Tror du det finnes engler?

[Gamla]

Opprinnelig lagt inn av Hyper, her.

Det er vel definisjonen på å tro på en Gud...en religion..
Men hvordan defineres tro på NOE-ikke nødvendigvis en gud...

Tror ikke at det nødvendigvis bare er en definisjon på troen på en Gud, men selvsagt er det det også.

[Sondre]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Jeg tror på engler, eller hjelpere eller hva folk vil kalle dem.
Å si at de ikke eksisterer fordi de ikke kan se dem er som om å si at du ikke tror på lufta vi puster inn heller..

Du ser ikke lufta, men du føler fraværet når den ikke er der.....

Unnskyld meg men dette er typisk argumenter som ikke gjør mer nytte enn å vise hvor dårlig utgangspunkt du har. Har ofte hørt den om strøm. Du kan ikke se om det er strøm i stikkontakten, du må bare stole på at det er strøm der og hvis du tar på den kan du jo dø. Man ser altså ikke strømmen, man kan ikke observere den med øynene, men likevel så er den der. Utrolig ikke sant?

Slike argumenter er totalt håpløse, man kan måle strøm med et voltmeter å se at det faktisk er noe der annet enn døde ledninger. For å si det slik, du kan til å med erfare det personlig at det faktisk er strøm i ledningen med å ta på den. I tillegg kan man måle luften og hva den inneholder, og du kan puste den inn. Dette er ting som kan reproduseres om og om igjen, er deterministiske og faktiske.

Det jeg egentlig ville si, er at du ikke kan si det du sier.

[Sondre]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Hvorfor fikk englene betegnelsen sin??
noen måtte være den første til å oppleve dem, Og opplevelsen oppleves meget ulikt fra person til person...

Tror Sondre er redd for at andre skal ha noe å si i hans liv, for da mister han kontrollen.....

Englenes betegnelse kommer fra menneskets fantasi. Akkurat som Flying Spaghetti Monster kommer fra menneskelig fantasi. Jeg tviler sterkt på at noen virkelig har sett et flygende monster laget av spagetti. Likevel så finnes det en religion som tilber et slikt vesen. Er det nok grunn til å tro at det er virkelig sant?

http://en.wikipedia.org/wiki/Spaghetti_monster

Jeg er absolutt ikke redd for at andre skal ha påvirkning på meg. Har alltid vært veldig åpen for nye impulser og det å ta feil. Det å kunne godta at man tar feil, oppdatere sin egen kunnskap, og gå videre, er en av de viktigste egenskapene jeg hele tiden prøver å forbedre.

Har alltid hatt god kontroll på livet mitt og er ikke redd for noe. Heller ikke redd for å dø fordi jeg vet med full tilfredsstillelse at når jeg dør så er det ingenting mer. Jeg er borte vekk og slipper å bekymre meg for noe som helst. Aller helst vil jeg leve veldig lenge, men jeg er fornøyd så lenge jeg lever med god helse.

[jeef-micro]

Jeg mener det blir litt dumt å trekke inn en sammenligning mellom Gud og spaghetti-monstret. Det står på wikipedia at den er en parodi, og religioner som Islam, kristendom og Budhisme er ikke lagd som parodier på noe som helst.

Jeg ser på religioner som en nødvendig del av et menneske. Vi vet ikke hva som skjer når vi dør, og en naturlig del av det å være et menneske er å ha overlevelsesinstinkt. Derfor er det naturlig for oss å tro på at det ikke er slutt når vi dør. Det strider imot overlevelsesinstinktet vårt.

I tilegg fungerer religionen som leveregler for oss menneskene. Det er i stor grad religionen som setter standard for hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Bare se på de ti bud, eller isams fem pilarer, for ikke å snakke om den Budhistiske levemåte, så vidt jeg ser det kan det finnes mange grunner til å være religiøs.

Som sykepleier har jeg opplevd at folk som får alvorlige diagnoser (som feks uhelbredelig kreft) blir religiøse etter å ha fått beskjed fra legen om at det ikke er noe man kan gjøre for dem. Dette er en måte å få hjelp på, det er en måte å bli kvitt dødsangst på og det er en måte å ha noen å snakke med, dersom man føler man ikke kan snakke med familie/sykepleier. Så det å være religiøs kan faktisk være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Sondre, her.

