For de som vurderer gastric bypass, kriterier og info

[Anne]

En annen ting er vel at det er ønskelig at du kommer OPP i ett visst antall kalorier (1000-1500)og ikke ned. Har skjønt det som om mange sliter med å få i seg nok de første ukene?

[Iset]

Ja de første ukene er man jo (hvert fall på Aleris) kun på flytende føde, så noen uker med kun most mat, så det er klart man er i et voldsomt underskudd da. Etter 5 uker begynner man med normal mat igjen og da klarer man veldig lite. Men etter noen måneder normaliseres det. Nå spiser jeg i hvert fall like mye som de fleste andre, normalt småspiste mennesker. Feks. 2 pizzastykker, 1-2 brødskiver avhengig av type/mengde pålegg, liten (men ganske vanlig?) porsjon middag osv.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Operasjon uten kniv har nok absolutt alle vektopererte prøvd,

Det er jeg ikke sikker på. Jeg vet om hvertfall et par stykker som ble dypt sjokkerte og ikke så lite fornærmet da legen ga de beskjed om å gå ned i vekt før de kunne få operasjon. Noen ser nok på operasjon som en quick fix med særdeles lav egeninnsats....

[miss mia]

jeg har flere nære venner som har tatt gbp..
her er mine erfaringer og deres fortellinger:
det er veeldig mange som blir inntollerange til en eller flere mattyper.
noen kan ikke spise melkeprodukter,andre kornprodukter eller sukker.
dette gjelder selv mange år etter.
noen kan ikke lenger drikke ting med kullsyre osv.
jeg spiser middag med to av dem (di er en del av vennegjengen) ca 1 gang i uka.
det er skjelden eller alldrig att di spiser ett måltid uten å bli dårlig.
dårlig = må legge seg ned, MÅ sove,blir kvalm,svettetokter,fryser ol.
jeg tror di er grunnen til att jeg nå for første gang klarer å legge om kostholdet....
jeg ser ikke lenger på gbp som en utvei.
den kansje viktigste grunnen til att jeg ikke lenger ser på opperasjon som en løsning er att jeg ikke tror det funker.
joda,man raser ned i vekt....
MEN det sies att opperasjonen bare "virker" i 1 år.
gastrisk bypass er en måte å TVINGE inn ett riktig kosthold.
når man blir dårlig lærer mann seg å spise ofte,lite og riktig for å unngå å bli dårlig.
det gjellder tydelighvis ikke flere av di jeg kjenner.
jeg tror ikke man spiser seg såå stor fordi man er så veldig sulten.
jeg tror det finnes helt andre grunner..men hva?
jeg kjenner (rimelig godt)totalt 6 stk som har tatt gpb,eller sleave.
2 av dem har lagt på seg igjenn(snakker da ikke om noen få kilo)
1 kjemper veldig for å holde vekta (2 timer tur hver dag)
1 har stoppet opp,han har gått ned ca halvparten.
2 er forholdshvis "Nye" altså under ett år siden opperasjon.
det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.
det er derfor fult mulig å spise seg opp til dær man var, og i tillegg sitte igjenn med alle bivirkningene.
slankeopperasjon er ikke like enkelt som mange tror.
jeg vet jo om tillfeller hvor alt er bare fryd og gammen,men jeg basserer mine meninger ut ifra folkene jeg kjenner godt.
dette fordi jeg hører att di forteller andre att alt er bare bra.
noe jeg vet ikke stemmer,bla fordi di forteller meg att det ikke er så bra,og fordi jeg ofte spiser med flere av dem.
jeg vet mange sier att du kan alldrig spise ett ordentelig måltid igjenn.
dette er bare tull!!!! og grunnen til min bekymmring....
alle spiser di hva di vill, og betaler en pris for det..........

