Hvordan vet man at man er klar for å få barn?

[matitt]

Ååå, du er heldig! Lillemor har allerede blitt 10 mndr gammel her, og det føles fortsatt like fantastisk å ha blitt mamma! Har allerede kastet p-pillene, MÅ ha en til, minst! Har kost meg vanvittig mye i denne permisjonen, men tenk at lillemor skal i barnehagen til mandag!! Gruer meg til det, men jeg må jo begynne å jobbe igjen
Kos deg masse med magen, og gled deg!
PS: JEG har lilla vogn, verdens tøffeste, hehe. Men smaken er som baken

[matitt]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ja, var ikke fødselen jeg tenkte på, men alt det etterpå... Først noen år med ekstrem sårbarhet siden det er et lite barn som ikke vet noe om verden eller er i stand til å beskytte seg selv... Man skal gi rett mat, rett påkledning etter temperaturene, sove riktig og nok, riktig stimuli ellers... I tillegg kommer alle ting utenfor: sykdommer, krybbedød, ulykker. Så forsvinner det ut i verden, til barnehage, skole, sløve barnepassere, skumle menn i biler på skoleveien.. Før tenårene, alkohol, dop, usbeskytta sex, emo-musikk og selvmordtanker tar de. Så kommer perioden med villmannskjøring i bil... hmm, 18 år i rent helvete kan umulig veie opp for noen timers lykke det første døgnet.
Sorry om jeg svart maler, men det er jo realiteten de fleste må forholde seg til

Du kan tro jeg har tenkt mye på fremtiden ja, Carisma, det er IKKE spøk å sette barn til denne gale, gale verdenen vi lever i! Men man må bare ta EN dag i gangen og gjøre så godt man bare kan!

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ja, var ikke fødselen jeg tenkte på, men alt det etterpå... Først noen år med ekstrem sårbarhet siden det er et lite barn som ikke vet noe om verden eller er i stand til å beskytte seg selv... Man skal gi rett mat, rett påkledning etter temperaturene, sove riktig og nok, riktig stimuli ellers... I tillegg kommer alle ting utenfor: sykdommer, krybbedød, ulykker. Så forsvinner det ut i verden, til barnehage, skole, sløve barnepassere, skumle menn i biler på skoleveien.. Før tenårene, alkohol, dop, usbeskytta sex, emo-musikk og selvmordtanker tar de. Så kommer perioden med villmannskjøring i bil... hmm, 18 år i rent helvete kan umulig veie opp for noen timers lykke det første døgnet.
Sorry om jeg svart maler, men det er jo realiteten de fleste må forholde seg til

Sånne tanker hadde jeg en haug av, og har dem selvsagt fremdeles. Dette med riktig påkledning, lett sykdom, soving, mat osv går seg faktisk fort til., tro det eller ei, og man blir mer og mer "selvsikker" etter hvert barn. Sløve barnepassere trenger jeg ikke å forholde meg til, for jeg velger ikke hvem som helst til å passe barna. Det som kommer senere i livet får jeg ta som det kommer, jeg kan bare gjøre mitt beste og det gjør jeg.
Vi kan ikke la frykt styre livene våre, hadde alle latt være å få barn fordi "barnet kan jo bli narkoman som voksen eller dø i krybbedød" hadde nok ikke menneskeheten overlevd særlig lenge.
Men det er jo ikke alle som bør eller trenger å få barn, noen trives helt fint uten, og godt er jo det, overbefolket som planeten allerede er.

[Cornelia]

Åh denne tråden traff mitt i blinken for meg. . .
Hvordan vet man om man er klar.
Jeg er 28 og har ingen barn, samboeren er 29. Vi har vært sammen i 2 år.
I tillegg har jeg hypothyreose, fikk beskjed av legen min igår at dersom vi ville ha barn burde vi begynne å tenke på det for alvor nå.
Ellers kanskje det aldri blir noe...
Det kan ta veldig lang tid å bli gravid med denne sykdommen, og er stor sjanse for apontanabort etc.
Jeg vill gjerne ha barn, og føler at tiden begynner å renne ut.
Samboern sier at han ike føler seg klar eller "voksen" nok, det er så mange ting han vill ha ferdig først i huset, med jobben etc.
Og at han tror det blir så veldig slitsomt og tungvindt allting.
Han tror vi ikke kan gjøre "noenting" lenger dersom vi får barn.
Men samtidig sier han at han vill absolutt ha barn en gang, men det er litt tidlig for han nå. Problemet er bare at JEG har ikke så mye tid!!
Særlig ikke hvis vi vill ha mer enn 1 barn. Jeg har gått på p-piller i mange år og med hormon/stoffskifte problemer i tillegg er jeg redd dette kan ta årevis, så jeg har lyst til å slutte på p-pillene så fort som mulig.
Hvordan skal jeg få han til å forstå dette og hva kan jeg gjøre?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Sløve barnepassere trenger jeg ikke å forholde meg til, for jeg velger ikke hvem som helst til å passe barna.

Men man velger vel ikke hvilke ansatte som jobber i barnehagen? Og de fleste plasser er det ikke nok plasser til at barnehagen kan velges fritt heller, man må ta til takke med det man får.

Tja, kanskje mange faktisk BURDE tenke de tankene, det er mange der ute som ikke burde fått barn også.