Heller ikke redd for å dø fordi jeg vet med full tilfredsstillelse at når jeg dør så er det ingenting mer. Jeg er borte vekk og slipper å bekymre meg for noe som helst.

Jøss, så du VET det altså? Jeg vet ikke hva som skjer etter døden, men godt at noen har funnet det ut.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Sondre, her.

Interessant å høre om vennene dine, hva var det som fikk dem til å bli overbevist om noe annet? Det må virkelige noe drastisk til for at et menneske som har økt bevissthet skal klare å legge bort fornuft og rasjonaliteten. Hva er disse opplevelsene? Hvis dette er noe som kan rokke med fornuftige menneskers tro, da burde det være mer allmennkjent og tilgjengelig slik at alle kan bli mer "åndelige".

Helt enig, det er derfor jeg tror dem. Jeg vet jo ikke helt hva jeg skal tro når folk forteller meg slike ting, men velger jo å la tvilen komme dem tilgode. Men når det gjelder folk jeg har kjent hele mitt liv, folk som har vært så skeptiske til alt slikt hele livet, snusfornuftige oppegående akademiske mennesker, da MÅ jeg bare tro dem, jeg klarer ikke å la være. Det er snakk om 3 stykker. To av dem har hatt opplevelser som har innebært "besøk" og informasjon fra avdøde slektninger, mens han tredje nekter å snakke om hva han har opplevd, men er totalt omvendt. Nesten litt skremmende.

[themonk]

For de som støtter seg til faktakunnskap så blir tro snakk om tanker og ideologier. For resten av oss ligger det på et annet plan, som gjør det vanskelig å beskrive og sette i system. Da blir det meningsløst å skulle diskutere. Særlig når de eksisterende begrepene gir feil assosiasjoner. (ref. "engler")

Jeg tror veldig mange av de som har vitenskapen som "religion" mister det store perspektivet. Vitenskapen er et system for å beskrive og forstå vår opplevde virkelighet. Virkeligheten for oss er definert av sanseinntrykkene våre og dermed sterkt begrenset. Vitenskap er uansett et godt middel for å hevde seg selv, og bevise sin overlegenhet ved å påpeke andres feil. Det er her splittelsen oppstår. Utover dette er det ingen grunn til at vitenskap og "tro" ikke skal kunne leve side om side. Einstein var for eksempel en dypt religiøs mann, og samtidig veldig ydmyk. Jeg tviler på at han ville ha hetset Märtha sånn som de gjorde i VG.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Jeg mener det blir litt dumt å trekke inn en sammenligning mellom Gud og spaghetti-monstret. Det står på wikipedia at den er en parodi, og religioner som Islam, kristendom og Budhisme er ikke lagd som parodier på noe som helst.

Helt greit at du synes dette blir for dumt. Men sammenligningen er av mange sett på som relevant. Jeg er av den oppfattelsen. Og årsaken er fordi jeg sammenligner tro mot tro. Og finner mange likhetstrekk. Det viktigste er at dette er noe som enkelte mennesker tror på, uten at det finnes tilstrekkelig grunn til å gjøre det. Og da snakker jeg om reproduserbare beviser, eller annet som underbygger denne typen tro. Siden hverken du eller jeg kan si med sikkerhet hva som var bakrunnen for de forskjellige religionene, er det heller ikke grunnlag til å avfeie hypotesen om at disse kan være laget som en parodi. Ergo er en slik sammenligning akseptabel på det logiske plan. Men for mange sikkert ikke på det følelsesmessige plan.

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Jeg ser på religioner som en nødvendig del av et menneske. Vi vet ikke hva som skjer når vi dør, og en naturlig del av det å være et menneske er å ha overlevelsesinstinkt. Derfor er det naturlig for oss å tro på at det ikke er slutt når vi dør. Det strider imot overlevelsesinstinktet vårt.

Mennesket gjør jo hva som helst for å mestre livet og/eller døden, inkludert å bedra både seg selv og andre. Så hvorfor skulle ikke dette gjelde også for disse religionene? Det er jo til og med veldig sannsynlig at religionene fyller nettopp dette tomrom. Men det betyr jo ikke at de blir sanne av den grunn.