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av miss mia, her.

jeg har flere nære venner som har tatt gbp..
her er mine erfaringer og deres fortellinger:
det er veeldig mange som blir inntollerange til en eller flere mattyper.
noen kan ikke spise melkeprodukter,andre kornprodukter eller sukker.
dette gjelder selv mange år etter.
noen kan ikke lenger drikke ting med kullsyre osv.
jeg spiser middag med to av dem (di er en del av vennegjengen) ca 1 gang i uka.
det er skjelden eller alldrig att di spiser ett måltid uten å bli dårlig.
dårlig = må legge seg ned, MÅ sove,blir kvalm,svettetokter,fryser ol.
jeg tror di er grunnen til att jeg nå for første gang klarer å legge om kostholdet....
jeg ser ikke lenger på gbp som en utvei.
den kansje viktigste grunnen til att jeg ikke lenger ser på opperasjon som en løsning er att jeg ikke tror det funker.
joda,man raser ned i vekt....
MEN det sies att opperasjonen bare "virker" i 1 år.
gastrisk bypass er en måte å TVINGE inn ett riktig kosthold.
når man blir dårlig lærer mann seg å spise ofte,lite og riktig for å unngå å bli dårlig.
det gjellder tydelighvis ikke flere av di jeg kjenner.
jeg tror ikke man spiser seg såå stor fordi man er så veldig sulten.
jeg tror det finnes helt andre grunner..men hva?
jeg kjenner (rimelig godt)totalt 6 stk som har tatt gpb,eller sleave.
2 av dem har lagt på seg igjenn(snakker da ikke om noen få kilo)
1 kjemper veldig for å holde vekta (2 timer tur hver dag)
1 har stoppet opp,han har gått ned ca halvparten.
2 er forholdshvis "Nye" altså under ett år siden opperasjon.
det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.
det er derfor fult mulig å spise seg opp til dær man var, og i tillegg sitte igjenn med alle bivirkningene.
slankeopperasjon er ikke like enkelt som mange tror.
jeg vet jo om tillfeller hvor alt er bare fryd og gammen,men jeg basserer mine meninger ut ifra folkene jeg kjenner godt.
dette fordi jeg hører att di forteller andre att alt er bare bra.
noe jeg vet ikke stemmer,bla fordi di forteller meg att det ikke er så bra,og fordi jeg ofte spiser med flere av dem.
jeg vet mange sier att du kan alldrig spise ett ordentelig måltid igjenn.
dette er bare tull!!!! og grunnen til min bekymmring....
alle spiser di hva di vill, og betaler en pris for det..........

Det du sier stemmer overhodet ikke på dem jeg kjenner som er operert. Det er snakk om å spise seg ikkesulten. Ikke stappe i seg som tidligere. Tre av mine nærmeste er gbpoperert og de har alle fortalt at det største hinderet er å stoppe i tide. Hoden og smaksløkene vil gjerne ha mer, men de har måttet lære seg å lytte etter hva kroppen sier.

De spiser alle den maten de vil, men har gått over til barneporsjoner. Spise sakte og kjenn når du er mett, det var råda mine fikk, og de er slanke den dag i dag, seks år etter.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det er jeg ikke sikker på. Jeg vet om hvertfall et par stykker som ble dypt sjokkerte og ikke så lite fornærmet da legen ga de beskjed om å gå ned i vekt før de kunne få operasjon. Noen ser nok på operasjon som en quick fix med særdeles lav egeninnsats....

Da en av mine skulle opereres måtte han gå ned i vekt, ene og alene fordi at kirurgene skulle få større plass å områ seg på når de skulle operere.. Og da ble det en kikhullsoperasjon. Tre fine hull på magen..

Og alle de jeg kjenner til gikk i en måned på Alfa Nutrin kosterstatning i en måned før operasjon. Og gikk mye ned i vekt. Dette vet jeg fordi jeg var solidariske med dem rett før de skulle opereres og gikk sammen med dem på alfa nutrin hele jula.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det er jeg ikke sikker på. Jeg vet om hvertfall et par stykker som ble dypt sjokkerte og ikke så lite fornærmet da legen ga de beskjed om å gå ned i vekt før de kunne få operasjon. Noen ser nok på operasjon som en quick fix med særdeles lav egeninnsats....

