Kalorier hindre nedgang?

[Thse]

Jeg lurer på en liten ting...

Dersom jeg følger et lavkarbo kosthold på under 20 karbohydrater pr. dag, men får i meg mye kalorier pr. dag (ca. 3000), vil dette da kunne gjøre at vektnedgangen går seinere ev. stopper opp, eller har det ingenting å si?

Har en stillesittende jobb, og trener ikke noe regelmessig, selv om jeg prøver å komme meg ut på tur noen ganger i uken.

[Gerd]

Opprinnelig lagt inn av Thse, her.

Jeg lurer på en liten ting...

Dersom jeg følger et lavkarbo kosthold på under 20 karbohydrater pr. dag, men får i meg mye kalorier pr. dag (ca. 3000), vil dette da kunne gjøre at vektnedgangen går seinere ev. stopper opp, eller har det ingenting å si?

Har en stillesittende jobb, og trener ikke noe regelmessig, selv om jeg prøver å komme meg ut på tur noen ganger i uken.

Heisann

Vi teller ikke kalorier på ketolyse. Vi spiser feit mat, begrensa med karber (15-20) og da går vi ned i vekt. Fettet vi spiser er med på å forbrenne fettet i kroppen
Men øker vi på med karber, må vi bli forsiktigere med fettet. For det er karbene(de raske usunne) vi legger på oss av...

Så derfor, begrens karbeinntaket, la karbene hovedsaklig komme fra grønnsaker, spis deg mett, spis fet mat og vekten vil rase nedover

Herlig, ikke sant???

Lykke til

Viss du skal følge ketolysekuren, bør du skaffe deg boka, den er et must...

[Thse]

Ja, jeg har prøvd det meste av slankekurer og dette er det eneste som fungerer for meg
Har både Lindberg, Atkins og ketolyse boken så de brukes flittig.

Var inne å leste et av Ziggy (tror jeg ) sine innlegg i forhold til optimal ernæring og hvordan kroppen ikke kan ta opp ubegrensede mengder med fett i motsetning til karbohydrater, og at det derfor er karbohydratene og til dels proteiner du faktisk legger på deg av. Dette innlegget var for øvrig veldig opplysende, liker å forstå hvorfor ting fungerer slik de gjør .

Men derfor mitt spørsmål, fordi dersom jeg ligger på ca. 15 karber pr. dag og er i ketose, men f.eks. får i meg 3000 kalorier, men bare bruker 2000. Hvor blir de 1000 jeg ikke har brukt av da, dersom vekten likevel fortsetter å gå ned??? Eller er det, det at man automatisk bruker mer kalorier når man holder seg i ketose?? Eller gjelder ikke kalorier i det hele tatt?? Altså hvis man får i seg mer energi enn hva man bruker, hvor blir det av resten, eller blir det ikke noe rest når man ikke spiser karbohydrater...?

Håper noen skjønte dette spøsmålet... Er litt forveten og må nødt å forstå hvorfor

[donjuanwannabe]

Opprinnelig lagt inn av Thse, her.

Jeg lurer på en liten ting...

Dersom jeg følger et lavkarbo kosthold på under 20 karbohydrater pr. dag, men får i meg mye kalorier pr. dag (ca. 3000), vil dette da kunne gjøre at vektnedgangen går seinere ev. stopper opp, eller har det ingenting å si?

Har en stillesittende jobb, og trener ikke noe regelmessig, selv om jeg prøver å komme meg ut på tur noen ganger i uken.

Sikker på at du spiser 3000 kcal, det hørtes mye ut. Ja kalorier har ingenting å si forutsatt at du spiser veldig lite karber. Du går ned i vekt garantert hvis du spiser lite karber.

Trening har ingenting å si for hvor mye du går ned. Det som har veldig mye å si er hva du spiser. Tenk heller på trening som noe du gjør for å få frisk luft, ikke for å miste fett.

