Jeg sliter

[Lil@]

Jeg er så...lite motivert.
Jeg mistrives med meg selv, med vekten min, med utseende mitt, med klærne mine, med maten jeg spiser, med ALT... men jeg får alikevel ikke TIL å holde på motivasjonen lenge nok til at jeg klarer gå såpass ned at motivasjonen rekker komme skikkelig..

Jeg har gjentatte ganger prøvd nå, og jeg ser at lavkarbo absolutt er tingen for meg.. men så kommer hverdagen og jeg spiser brød, føler meg oppblåst, heller innpå brus og spiser sjokolade.

Jeg saboterer!!! for meg selv, og tenker at.. I morgen så Lil@... i morgen begynner du!
Også kommer i morgen, og jeg begynner på an igjen.. og tenker at i MORGEN Lil@.

Julen har satt sine spor og jeg føler meg ELENDIG!!
Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg innpå rett spor igjen..
Motivasjon kom og ta meg, her skal du motstand finne..

Jeg fikk en beskjed som normalt sett skulle motivere meg, nemlig bryllup innen en viss tid (1-1,5 år) og drømmen min er jo absolutt å kunne gå ned og komme inn i en 40-42 str på kjole.. men det går ikke med det jeg holder på med i dag!

Finnes det EN person her inne, som kan gi meg ett realt tupp i baken og få meg inn på rett spor?
Hva kan jeg gjøre, for å få motivasjonen på rett kjøl igjen=?

[Gerd]

Først og fremst en god

1: kast ut allt som kan friste deg (for en periode i vertfall) Det gjorde jeg, for med mitt sukkerbehov så gikk jeg i skapet og snoka bare jeg tenkte på søtt
2: Planlegging. Planlegg hovedmåltida så du slipper å ta ting på sparket.
3: Spis deg mett til hvert måltid. Blir du fort sulten igjen, kan det være at du spiser for lite fett.
4:Blir du sulten mellom måltidene, spis ost (babybel redda meg ofte) og ta et glass vann. Samme viss du "fyser"
5: Tenk deg selv som tynnere, hvordan du ser for deg at du vil være. Det var ei som hadde så fint motto her: "Ingenting smaker så godt som slank/tynn føles"

OG viktig: Ikke bli sint på deg selv om du snubler, ikke straff deg selv.
ALLE snubler av og til. Vi er da bare mennesker

Stå på!! Bruk forumet

[arkine]

skulle ønske jeg kunne hjelpe deg
men sliter akurat med det samme ,, jeg har riktignok gått ned 22 kilo for et parr år siden på eurodiet ,, men har lagt på meg en 6.7 kilo og prøver og gå de ned ,men som deg
klarer ikke og være nok motivert denne gangen,,og jeg syns brød bare er veldig godt,,,kunne levd på det om jeg hadde fått lov av kroppen min
og får jeg en bitteliten motgang av noe slag , så sprekker jeg , og da er det vansklig og ta seg inn igjen
og vi er nok mange som har det sånn
var vel lite trøst ,,,men har ingen gode råd ,, det er hjernen vår som må omprogrameres ,,og det er ikke lett ,, for den får mye motstand som du sier

[Ciss]

Kanskje du må tenke litt gjennom HVORFOR du saboterer deg selv? Er det i mangel av riktige alternativer, fordi du synes det er vanskelig å være 'annerledes', fordi du egentlig ikke har funnet frem til lovlige matretter du liker eller er det noe helt annet?
Tror du må vite hva det er som skjer med deg når ting ikke går som de skal for at du skal kunne gjøre noe med problemet.

Eller kanskje 'Lindberg-aktig' blir for vagt for deg? Kan det være lettere med en mer bastant og absolutt kur der det ikke er noe spørsmål om hva som er greit og ikke greit?

Den viktigste endringen du gjør ligger i hvordan du tenker om deg selv og handlingene. Selv om endringer i spisevaner kan synes drastiske er tankeendringene enda større og viktigere, det tror jeg det er mange som er enig med meg i.

Dessuten tror jeg ikke det nytter å kjefte seg selv til suksess. Klarer du å tenke at du vil ha en endring fordi du synes at du fortjener det?