Klart det finnes "ånnasser" i alle leire, alle kan ikke være like oppegående, vektopererte eller ei. Men jeg VET at de aller fleste vektopererte har prøvd å slanke seg mange ganger før, og mange har klart det og gått ned både 50 og 100 kg på egenhånd, før de etter noen år er like store igjen og må ty til operasjon. Man bør selvsagt lese seg opp på en operasjon før man tar det skrittet, selv leste jeg alt jeg kom over av både negativt og positivt før jeg tok valget. Sånt ser jeg på som en selvfølge, desverre gjør jo ikke alle det.

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Det du sier stemmer overhodet ikke på dem jeg kjenner som er operert. Det er snakk om å spise seg ikkesulten. Ikke stappe i seg som tidligere. Tre av mine nærmeste er gbpoperert og de har alle fortalt at det største hinderet er å stoppe i tide. Hoden og smaksløkene vil gjerne ha mer, men de har måttet lære seg å lytte etter hva kroppen sier.

De spiser alle den maten de vil, men har gått over til barneporsjoner. Spise sakte og kjenn når du er mett, det var råda mine fikk, og de er slanke den dag i dag, seks år etter.

Samme her. Nå er jeg vektoperert for 3,5 år siden og har så langt ikke hatt nevneverdige plager overhodet. Jeg kan spise det jeg vil og har kunnet det hele tiden, jeg er svært glad i mat men har enorm hjelp i den lille magesekk-størrelsen. Magesekken kan faktisk ikke utvide seg så man mister aldri effekt av operasjonen, det er bare tull. Tarmene tar opp mer næring etterhvert ja, men man har livslang effekt i liten magesekk.

Min beste venninne er operert, min svigermor er også det, jeg er operert selv og jeg har i hvert fall et dusin andre venner og kjente som er operert (fordi jeg har endel kontakt med de jeg ble operert sammen med, bla), og alle har det som meg. Ingen har plager av noen sort, bortsett fra det at de ikke kan stappe innpå som før, men heldigvis for det - hadde man kunnet det hadde man jo ikke akkurat hatt noen effekt av en slik operasjon.

Jeg synes ikke man skal bagatellisere en slik operasjon, men jeg synes det motsatte er like dumt, for denne operasjonen får mye pes av folk som ikke helt vet hva det dreier seg om, og det er dumt når den faktisk redder livet til så mange mennesker.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av miss mia, her.

det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.

Det er tull, magesekken kan faktisk ikke utvide seg. Tarmen kan lage et "reservoar" rett under magesekken, men selve magesekken kan ikke utvide seg. 95 % magesekk er kuttet bort, og de resterende små 5 prosentene er uten elastisitet.

[Cherry]

Har en bekjent som ble vektoperert for noen år siden. Da var han nært opp til 200 kg. Nå skal det sies at han er nesten 2 meter høy også, så det utligner seg litt.

Han var kjempeflink, gikk ned det han skulle før operasjonen og trente og fulgte reglene til punkt og prikke. Så ble han operert og han raste jo selvsagt ned i vekt.

Til han var 65 kg.

2 meter høye mannen på 65 kg! . Han klarte liksom ikke å stoppe vektnedgangen og hadde jo for første gang i livet ett ANNET vektproblem, nemlig undervekt. Så da fikk han beskjed om å legge på seg. Det må jo være underlig for ett menneske som bestandig har fått beskjed om å slanke seg. Han har greid å legge på seg litt nå da, veier 90 kg, men han ser fremdeles ut som han kunne trenge 10 kg til på kroppen.