Opprinnelig lagt inn av Thse

Men derfor mitt spørsmål, fordi dersom jeg ligger på ca. 15 karber pr. dag og er i ketose, men f.eks. får i meg 3000 kalorier, men bare bruker 2000. Hvor blir de 1000 jeg ikke har brukt av da, dersom vekten likevel fortsetter å gå ned??? Eller er det, det at man automatisk bruker mer kalorier når man holder seg i ketose?? Eller gjelder ikke kalorier i det hele tatt?? Altså hvis man får i seg mer energi enn hva man bruker, hvor blir det av resten, eller blir det ikke noe rest når man ikke spiser karbohydrater...?

Du kan ikke bruke kalorimodellen på lavkarbo. Ikke tenk på dette med kalorier.

Det som skjer er at når du minker drastisk på karbohydratforbruket og spiser mye fett så blir du veldig mett og da er det ikke mulig å spise for mye.

[Begod]

Hvis du spiser mer enn du forbrenner så vil du legge på deg og hvis du spiser mindre enn du forbrenner så vil du miste vekt, dette er etter min mening en udiskutabel sannhet. Saken er bare at dette ikke har noe med kalorier å gjøre, det er ikke mulig å regne ut hvor mye du forbrenner ut fra en kaloritabell. Det er rett og slett en bløff.

Teoretisk er 1 kalori 1 kalori. Alt bygger på det innen vanlig ernæringslære.
Men utenfor "The Lab" fungerer ikke menneskekroppen alltid slik som man tenker seg og tror. den er ingen teoretisk maskin.

Derfor vil du finne:
* de som aldri legger på seg uansett, selv om de bare eter høykarbo
* de som også vil slite en del med vekt på lavkarbo
* de som oppfører seg slik teoretikerne vil

1 kalori er ikke 1 kalori. Energibalansen er i praksis en meget skjør "sannhet".

Den "sannheten" gjelder ikke i praksis.
Kan komme mer tilbake til dette senere en gang.

[Photobscura]

Kaloriene, som du så riktig ikke skal bry deg om på lavkarbo, oppfører seg ikke likt.
De du forbrenner gjennom dagen ved å i det hele tatt være i live, de som går ut i hete, de som går ubrukt gjennom kroppen etc.
Kalorier, eller energi for å bruke et langt mer fattelig ord har mange oppgaver i kroppen.
Derfor er 1 kalori alltid 1 kalori, men en kalori er ikke alltid en kalori, om du skjønner forskjellen
Og som det blir sagt her, spiser du mat med bra fett, så vil metthetsopplevelsen blir større, og du holder deg mett lenger, ettersom fett er langsommere enn karbohydrader. Effekten av det igjen er at blodsukkeret holder seg stabilt, og du unngår fettlagrende funksjoner (at kroppen skiller ut mer insulin enn nødvendig, insulin er et fettlagrende hormon.)
De fleste opplever ikke å spise voldsomt mer kalorier enn når de spiste såkalt vanlig kost.

Jeg er ikke heeelt enig at trening ikke hjelper på fettreduksjon. Men det er jo ikke nødvendigvis sånn at du ikke går ned selv om du ikke trener.
Uansett er det bra å få bevege seg, om det bare er noen timers gange i uka.
Dette fordi en sterk kropp gir bedre grunnlag for en god forbrenning også i framtiden.

ja, for å si det enkelt:
A=B, men b er ikke a....enkelt ja....

Det er mer her, men det orker jeg ikke nå.
Trening hjelper deg end i vekt gitt at:

* man ikke tar inn (noe særlig)karbo før trening
idrettsfolk på karbo går timme når glukogenlagrene er tomme (ca 1600-1800 kcal) om de ikke får nytt sukker. på fett skjer ikke dette (daer du mager gitt).

fettforbrenningsmessig er det faktisk ideelt å faste flere timer før trening, men det er ikke så lett og psykologisk er det en barriere. derfor bedre å ligge langt unna karbo før trening for den beste effekten

[Photobscura]

Jepps, og igjen så er det jo det faktum at du er lengre mett på fett (som etl ite dikt faktisk)

Jeg opplever også mye mer energi på lavkarbo, bare det er for meg grunn nok til å ikke ta trikken til jobb, økt lyst til å ta en liten trengingsøkt om morran (yoga is my friende) og å i det hele tatt løpe ut og gjøre greier.
Jeg tipper dette kommer du også til å merke etterhvert, Thse
Kroppen er til for å brukes.

