Noen normalvektige her?

[Opheliia]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Jøye meg. Jeg har også en mål-BMI på noe i overkant av 25. Men jeg har rimelig stor muskelvekt, iflg en Lindberg-veiing for et par år siden, skjønt jeg burde sjekke det igjen - og kroppen min er litt "butt", sånn, tjukke legger (muskler) og kort hals og sånn. Om jeg skulle sikte på å veie 50-55 kilo hadde jeg sett veldig pussig ut, tror jeg. Vi er forskjellige, og godt er det!

Jeg tror ikke at vi kvinner, spesielt, er ment for å være veldig supertynne. Selv om modellene i dag er det og at det er idealet...kroppen vår er faktisk ment for å produsere barn Så vi skal ha litt flesk på kroppen

(Men så er det jo forskjeller der og...man trenger ikke 150 kg med flesk på krpppen)

Tenk hvis vi hadde vært en del av de afrikanske stammene..der er jo kvinnene bedre jo større dem er

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Opheliia, her.

Jeg tror ikke at vi kvinner, spesielt, er ment for å være veldig supertynne. Selv om modellene i dag er det og at det er idealet...kroppen vår er faktisk ment for å produsere barn Så vi skal ha litt flesk på kroppen

(Men så er det jo forskjeller der og...man trenger ikke 150 kg med flesk på krpppen)

Tenk hvis vi hadde vært en del av de afrikanske stammene..der er jo kvinnene bedre jo større dem er

Jeg slår et slag for versibiliteten, jeg da. Det finnes kvinner som fra naturens side er tynne og hengslete, akkurat som det finnes formfulle kvinner. Det ene er ikke mer "riktig" enn det andre. Det er dog (synlig) forskjell på de som har sulta seg tynne, og de som bare har en sånn kroppssammensetting.
Jeg for min del kan jo bare drømme om kropper i Beyonce-klassen. Til det har jeg for smale hofter og er for lang- og tynnlemma.

[Opheliia]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg slår et slag for versibiliteten, jeg da. Det finnes kvinner som fra naturens side er tynne og hengslete, akkurat som det finnes formfulle kvinner. Det ene er ikke mer "riktig" enn det andre. Det er dog (synlig) forskjell på de som har sulta seg tynne, og de som bare har en sånn kroppssammensetting.
Jeg for min del kan jo bare drømme om kropper i Beyonce-klassen. Til det har jeg for smale hofter og er for lang- og tynnlemma.

Jajaja, for all del. Jeg mente ikke at "alle skal være formfulle", noen er smalere enn andre, noen er syltynne uansett om de har et sunt/usunt kosthold. Alle er forskjellig, slik er det bare. Og heldigvis for det! Ville vært litt kjedelig hvis vi alle sammen var helt like

[Cherry]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg slår et slag for versibiliteten, jeg da. Det finnes kvinner som fra naturens side er tynne og hengslete, akkurat som det finnes formfulle kvinner. Det ene er ikke mer "riktig" enn det andre. Det er dog (synlig) forskjell på de som har sulta seg tynne, og de som bare har en sånn kroppssammensetting.
Jeg for min del kan jo bare drømme om kropper i Beyonce-klassen. Til det har jeg for smale hofter og er for lang- og tynnlemma.

Haha... kom bare til å tenke på en sak. ikke ta det ille opp altså, men du har lite muskelmasse og er hyper insulinresistent. Om du ikke hadde hatt insulinresistanse så er det vel kanskje mulig at du hadde vært litt hengslete tynn, er det ikke?

[wollafruen]

Hei.

Ja, nå er jeg faktisk blitt normalvektig. Må innrømme at det tar litt tid å forstå forandringen jeg har gjennomgått. Jeg "ser" fortsatt meg selv som litt stor. Men er jo ikke det lenger!

Jeg begynte på 84.5 kg for ca 3 år siden. Har peilet meg inn på 64, kg på min høyde, 172 cm. Omleggingen av kostholdet, og vektnedgangen har gått litt i rykk og napp, grunnet et svangerskapsavbrekk, og to runder med litt dalende motivasjon (har ved et par anledninger tenkt "neimen, nå er jeg vel kanskje fornøyd?...kan jo ta en sjokoladebit nå vel, det gjør ingenting?..." for så å oppdage at jeg er jo ikke fornøyd!! hvorfor holdt jeg meg ikke til planen?.. )

Men jeg er for så vidt takknemlig for alle erfaringer jeg har gjort meg gjennom disse årene. Jeg og wollamannen snakket om det i går kveld, hva jeg skal gjøre når målet er nådd. Og jeg er så fornøyd med følelsen jeg har i kroppen på dette kostholdet, at jeg har ikke lyst til å øke karbmengden så veldig. Blir spennende å finne ut av hva som skal være min vedlikeholdskost. Aldri har jeg følt meg lettere og mer energisk (og lettheten kommer ikke av kiloene som er vekk altså, jeg mener mer hvordan kroppen føøøøøles..om dere skjønner?). Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd med at jeg snart har gått ned 20 kg, og begynner å like det jeg ser i speilet. Men som sagt: det går sakte å omstille hodet til å se det som virkelig har skjedd.

