Hva synes du om lavkarbo?

[Kanutten]

*Synes du det er greit å få gjennomført et ganske konsekvent lavkarbokosthold i hverdagen?
Er det vanskeligst i forhold til jobb/skole, eller i fritiden og i kontakt med familie og venner?

Kjempelett både på jobb og hjemme! Lett uansett!

*Betrakter du deg som en god ambassadør for lavkarbo, (ikke misjonering, men saklig informasjon ved behov) eller forsøker du å skjule at du lever lavkarbo i størst mulig grad?

Jeg har misjonert såpass at jeg har fått meg en lavkarbokollega! Vi lavkarborerer sammen i lunsjen.

*Om du forklarer folk om lavkarbo og dets fordeler og dine grunner for å gå på et slikt kosthold; hva slags grunner trekker du fram? Helse/energi og/eller slanking?

Jeg nevner stort sett ALDRI slanking når jeg snakker om lavkarbo, for det er heller ikke intensjonen MIN. Jeg kjenner jo at kroppen trives mye bedre på lavkarbo og forteller derfor om de helsemessige gevinstene.

*Oppfatter du lavkarbo som sunt, og noe du ønsker å følge resten av livet, eller er det bare et kortsiktig middel for å gå ned et visst antall kilo?

Jeg vil følge det resten av livet. Det er blitt en måte å spise på; en livsstil, min diett.

*Har det at du fant lavkarbo ført til at du har blitt mer interessert i å lese om ernæring generelt og lavkarbo spesielt?

Jepp! Jobber jo på et legesenter med mange leger og MÅ ha beviselig grunnlag for mine ytringer.

*Har det at du gikk over til lavkarbo ført til eller påvirket deg til å foreta andre livsstilsforandringer?

Nææ, drikker kanskje mer vin enn øl?? (Er ølhund jeg) Men jeg sørger for mer REN mat til de andre i familien også!

*Hva er viktigst for deg; god helse, tilfredsstillende vekt; eller å tekkes familie/ venner og andre viktige personer i hverdagen din, slik at du kompromisser med kostholdet?

For å tekkes familie/venner og andre MÅ jeg ha god helse for å ha overskudd! Men JEG er viktigst!

*Føler du deg stolt over å kunne si nei takk til en fristelse i en sosial sammenheng, eller føler du deg bare sær, og annerledes?

Det finnes stort sett fristelser jeg kan tillate meg å nyte, men jeg ER flink til å si nei hvis det kreves.

*Dersom noen fortalte at hun var glad for at hun hadde kunnet takke nei til en medbrakt kake i sitt eget selskap, og hatt det bra med det... Ville du da tolke det som at vedkommende måtte føle seg sær, utenfor, vanskelig både i egne og andres øyne, eller ville du tenke at det var godt gjort, og et framskritt for vedkommende? Og hvorfor ville du tenkt som du gjorde?

Jeg ville ha syntes at det var flott!! Tenk å være så standhaftig!! DET står det respekt av!

*Dersom du hadde større påvirkningskraft og status i samfunnet, ville du da ha valgt annerledes enn det du gjør i dag, når det gjelder å leve lavkarbo i sosiale- og jobbsammenhenger?

Jepp, lavkarbolunsj TO ganger om dagen!! Mat bare EN gang i løpet av en arbeidsdag på 8 timer er for lite. Og når det er travelt kan jeg få dårlig samvittighet når jeg sniker meg litt bort for å få i meg litt mat...

*Hva anser du som suksess i forhold til å leve lavkarbo? Å gå raskt ned i vekt? Å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomatvarer, som brød, poteter, ris, godteri, brus og kaker, slik at man kan leve mest mulig "normalt" i forhold til resten av samfunnet? Å leve et gjennomført lavkarbokosthold med få utskeielser og forbedret helse?

Suksess hos meg er:
å slippe medisiner for både blodtrykk og ødemer.
å lage god mat av det jeg har til rådighet for så å erfare at ikke-lavkarbiser faktisk misunner meg maten! (dårlig gjort av meg å fryde meg da... vet det...)
å føle meg mer våken!
å faktisk ha fått en mye bedre oversikt og ikke minst innsikt i hva jeg spiser, hvor mye og hvorfor! I stedet for bare å "stappe i hullet".

*På hvilken måte kan du bidra til å øke folks forståelse for lavkarbo i samfunnet?

Jeg legger frem fakta, regnestykker, resultater av tester etc..
Noen bekjente påstod at jeg brukte MYE fett i maten, himla mye! Og fett er jo IKKE sunt! Påstod ho da..

Vi gjorde da det enkle kunststykket at vi veide all mat og alle ingredienser underveis mens vi lagde oss lunsj. Det viste seg da at den andre dama fikk faktisk i seg mye mer fett enn det jeg fikk. Det fettet ho spiste var skjult i brød, pålegg, smør etc. Mens jeg var bevisst på hvor mye fett jeg hadde i min mat. I tillegg hadde ho jo seff mye mer karber enn meg, og denne gangen færre proteiner.. Da var det ei dame som ble stum.

