Småsvimmel og uvel

[Embla]

Det er egentlig først nå jeg virkelig har bestemt meg for å gå ned i vekt, så sånn sett begynte vel "dietten" min i går. Jeg følger ikke noen bestemt type diett(a la Lindberg, Atkins, lavkarbo o.l.) pga jeg egentlig ikke ønsker å kutte helt ut noen bestemt type matvare(brød, pasta, ris, melkeprodukter, kjøtt, frukt og grønnsaker er noe jeg nærmest er avhengig av å få i meg). Dermed prøver jeg bare å kutte ned på mengden av det jeg spiser og trene regelmessig.

Saken er den at jeg så smått har begynt å føle meg litt småsvimmel og uvel, dette er noe som har kicket skikkelig inn i dag. Har kuttet ganske drastisk ned på alle matporsjoner og må innrømme at jeg føler meg sulten hele tiden. Prøver likevel å la det gå litt tid mellom hver gang jeg spiser og legge inn litt småmåltider som frukt, grønnsaker og nøtter. Drikker også masse vann, men dette hjelper ikke på sulten i noen særlig grad(føler meg kanskje mett i toppen 10-20 minutter og så kommer sultfølelsen snikende igjen). Bør jeg rett og slett bare spise større porsjoner og virkelig kjenne at jeg er ordentlig mett før jeg slutter å spise? Har ikke noe særlig lyst til å gå rundt og knaske på et eller annet 24 timer i døgnet heller.

Eller er det bare det at kroppen min må venne seg til porsjonskuttene? Jeg jobber også ganske mye(spesielt foran pc'en) og føler meg generelt sett trøtt og sliten, spesielt litt utover kvelden. Egentlig har jeg på følelsen av at svimmelheten, småkvalmen og trøttheten kan komme av mangel på skikkelig næring kombinert med mye stress og jobbing- er det noen her med mer erfaring som kan bekrefte/avkrefte dette?

[Gerd]

Er ikke rart du er svimmel og uvel. Du må spise nok, kjære deg. Kroppen trenger næring. Du skal ikke gå sulten.

Sitat:

jeg egentlig ikke ønsker å kutte helt ut noen bestemt type matvare(brød, pasta, ris, melkeprodukter, kjøtt, frukt og grønnsaker er noe jeg nærmest er avhengig av å få i meg).

Kutt ned på brød, pasta, ris og melkeprodukter, men øk da grønnsakene.

Det er vanskelig å gi spesifikke råd siden du ikke har noen bestemt filosofi. Det du gjør nå, er slik jeg vil leve når jeg skal vedlikeholde.

[Ignite]

Hei.

Jeg er på ingen måte ekspert på kosthold, det er det mange andre her inne som er.

For meg virker det som du får i deg en del sukker, og når du i tillegg da kutter ned på porsjonene, så er du i gang med å sulte deg. Jeg kan bare snakke fra mitt ståsted, etter å ha kuttet karbohydrater og fått i meg nok av smør, kjøtt og fett, så er sultfølelsen borte. Selv om jeg tidvis spiser lite, er jeg likevel ikke svimmel.

Høres ut på meg som om du får i deg for lite til å holde kroppen i gang? Noen med mer vitenskapelig tilnærming til kosthold som kan utfylle dette?

Edit: Gerd var kjappere ;-)

mvh Ignite

[Veggpryd]

Kjære deg, du må jo spise! Som Gerd sier, hvis du kutter ned på karbohydratene og øker grønnsaker og fett, slipper du å gå sulten. Fettet i kosten gjør at du sender de riktige signalene til hjernen om at du har fått nok mat, og du slipper å være sulten bare en time etter et måltid. Blander du fett med karbohydrater forstår ikke kroppen noenting, siden karbohydrater gir fettlagringssignaler. Fettlagringssignaler gjør deg også mer sulten, og derfor fet.

Den metoden du prøver ut nå, har vi prøvd alle sammen. Ingen mennesker liker å gå sultne, så det sprekker til slutt. Da langer vi innpå med all mulig slags mat vi ikke trenger.