[Iset]

Det kan skje ja. Heldigvis sjelden (det vanligste er at man veier litt mer enn man ønsker), men det forekommer. Men er det DS eller GBP han har tatt? Ved en DS-operasjon tar man mye mer av tynntarmen slik at man har endel større sjanse for undervekt/næringsmangler enn ved en GBP. Og så hender det at sykehuset også tar litt vel mye av tarmen slik at man går mer ned i vekt enn man burde. Har hørt det har skjedd i det offentlige, sjelden i det private, men det forekommer ja. Det er alltid en risiko med det meste, man må vite hva man går til. Men jeg tipper han nok trives bedre med 10 kg undervekt enn da han veide 200 kg. Yikes, husker bare hvordan det var å veie 135. Aldri mer!

[miss mia]

Opprinnelig lagt inn av miss mia, her.


det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.

Det er tull, magesekken kan faktisk ikke utvide seg. Tarmen kan lage et "reservoar" rett under magesekken, men selve magesekken kan ikke utvide seg. 95 % magesekk er kuttet bort, og de resterende små 5 prosentene er uten elastisitet.

__________________
kall det hva du vill....
han ene jeg kjenner, veide 210 kg.
han ble opperert i oktober i fjor, og spiser i dag di samme porsjonene som resten av mannfolka i gjengen.

[Impulsiw]

Klart man må bruke verktøyet man har fått riktig. Hvis man går tilbake til gamle vaner (noe dine bekjente tydeligvis har gjort), som å dytte i seg potetgull, godteri og hele tiden spiser litt for mye vil jo effekten opphøre. Det er jo ganske tydelig at de spiser for mye når de får ubehag ved middagsbordet. Man er ikke operert i hodet.

Det å si at GBP ikke virker eller ikke er noen god løsning er å trekke det for langt. Man har jo selv ansvar for å ikke spise mer enn magen "tåler".

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av miss mia, her.

kall det hva du vill....
han ene jeg kjenner, veide 210 kg.
han ble opperert i oktober i fjor, og spiser i dag di samme porsjonene som resten av mannfolka i gjengen.

Kall det hva du vil? Jeg synes det er viktig å komme med fakta når man uttaler seg, ikke basere sine egne synse-fakta på EN person man kjenner. Jeg nekter å tro at et GBP-operert menneske kan spise enorme matporsjoner, i så fall har tarmen hans utvidet seg så mye at sykehuset bør kobles inn, da er det noe galt (evt. spiser resten av mannfolka i gjengen museporsjoner). Ellers så er han DS-operert, og da er faktisk magesekken hans mye større enn hos GBP-opererte. Vet du hvilken operasjon han har tatt?
Og nei, magesekken kan ikke utvide seg, i hvert fall ikke særlig mye, og det er fakta.

[miss mia]

jeg bassserer ikke mitt innlegg på en person , men på 6 forskjellige.
jeg skrev kall det hva du vill, fordi maten lagres og brytes ned i magesekken.
men tas opp i tarmen så hvidt jeg vet.
det er jo kaloriene som tas opp som teller...
att du(iset) ikke tror noe på att en som er opperert kan spise enorme posjoner spiller ingen rolle for meg.
jeg vet hva jeg ser, og det er nettopp grunnen til min bekymring.

og nei.jeg tror ikke gbp virker på alle..
fordi jeg ikke tror man spiser seg dobbelt stor som man burde vert fordi man er så veldig sulten.
jeg mener løsningen sitter i hodet.
mange spiser fordi di får en pause fra tanker og føleser akkurat når di spiser.
mange bruker mat på helt feil måte.
man bruker mat for å trøste seg...
for å belønne seg selv...
for å føle seg mindre ensom osv..osv..
mange er rett og slett avhengig av mat på en emosjonell måte.

det å tro att alle slutter å overspise fordi di blir dårlig syntes jeg er naivt.
det dreier seg rett og slett ikke om viljestyrke, da hadde ingen vert overvektig i utgangspunktet.

en anorektiker slutter ikke å sulte seg når hun/han VET att di skader seg selv.
mange av di som får beskjed om att di har fått en lungesykdom fortsetter å røyke, selvom di VET att det forverrer situasjonen.
mange narkomane har ett ønske om å slutte,men klarer det ikke..
en som drikker for mye kan love seg selv å slutte, men drikke neste dag. osv....
dette er eksempler på avhengighet, jeg tror ikke det er annerledes med mat,for mange.

jeg tror mange er avhengig av mat, det slutter man ikke med fordi man ikke lenger er sulten.

gbp funker sikkert på mange, men å se på det som en garanti...nei, det tror jeg ikke lenger på.