[Vettel]

*Synes du det er greit å få gjennomført et ganske konsekvent lavkarbokosthold i hverdagen?
- Ja det går greit. Dette er andre runde, tatt ting litt mer med ro, og ikke minst dette forumet har hjulpet meg med kunnskaper, oppskrifter!

Er det vanskeligst i forhold til jobb/skole, eller i fritiden og i kontakt med familie og venner?
- Nei. Men blir litt flau...fordi da innrømmer jeg offentlig at jeg bør/må/holder på å slanke meg. Jeg vil helst ha NULL fokus på min kropp og vekt!


*Betrakter du deg som en god ambassadør for lavkarbo, (ikke misjonering, men saklig informasjon ved behov) eller forsøker du å skjule at du lever lavkarbo i størst mulig grad?
- Kan nok bli smule ivrig! Men forsøker å se ann mitt publikum, ovenfor "tynne" fremhever jeg spesielt helseaspektet. Alle vil vel ha god helse.

*Om du forklarer folk om lavkarbo og dets fordeler og dine grunner for å gå på et slikt kosthold; hva slags grunner trekker du fram? Helse/energi og/eller slanking?
- Som nevnt, oven for tynne men ernæringsopptatte folk, så fremhever jeg helsegevinstene, både i fhht kroniske sykdommer, både fysiske og psykiske. Oven for overvektige, så er jeg litt forsiktig, men spør noen så får de svar, ærlige svar!

*Oppfatter du lavkarbo som sunt, og noe du ønsker å følge resten av livet, eller er det bare et kortsiktig middel for å gå ned et visst antall kilo?
- Da jeg drev på med lavkarbo første gangen tenkte jeg på det som en diett. (rett etter at Fedon ble kjent) Men gikk jo opp temmelig kjapt. Så nå har jeg skjønt at MIN kropp tåler ikke all den karbohydraten og spesielt ikke de lettere karbohydratene. Nå tenker jeg på det som en livsstil. Slik som de med allergier, intoleranser, glutenallergi, også må legge om kostholdet.

*Har det at du fant lavkarbo ført til at du har blitt mer interessert i å lese om ernæring generelt og lavkarbo spesielt?
- Definitivt JA! Spesielt dette med å bruke mat som medisin. Kolestrol, ME, revmatisme, mageproblemer, depresjoner, etc.

*Har det at du gikk over til lavkarbo ført til eller påvirket deg til å foreta andre livsstilsforandringer?
- Hm. Fører jo til mindre eller andre alkoholvaner da. Drikker mindre øl feks. Men har alldri forsøkt å trene litt, så det er ikke noe forskjell.
JO! Jeg er blitt mer bevisst på det psykiske! Ikke stress, det å sette pris på seg selv, sette pris på familie og venner, etc. (men her kan man nok spørre seg hva kom først, lavkarbo eller jobbe med psyken....som høna og egget)
Jeg jobber MYE med å like meg selv slik jeg er. Prøver å finne en hobby (har ingen..utenom å lese), finne ting jeg liker å gjøre.

*Hva er viktigst for deg; god helse, tilfredsstillende vekt; eller å tekkes familie/ venner og andre viktige personer i hverdagen din, slik at du kompromisser med kostholdet?
- ALT! Håper dog at når psyken er litt mer med, så vil det å tekkes andre ikke være så viktig. (bra med sånne spørsmål som dette, tror ikke jeg har satt ord på dette før, faktisk) Men helse er absolutt viktig! Og vektnedgang er liksom premien da.

*Føler du deg stolt over å kunne si nei takk til en fristelse i en sosial sammenheng, eller føler du deg bare sær, og annerledes?
- Det gir enorm mestringsfølelse, å kunne si nei, ikke la seg friste av alt mulig man kan stappe i munnen. Om andre spør, så sier jeg bare at jeg ikke er så glad i kaker (white lie, haha!) eller er mett, ikke orker, etc.

*Dersom noen fortalte at hun var glad for at hun hadde kunnet takke nei til en medbrakt kake i sitt eget selskap, og hatt det bra med det... Ville du da tolke det som at vedkommende måtte føle seg sær, utenfor, vanskelig både i egne og andres øyne, eller ville du tenke at det var godt gjort, og et framskritt for vedkommende? Og hvorfor ville du tenkt som du gjorde?
- Ville tenkt det var godt for henne. Bra at hun selv har fått kontrollen over lystene. Kake er tross alt ikke noe vi MÅ ha. Mat MÅ vi ha. Ikke kake.

*Dersom du hadde større påvirkningskraft og status i samfunnet, ville du da ha valgt annerledes enn det du gjør i dag, når det gjelder å leve lavkarbo i sosiale- og jobbsammenhenger?
- 1. Billigere grønnsaker.
- 2. Tilrettelegge lunsj for oss andre som ikke spiser brød.. (tallerken, bestikk, mikro for oppvarming, etc.)
- 3. Mat i barnehage og skole! Her har min barnehage hatt siden åpning varm mat, mat uten sukker, fokus på ren og hjemmelaget mat. Men er jo slitsomt at reglene er så strenge for matservering. Bedre kantiner på skoler, arbeidsplasser. Makan til sørgelige serveringer altså.