Håper du finner en løsning på det, så du slipper å bli syk av å sulte deg!

[Embla]

Tusen takk for tilbakemeldingene og gode råd, det var i bunn og grunn det jeg hadde mistanke om(at jeg har fått i meg for lite og feil næring altså). Det at jeg straks følte meg bedre med en gang jeg spiste noe oppklarte også en hel del der.

Jeg har faktisk vært veldig fristet til å prøve en bestemt diett, men jeg er bare så utrolig glad i mat(spesielt frukt, melkeprodukter, kjøtt og såkalt karbo-mat som ris, pasta, poteter og brød- matvarer som i stor grad er fy-fy i samtlige dietter jeg har lest om). Jeg kan godt gå med på å kutte ned på disse matvarene, men jeg tror neppe jeg er klar for å droppe dem helt ennå.

Men jeg skal i alle fall prøve meg på å kutte ned på karbohydrater og øke inntaket av grønnsaker og fett

[Ignite]

Fortell oss om hvordan det går, og stå på!

[Gerd]

Da vil jeg komme med noen råd som har hjelpt meg:

Finn noen erstatningsprodukt som gjør samme nytten...:

Bytt ut potet med smørstekt blomkålbuketter (stekes i smør, gjerne så det blir litt stekeskorpe på. Legg på lokk og la stå å godgjøre seg.)
Lag jukseris: Rasp blomkål, ta en kladd smør i en stekepanne og stek "risen" uten lokk til den blir mør. Krydre etter behov.
Lag blomkålmos: Kok blomkål i lettsaltet vann til det er mørt, gjerne sammen med noen biter sellerirot. Sil av vannet, sleng oppi litt smør, en skvett fløte og mos dette glatt med stavmixer.

Disse tre tingene har gjort hverdagen enklere for meg. Og ingen hos meg vil ha noe annet. Vi syns alle at det smaker mye bedre

Og tenk kosthold ala reint kjøtt/fisk/kylling og grønnsaker.

Ellers så er det masse gode oppskifter på forumet på fullverdige måltider.
Brød, pannekaker, lapper osv. Supper og sauser..

Skal en gå ned, så må man forsake noe. Og det man forsaker er ofte det som har gjort oss fete

[Nille]

Opprinnelig lagt inn av Embla

Jeg har faktisk vært veldig fristet til å prøve en bestemt diett, men jeg er bare så utrolig glad i mat(spesielt frukt, melkeprodukter, kjøtt og såkalt karbo-mat som ris, pasta, poteter og brød- matvarer som i stor grad er fy-fy i samtlige dietter jeg har lest om). Jeg kan godt gå med på å kutte ned på disse matvarene, men jeg tror neppe jeg er klar for å droppe dem helt ennå.

Du ønsker å gå ned i vekt, men vil ikke prøve en diett som kutter ut de matvarene du kanskje har blitt overvektig av - fordi du er så utrolig glad i mat ?

Må tilstå at jeg ikke helt skjønner logikken jeg......

Det nytter ikke bare å spise mindre om du skal gå ned i vekt. Du må gjøre en mer radikal kostholdsendring (som flere klokt har foreslått her). Du må finne ut hva slags mat kroppen din IKKE tåler, hva den tåler - dvs. ha som får den til å gå nedi vekt.

Om du velger lavkarbo (som er det eneste det handler om her inne), kan du fremdeles spise masse kjøtt, fisk, fugl - og selvfølgelig grønnsaker. I tillegg kan du tillate den den del meieriprodukter. Bær og nøtter er også OK.

Men du kan ikke spise sukker og stivelseholdige produkter som ris, pasta, poteter og lyst brød.

Det høres ut som blodsukkeret ditt/insulinnivået ditt er på en skikkelig berg- og dalbane. Og det kommer av kostholdet ditt.

Du trenger kost i balanse. Og om du ikke ønsker å ha det så strengt syns jeg du alvorlig bør vurdere å lese boka "Fedons Metode". Den forklarer veldig godt hvordan og hvorfor. Masse råd og oppskrifter.