Kanskje ikke så mye hjelp i det jeg har skrevet her, men jeg håper virkelig du finner ut av det. Om du ikke er motivert er det kanskje fordi du ikke har funnet den tingen som FAKTISK MOTIVERER, men bare ting du mener du BURDE bli motivert av?

Lykke til, i alle fall!

[trillian78]

Dette her kunne like gjerne vært meg som hadde skrevet for en stund siden. Jeg har også prøvd meg på Lindbergish kosthold over lengre tid, men har ikke klart å få noen særlige resultater av det. Det er som du sier lett å sabotere seg selv. I motsetning til ketolyse og Atkins o.l. er det jo "greit" å sprekke en gang i blandt. Problemet er at det fort kan bli mest sprekk av hele opplegget... Man kan alltids bli flinkere i morgen eller neste mandag.

Jeg er ganske fersk på ketolyse, men føler meg tryggere og tryggere på at dette er løsningen for meg. Jeg kjenner at sakte men sikkert er det jeg som tar kontroll over maten - det er ikke lenger maten som kontrollerer meg. Dette gjør også at det kommer noen endringer i måten jeg tenker om mat og meg selv. Jeg begynner å tro på at jeg etterhvert skal kunne klare tiden etter ketolyse også da det igjen blir rom for flere sprekker. Jeg føler meg "rustet" fordi at nå VET jeg at jeg kan ta og ha kontroll over maten. Den sikkerheten har jeg aldri hatt tidligere.

Dette skulle egentlig handle om deg, og ikke om meg. Poenget var vel egentlig bare at jeg tror det er mye riktig i det Ciss skriver over her. Atkins/Ketolyse-lignende dietter kan virke drastiske og mye mer dramatiske enn Lindberg, men min (korte) erfaring er at de er enklere. Ettersom at jeg kjenner igjen din måte og tenke på, kan det hende at dette er noe for deg også. Klarere rammer og "bivirkninger" i form av tap av søtsug og sult.

Nå kan det hende du allerede har prøvd dette alternativet?

[isabella]

Det er vanskelig.... noen ganger.
Vanskelig å motivere seg selv, å ta tak i det en vil, og ikke minst å gi slipp på gamle vaner.

Det er nok ingen trøst i at vi er mange som har vært der, mange som har hatt det akkurat likt deg. Men vi er her og vi føler med deg.

Det blir som en ond sirkel, en bestemmer seg for å gjøre en endring, så saboterer en seg selv, dette gjør at en blir skuffet og trøster seg selv og slik blir det gang på gang.
For meg har det vært slik, mange ganger. Og det er vanskelig å bryte den onde sirkelen.

Men det lar seg gjøre.

Noen ganger må en gjøre det i etapper:
For å bryte sirkelen, start med noe enkelt, en ting som du går inn for og som du vet du kan klare. Feks. ingen poteter til middag, eller (om du er en som spiser søtt) ingen sjokolade eller brus om kvelden. Ta en ting og tenk at det skal du klare neste dag. Jeg er sikker på du finner en ting du klarer en dag. Når den dagen er over og du våkner neste morgen kan du være sikker på at du er både glad og fornøyd med deg selv. Så glad at du klarer en eller to dager til. Når du føler du har mestret det er du igang, så kan du trappe litt opp med enda en ting eller to. Og føye til litt fett. Skriv ned det du har spist og vær stolt!!

Det er kanskje en litt treg måte å starte på men etterhvert som du mestrer tingene vil du få mer energi, mer glede og dermed mer motivasjon. Og da blir det lettere å velge hvilke diett du vil trives med.

Finn bilde av brudekjolen du ønsker deg, heng den på kjøleskapet, speilet på badet og/eller andre plasser du vil se den hver dag flere ganger.

Sett opp delmål. Små skritt om gangen.

Premier deg selv, ikke med mat men med andre ting du liker. Kino besøk, frisør time, en ny neglelakk/lipgloss - hva som helst som gjør deg glad. Sett gjerne opp en liste over premier.

Tenk positivt, vær glad i deg selv og vær stolt av små fremskritt.