[Vettel]

Magesekken er da temmelig elastisk. Men er ikke sånn at det går fra en dag til en annen at den utvider seg masse. Skrekk ekseplene er jo fra usa, når man tyller i seg 6 liter brus, 10 hamburgere, en kake, etc kalorier for en uke, så sier det seg selv at magesekken er noe større enn oss som blir stappmett av mye mindre mat.

http://no.wikipedia.org/wiki/Magesekk
"Hos mennesket har magesekken et volumet ca. 50 ml når den er tom, men den utvider seg til ca. 1,5 liter når man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til å romme hele 4 liter."

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Vettel, her.

Magesekken er da temmelig elastisk. Men er ikke sånn at det går fra en dag til en annen at den utvider seg masse. Skrekk ekseplene er jo fra usa, når man tyller i seg 6 liter brus, 10 hamburgere, en kake, etc kalorier for en uke, så sier det seg selv at magesekken er noe større enn oss som blir stappmett av mye mindre mat.

http://no.wikipedia.org/wiki/Magesekk
"Hos mennesket har magesekken et volumet ca. 50 ml når den er tom, men den utvider seg til ca. 1,5 liter når man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til å romme hele 4 liter."

Magesekken hos vanlige folk er svært elastisk. Jeg snakker om oss vektopererte. Vi har kuttet bort 95 % av magesekken og den lille 5 % som er igjen er ikke særlig elastisk, om noe i det hele tatt.

[Iset]

Miss Mia: jeg er enig i det du skriver der altså, dette er viktige problemstillinger som er svært aktuelle og som selvsagt bidrar til at både vektopererte og ikke-opererte ikke klarer å slanke seg eller holde vekten. Jeg har skrevet om det samme her inne mange ganger, da jeg synes det er frustrerende når folk kun sier det handler om viljestyrke, at man må ta seg sammen og slanke seg.

Men det er da "tvang" kommer inn i bildet. En vektoperert har særdeles reduserte sjanser for å legge på seg igjen i forhold til en ikke-operert, nemlig fordi en GBP har livsvarig effekt. Tarm-effekten avtar jo etter noen år, men ikke helt (ellers hadde vi ikke trengt å ta vitaminer og mineraler resten av livet, om opptaket normaliserte seg helt, men det må vi nettopp fordi vi ALLTID har redusert opptak), men magesekken vil alltid ha samme størrelse livet ut, kanskje med ørsmå marginer.

Dessuten er vi flere tidligere overspiserer her inne som er operert og har fått et bedre liv når det gjelder maten/tvangen. Både jeg og Albertine har slitt veldig med overspising (hun har skrevet åpent om det her inne derfor tar jeg sjansen på at det er greit å nevne det), men har det mye bedre etter operasjonen nettopp fordi SELVBILDET vårt er 1000 ganger bedre nå som slanke, og det fysiske er så bra i forhold til før. Tidligere spiste jeg/vi for mye fordi vi ikke likte oss selv, pga. at vi slet både fysisk og psykisk. Nå gjør vi ikke det lenger, vi spiser kanskje litt mye/feil til tider fordi vi er glade i mat, men det er ikke tvang over det lenger, ikke slik som før. Så på en måte BLIR man faktisk ofte "operert i hodet" nettopp fordi en vektnedgang er så utrolig bra for psyken. Men jeg vet jo at det ikke gjelder alle. Sånt må man tenke over før man blir operert. Hvis man ikke klarer å gå ned i vekt på egenhånd (og holde seg der, det er her det største problemet ligger), er det da bedre å forbli sykelig overvektig resten av (et forkortet og kanskje sykdomsfylt) livet, eller å ta en slik operasjon som i de aller fleste tilfeller redder livet og gir livskvalitet? For min del var valget enkelt, men man skal jo tenke over hva man gjør.