Nå når jeg nærmer meg målet går det tregt. Men det gjør meg ingenting. Jeg trives med maten, begynner å trives med meg selv, og trener masse og har det helt herlig. Etter et halvår med trening mot halvmaraton blir det nå litt mer styrketrening framfor løpetrening, men jeg skal holde det ved like også. Fettprosenten har siste halve året gått fra oppunder 30, til 20-22, og det er jeg superstolt av. Jeg ønsker meg litt mer definerte muskler, og håper det er mulig å nå 18-20 i løpet av neste år.

Artig å "høre til" her En fin tråd!

[Opheliia]

Opprinnelig lagt inn av wollafruen, her.

Hei.

Ja, nå er jeg faktisk blitt normalvektig. Må innrømme at det tar litt tid å forstå forandringen jeg har gjennomgått. Jeg "ser" fortsatt meg selv som litt stor. Men er jo ikke det lenger!

Jeg begynte på 84.5 kg for ca 3 år siden. Har peilet meg inn på 64, kg på min høyde, 172 cm. Omleggingen av kostholdet, og vektnedgangen har gått litt i rykk og napp, grunnet et svangerskapsavbrekk, og to runder med litt dalende motivasjon (har ved et par anledninger tenkt "neimen, nå er jeg vel kanskje fornøyd?...kan jo ta en sjokoladebit nå vel, det gjør ingenting?..." for så å oppdage at jeg er jo ikke fornøyd!! hvorfor holdt jeg meg ikke til planen?.. )

Men jeg er for så vidt takknemlig for alle erfaringer jeg har gjort meg gjennom disse årene. Jeg og wollamannen snakket om det i går kveld, hva jeg skal gjøre når målet er nådd. Og jeg er så fornøyd med følelsen jeg har i kroppen på dette kostholdet, at jeg har ikke lyst til å øke karbmengden så veldig. Blir spennende å finne ut av hva som skal være min vedlikeholdskost. Aldri har jeg følt meg lettere og mer energisk (og lettheten kommer ikke av kiloene som er vekk altså, jeg mener mer hvordan kroppen føøøøøles..om dere skjønner?). Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd med at jeg snart har gått ned 20 kg, og begynner å like det jeg ser i speilet. Men som sagt: det går sakte å omstille hodet til å se det som virkelig har skjedd.

Nå når jeg nærmer meg målet går det tregt. Men det gjør meg ingenting. Jeg trives med maten, begynner å trives med meg selv, og trener masse og har det helt herlig. Etter et halvår med trening mot halvmaraton blir det nå litt mer styrketrening framfor løpetrening, men jeg skal holde det ved like også. Fettprosenten har siste halve året gått fra oppunder 30, til 20-22, og det er jeg superstolt av. Jeg ønsker meg litt mer definerte muskler, og håper det er mulig å nå 18-20 i løpet av neste år.

Artig å "høre til" her En fin tråd!

Jeg tror det tar tid å omstille hjernen på at det du ser i speilet er ikke en feit utgave av deg selv, hvis du skjønner? Jeg er litt redd for det når jeg nærmer meg målet mitt, at jeg bare ser den feite utgaven av meg selv og skal ned enda mer enn jeg bør. Har jo tross alt slitt med spiseforstyrrelse i flere år....og jeg er ikke frisk enda, til tross for at jeg nå begynner å ha et normalt kosthold.

(Så den dagen jeg skriver at jeg har nådd målet mitt må dere passe på at jeg ikke fortsatt skal ned enda litt og så litt til fordi jeg var jo ikke heelt fornøyd)

[aslaug]

Hei!
Jeg er normalvektig,men har en merkelig fasong. Er 179 cm med lange tynne armer og bein,lite muskler.
Har "alt" rundt magen og ryggen. Mye overflødig hud etter fødsler og diverse jojoslanking.
Slik har jeg vært bestandig. Har aldri hatt livlinje, heller bula ut på midten.
Jeg har en kollega som veier det samme som meg og er like høy, men hun ser helt annerledes ut. Hun er smal rundt livet og ser veldig slank ut. Rare greier

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Haha... kom bare til å tenke på en sak. ikke ta det ille opp altså, men du har lite muskelmasse og er hyper insulinresistent. Om du ikke hadde hatt insulinresistanse så er det vel kanskje mulig at du hadde vært litt hengslete tynn, er det ikke?

