Å være gjest

[Serenio]

Vi har blitt invitert på fest og fått menyen tilsendt, og den består i grunn bare av høykarbomat. Dvs. at det er lite å bytte ut med noe annet eller å la være å spise. Hva gjør man egentlig da? Skal man være høflig og spise det man får, eller skal man si fra at dette blir komplisert? Det er helt uaktuelt å ta med noe hjemmefra som erstatning, det gjør man bare ikke når man er på besøk hos en gourmetkokk...

Jeg kjenner vedkommende godt, og valgte å sende en mail og forklare situasjonen og fikk et forstående svar, men jeg føler meg likevel SÅ teit, utakknemmelig og vanskelig. Og jeg hater å føle meg sånn! Han lager forøvrig ubeskrivelig god mat, så fristelsen til å bare droppe lavkarbo er stor... men, jeg vil jo ikke det egentlig!

Hvor farlig er det egentlig å ta en dag hvor man bare pøser på med sukker i mengder? Jeg vet av erfaring at jeg ikke greier måtehold eller "bare i dag" - og det gjelder røyking, godis, mat, ja, det meste egentlig. Skal jeg klare å slutte å røyke må jeg bli fanatisk ikke-røyker. Skal jeg klare å leve lavkarbo, må jeg leve VIRKELIG lavkarbo, jeg greier ikke sånne mellomløsninger, det fører til langvarig "gi faen og gå opp i vekt igjen"-fase. Og det kommer mange sånne utfordringer framover. Mange fester, julebord, julepartyer og bursdager. Hvordan løser dere dette?

[Imse]

Det hender jeg bestemmer meg på forhånd å skeie ut.

Men som oftest er det sjelden vanskelig å få tak i rent kjøtt og grønnsaker...

Hvai all vide verden er det dere skal få servert, siden det tydeligvis ikke er rent kjøtt/fisk/fugl eller rene grønnsaker?

[Photobscura]

Jeg er akkurat som deg, ingen svinger i valsen. Det har like mye med at jeg blir direkte syk av høykarbomat. Løsningen for meg er å spise meg mett før jeg kommer, og finnes det bare noe jeg kan spise litt av så gjør jeg det. Jeg inngår ingen kompromisser for å please andre når det er min helse det angår, og ingen jeg kjenner og pleier omgang med har problemer med å forstå det.
Det viktigste tross alt når man er i selskap er jo å omgås mennesker og ha et hyggelig sosialt samvær

[jvb]

Jeg skjønner problemstillingen din.

Selvfølgelig skal du ikke spise noe du ikke vil ha for å glede noen andre og ødelegge for deg selv!

Det er prinsipielt ingen forskjell på at andre prøver å få deg til å smake litt på mat du vet ikke er bra for deg og at du f.eks. prøver og få alle til å ta noen drag av røyken din. Men det er bare én av de to variantene som er sosialt akseptert.

Julebord har garantert noe du kan spise, det er det stort sett på julefester også vil jeg tro - du kan jo være litt proaktiv og forklare for verten(e) fremover at du ikke tåler endel mat så får du helt sikkert endel forståelse (og spiselige alternativer). Samt fordelen av å kunne planlegge bedre når du vet hva som skjer

[jvb]

Ps. ble forferdelig nysgjerrig på hva gourmet-menyen består av må jeg innrømme

[Serenio]

Jeg tror av hensyn til anonymitet, så lar jeg være å forklare menyen. Men takker for innspill.

[arnakristin]

Hmmmm… for å snu problemstillingen litt på hodet – å være vert.
Jeg kan faktisk ikke tenke meg at noen verter ikke er villige til å tilpasse maten om man inviterer gjester som har spesielle matpreferanser. Jeg ville som vert blitt ikke reint lite småforbanna dersom jeg inviterte noen som satt og plukket i maten eller ikke spiste fordi de ikke hadde gitt meg beskjed om allergier, matvarer de ikke liker eller diett kosthold.
…og man burde jo ikke bli oppfatta (eller føle at man blir oppfatta) som sær fordi man ønsker å spise rein mat.

[Pearl]

Jeg pleier også å spise meg god og mett før jeg går og så har jeg gjerne med en pose valnøtter i vesken.