Når en stadig ser misfornøyd med seg selv, er ofte energinivået på lavnivå. Som gjør at en har lite overskudd, og dermed blir det enda verre å ta beslutninger og ikke minst gjennomføre dem. Finn noe som gjør deg glad!! Noe du liker som oppmuntrer deg (det er ikke mat, for det sier du selv bare gjør deg enda mer deppa). Gjør noe hver dag som gir deg litt glede - det gir energi, som gir overskudd og gjør at ting blir lettere.
Vær glad i deg selv - fordi du er verdifull, unik og sterk!

Håper noe av dette kan hjelpe.

[Damita]

Jeg vet en ting som har hjulpet meg.. Det å skryte av seg selv. Være stolt for hver gang man klarer å styre unna det man ikke skal ha.. Og i tillegg kan de rundt deg skryte og være stolt av deg. Det har iallefall vært utrolig god hjelp for meg.
Lykke til!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Først og fremst en god

1: kast ut allt som kan friste deg (for en periode i vertfall) Det gjorde jeg, for med mitt sukkerbehov så gikk jeg i skapet og snoka bare jeg tenkte på søtt
2: Planlegging. Planlegg hovedmåltida så du slipper å ta ting på sparket.
3: Spis deg mett til hvert måltid. Blir du fort sulten igjen, kan det være at du spiser for lite fett.
4:Blir du sulten mellom måltidene, spis ost (babybel redda meg ofte) og ta et glass vann. Samme viss du "fyser"
5: Tenk deg selv som tynnere, hvordan du ser for deg at du vil være. Det var ei som hadde så fint motto her: "Ingenting smaker så godt som slank/tynn føles"

OG viktig: Ikke bli sint på deg selv om du snubler, ikke straff deg selv.
ALLE snubler av og til. Vi er da bare mennesker

Stå på!! Bruk forumet

Blæh, det skulle JEG si jo! men da får jeg bare henge meg på og understreke det!
Og ikke godta at andre medlemmer av husstanden spiser "forbudte" ting som godteri, brus, pizza og lignende i nærheten. Krev at de gir deg rom og støtte for en periode. Ikke nekt de det, men be de gjøre det andre steder, et annet rom, når du ikke er hjemme osv.

[Skautrollet]

Au da!
Jeg kan ikke si hva du må gjøre, men kan fortelle litt om hvordan jeg motiverer meg selv?

Først satte jeg fram et bilde av meg selv for 4 år og 30 kg siden. Da var jeg slank og frisk og rimelig lykkelig.
Så begynte jeg å skrive tanker og følelser i en bok, ja penn og papir altså!
Stiller meg spørsmål som "hvorfor fikk jeg lyst på å snoke etter godter nå?"
"Er jeg egentlig sulten nå?" "Hvorfor har jeg det bra i dag?"

Svare dønn ærlig...

Jeg lærte fort at mye av min overspising kom av et smertefullt følelsesliv, (sinne, avvisning, sorg, fortvilelse, svik osv..),når jeg satte ned tankene på papir fikk jeg ett litt annet forhold til maten også. Trenger ikke trøstespise lenger. Behøver ikke mat som smertestillende eller antidepressiva.
Mat har blitt mer og mer næring og ikke noe annet for meg.
Tunge dager kommer boka fort fram, ja av og til flere ganger daglig. Du kan sikkert oppnå det samme med å skrive på nett, men for meg passer ikke det.
Bare et forslag! Lykke til da

[Lil@]

Åh så flinke dere er... TUSEN takk for masse motiverende innlegg!!

Jeg har til i dag vært veldig flink, og holdt meg i skinnet..
Jeg tror at mye av sprekkene mine kommer av at jeg ikke helt VET hva som er lovlig å ikke, jeg begynner å famle også gir jeg opp hele greia fordi brød er så mye enklere å få til..
Potet spiser jeg omtrent ikke, så der er ikke hovedproblemet.. hovedproblemet er ABSOLUTT kaker, og sjokolade.. den typiske godtemomsen.
Jeg spiser sjeldent junkfood, men etter jeg begynte på skolen merker jeg at jeg har blitt helt ekstremt på å bare svinge innom en bensinstasjon for boller når jeg er sulten..Idiotisk, og jeg tenker det HVER gang...men gjør det alikevel.
TROR middagene mine er forholdsvis sunne, jeg elsker grønnsaker og kjøtt, så det går jo mest i det.. veldig glad i salater, så jeg spiser og gjerne det.