Men som sagt, det er ikke nødvendig å kaste seg ut i hardtrenging, enkle grep, som å gå en overkommelig distanse du vanligvis ville ha brukt bil eller kollektivtrafikk, gå seg en "formålsløs" tur ut i det vakre vårværet, og i det hele tatt. Nyt livet!

[Borealis]

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

ja, for å si det enkelt:
A=B, men b er ikke a....enkelt ja....

Det er mer her, men det orker jeg ikke nå.
Trening hjelper deg end i vekt gitt at:

* man ikke tar inn (noe særlig)karbo før trening
idrettsfolk på karbo går timme når glukogenlagrene er tomme (ca 1600-1800 kcal) om de ikke får nytt sukker. på fett skjer ikke dette (daer du mager gitt).

fettforbrenningsmessig er det faktisk ideelt å faste flere timer før trening, men det er ikke så lett og psykologisk er det en barriere. derfor bedre å ligge langt unna karbo før trening for den beste effekten

Etter hva jeg har lest/lært, øker man sin basal-forbrenning, ved å øke muskelmassen...ergo er styrke-/vekttrening av det gode, når en ønsker å redusere fett-vekt.
Eller?
Likeledes er såkalt "afterburn" mye større etter intensiv styrketrening/intervalltrening, enn ved moderat kardio-trening (gå/rolig sykling, m.m).
Hvilket da er et godt argument FOR styrketrening.

Opprinnelig lagt inn av Borealis, her.

Etter hva jeg har lest/lært, øker man sin basal-forbrenning, ved å øke muskelmassen...ergo er styrke-/vekttrening av det gode, når en ønsker å redusere fett-vekt.
Eller?
Likeledes er såkalt "afterburn" mye større etter intensiv styrketrening/intervalltrening, enn ved moderat kardio-trening (gå/rolig sykling, m.m).
Hvilket da er et godt argument FOR styrketrening.

Joda, mange kloke tanker her, Borealis. Men å øke muskelmassen tar tid og krever tålmodighet. Du kan jo blande det og typisk kondistrening.
Vekttrening er bra på det viset at du kan distinkt trene hele kroppen, armer, bein, rygg etc.

Hvor mye basalforbrenningen vil øke for de fleste av oss, er vel vanskelig å finne ut. Det finnes, nær sagt selvsagt, kalkulatorer på nettet som gir deg cirka basalnivå ut fra alder og vekt. Sikkert mye tull, men man kan jo leke seg med dem.
Skal man finne denne basale greia ganske nøyaktig, er det en mer tidkrevende og komplisert affære. Faste, ligge komplett rolig og måles etc.

Det med afterburning er omdiskutert. Det betyr i praksis at ikke alle vil ha påstått / vist effekt. Faktisk viser nok en del undersøkelser at for folk flest vil en moderat + intensitet gi best effekt. Det spørs nok hvordan man lager undersøkelsene. Det kan også synes ut fra diverse diverse at kroppen , om man alltid bare trener intensivt, trapper ned på eventuell etterbrenning (en slags survivalgreie). Både lav, moderat og høyere intensitet i en blanding man tåler og liker er nok ikke så dumt.

Men hvorfor ikke prøve begge deler? F.eks. gå med forskjellig intensitet, fra rolig til hurtig, legge inn gåing i trapper og bakker slik at man naturlig endrer belastningen. Sykle slik likeså. Tror faktisk det aller viktigste er å finne en treningsmåte som passer en selv og som man gleder seg til.

Slik jeg nevner gåing, med forskjellig intensitet, er en type intervaller det også. De som løper ville kalle det fartslek.