[Vettel]

Som vert ville jeg også fått beskjed om alleriger etc. Vi som går på lav-karbo gjør det jo for helsens skyld. Akkurat som de som er allergiske lar være å spise visse matvarer.
(for meg hjelper det å tenke på maten på denne måten, at visse matvarer ikke er BRA for min kropp, som gluten for de med cøliaki)

Men ja, å være gjest er litt vanskelig.. Jeg klarer fint å skeie ut en dag eller to, for så hente meg inn. Nå i allefall, kunne det ikke før... Så hos svigeforeldrene mine for par ukers tid siden så spiste jeg brød til frokost.

[Serenio]

Altså, akkurat han tok dette bra, det skal han ha, så ikke noen klager på han som vert! Vi kommer til å spise godt på forhånd og spise det vi tror er greit i selskapet uten å lage noe oppstyr omkring det, ikke minst av hensyn til de andre gjestene. Og vi er der jo for å ha det gøy og kose oss, så det blir sikkert fint. (Det er bare jeg som er litt hårsår...)

Men det virker - sånn generelt altså - som det er så mye mer legitimt om man har en eller annen sykdom å skylde på, f.eks. allergier osv. Og jeg tenker stadig på det når jeg er ute og handler nå, butikkene er fulle av karboer! Det er jammen ikke rart at folk blir overvektige. Jo mer jeg leser og erfarer, jo mer irritert og frustrert blir jeg over at det er så ensrettet fokus på det som er opplest og vedtatt "sunt". Skulle liksom ønske jeg kunne si at jeg er allergisk mot karbohydrater og folk ville nikke og si, ja, det er klart, da må du jo la være det, men det blir i steden straks problematisert og jeg må forklare og forsvare...

Men heldigvis er de fleste jeg kjenner ikke så vanskelige å forklare dette til, vi opplevde også forleden å være på besøk hos noen som vi ikke har sett på evigheter (venner av kjæresten min, som jeg bare har møtt en eneste gang tidligere), og straks de hørte om vårt spiseprosjekt, så hev de seg rundt og tilpasset maten for oss, uten å heve et øyenbryn engang. Det står det virkelig respekt av!

Men jeg er bare SÅ fornøyd med å faktisk få til dette lavkarbogreiene, og det er mest takket være alle dere som er her. Det er jo her jeg har hentet alle oppskrifter og inspirasjon fra!

[Krizzi]

Opprinnelig lagt inn av Serenio, her.

Vi har blitt invitert på fest og fått menyen tilsendt, og den består i grunn bare av høykarbomat...
..på besøk hos en gourmetkokk...
..Jeg kjenner vedkommende godt, og valgte å sende en mail og forklare situasjonen og fikk et forstående svar, men jeg føler meg likevel SÅ teit, utakknemmelig og vanskelig..
.... Jeg vet av erfaring at jeg ikke greier måtehold eller "bare i dag" -

Du har vært kjempe modig å forklart situasjonen din, og fått forståelse. Hva mer ??
En gorurmetkokk og du kjenner hun/han godt – da kan du vel be kokken om å huske på deg når maten skal lages, kanskje han/hun allerede har gjort det .
Du sier at hvis du først skeier litt ut er det vanskelig å begrense seg. Ja da har du vel ikke så mange muligheter,
Forøvrig gjelder det nok for mange av oss, dessverre. Sikkert en av årsaken til at vi er tjukke…

Og igjen for å snu litt på det: Føle seg teit fordi du har bestemt deg for å ta vare på helsen din. Nei nei det må du aldri gjøre. Vær heller stolt av dine valg, Serenio.

[trillian78]

Jeg må innrømme at jeg har jugd på meg melallergi. Det er ikke bare jug, for jeg er nok litt intolerant, men det er jo ikke akkurat dødelig. Men den "melallergien" sparer meg for mange slitsomme forklaringer når jeg ikke er i humør til å forklare og rettferdiggjøre karbohydratrestriksjoner.

[Nannah]

Sitat:

Jeg må innrømme at jeg har jugd på meg melallergi. Det er ikke bare jug, for jeg er nok litt intolerant, men det er jo ikke akkurat dødelig. Men den "melallergien" sparer meg for mange slitsomme forklaringer når jeg ikke er i humør til å forklare og rettferdiggjøre karbohydratrestriksjoner

Me too....
En grei løsning iblandt når man ikke orker å forklare..

[Pearl]

Jeg har flere ganger opplevd når jeg litt halvflau skal forklare om min diett, at det er flere i selskapet som er på lavkarbo. Vi er ikke så sjeldne lenger.