Men det er alt i mellom liksom.. Lettvint å spise en god morgen yoghurt når jeg ikke rekker frokost, men det er det jo masservis av karbohydrater i.
Jeg er lite glad i fett, så DER sliter jeg...

Nå skal jeg til å spise, og jeg skal ha innbakte reker i mangel på noe annet.. Har ikke ork til å reise på butikken akkurat i dette øyeblikk for å kjøpe det jeg mangler, men det skal gjøres i dag..
Jeg har masse lavkarbo, men mangler essensene.. avokado, salat osv..
Det er "bare" 16 karb. i rekene da, så det får nå bare gå.. Det er kanskje nettopp denne holdningen som gjør at det går så til dundas???

Ikke vet jeg, jeg bare vet at jeg MÅ på bokhandel å kjøpe lindberg sin bok.. :P

[Dante]

Sender deg mange gode tanker og oppmuntringer. En vond sirkel. Kommer du bare ut av den, får tatt de første skrittene så er det lettere, men det var jo å komme dit da...
Har jo vært der, har gått lei, prøvd halvhjertet, trøstespist, spist feil, sabotert osv
Har du noen som kan gi deg nødvendig støtte i starten?

Uansett, lykke til

[Lil@]

Opprinnelig lagt inn av Dante, her.

Sender deg mange gode tanker og oppmuntringer. En vond sirkel. Kommer du bare ut av den, får tatt de første skrittene så er det lettere, men det var jo å komme dit da...
Har jo vært der, har gått lei, prøvd halvhjertet, trøstespist, spist feil, sabotert osv
Har du noen som kan gi deg nødvendig støtte i starten?

Uansett, lykke til

Samboeren min støtter meg nok, men kanskje ikke så veldig helhjertet..
Igår gikk det igrunn delvis greit, jeg holdt meg stort sett til lavkarbo hele dagen...så samlet sett ble det nok ett akseptert karboinnhold på en dag.

Jeg kronglet meg opp på vekten igjen idag, og da fikk jeg ett realt spark i ansiktet og ser at jeg MÅ skjerpe meg.. for jeg har gått opp mange kg på bare noen mnd..
Jeg veide meg kun for å ha noe å gå ut ifra, og jeg regnet med oppgang.. men kanskje ikke i sånne kvantum? :P

Vel... jeg vet hva jeg har å gjøre... og jeg skal nok få det til med litt slit!

[Damita]

Jepp det skal du.

Kan hjelpe å sparke deg bak jeg vettu

God morgen forresten

*traller litt på morrakvisten*

[Minni1]

Det jeg gjør er at jeg planlegger maten fremover for flere dager. Da passer jeg på at jeg har det jeg trenger. Og på kvelden forbereder jeg morgendagens inntak av mat skikkelig.

Siden du er sulten på vei hjem fra skolen så ville jeg hatt noe med meg som er lett å spise i bilen så slipper du å svinge innom å kjøpe noe. ( har vært der og vet hvor lett det er å spise det en ikke skal.)

Lykke til, håper du finner igjen motivsjonen .

[Lil@]

Jeg er motivert, og i humør
Vekten har faktisk krøpt på ett par dager, og jeg føler meg...bra!

Laget meg journal og kommer til å skrive en del der tenker jeg

[Megvel]

Sitat:

Klarer du å tenke at du vil ha en endring fordi du synes at du fortjener det?

Ofte ligger selvsabotasjen der...
Kanskje dette med affirmasjoner er noe for deg?

Ellers er dette med Impostor syndrome et merkelig fenomen!

[mizzzzy]

Jeg gir deg et skikkelig spark bak, og vet du hvorfor? fordi du fortjener det. DET er den tanken du skal ha. JEG fortjener det. Og ikke gå å tenk hele dagen at dette klarer jeg ikke. For da klarer du det ikke. Hjernen din, den underbevisste delen, forstår ikke dette med ikke. Sier du til deg selv at: jeg liker ikke å være overvektig, så oppfatter hjernen: jeg liker å være overvektig. Så si til deg selv at dette klarer jeg, og det klarer jeg nettopp fordi jeg selv vil det.