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

I tilegg fungerer religionen som leveregler for oss menneskene. Det er i stor grad religionen som setter standard for hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Bare se på de ti bud, eller isams fem pilarer, for ikke å snakke om den Budhistiske levemåte, så vidt jeg ser det kan det finnes mange grunner til å være religiøs.

Det er veldig mange grunner til å ikke være religiøs også. For veien til helvete er nemlig brolagt med prester, er det noen som sier. Og det tror jeg er sant. For det er ikke grenser for hvilken urett man har kunnet utføre mot andre mennesker, med skriften i hånd! Hvor mange kriger er det ikke som har blitt utkjempet med mer eller mindre religiøse motiv? Hvor de troende har blitt brukt/missbrukt fordi et religiøst overhode har fortalt dem at gud vil at de skal kjempe. At dette skjer den dag i dag er helt ufattelig for meg. At så få stiller spørsmål og er kritiske er helt ufattelig for meg. Men det ligger kanskje i den religiøses natur. Å stagnere. Slutte å stille spørsmål. Går kanskje på autopilot resten av livet?

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Som sykepleier har jeg opplevd at folk som får alvorlige diagnoser (som feks uhelbredelig kreft) blir religiøse etter å ha fått beskjed fra legen om at det ikke er noe man kan gjøre for dem. Dette er en måte å få hjelp på, det er en måte å bli kvitt dødsangst på og det er en måte å ha noen å snakke med, dersom man føler man ikke kan snakke med familie/sykepleier.

Dette forteller meg at religioner er et redskap som man kan benytte for å takle sine egene vonde følelser. Hverken mer eller mindre.

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Så det å være religiøs kan faktisk være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre.

Det å tro på spaghetti-monstret kan også være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre.

Forøvrig, jeg skal si hva jeg tror på når det gjelder å kurere dødsangsten. Jeg tror på å leve livet mitt basert på disse verdier: frihet, ærlighet, åpenhet, virkelighetsorientert, likhet, rettferdighet, kjærlighet. Ved å dyrke slike verdier vil oddsen for at jeg skal få et godt og langt liv øke. Når jeg da kommer til det punkt i livet at døden står for tur. Så skal jeg smile fra øre til øre, i full visshet om at jeg har levd et utrolig godt liv. Jeg fikk et liv som fortjent. For alle mennesker fortjener et godt og langt liv uten LØGN. Og klart jeg kommer til å ha dødsangst. Men da får mine gode venner og familie holde meg i hånden, og være trøstende og overbærende med meg den siste tiden. Selv om jeg skulle finne på å lage en ny religion, i rent forsvar mot livet selv.

[themonk]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Det er veldig mange grunner til å ikke være religiøs også. For veien til helvete er nemlig brolagt med prester, er det noen som sier. Og det tror jeg er sant. For det er ikke grenser for hvilken urett man har kunnet utføre mot andre mennesker, med skriften i hånd! Hvor mange kriger er det ikke som har blitt utkjempet med mer eller mindre religiøse motiv? Hvor de troende har blitt brukt/missbrukt fordi et religiøst overhode har fortalt dem at gud vil at de skal kjempe. At dette skjer den dag i dag er helt ufattelig for meg. At så få stiller spørsmål og er kritiske er helt ufattelig for meg. Men det ligger kanskje i den religiøses natur. Å stagnere. Slutte å stille spørsmål. Går kanskje på autopilot resten av livet?

Dette har ikke noe med "åndelighet" å gjøre. Folk benytter religionen som et middel for å kunne hevde seg selv, og sånn har det vært opp igjennom alle tider. Det har ingen forankring i religionenes grunnleggende budskaper, og det har ingen ting å gjøre med at "gud forteller meg at jeg skal drepe". Denne formen for tro har mer til felles med nazismen, og er på en måte det motsatte av "åndelighet" (sånn som Märtha driver med ). Da snakker vi strengt tatt ideologier. Nyere vitenskap har mye til felles med slike trossystemer, og er også skyld i utallige dødsfall.

"Åndelighet" (jeg velger å kalle det dette istedenfor religion eller tro) har ingen negative sider. Det er heller ikke snakk om å lure seg selv. Det er ikke et tankesett som gir en identitet. Du kan heller ikke bruke det til å bevise at noen tar feil og andre har rett. Derfor blir det litt dumt å skulle kritisere "religiøse" mennesker når man selv ikke har kjennskap til noen form for åndelighet.