Å prøve seg med egenkomponert kan man godt gjøre, men det krever en del kunnskap om egen kropp og kosthold. Det er det de færreste som egentlig har før de har prøvd og feilet litt. De fleste finner at det er lettere å starte med en filosofi, for så å justere den etter hva kroppen reagerer best på !

Du må nok revurdere hva som er viktigst for deg. Å spise alt du er utrolig glad i - eller legge om kostholdet, ofre litt, og gå ned i vekt.

Det er bare du som kan gjøre valget.....

[Embla]

Vel, folk er forskjellige. Det som gjorde at jeg gikk opp i vekt var til syvende og sist at jeg begynte å sitte for mye i ro. For et par år siden var jeg svært aktiv og drev mye med sport og til tross for at jeg stappet i meg karbohydrater, junkfood, brus og annet søl la jeg ikke på meg i det hele tatt. Det var først da jeg begynte å velge PC'en eller TV'en foran fjellturer og trening at kiloene kom rullende, nettopp fordi jeg fortsatte å spise som før.

Så ja, jeg tror faktisk det er mulig å gå ned i vekt ved å vise måtehold med hva man spiser i tillegg til å bedrive fysisk aktivitet, uten å måtte følge bestemte diettplaner. Folk er som sagt forskjellige og det som virker for noen vil gjerne være fullstendig nyttesløst for andre.

At jeg er glad i mat betyr ikke at jeg sitter og propper i meg usunn mat til alle døgnets tider. Produkter som pasta, ris og poteter spiser jeg maks en-to ganger i uken og jeg velger heller fullkornsknekkebrød fremfor vanlig brød. Brus er jeg helt ferdig med og sjekker alltid næringsinnholdet i maten nøye før jeg putter det i munnen. Det jeg spiser mest av er kjøtt, ost, frukt, grønnsaker, supper og som sagt knekkebrød. Alkohol nyter jeg maks en-to ganger i måneden- ofte kan det gå flere måneder mellom hver gang. Og dersom jeg skulle prøve meg på en diett ville nok Atkins eller Lindberg være det som faller mest naturlig for meg

[Hyper]

Er enig med Nille her jeg....Dette er jo et lavkarboforum, og lavkarbo funker så absolutt!Det kan jeg (og mange andre her inne) skrive under på...

Om du vil fortsette å spise "som før" bare mindre, er ikke det da mer i grete Roedes retning?....Jeg har aldri prøvd det, så skal ikke uttale meg så bastant.....

Om det funker for deg, så er jo det fint, men da kan det bli vanskelig med råd fra oss tror jeg, i og med at vi tror på lavkarbo...

Ønsker deg uansett masse masse lykke til!!!!!
Du virker svært bestemt, så dette klarer du!

[Embla]

Vel, et kosthold med begrenset inntak av karbohydrater er vel egentlig den linjen jeg kunne tenke meg å følge opp til å begynne med. Man kan jo alltids velge en annen plan dersom det første opplegget ikke fungerer som det skal. Tror jeg skal prøve det ut i en måneds tid og se hvordan det går. Dersom dette uansett ikke fungerer og jeg går minimalt ned i vekt til tross for sunt kosthold og mye trening vil jeg heller velge meg ut én bestemt filosofi

Tusen takk for alle gode tips, det er alltid flott å få høre andres innspill og meninger også

[Hyper]

Var ikke meninga å virke krass eller noe over her altså..Bare så det er sagt..
Alltid hyggelig med nye folk!!!

Og som du sier..om ikke planen din fungerer, kan du jo alltids forandre strategi

[Rattata]

Opprinnelig lagt inn av Embla, her.

Jeg har faktisk vært veldig fristet til å prøve en bestemt diett, men jeg er bare så utrolig glad i mat(spesielt frukt, melkeprodukter, kjøtt og såkalt karbo-mat som ris, pasta, poteter og brød- matvarer som i stor grad er fy-fy i samtlige dietter jeg har lest om). Jeg kan godt gå med på å kutte ned på disse matvarene, men jeg tror neppe jeg er klar for å droppe dem helt ennå.