Kanskje en mer "firkantet" kur er noe for deg. Det har det vært for mange andre, som skeier ut innimellom. F.eks. Ketolyse (nå kjenner jeg ikke ordentlig til de andre altså). Men: det går 1-3 dager så er du i ketose. du måler på urinstix, og ser der om du har klart dagen eller ikke. Målet ditt for hver dag, skal være positiv stix på ketoner, og at du har vært på 15 kbh om dagen. Og masse fett. Du har fastsatte ting du kan spise, og til og med ting som ligner sjokolade du kan lage selv. og pepsi max f.eks. når suget på brus er stort. Selv om man bør unngå disse tingene helst, er det et alternativ i stedet for å bryte kuren.

Og er du kjesken i bilen, så stopper du på en bensinstasjon og kjøper ei lita pakke med skivet norvegia og har dette som snaks i bilen. Veldig godt, og veldig enkelt, og ingen karbo.

Stå på, vi har alle tro på deg, og håper du får tro på deg selv. fordi vi alle fortjener det.

[luringen]

hvorfor kjøper du ikke en baconpølse u/ brød istedenfor boller på bensinstasjonen?
hvorfor lager du ikke opp matporsjoner og sette i frysern?
hvorfor har du ikke laget deg en matplan?
hvorfor har du ikek boka?
hvorfor kjøper du ikke kun ting du skal ha og kvitter deg med resten?
hvorfor er du ikke i gang med å trene?
Jepp...sparke -bak...Og en diger klem.

Opprinnelig lagt inn av Lil@, her.

Finnes det EN person her inne, som kan gi meg ett realt tupp i baken og få meg inn på rett spor?

Jepp. Deg selv.

[Lil@]

Opprinnelig lagt inn av luringen, her.

hvorfor kjøper du ikke en baconpølse u/ brød istedenfor boller på bensinstasjonen?
hvorfor lager du ikke opp matporsjoner og sette i frysern?
hvorfor har du ikke laget deg en matplan?
hvorfor har du ikek boka?
hvorfor kjøper du ikke kun ting du skal ha og kvitter deg med resten?
hvorfor er du ikke i gang med å trene?
Jepp...sparke -bak...Og en diger klem.

Fordi jeg HATER trening.. Det finnes ingenting i verdens som er mer kjedelig, og ensformig som trening.. Jeg har aldri likt å trene, gå tur.. ja, til en viss grad, men hopp å sprett og slike ting.. nei takk.

Jeg forsøkte Elexia for ett par år siden men etter å ha blitt kjørt så fælt at jeg ikke klarte stå på beina i to treningstimer på rad har jeg aldri satt mine føtter der igjen.. Noe så PINLIG.. det endret ikke mitt syn på trening kan du si.

Jeg har forsøkt sirkeltrening, og det var jevt i 3 mnd men så ble det kjedelig.. og jeg sluttet å gå dit.
Dessuten liker jeg ikke steder der alle kan SE meg hele tiden.. På innersvingen-senter står man i ring å trener, og alle ser deg hele tiden.
Får helt angst av det opplegget der.

Jogge kan jeg glemme pga knærne mine, jeg veier såpass at det høyre kneet gir nesten etter hver gang jeg går trapper.. så jogging kan jeg glemme inntil videre.

Som sagt før, så elsker jeg danse.. Men jeg tør ikke!! Jeg klarer ikke begynne på sånne ting selv, og blir bare flau over meg selv fordi jeg ikke passer inn.
Jeg er glad i å svømme, men da må jeg vise meg i badedrakt..
Det er noe med ALT..
Jeg syntes derfor ALT er bedritent...
Håper jeg skal klare gå ned noen kg, få litt bedre tro på meg selv og da klare å sette i gang å trene uten å føle at jeg bare driter meg ut..


Fortjener det, ja.. jeg gjør vel det.. Jeg må bare få snudd tankegangen, og jeg aner ikke hvordan.
Sannsynligvis burde jeg hatt 40 timer hos en psykolog først

[Fetpåmidten]

Det stinker å være stor på treningssenter, tro meg vi vet vel alle hvordan det er. Men vi har like stor rett som alle andre til å være der!

Hvis du sliter med utholdenhetstrening, er jo styrketrening en kjempegod måte å hjelpe vektnedgangen, og veldig viktig hvis du har vondter.