[Nille]

Thorwald & Sondre: Jeg skjønner at dere mener det mer sanselige mennesker tror/føler er helt feil. Altså riv ruskende galt. Og det har jeg full respekt for.

Men mener dere at disse menneskene er dumme i tillegg ? Det virker slik - at dere mener at alle som mener og tror noe annet enn det dere gjør sjøl, er dumme/teite/mindre begava ? Dere skriver som om det er det dere mener, og det skuffer meg litt, for jeg ser dere begge som særdeles åpne og intelligente mennesker. Hvor er det blitt av respekten for andre menneskers rett til å tro og mene det de vil ?

Selve saken er jeg for lengst ferdig med å diskutere....

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Nille, her.

Thorwald & Sondre: Jeg skjønner at dere mener det mer sanselige mennesker tror/føler er helt feil. Altså riv ruskende galt. Og det har jeg full respekt for.

Jeg mener ikke dette. Alle mennesker sanser, og noen av disse menneskene klarer å forholde seg til sine sanser og følelser på en nokså rasjonell og logisk måte.Men ingen klarer dette 100% (tror jeg). Desto viktigere er det jo å være virkelighetsorientert. Slik at man ikke forsvinner inn i tåka.

Opprinnelig lagt inn av Nille, her.

Men mener dere at disse menneskene er dumme i tillegg ? Det virker slik - at dere mener at alle som mener og tror noe annet enn det dere gjør sjøl, er dumme/teite/mindre begava ? Dere skriver som om det er det dere mener, og det skuffer meg litt, for jeg ser dere begge som særdeles åpne og intelligente mennesker. Hvor er det blitt av respekten for andre menneskers rett til å tro og mene det de vil ?

Selve saken er jeg for lengst ferdig med å diskutere....

Dersom jeg har såret noen med mine uttalelser, så ber jeg ydmykt om unnskyldning for det. Det har nemlig aldri vært min mening. Tvert i mot. Mitt engasjement i denne tråden skyldes utelukkende at jeg ønsker godt for oss alle. Det gode ærlige liv uten gammeldagse tankesett som ikke holder vann.

Jeg tror ikke folk som tror på andre ting enn meg selv er dumme eller på andre måter er mindre verdt enn meg selv. Jeg forstår heller ikke hvordan noen kan tro at jeg mener noe slikt. Jeg har da aldri gitt uttrykk for dette. Og jeg er prinsippielt i mot å sammenligne mennesker på den måten. Slik jeg ser det er vi alle på denne planeten forskjellige, og det forholder og respekterer jeg meg til.

Dersom noen fremdeles mener at jeg har påstått suverenitet ber jeg vennligst om referanser til slike uttalelser, slik at jeg selv ser det bedre. For jeg er engasjert i å fremme mitt syn, ikke i å rakke ned på noen andre.

[stinasol]

hmm,jeg tror på engler eller at noen passer på oss(jeg kaller det engler)
men så tror jeg på gud og(eller det jeg kaller gud) bibelen sliter jeg
litt med å ta ord for ord men har nå den indre troen uansett
så får jeg stå for det når min tid er omme.. Jeg tror også på
ånder/gjenferd og så tror jeg at det finst liv andre steder i verden..
(mer enn *basselusker asså)

*bakterier!

[Nille]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Jeg tror ikke folk som tror på andre ting enn meg selv er dumme eller på andre måter er mindre verdt enn meg selv. Jeg forstår heller ikke hvordan noen kan tro at jeg mener noe slikt. Jeg har da aldri gitt uttrykk for dette. Og jeg er prinsippielt i mot å sammenligne mennesker på den måten. Slik jeg ser det er vi alle på denne planeten forskjellige, og det forholder og respekterer jeg meg til..

Sorry, misforsto hva du mente. Trodde egentlig ikke du mente det slik at alle andre er dumme heller. Måtte bare spørre siden jeg ble litt usikker. Er bedre å spørre om man er usikker - enn å tillegge folk meninger de ikke har !

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Nille, her.