[eriksen]

Opprinnelig lagt inn av Thse, her.

Var inne å leste et av Ziggy (tror jeg ) sine innlegg i forhold til optimal ernæring og hvordan kroppen ikke kan ta opp ubegrensede mengder med fett i motsetning til karbohydrater, og at det derfor er karbohydratene og til dels proteiner du faktisk legger på deg av. Dette innlegget var for øvrig veldig opplysende, liker å forstå hvorfor ting fungerer slik de gjør .

Tynntarmen kan fordøye og absorbere mye mer kalorier enn man har behov for, og at selv om absorberingen kan reduseres, leder ikke dette til noen reduksjon av det totale kaloriinntaket.
( FAO/WHO/UNU Expert Consultation on Energy and Protein Requirements)

Mens et sjeldent, tilfeldig overskudd av karbohydrater ikke vil omgjøres til fett, vil fett alltid og uhindret lagres som kroppsfett, helt til man forbrenner bort den ekstra energien.

vektnedgangen kommer aldri til å stanse så lenge man ligger på et faktisk kaloriunderskudd. Et kaloriunderskudd fører alltid til at vekta går ned, helt til man sulter ihjel.

Problemet er bare at utregninger av kaloribehovet ikke er helt eksakte, og endrer ikke vekta seg betyr det at beregningene ikke stemmer helt. Da må man bare justere kalorier inn/ut, så vil noe skje før eller siden.

[eriksen]

Opprinnelig lagt inn av Thse, her.

Men derfor mitt spørsmål, fordi dersom jeg ligger på ca. 15 karber pr. dag og er i ketose, men f.eks. får i meg 3000 kalorier, men bare bruker 2000. Hvor blir de 1000 jeg ikke har brukt av da, dersom vekten likevel fortsetter å gå ned??? Eller er det, det at man automatisk bruker mer kalorier når man holder seg i ketose?? Eller gjelder ikke kalorier i det hele tatt?? Altså hvis man får i seg mer energi enn hva man bruker, hvor blir det av resten, eller blir det ikke noe rest når man ikke spiser karbohydrater...?

Er du sikker på at du får i deg mer energi enn du forbruker?
Har du telt dette over lenger tid, og hvordan vet du hvor mye du forbruker?

[eriksen]

Opprinnelig lagt inn av slaskalainen, her.

Teoretisk er 1 kalori 1 kalori. Alt bygger på det innen vanlig ernæringslære.
Men utenfor "The Lab" fungerer ikke menneskekroppen alltid slik som man tenker seg og tror. den er ingen teoretisk maskin.

Derfor vil du finne:
* de som aldri legger på seg uansett, selv om de bare eter høykarbo
* de som også vil slite en del med vekt på lavkarbo
* de som oppfører seg slik teoretikerne vil

1 kalori er ikke 1 kalori. Energibalansen er i praksis en meget skjør "sannhet".

Den "sannheten" gjelder ikke i praksis.
Kan komme mer tilbake til dette senere en gang.

Du har rett i at kroppen ikke behandler kalorier som et bombekalorimeter.

Den fysiologiske forbrenningsvarmen (dvs. den energimengden som frigis når næringsstoffene forbrenner i kroppen) er noe mindre enn den fysikalske forbrenningsvarmen. Det skyldes følgende to forhold:
-næringsstoffene absorberes aldri 100% i tarmkanalen
-forbrenningen av protein i kroppscellene er ufullstendig.