Hva med å holde deg til å gå turer i begynnelsen til du har fått fart på ting, og når vekta begynner å krype nedover - bruk gladfølelsen til å komme igang med treninga! Og blås i treningsentermafiaen - du er mye tøffere enn dem når du møter opp til trening!

[Photobscura]

Jeg tror ikke kjernen av problemet ditt egentlig handler om mat/trening/viljestykre, men om tankemønstre.
Du sier selv at du kanskje trenger førti timer hos psykolog først, har du tenkt på at du kanskje er inne på noe? Altså, hvorfor ikke bare legge livet ditt litt i hendene til en fagperson for en stund?
Jeg kjenner meg veldig igjen i de destruktive ordlagene dine, og det er som en ond sirkel, og for hver runde sliter man ringen et hakk mer nedover, og det blir som en nedadgående spiral, hvor ingen positive ord eller gode meninger kan trenge inn.

Sånn som jeg oppfatter deg nå, så tror jeg faktisk du ville ha hatt godt av å snakke med en nøytral tredjepart, sånn at du kan få fokuset ditt over på hva du vil, i stedet for hva du ikke ønsker for deg selv.

Jeg vet for godt hvordan det arter seg i den verden du ser ut til å være i, og det virker som om det ikke er noen vei ut, men det er det! Men du behøver ikke å gå den veien alene.

All verdens lykke til

[Damita]

Titter innom for å ønske deg en riktig god søndag

Vil bare nevne at jeg også haaater trening (helt til jeg kommer igang, da er det litt artig ) Men, jeg har en sånn liten sykkel (bare pedaler) stående ved godstolen, og den tråkker jeg meg igjennom ett eller annet tv-program med. Da går det litt lettere (det behøver ikke være tungt, bare beina går rundt)

Ønsker deg lykke til. klem.gif

*tar en trall for Lil@*

[balloon]

Jeg sier meg enig i det som er blitt sagt her. Som du ser har jeg ikke begynt min kur enda, så jeg kan ikke si hvordan det kommer til å gå.

Det jeg er kommet frem til, er at jeg ikke klarer å forandre mat- og treningsvanene på egen hånd. Forsøkte generell lavkarbo, men det gled over i generell spis-akkurat-hva-du-har-lyst-til. Trodde jeg var motivert, men gikk opp de kiloen jeg hadde gått ned

For meg må det bli enten eller. Jeg har startet nedtrapping av karbo og sukker, og blir mer og mer mentalt innstilt på at snart blir det FORANDRING.
Har innsett at jeg må ha hjelp til det, så jeg begynner på Easylife kurs. Der skal vi trene 3 ganger i uka (det blir ikke mye morro i starten ), og jeg får oppfølging i et helt år. Koster flesk, men det må til for meg. Men, det er JEG som må gjøre jobben!

Da kan jeg ikke spise boller på bensinstasjon. Jeg MÅ ta med nok mat i matboksen til å holde meg gående til jeg kommer hjem.

Da kan jeg ikke spise en skive kneipp fra brødboksen. jeg MÅ bake mitt eget brød.

Da kan jeg ikke snoke av de andres lørdagsgodteri. Jeg MÅ vite hva JEG kan kose meg med.

Det var litt om meg. Håper du finner din vei!

[momsi]

Som noen andre nevnte her, så er det tankemåten din som må endres. Og det er dine tanker om DEG SELV som må endres!
Som min psykolog sier til meg: "Hvorfor er du så negativ til deg selv Momsi? Hvorfor rakker du ned på deg selv og sier at du er en idiot og at du er dum når spiser godterier?"

Før jeg begynte med terapi skjønte jeg ikke at det er tankemønsteret mitt som må endres. Jeg må rett og slett begynne å elske meg selv. Dette er en tøff prosess, står midt i den nå. Men greier å rose meg selv når jeg er i butikken og IKKE kjøper med godterier. Og hvis jeg kjøper det, så gir jeg meg selv tillatelse til det når jeg står der, slik at jeg ikke gjør noe som jeg kan rakke ned på meg selv med.
Lag et tankekart med deg selv i midten, og skriv ned alle dine positive sider, eks du er en god datter, søster, mor, kone, hvilke hobbyer du er god på, at du er en god venn, opptatt av helse ol.

Det er skummelt å bryte ned den veggen en har brukt mange år på å bygge opp.... Men en får det til