Sorry, misforsto hva du mente. Trodde egentlig ikke du mente det slik at alle andre er dumme heller. Måtte bare spørre siden jeg ble litt usikker. Er bedre å spørre om man er usikker - enn å tillegge folk meninger de ikke har !

Ja, klart det.

[Sondre]

Opprinnelig lagt inn av stinasol, her.

hmm,jeg tror på engler eller at noen passer på oss(jeg kaller det engler)
men så tror jeg på gud og(eller det jeg kaller gud) bibelen sliter jeg
litt med å ta ord for ord men har nå den indre troen uansett
så får jeg stå for det når min tid er omme.. Jeg tror også på
ånder/gjenferd og så tror jeg at det finst liv andre steder i verden..
(mer enn *basselusker asså)

*bakterier!

Hvorfor det?

Hvorfor tror du det er engler som passer på deg?

Hvorfor tror du at det finnes en gud?

Hvorfor tror du det finnes ånder og gjenferder?

Tror du forresten på gjenfødelse?

[Hyper]

Opprinnelig lagt inn av Sondre, her.

Hvorfor det?

Hvorfor tror du det er engler som passer på deg?

Hvorfor tror du at det finnes en gud?

Hvorfor tror du det finnes ånder og gjenferder?

Tror du forresten på gjenfødelse?

Må man alltid forsvare det man tror på?..
Eller ha en grunn som tilfredsstiller andre?...

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Hyper, her.

Må man alltid forsvare det man tror på?..
Eller ha en grunn som tilfredsstiller andre?...

Sondre får svare for seg selv. Men jeg tillater meg til å svare ut i fra mitt ståsted.

Om man alltid må forsvare det man tror på. Hmm. Nei, i grunn ikke. Men det må jo være rimelig å anta at troen er tuftet på ett eller annet grunnlag. Dersom vi gjør en slik forutsetning, så kunne det jo vært spennende å høre hva som er grunnlaget for en slik tro? Kanskje det til og med er noe å hente for de av oss som ikke finner noen grunn til å tro på slikt. Alternativet er jo at man har en tro som bare er der, som det ikke finnes noen grunn til at skal være der. Og i slike tilfeller kan det hende at denne troen er en redningsplanke for de underliggende følelser, som ikke nødvendigvis trenger å være reel. Og i slike tilfeller kan det være bedre hjelp å få andre steder, slik som hos en psykolog eksempelvis.

Man trenger ikke å ha en grunn til å tro, som tilfredstiller andre. Det viktigste er at årsaken tilfredstiller den som er troende. Og dersom troen er tilfredstillende, fyller troen ett behov, og da er det viktig å være klar over hvilket behov troen fyller. Finne ut om dette behovet kan tilfredstilles på en bedre måte. Kanskje med andre litt mer virkelighetsorienterte virkemidler. Alt dette er mulig, dersom man søker svaret på hvorfor man tror. Men som vi har vært inne på tidligere i denne tråden, så handler det om respekt. Så jeg respekterer andres syn på ting, selv om jeg er kritisk i mange sammenhenger. Men jeg prøver å være like kritisk til meg selv, og jeg har så stor respekt for meg selv også, at jeg synes det er riktig å være kritisk. Som dere vet har jeg havnet hardt i grøfta tidligere, og for å rette opp etter denne smellen har jeg vært nødt til å være kritisk til mine tanker og handlinger. Jeg har rett og slett luket litt i blomsterbedet mellom ørene. Slik at de vakreste blomstene universet har å by på skal få lov til å vokse frem der. For å få til dette må jeg luke med min kritiske sans. Jeg må vanne med sannheten selv. Og jeg må gjødsle med den uforbeholdne kjærligheten. Så dette er livets lowcarb så det holder. I de tilfeller hvor min vekst stagnerer skal jeg oppsøke legen og drøfte dette med han, hvor jeg ikke utelukker at løsningen kan være en henvisning til psykolog. Hovedpoenget er at jeg ønsker å forholde meg til virkeligheten, og at mitt liv skal bygges på solide grunnstener som man faktisk kan måle, sjekke og verifisere at er der. Hvis ikke blir mitt liv kanskje som en i "keiserens nye klær", for de av dere som husker det eventyret.