Dette har vært kjent lenge.
For over 80 år siden fant amerikaneren Atwaterat ved et vanlig blandet måltid ble normalt 99 % av karbohydratet, 95 % av fettet og 92 % av proteinet sugd opp i tarmen og utnyttet i kroppen. Resten ble ført ut av kroppen gjennom avføringen. Under nedbrytingen av protein dannes det nitrogenholdige stoffet ammoniakk (NH3) som kroppen raskt må kvitte seg med. Dette skjer ved at organiske nitrogenforbindelser (blant annet urea, urinsyre, kreatinin) skilles ut i urinen. Dermed går også energien i disse organiske stoffene tapt.
Når næringsstoffenes forbrenningsvarme korrigeres for den ufullstendige absorpsjonen i tarmen og for tapet av organiske stoffer gjennom urinen, framkommer Atwaters tall for den fysiologisk utnyttbare energien. Alkohol (etanol) som ikke er et næringsstoff i vanlig betydning, absorberes fullstendig.
Hos vegetarianere og befolkninger i u-land som lever på et fiberrikt kosthold og dermed har et større energitap i feces, vil Atwaters tall gi ca. 5 % for høye verdier for utnyttbar energi.

Protein forbrenner f.eks egentlig ca 23,4 kJ pr gram, mens den fysiologiske forbrenningen i kroppen er nærmere 17 kJ (4 kcal).

Dette har man altså tatt hensyn til i kaloritabellene, så argumentet ditt faller litt bort...

Det er selvsagt individuelle avvik i behandlingen av kalorier også, avhengig av gener og hormonelle tilstander, men for de fleste er variasjonen +/- 10 % av gjennomsnittsnivåene.
Ved visse sykdommer, først og fremst sykdommer skjoldbruskkjertelen, er avvikene større. Skjoldbruskkjertelens hormon, tyroksin, stimulerer energiomsetningen, og ved overproduksjon av dette hormonet vil energiomsetningen være høyere enn normalt.
Tilsvarende vil for liten produksjon av tyroksin medføre lavere energiomsetning.

Opprinnelig lagt inn av eriksen, her.

Dette har man altså tatt hensyn til i kaloritabellene, så argumentet ditt faller litt bort...

Nei da. Poenget er litt mer bredspektret enn som så. Kjenner til At.....

Opprinnelig lagt inn av eriksen, her.

Er du sikker på at du får i deg mer energi enn du forbruker?
Har du telt dette over lenger tid, og hvordan vet du hvor mye du forbruker?

Men dersom den grunnleggende teorien om dette skulle vise seg å være så skjør som mange mener og en del forhold kan vise, så faller jo en del sammen. Det er en god del uenighet om dette der ute...........Mennesket er ingen kalkulatorstyrt dingest, særlig ikke slik vi er i dag.....

Godeste THSE,

her blir du kanskje ikke noe klokere av det som kommer fram? Hva vet jeg. Blir man forvirret er det lett å forstå det. Teori og praksis henger ikke alltid like lett sammen. Det er en "krig" om det med kalorier og kalorier der ute i den store verden. Vi kan alle slå opp i bøker og finne forklaringer på det meste. Selvsagt vil enkelte / mange ting være så greie og klare at det bare kan godtas der og da. Andre forhold ikke.

Energibalansen, forholdet mellom kaloriuer inn og ut, hva som egentlig skjer i menneskekroppen og hvorfor det skjer så forskjellig hos mange når det etter teorien ikke skulle det......er vel et forhold som ingen egentlig forstår her under solen. I alle har ingen kunnet komme med noe som ingen andre kan "motsi" med rimelighet. Dessto mer man forsker på det, dessto mer motsigende element finner man. Det er ikke en gang sikkert at det er meningen å skulle fullt ut forstå det. Den såkalte "vitenskapen" som mener seg å forstå det, kan ikke engang forklare hvorfor menneskene er til på jorden.

Nå er det ikke all (seriøs) vitenskap som bastant sier at slik og slik er det i virkeligheten, men åpner for de andre innspillene vedrørende kalorier og hvordan menneskekroppen takler alt rundt dette.........

Når jeg får skal jeg en gang prøve å komme tilbake med en del mer på området.......(om ikke alt er dødd ut da). Nå om dagen er det for mye annet som krever tid til å lage noe skikkelig.

[Thse]

Opprinnelig lagt inn av eriksen, her.

Er du sikker på at du får i deg mer energi enn du forbruker?
Har du telt dette over lenger tid, og hvordan vet du hvor mye du forbruker?