[Iset]

Jeg hadde sluttet på pillene umiddelbart og sagt til ham at han får sørge for prevensjon fremover. Hvis du vil ha barn en gang er det lurt å ikke proppe i seg på slike hormonpreparater for lenge.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Men man velger vel ikke hvilke ansatte som jobber i barnehagen? Og de fleste plasser er det ikke nok plasser til at barnehagen kan velges fritt heller, man må ta til takke med det man får.

Tja, kanskje mange faktisk BURDE tenke de tankene, det er mange der ute som ikke burde fått barn også.

Barnehage ser jeg på som tryggere siden det er flere folk der, flere øyne. En dagmamma i sitt eget hjem kan stort sett styre på som hun vil. Dessuten forhører jeg meg med andre foreldre og sånt før jeg søker om barnehageplass, og jeg er alltid oppmerksom på hvordan de ansatte prater til barna og hvordan barnet liker seg. Jeg har strålende erfaring med barnehagen til eldste, nå skal jeg søke om plass til minsten og søker kun i én barnehage og har hørt mye bra om den. Heldigvis er det full dekning her da.
Tro meg, du har helt normale tanker, men du hadde slappet mer og mer av etterhvert som barnet hadde vokst. Man gror inn i rollen og ting blir mer og mer selvfølgelig og vandt.

[Lindabtn]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ja, var ikke fødselen jeg tenkte på, men alt det etterpå... Først noen år med ekstrem sårbarhet siden det er et lite barn som ikke vet noe om verden eller er i stand til å beskytte seg selv... Man skal gi rett mat, rett påkledning etter temperaturene, sove riktig og nok, riktig stimuli ellers... I tillegg kommer alle ting utenfor: sykdommer, krybbedød, ulykker. Så forsvinner det ut i verden, til barnehage, skole, sløve barnepassere, skumle menn i biler på skoleveien.. Før tenårene, alkohol, dop, usbeskytta sex, emo-musikk og selvmordtanker tar de. Så kommer perioden med villmannskjøring i bil... hmm, 18 år i rent helvete kan umulig veie opp for noen timers lykke det første døgnet.
Sorry om jeg svart maler, men det er jo realiteten de fleste må forholde seg til

hehe, dette var litt av en liste

nei, hadde jeg skulle gått rundt å bekymret meg for sånne ting hadde jeg blitt sprø. vi må leve i nuet og ta en dag av gangen sånne tanker har ikke kommet til meg enda, heldigvis

[Lindabtn]

Opprinnelig lagt inn av Cornelia, her.

Åh denne tråden traff mitt i blinken for meg. . .
Hvordan vet man om man er klar.
Jeg er 28 og har ingen barn, samboeren er 29. Vi har vært sammen i 2 år.
I tillegg har jeg hypothyreose, fikk beskjed av legen min igår at dersom vi ville ha barn burde vi begynne å tenke på det for alvor nå.
Ellers kanskje det aldri blir noe...
Det kan ta veldig lang tid å bli gravid med denne sykdommen, og er stor sjanse for apontanabort etc.
Jeg vill gjerne ha barn, og føler at tiden begynner å renne ut.
Samboern sier at han ike føler seg klar eller "voksen" nok, det er så mange ting han vill ha ferdig først i huset, med jobben etc.
Og at han tror det blir så veldig slitsomt og tungvindt allting.
Han tror vi ikke kan gjøre "noenting" lenger dersom vi får barn.
Men samtidig sier han at han vill absolutt ha barn en gang, men det er litt tidlig for han nå. Problemet er bare at JEG har ikke så mye tid!!
Særlig ikke hvis vi vill ha mer enn 1 barn. Jeg har gått på p-piller i mange år og med hormon/stoffskifte problemer i tillegg er jeg redd dette kan ta årevis, så jeg har lyst til å slutte på p-pillene så fort som mulig.
Hvordan skal jeg få han til å forstå dette og hva kan jeg gjøre?

Signerer Iset Mannen er fruktbar mye lenger en kvinnen

[Grovsnus]

Heldigvis er vi noen hardføre skapninger, vi overlevde både steinalderen og svartedauen.
Og all engstelsen du snakker om, vel den Må en bare leve med. Ellers kan du grave deg ned med en gang.
Ligger våken til jeg hører nøkkelen i døra når "guttongen" på 27 er hjemme på ferie og har vert en tur ute med venner.
Å være forelder er en livstidsdom

Mvh Grovsnus
Nyt de gode stunder, glem de dårlige

[Cornelia]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg hadde sluttet på pillene umiddelbart og sagt til ham at han får sørge for prevensjon fremover. Hvis du vil ha barn en gang er det lurt å ikke proppe i seg på slike hormonpreparater for lenge.

Takk for svar Iset - dette var en god ide som jeg tok med meg
Vi snakket om dette igår og han er har kommet frem til at han gjerne vil at vi skal ha barn, men han ville ikke begynne å prøve før etter jul "i tillfelle det skulle gå veldig fort" , men jeg syntes uansett det var gode nyheter
Så sa jeg til samboeren min akuratt det du og Lindabtn skriver her, og da var han enig. Så får vi se da om han husker på å skaffe prevensjon selv - jeg slutter i hvertfall på p-pillene om 11 dager (da er jeg ferdig med brettet jeg har begynt på ).

Dette blir veldig spennende, håper det kommer til å gå bra!

[Iset]

Flott, lykke til. Og husk at lavkarbo øker fruktbarheten hos mange. Vektnedgang også men nå er jo ikke du så stor, virker det som. Jeg prøvde å bli gravid i over et år da jeg var på mitt største, ingen resultat. Da jeg hadde gått ned 40 kg prøvde vi igjen og det tok ETT forsøk.