*Hva anser du som suksess i forhold til å leve lavkarbo? Å gå raskt ned i vekt? Å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomatvarer, som brød, poteter, ris, godteri, brus og kaker, slik at man kan leve mest mulig "normalt" i forhold til resten av samfunnet? Å leve et gjennomført lavkarbokosthold med få utskeielser og forbedret helse?
- Å akseptere at å endre kostholdet, i forhold til resten av samfunnet, det er "prisen" vi betaler.

*På hvilken måte kan du bidra til å øke folks forståelse for lavkarbo i samfunnet?
- Fortelle om det når noen spør, ikke misjonere eller være belærende. Beste er å bruke seg selv som eksemper. (min mann er blitt mye mer overbevist etter at han så resultatene)

[Madam-Mim]

*Synes du det er greit å få gjennomført et ganske konsekvent lavkarbokosthold i hverdagen?
Er det vanskeligst i forhold til jobb/skole, eller i fritiden og i kontakt med familie og venner?
Ja, i hverdagen går det greit. Savner fortsatt noen matvarer (har bare holdt på med lavkarbo i tre uker), men det går greit. I bursdager og sånt klarer jeg også å holde meg unna, men det er litt vanskeligere. Noen ganger savner jeg å slippe å tenke over hva jeg kan spise eller ikke utenfor hjemmet. Hjemme vet jeg jo hva som er i maten, men på restaurant etc. kan det være litt verre.

*Betrakter du deg som en god ambassadør for lavkarbo, (ikke misjonering, men saklig informasjon ved behov) eller forsøker du å skjule at du lever lavkarbo i størst mulig grad?
Litt av begge. Sier i fra ved behov, gir saklig info når jeg blir spurt, men har ingen behov for å rope det ut til alle og en hver.

*Om du forklarer folk om lavkarbo og dets fordeler og dine grunner for å gå på et slikt kosthold; hva slags grunner trekker du fram? Helse/energi og/eller slanking?
Jeg trekker fram helse og at jeg har gått ned i vekt. Folk har en tendens til å se vektnedgang som bevis på helse.

*Oppfatter du lavkarbo som sunt, og noe du ønsker å følge resten av livet, eller er det bare et kortsiktig middel for å gå ned et visst antall kilo?
Jeg kommer nok til å fortsette med et kosthold som er relativt lavkarbo i hverdagen, også etter jeg er ferdig med ketolyse. Men jeg ser for meg at det kan hende jeg har noen utskeielser innimellom.

*Har det at du fant lavkarbo ført til at du har blitt mer interessert i å lese om ernæring generelt og lavkarbo spesielt?
Ja.

*Har det at du gikk over til lavkarbo ført til eller påvirket deg til å foreta andre livsstilsforandringer?
Vi lager maten fra bunnen nå. Og kommer til å spise både mer mat laget fra bunnen og mer grønnsaker resten av livet.

*Hva er viktigst for deg; god helse, tilfredsstillende vekt; eller å tekkes familie/ venner og andre viktige personer i hverdagen din, slik at du kompromisser med kostholdet?
Jeg sier at det viktigste for meg er god helse, men egentlig er en tilfredsstillende vekt viktigere.

*Føler du deg stolt over å kunne si nei takk til en fristelse i en sosial sammenheng, eller føler du deg bare sær, og annerledes?
Litt av begge.

*Dersom noen fortalte at hun var glad for at hun hadde kunnet takke nei til en medbrakt kake i sitt eget selskap, og hatt det bra med det... Ville du da tolke det som at vedkommende måtte føle seg sær, utenfor, vanskelig både i egne og andres øyne, eller ville du tenke at det var godt gjort, og et framskritt for vedkommende? Og hvorfor ville du tenkt som du gjorde?
Aner ikke. Spørs på situasjonen.

*Dersom du hadde større påvirkningskraft og status i samfunnet, ville du da ha valgt annerledes enn det du gjør i dag, når det gjelder å leve lavkarbo i sosiale- og jobbsammenhenger?
Jeg hadde bare sørget for at det var enklere å leve lavkarbo. Bedre utvalg, bedre oversikt etc. og bedre info ikke minst.

*Hva anser du som suksess i forhold til å leve lavkarbo? Å gå raskt ned i vekt? Å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomatvarer, som brød, poteter, ris, godteri, brus og kaker, slik at man kan leve mest mulig "normalt" i forhold til resten av samfunnet? Å leve et gjennomført lavkarbokosthold med få utskeielser og forbedret helse?
Jeg er nok en av de som liker å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomat. Liker å føle at jeg lever et normalt liv, så jeg ikke tenker så mye på at jeg er på diett. En diett kan man jo bare gi opp, men et normalt liv er ikke noe man tenker så mye over, og dermed ikke gir opp.

*På hvilken måte kan du bidra til å øke folks forståelse for lavkarbo i samfunnet?
Gir info til de som spør. Trekker ofte inn eksemplet om min mor som har fått diabetes 2, og så lever helt uten medisiner fordi hun har lagt om kosten sin til lavkarbo.