Spørsmålet mitt var i grunnen helt teoretisk, siden jeg faktisk holder meg i ketose koser meg med kaloriene og går ned i vekt.
Spørsmålet mitt tok utganspunkt i de opplysniger man gjerne får i Grete Roede lignende kurer og på statens næringsråd, hvor det står at et menneske bruker f.eks ca. 1200-1400 kalorier pr. dag (tror dette var beregnet uten noen aktivitet), og når du skal slanke deg skal du ligge under det du bruker. Og så får du opplyst en hel liste med at dersom du støvsuger en halv time så bruker du 87 kalorier og går du mister du 150 kalorier osv.

Så jeg satt meg ned en dag og skrev ned hva jeg spiste og regnet hvor mye karb, proteiner, fett og kalorier jeg fikk i meg en dag (sånn for moro skyld), og da så jeg at ut fra næringsmiddel tabellen lå jeg på alt fra 1500 - 3000 kalorier (under 20 karb). Så da bare begynte jeg å lure litt på hvordan dette med kalorier egentlig fungerte siden jeg tar av, selv om jeg i følge tabellen får i meg opptil 3000 kalorier, og teoretisk sett ikke bruker mer en kanskje 1500-2000.

[eriksen]

Opprinnelig lagt inn av Thse, her.

Spørsmålet mitt var i grunnen helt teoretisk, siden jeg faktisk holder meg i ketose koser meg med kaloriene og går ned i vekt.
Spørsmålet mitt tok utganspunkt i de opplysniger man gjerne får i Grete Roede lignende kurer og på statens næringsråd, hvor det står at et menneske bruker f.eks ca. 1200-1400 kalorier pr. dag (tror dette var beregnet uten noen aktivitet), og når du skal slanke deg skal du ligge under det du bruker. Og så får du opplyst en hel liste med at dersom du støvsuger en halv time så bruker du 87 kalorier og går du mister du 150 kalorier osv.

Så jeg satt meg ned en dag og skrev ned hva jeg spiste og regnet hvor mye karb, proteiner, fett og kalorier jeg fikk i meg en dag (sånn for moro skyld), og da så jeg at ut fra næringsmiddel tabellen lå jeg på alt fra 1500 - 3000 kalorier (under 20 karb). Så da bare begynte jeg å lure litt på hvordan dette med kalorier egentlig fungerte siden jeg tar av, selv om jeg i følge tabellen får i meg opptil 3000 kalorier, og teoretisk sett ikke bruker mer en kanskje 1500-2000.

Et gjennomsnittsmenneske bruker ca 1200-1400 kalorier i hvile ja, men med aktivitetsnivå blir det som regel rundt 2000 kcal per dag. Problemet er bare at det er så vanskelig å hvite hvor mye man egentlig forbrenner!
Energiomsetningen bestemmes mest nøyaktig ved å måle karbondioksidproduksjonen og urinutskillelsen av nitrogenholdige stoffer samtidig med oksygenforbruket, for å si det på godt norsk...

Forholdet mellom fett- og karbohydratomsetningen kan beregnes når man kjenner CO²-utskillelsen. Forholdet mellom CO² og O² kalles respiratorisk kvotient. Det må også korrigeres for forbrenning av protein, som gjøres ved å bestemme mengden utskilt nitrogen i urinen.

Direkte kalorimetri er den mest nøyaktige metoden for måling av energiomsetning. En annen måte å finne ut dette på, er ved å innta en dose av dobbeltmerket vann og få et mål på produksjonen av CO2 ved å bestemme utskillelse av oksygen- og hydrogenisotoper og beregne differansen mellom dem...


Hvis du har telt kaloriinntak en dag, har ikke det noen betydning..Det er jo balansen over tid som avgjør...