Menneskeheten søker forklaring på alle mulige ting. Og i de tilfeller hvor man ikke har noen forklaring, så er det alltid en eller annen med god fantasi som kommer opp med en forklaring. Slik har det vært i uminnelige tider. Lyn og torden, hvem lager det? Jeg bare spør. Alle kulturer har overtro. Min påstand er at masse henger igjen fremdeles. Og det er greit. Men søker man det gode, sannheten og kjærligheten. Så let i ditt hjerte, i roten av din tro. For det er ikke gull alt som glitrer!
Ha en fin dag!

[stinasol]

Ja si det,jeg kan ikke forklare det rett og slett
,kan jo også hende at
jeg er blitt påvirket av media og andre jeg har nær,men
jeg brukt en del tid på å tenke gjennom hva/hvorfor
jeg tror men kommer bare frem til at det
ligger inni meg (kan jo nevne at jeg ikke er oppvokst i
en familie som er særlig kristen)

[Eva]

Ja, jeg tror fullt og fast på at det finnes Engler!!!

[Hyper]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Sondre får svare for seg selv. Men jeg tillater meg til å svare ut i fra mitt ståsted.

Om man alltid må forsvare det man tror på. Hmm. Nei, i grunn ikke. Men det må jo være rimelig å anta at troen er tuftet på ett eller annet grunnlag. Dersom vi gjør en slik forutsetning, så kunne det jo vært spennende å høre hva som er grunnlaget for en slik tro? Kanskje det til og med er noe å hente for de av oss som ikke finner noen grunn til å tro på slikt. Alternativet er jo at man har en tro som bare er der, som det ikke finnes noen grunn til at skal være der. Og i slike tilfeller kan det hende at denne troen er en redningsplanke for de underliggende følelser, som ikke nødvendigvis trenger å være reel. Og i slike tilfeller kan det være bedre hjelp å få andre steder, slik som hos en psykolog eksempelvis.

Man trenger ikke å ha en grunn til å tro, som tilfredstiller andre. Det viktigste er at årsaken tilfredstiller den som er troende. Og dersom troen er tilfredstillende, fyller troen ett behov, og da er det viktig å være klar over hvilket behov troen fyller. Finne ut om dette behovet kan tilfredstilles på en bedre måte. Kanskje med andre litt mer virkelighetsorienterte virkemidler. Alt dette er mulig, dersom man søker svaret på hvorfor man tror. Men som vi har vært inne på tidligere i denne tråden, så handler det om respekt. Så jeg respekterer andres syn på ting, selv om jeg er kritisk i mange sammenhenger. Men jeg prøver å være like kritisk til meg selv, og jeg har så stor respekt for meg selv også, at jeg synes det er riktig å være kritisk. Som dere vet har jeg havnet hardt i grøfta tidligere, og for å rette opp etter denne smellen har jeg vært nødt til å være kritisk til mine tanker og handlinger. Jeg har rett og slett luket litt i blomsterbedet mellom ørene. Slik at de vakreste blomstene universet har å by på skal få lov til å vokse frem der. For å få til dette må jeg luke med min kritiske sans. Jeg må vanne med sannheten selv. Og jeg må gjødsle med den uforbeholdne kjærligheten. Så dette er livets lowcarb så det holder. I de tilfeller hvor min vekst stagnerer skal jeg oppsøke legen og drøfte dette med han, hvor jeg ikke utelukker at løsningen kan være en henvisning til psykolog. Hovedpoenget er at jeg ønsker å forholde meg til virkeligheten, og at mitt liv skal bygges på solide grunnstener som man faktisk kan måle, sjekke og verifisere at er der. Hvis ikke blir mitt liv kanskje som en i "keiserens nye klær", for de av dere som husker det eventyret.

Menneskeheten søker forklaring på alle mulige ting. Og i de tilfeller hvor man ikke har noen forklaring, så er det alltid en eller annen med god fantasi som kommer opp med en forklaring. Slik har det vært i uminnelige tider. Lyn og torden, hvem lager det? Jeg bare spør. Alle kulturer har overtro. Min påstand er at masse henger igjen fremdeles. Og det er greit. Men søker man det gode, sannheten og kjærligheten. Så let i ditt hjerte, i roten av din tro. For det er ikke gull alt som glitrer!
Ha en fin dag!