Hehe, jeg tar det ikke ille opp, for det er jo den veien det går, ser det ut som. Har alltid vært litt hengslete selv når jeg har vært overvektig, men ja ... Det er nok den kroppstypen jeg har, gitt! Med smale hofter og og tynne armer og bein.
Jeg skulle veldig gjerne ha hatt smal midje og runde hofter og hjerteforma rumpe og hele den Marilyn Monroe-pakka, men det ser dårlig ut . Igjen da, så synes jeg damer som f.eks Kathy Moennig er dødssexy, så jeg overlever vel, hehe.

[only39]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Jeg sier ikke at alle stagnerer på 22, men husk at ketose/lavkarbo ikke er en _slankekur_, men et _vektregulerende_ kosthold, noe som betyr at når kroppen synes den veier passelig så går du ikke ned mer i vekt, ikke sånn uten videre i alle fall.

Uansett vil du jo gå opp igjen om du går tilbake til ditt gamle kosthold.

Men en BMI på 22 og under så har ikke kroppen noe særlig FETT å forbrenne heller da, så Ketolysekur er nok ikke riktig på dette stadiet.
Da kan nok en overgang mot Fedon være mer smart og trening, og heller tenke stabilisering??

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av only39, her.

Men en BMI på 22 og under så har ikke kroppen noe særlig FETT å forbrenne heller da, så Ketolysekur er nok ikke riktig på dette stadiet.
Da kan nok en overgang mot Fedon være mer smart og trening, og heller tenke stabilisering??

At man er normalvektig behøver vel ikke å bety at man må spise Fedon, eller mer karber? Om man vil, så klart, men mange foretrekker å bli på et ketogent kosthold. Det må jo heller være snakk om preferanser! Som Trilltrall sier så er lavkarbo, så framt man har en god nærignssammensetting vektregulerende, så jeg ser ikke noen grunn til å ikke være i ketose, dersom man trives med det. Jeg kommer i hvert fall til å fortsette å ligge på et ca ketogent nivå, som jeg har gjort de siste ca tre årene.

[only39]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

At man er normalvektig behøver vel ikke å bety at man må spise Fedon, eller mer karber? Om man vil, så klart, men mange foretrekker å bli på et ketogent kosthold. Det må jo heller være snakk om preferanser! Som Trilltrall sier så er lavkarbo, så framt man har en god nærignssammensetting vektregulerende, så jeg ser ikke noen grunn til å ikke være i ketose, dersom man trives med det. Jeg kommer i hvert fall til å fortsette å ligge på et ca ketogent nivå, som jeg har gjort de siste ca tre årene.

Men da har du vel antakelig stabilisert deg i vekt og funnet DIN sti?
Selv er jeg ikke særlig erfaren med ketogen kost ennå, og mulig jeg av og til sier ting uten å ha fakta bak alltid. Men for meg så er en BMI på 22 normalt i alle fall og ingen grunn til ytterlig vektnedgang.. men, som jeg, og mange er enig, vi er forskjellige og det er også en grunn til at forumet er spennende!

[Ina64]

Jeg er 173 cm høy, og startet på et lavkarbo kosthold rett etter påske. Da hadde vekten sneket seg opp til 70 kilo, og jeg var begynt å bli veldig inaktiv. Valget var å fortsette med å kjøpe større bukser, eller begynne å tenke på en annen måte sett i forhold til kost og trening..

Jeg leste om lavkarbo, og reduserte inntaket av karbohydrater mye. Kuttet ut poteter, pasta, ris, brød og all for form godteri. Samtidig begynt jeg å gå lange turer. Livvidden ble redusert med over 10 cm i løpet av få dager.

Lavkarbo har en utrolig god effekt for magen min, så jeg kommer til å fortsette med et kosthold ala slik som i dag.

Ang. vekten min. Det tok lang tid før vekten begynte å gå nedover. Målet var å komme ned til 65, noe som jeg tror er ideelt for meg. Foreløbig har vekten gått ned til 61-62, og det er litt for lite for meg. Men jeg trener nå 3 ganger i uka, så jeg tror det kanskje tar litt lengre tid før kroppen stabiliserer seg på en vekt den liker. (Jeg har lagt på samme vekt de siste 2-3 månedene, men trener både spinning, løping og styrke - så kanskje vekten har stabilisert seg her? )

Skulle likt å få målt fettprosent og slikt, men jeg ser jo at jeg ikke har for mye av det (hvis man kan se slikt med det blotte øye?) All form for bilring og fett på magen er iallefall borte. Hurra for rockeringen!