Jeg skriver ikke dette for å oppfordre til noe som helst. Både det å telle kalorier og det å telle karbohydrater er effektive metoder for å gå ned i vekt. Det meste tyder imidlertid på at mennesker som følger f.eks Atkins-dietten ikke teller kalorier bevisst, men allikevel konsumerer færre kalorier enn de ellers ville ha gjort.
Det er ihvertfall det man alltid finner hvis man virkelig leser forskningsrapporter som sammenlikner fettfattige og karbohydratfattige dietter. Når man går inn i selve artikkelen, altså bak overskriftene, kan man sammenlikne energiinntaket, og da spiser lavkarbo-gruppene alltid ubevisst færre kalorier.

For den som går ned i vekt er det jo egentlig likegyldig. Hvis du syns det er lite praktisk å telle kalorier, og går ned i vekt uten å gjøre det, er det egentlig ingen foreløpig grunn til å starte med det...

[Begod]

Skaldemann er et ekstremt eksempel , han gikk opp i vekt når han spiste 800 kalorier dag og ned i vekt når hen spiste 4000 kalorier dag. poenget er at det er flere ting som tyder på at lavkarbokosthold økerforbrenningen uten at man øker treningsmengde / aktivitet. I en annen tråd har vi sett på at pulsen øker med et lavkarbo kosthold, kan noe av forklaringen ligge der?

Opprinnelig lagt inn av Begod, her.

Skaldemann er et ekstremt eksempel , han gikk opp i vekt når han spiste 800 kalorier dag og ned i vekt når hen spiste 4000 kalorier dag. poenget er at det er flere ting som tyder på at lavkarbokosthold økerforbrenningen uten at man øker treningsmengde / aktivitet. I en annen tråd har vi sett på at pulsen øker med et lavkarbo kosthold, kan noe av forklaringen ligge der?

Skaldemann er ikke så ekstrem. Flere opplever lignende. Rent teoretisk kan man si at kaloriteoriene er korrekte, men i praksis vises det gang på gang at dette ikke stemmer i virkelighetens verden.

Termodynamikkens lov brytes
En kalori er en kalori i den forstand at vi ikke kan ”ødelegge” energi. Når det dreier seg om mat og menneskers kropp er ikke dette i praksis reelt at x inn og y ut gir vektnedgang eller økning - for alle. Man kan godt henvise til noen lærebøker og sitere derfra, men det blir ikke noe riktigere for det. Kain giftet seg ikke med en kananeisk kvinne, men med sin søster, uansett om mange, inklusive teologer hevder det. Ser poenget?

Mennesket er ingen teoretisk maskin som oppfører seg slik som noen formler vil. Da hadde alt vært enkelt. En av den såkalte viten-skapens og ernæringseksperters kjepphest er jo det med kalorier inn og ut. Alt ettersom det observatoriske viser noe helt annet for mange, kommer de utroligste forklaringer slik strenger å bry seg om energiom at man ikke vet hvor mye man eter, og i alle fall ikke kvitter seg med.

Det som her sies om Skaldemann og som andre også opplever, ryster vitenskapen. De vil ikke høre fordi det ryster, ja bryter en for dem viktig lov – nemlig loven om termodynamikk. (av therme og dynamis – varme og kraft).
Enkelte forskere ved blant annet universitetene ved Yale og Harward har begynt å bevege seg mot mer åpenhet – grunnet diverse undersøkelser. Disse forholdene forvirrer.
Vi snakker om folk som lever på lavkarbokosthold.

Skaldemanninene
Den gangen amerikanske kvinner spiste en annen diett en dagens høykarbo + magermat, spiste de snittlig 5000 kcal om dagen og fedmen var ikke på langt nær så utbredt som i dag, hvor 1 av 3 lever på 1500 kcal i tillegg til tøff trening. Meierismørforbruket gikk ned med 35%.

Den feite med ekte sukkersyke
Den typen som ikke produserer insulin. Teknisk sett kan disse ikke lagre fett i denne tilstanden. De som får sukkersyke type 1 blir radmagre før de behandles.