[Vettel]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Magesekken hos vanlige folk er svært elastisk. Jeg snakker om oss vektopererte. Vi har kuttet bort 95 % av magesekken og den lille 5 % som er igjen er ikke særlig elastisk, om noe i det hele tatt.

Jo, jeg skjønner jo at den er mindre elastisk enn hos oss andre. men faktum er jo at en del vektopererte ikke blir "tynn", eller først går ned i vekt, så opp igjen. Er da de her inne som har vært vektoperert for flere år siden og idag har meget høy BMI.
Aleris feks skriver jo om dette på sin hjemmeside også.
http://www.overvekt.net/index.php?id=1040
"Over 90% av de opererte vil etter 1-2 år gå ned minst 80% av sin overvekt (vekten over BMI 25)" (min utheving)
Står også at det er operasjon kombinert med livsstilendring. (og den siste biten har kanskje ikke den bekjente til miss mia fått med seg?)

ps. kan ikke noe om dette, bare leser her og der. Og sikkert forskjell på de ulike metodene for vektop.
Bare spennende tema å lære om.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Vettel, her.

Jo, jeg skjønner jo at den er mindre elastisk enn hos oss andre. men faktum er jo at en del vektopererte ikke blir "tynn", eller først går ned i vekt, så opp igjen. Er da de her inne som har vært vektoperert for flere år siden og idag har meget høy BMI.
Aleris feks skriver jo om dette på sin hjemmeside også.
http://www.overvekt.net/index.php?id=1040
"Over 90% av de opererte vil etter 1-2 år gå ned minst 80% av sin overvekt (vekten over BMI 25)" (min utheving)
Står også at det er operasjon kombinert med livsstilendring. (og den siste biten har kanskje ikke den bekjente til miss mia fått med seg?)

ps. kan ikke noe om dette, bare leser her og der. Og sikkert forskjell på de ulike metodene for vektop.
Bare spennende tema å lære om.

Ja det er stoor forskjell på operasjoner. GBP har de beste utsiktene, mens feks. Sleeve eller Banding har de laveste forutsetningene for å holde vekten nede, spesielt Banding. Det er Banding ei her inne har tatt (for 20 år siden), hun er like stor igjen i dag, tror jeg. Men det er noe helt annet enn GBP altså.
Klart man kan legge på seg igjen etter en GBP også, man kan feks. drikke seg halvt ihjel på svært kaloririke drikker eller spise ting som tar liten plass i magen (is og sånt), og man kan småspise hele dagene. Men over det store og det hele så holder de fleste GBP-ere vekten livet ut. Tror tallet er på rundt 90-95 % mens det er motsatt for ikke-opererte (med ungangspunkt i sykelig fedme, selvsagt. Og målet for alle er ikke å bli tynne, men å ikke lenger være sykelig, farlig overvektige og få leve et normalt liv.

[Vettel]

Jo det leste jeg, at GBP hadde best forutsetning. Og med "tynn" mente jeg selvfølgelig det å komme ned i en frisk vekt. Derfor gåsetegnene.

[Zillah]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men over det store og det hele så holder de fleste GBP-ere vekten livet ut. Tror tallet er på rundt 90-95 % mens det er motsatt for ikke-opererte (med ungangspunkt i sykelig fedme, selvsagt. Og målet for alle er ikke å bli tynne, men å ikke lenger være sykelig, farlig overvektige og få leve et normalt liv.

For nokre år sidan, i samtale med ein tidlegare behandlar, spurde han meg om eg ikkje "hadde tenkt på operasjon for min fedme". Eg vart altfor satt ut der og da til å gå djupare inn i det. Trur faktisk ikkje eg klarte å prate i det heile tatt meir den timen. Men nei, det hadde eg aldri vurdert. Og gjer det framleis ikkje.