Føler folk her automatisk tror at det å tro på noe er synonymt med å tilhøre en religion..

Jeg tror det finnes krefter som ikke kan sees eller taes på..
Jeg tror det finnes liv på andre planeter

Dette er noe av det jeg tror på, og jeg er ikke religiøs....

Og at du til stadighet foreslår at den som tror på noe som ikke har en vitenskapelig forklaring, trenger psykologisk hjelp, synes jeg er ganske provoserende..

Jeg er et intelligent og oppgående menneske, som de fleste andre her inne også er....

Jeg trenger ikke å tro på èn ting, fordi jeg mangler noe annet..


Jeg er frisk, intelligent, jeg har det kjempebra - og jeg tror på visse ting jeg ikke kan forklare, og heller ikke ser noen grunn til å måtte forklare..

Jeg bare tror..Og det gidder jeg ikke forsvare....

Men om noen finner besvis for at det IKKE finnes liv på andre planeter, eller at det IKKE finnes noe annet enn det vi ser og føler fysisk, så kom gjerne med det..

Om det ikke skjer, så velger jeg å tro på det jeg tror på...Så får andre vurdere om de mener jeg er syk/paranoid eller hva det måtte være....

Jeg mener det er sannsynlig det jeg tror på....Det er sannsynlig at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet om..
Det er sannsynlig at det finnes liv på flere enn vår planet....

Men det er min mening..
Og den kan ingen ta fra meg

[jeef-micro]

må si meg enig med hyper her... Dersom det å tro på noe som man ikke ser, eller kan vitenskapelig bevise betyr at man trenger hjelp av psykolog, så er vel de fleste her i verden pskisk syke...

Som jeg skrev tidligere mener jeg at dette med tro (i en religiøs mening her) har med ønsket om evig liv og redselen for at alt er slutt å gjøre. Og dette med å være redd for at "alt er slutt" har ikke noe med paranoia eller psykiske lidelser å gjøre, det er rett og slett et instinkt.

Jeg har sett mye som for meg beviser at det er mer mellom himmel og jord enn det folk flest ser.

[Kanutten]

Jeg tror på engler
Jeg tror på Gud
og jeg tror på det gode i mennesket
Ingenting kan rokke ved det hos meg
selv om jeg oppfører meg som en komplett idiot til tider....

Enig med hyper!!!

[Vivendel]

I den bibelske defenisjonen på tro er ikke å annta men: "full overbevisning om det en ikke ser". Jeg tror på Jesus og det han har sakt i Guds ord Bibelen. Han sier blandt annet at man skal være snill mot alle de minste fordi: "deres engel står alltid innfor Guds trone." Det er ingen avstand i den åndelige verden. Englene er ment til å tjene menneskene og passe på dem. Det sies at 1/3 av englene falt og er derfor ikke lenger innfor Guds trone...

Jeg har en besynderlig opplevelse. Det var sånn at jeg fra jeg var liten hørte en lyd i takket når jeg var alene hjemme, nesten som om det dryppet i taket. Først trodde jeg at det var fra vått tøy som tørket på loftet, men så gikk jeg opp en sen natt for å se og da var det ikke tøy der i det hele tatt.. Etter hvert pleide jeg å høre etter lyden når jeg var alene og så for meg at dette var en lyd fra en engel som ville si at han passet på meg, så lyden gjorde meg rolig og trygg. Men så var det det merkelige skjedde. (Det begynte da jeg var 9 år og varte til jeg hade fylt 20)Jeg hadde flyttet på Folkehøgskole og blitt kjent med Jesus. Da begynte jeg å tenke at kanskje denne lyden ikke var fra en "snill" engel. Kanskje dette var en "poltergeist"(bankeånd)? Jeg sto på gulvet å holdt hånden opp mot taket og sa: "hvis du ikke er sendt av Gud vil jeg ikke at du skal være her, gå i Jesu navn". Siden har jeg ikke hørt noe fra ham... Derfor er jeg sikker på at selv om en engel skulle vise seg er den ikke nødvendigvis en en bør ha kontakt med. Selv når det er liksom en "hjelper" som gjør deg trygg. Det står at: "selv Satan kan vise seg som en lysets engel" (han var jo en av de vakreste englene Gud har skapt Lusifer=Lysbæreren, lovsangslederen i himmelen før fallet)

Når noen påkaller de dødes ånder så tror jeg ikke at det er den døde en snakker med men den dødes engel. For de døde er ikke her lenger men det er den engelen som har fulgt vedkommende hele livet. Derfor kan de svare på spørsmål som: "bare bestemor viste".