Insulinet
På høykarbo vil mange, men komisk nok ikke alle, komme i en situasjon hvor mer fett lagres. Blodsukker stiger og insulinet pumpes ut og fettet lagres og fettforbrenningen stagnerer. På lavkarbo, mye fett, holdes blodsukkeret stabilt og mye lavere og kroppen klarer ikke å lagre fett. Insulinet omdanner i ekspressfart karbo til kroppsfett.

De som skal ned i vekt på såkalt normal karbodiett, må spise lite energi. Disse må telle kalorier slik at ikke fettlagringsmaskinen slår til.

Dette er egentlig noe av forklaringen på at man på enkelte dietter ikke trenger å bry seg om kalorier. Kroppen ordner selv opp.

The Wonderful Body
Jeg har alltid sagt, og sier at dersom kroppen får sin rette føde tilpasser den seg selv til sin korrekte vekt – gitt at ikke særskilte sykdommer skaper ubalansen. For noen spiller ikke type mat eller aktivitet noen rolle. De kan ete hva de vil og være som streker.
Andre kan ete 1000 kcal om dagen, råtrene i 3 timer om dagen og ikke gå ned et gram – skifte diett til flere 1000 om dagen og blupp-i-di-blupp raser av.

Er det noe rart at Atkins ble upopulær blant de veletablerte teoretikerne? Fullt ut kan ingen forklare kroppens reaksjoner og mekanismer.

Basal Metabolsk Rate
Gjennomsnittspersonen finnes ikke i noen praktisk betydning, men man har lagd gjennomsnittsverdier for alder * vekt * høyde. Om man vil kan man søke på nettet etter det.

***

[Photobscura]

Hurra for Slaskalainen! Dette var god og logisk lesning, du har satt i alle fall mine etterhvertlige tanker i teori

[eriksen]

Termodynamikkens første lov:

Energi kan verken oppstå eller forsvinne.

Som sagt, det er forskjell på den fysiske og den fysiologiske forbrenningen av kalorier. Men som jeg også har påpekt, er denne forskjellen tatt hensyn til i matvaretabeller. Dermed tar man også hensyn til termodynamikkens andre lov.
Så en biologisk tilgjengelig kalori er en kalori. Og en metaboliserbar kalori er selvsagt mye vanskeligere å beregne enn en netto kalori.

Allikevel:

Sitat:

We conclude that a calorie is a calorie.

Am J Clin Nutr. 2004 May;79(5):899S-906S.

Beklager Eriksen, men det blir ikke noen fullkommen sannhet til tross for dine henvisninger. Vi kunne kaste fram sitater her og derfra til vi ble kastet ut hefra. Likevel vil alltid det observerte være sterkere enn det teoretiske. Vi kan ikke bare forkaste alt det med teoretiske forhold og bortforklaringer. Selvsagt er ikke det du viser til ukjent som lære og ide.

Tross alt, også de forskere og vitenskapsmenn som etter hvert er blitt "open minded", er ikke noviser eller uten kjennskap til de mest elementære lover og forhold. Nettopp derfor tror de ikke alltid det de observerer, men fortrenger det hell ikke, derav "open-minded-heten".
Slik er det bare i det virkelige livet!!

Ros for ditt engasjement!

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av eriksen, her.

Termodynamikkens første lov:

Energi kan verken oppstå eller forsvinne.

Som sagt, det er forskjell på den fysiske og den fysiologiske forbrenningen av kalorier. Men som jeg også har påpekt, er denne forskjellen tatt hensyn til i matvaretabeller. Dermed tar man også hensyn til termodynamikkens andre lov.
Så en biologisk tilgjengelig kalori er en kalori. Og en metaboliserbar kalori er selvsagt mye vanskeligere å beregne enn en netto kalori.

Allikevel:

Am J Clin Nutr. 2004 May;79(5):899S-906S.

Støttes!

Det er nemlig ikke slik at alt som puttes i munnen, og svelges, blir nyttigjort i/av kroppen. Det er endel som ikke taes opp av kroppen og som dermed forsvinner ut gjennom eksosrøret. Ofte sammen med en ikke ubetydelig mengde vanndamp.