Eg blir dog noko nedslått av statistikken som presenterast her. Må eg belage meg på at mitt vektreduksjonsprosjekt er dømt til å mislykkast, og at operasjon ein gong i framtida er det einaste som kan halde meg på beina med ei sunn vekt? At 90% er dømt til å gå opp i vekt over tid utan operasjon?

Det er jo forskremmande deprimerande og ein tanke nesten ikkje til å leve med

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Zillah, her.

For nokre år sidan, i samtale med ein tidlegare behandlar, spurde han meg om eg ikkje "hadde tenkt på operasjon for min fedme". Eg vart altfor satt ut der og da til å gå djupare inn i det. Trur faktisk ikkje eg klarte å prate i det heile tatt meir den timen. Men nei, det hadde eg aldri vurdert. Og gjer det framleis ikkje.

Eg blir dog noko nedslått av statistikken som presenterast her. Må eg belage meg på at mitt vektreduksjonsprosjekt er dømt til å mislykkast, og at operasjon ein gong i framtida er det einaste som kan halde meg på beina med ei sunn vekt? At 90% er dømt til å gå opp i vekt over tid utan operasjon?

Det er jo forskremmande deprimerande og ein tanke nesten ikkje til å leve med

Neineinei, jeg var litt redd for at noen kom til å tenke sånn. Jeg dikter ikke opp tallene, de er reelle, men jeg sier heller ikke at en operasjon er eneste måte å holde vekten nede på for alle. 5-10 % høres ut som et lite tall, men i virkeligheten er det ganske mange når du tenker på hvor mange det faktisk berører. Og de som er "regnet inn" i denne statistikken har jo ikke alle sammen gått på lavkarbo, det er sikkert veldig få, jeg tror kanskje man har enda større sjanse for å klare seg med generell lavkarbo enn å være en av "socker-äterna", som Skaldeman kaller dem.

MEN om man nå skulle trenge en operasjon til syvende og sist, så er det faktisk ikke verdens undergang, slik det kan virke i den siste setningen din. Tvert imot. Det er viktig å få frem, selv om det selvsagt er en siste løsning.

[Lemen]

Jeg vil vel si at de personene som Miss Mia henviser til her ikke har fulgt de råd som er anbefalt etter en gbp, og da er det klart at man kan gå opp i vekt over tid om man ikke bruker gbp-operasjonen som det verktøyet det er ment til å være. Det at man kan stappe innpå mengder med mat selv om man er operert kommer ikke over natten, men fordi at man stadig spiser større og større porsjoner, og som er for store i forhold til det man skal ha, samt feil type mat. Det sies at man har størst virkning av en gbp i 1-2 år etter op., og at man på den tiden skal lære seg nye spisevaner og komme inn i et kosthold som er sunt og man holder vekten på når man er ferdig å gå ned.

[Bolla666]

Ville bare si hei, siden jeg er ny her.... Vurderer Gastric Bypass, og har vært på førstegangssamtale på sykehuset Asker, Bærum. Startkurs er til høsten (oktober), og går alt etter planen, blir jeg forhåpentligvis operert om ca. ett år. Veier nærmere 120 kg og er 169 cm høy, har tidlig dødsfall i familien p.g.a. hjerteproblemer og søvnapne.... Jeg har slanket meg utallige ganger, men går bare mer opp i vekt igjen etterpå. Operasjonen er mitt siste halmstrå, da jeg faktisk vil leve, både for meg selv, sønnen min og mannen min Anti-suicidal hilsen fra ny tjukkas på forumet NB! Jeg kaller bare en spade for en spade....jeg ER en tjukkas....

[Bolla666]

Jeg gikk ned masse på lavkarbo-diett i en periode, men "sprakk" på en matpakke jeg hadde smurt med meg på skogstur.....da "måtte" jeg ha brød etterpå, også skled det hele helt ut....Brød, poteter, pizza og ris er som narkotika for meg:-( Interessant lesning i denne tråden, og jeg ønsker alle lykke til med slankekurer eller operasjon;-)