Hvorfor har da noen englevakt og andre ikke? Hvorfor blir barn misshandlet , solgt og sexmissbrukt mens andre følte noen holdt en igjenn i det en skulle falle av huska.... Jo her kommer bestemors bønner inn. De bønnene gir englene makt til å gripe inn i denne verden som ligger i det onde og de egentlig ikke har rett til å gripe inn.

Jeg er ikke religiøs for jeg tror ikke på en religion men på en person! Det er to vidt forskjellige ting. Jeg dømmer ingen for å tro på det de tror, for tro kommer av erfaring, ikke av menneskers overtalelses kunst.

[Vivendel]

Opprinnelig lagt inn av Sondre, her.

Hvorfor det?

Hvorfor tror du det er engler som passer på deg?

Hvorfor tror du at det finnes en gud?

Hvorfor tror du det finnes ånder og gjenferder?

Tror du forresten på gjenfødelse?

Jeg tror på Jesus fordi det var han som svart meg og fordi jeg har sett og opplevet i min ånd og på kroppen, så mange overnaturlige ting at det understreker det Jesus har sakt. Og siden Jesus sa at han er den eneste vien til Gud, har jeg kuttet ut alle andre. (helbredelse, åndsdåp engeler, tunger, Guds kraft m.m.)

[Vivendel]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Jeg kan bekrefte at legemiddelindustrien har laget medisin som effektivt fjerner vrangforestillinger. Siden jeg ble lagt inn med diagnosen akutt paranoid psykose føler jeg meg også kvalifisert til å fortelle hva denne følelsen av "noe" der ute bunner i. Det er nemlig vår alles iboende paranoia som kommer fint til utrykk gjennom dette. Vi har en følelse som vi ikke kan sette ord på. Så adopterer vi andres ord. Nemlig at det er "noe" der ute. Det er forklaringen vi presenterer for oss selv, slik at vi blir i stand til å mestre livet. Sånn var det i allefall for meg. Og det er jo ikke helt usannsynlig at det også kan være sånn for andre?

Så jeg spør igjen, hvorfor tror DU på ting som ikke finnes? Dersom noe finnes så går det an å observere det. Man kan vise det til andre. Man kan verifisere at det finnes. Man kan etterprøver om hypotesen er valid. Men når man ikke kan dette. Så sliter man virkelig med å hevde at noe finnes.

Så er det noen som sier at vi som ikke tror, må bevise at det de troende tror på ikke er noe å tro på. Men da er det viktig å merke seg at det altså er den som fremsetter hypotesen, som skal styrke hypotesen gjennom å søke å kullkaste den. Dette for å ha fokusen på avmystifisere hypotesen. For jo mer man vil at denne skal være sann. Jo mer vil man ubevist gjøre for at denne skal bli sann. Til slutt vil man også kunne lyve til seg selv, bare for å få gleden av å ha rett. Så flinke er vi altså til å innbille oss ting. Fordi vi hele tiden søker å mestre de underliggende følelser. Vitenskapens mål er derfor å kullkaste hypoteser. Og kun bevare disse som ikke lar seg kullkaste. Dette er det eneste virkelige her og nå. Så det er den som man bør forholde seg til. Og i denne virkeligheten finnes englene kun som produkter av vår egen fantasi.

Vitenskapen legger vekk alt den ikke kan bevise nå, men det er kansje mulig å bevise det senere når vi har kommet litt lenger? Jeg har ingen grunn til å betvile mine sanser, jeg har god selvinsikt og er svert kritisk til menneskers uttalelser. Selv når vitenskapen kan bevise noe vil det ikke alltid bli trodd den heller bare se hvor mye vi strever med å bli hørt i forhold til dette med lavkarbo! Jeg synes folk er like skeptiske til lavkarbo dietten som til mine åndelige opplevelser. Men om noen måneder kan jeg i det minste bevise at jeg går ned på egg og bacon, men det er værre med det andre. Gidder ikke å stresse det.