Jeg var selv totalt avhengig av brød, poteter og ris - trodde livet ville være ulevelig uten. Men etter kort tid på lavkarbo var behovet for disse matvarene helt borte. Det er vel noe med at karbohydrater øker suget etter karbohydrater - slik som det å kutte sukker gjøre at suget etter sukker også blir borte.

Jeg ville gitt lavkarbo en sjanse, var jeg deg - kutt ut alle disse "må ha"-matvarene for en liten stund. Funker det ikke for deg så har du ihvertfall prøvd!

Lykke til!

[Goggen]

Sitat:

Vel, folk er forskjellige.

Nja, dette er i kostholdssammenheng en pussig sak. Selvsagt er vi forskjellige, men vi er alle avhengig av å spise det vår egen kropp tåler. Og vi trenger næring som kroppen er laget for. Og spiser vi feil blir vi feite. Slik at dette er ganske likt for de fleste.

Opprinnelig lagt inn av Embla, her.

Vel, folk er forskjellige. Det som gjorde at jeg gikk opp i vekt var til syvende og sist at jeg begynte å sitte for mye i ro. For et par år siden var jeg svært aktiv og drev mye med sport og til tross for at jeg stappet i meg karbohydrater, junkfood, brus og annet søl la jeg ikke på meg i det hele tatt. Det var først da jeg begynte å velge PC'en eller TV'en foran fjellturer og trening at kiloene kom rullende, nettopp fordi jeg fortsatte å spise som før.

Du blir ikke feit av riktig mat. Ikke om du bare ligger på sofaen en gang. Dyr i fangenskap har vist det i mange år. Får de maten de er laget for å spise, blir de ikke feite.

Sukker, hvitt mel, brus og junkfood er ikke bare dårlig mat, det er også tildels farlig mat om du er slank eller ikke. Karbohydrater, fett, transfett og mye salt i kostholdet,er som du sikkert vet, noe av det som gjør folk syke.

Og om du løper kiloene av, vil konsekvensene inne i kroppen være dårlige. Her i Trøndelag kaller vi det for å være "innfeit" eller "innifeit". Tynne folk som likevel får hjertetrøbbel og blir sjuke. Uttrykket er jo feil selvsagt, fordi fettet får skylda. Vi skulle vel heller kalt det "sukkertett" eller noe sånt.

Du har etter det jeg kan forstå ganske enkle valg nå. Enten å legge om kostholdet til lavkarbo og spise deg ned i vekt. Eller fortsette med det du antyder og løpe det bort. Det går jo an. Men sunt er det ikke. Du er jo ung, og det er nye lettere å korrigere nå, enn om enda 50 kilo. Jeg vet ikke hvor mye overvekt du har å slite med, men er det mer enn 10-15 kilo er lavkarbo veldig effektivt. Men du MÅ gjøre et valg. Enten Grete Rohde-måten med litt av alt, lite mat, kosemerker eller lære deg hvodan kroppen virker. Hvordan hormonene virker i kroppen. Hvordan insulin-utskillelse bidrar til fett-lagring, og hvordan et langvarig karbohydrat/fett kosthold virker på disse.

Opprinnelig lagt inn av Embla, her.

Så ja, jeg tror faktisk det er mulig å gå ned i vekt ved å vise måtehold med hva man spiser i tillegg til å bedrive fysisk aktivitet, uten å måtte følge bestemte diettplaner. Folk er som sagt forskjellige og det som virker for noen vil gjerne være fullstendig nyttesløst for andre.

Jepp, slik er det. Vi tror gjerne det. Og jeg trodde det samme for 50 kilo siden. Problemet er bare at det du sier her er den mest effektive måten å legge PÅ seg med. Og en av grunnene til at vi blir jo-jo slankere og Grete Rohdes bankkonto også blir fetere.

Opprinnelig lagt inn av Embla, her.

Dersom dette uansett ikke fungerer og jeg går minimalt ned i vekt til tross for sunt kosthold og mye trening vil jeg heller velge meg ut én bestemt filosofi

Punkt 1.) Mye trening vil få deg ned i vekt. På en egentlig usunn måte kostholdsmessig sett.

Punkt 2.) Trening er IKKE nødvendig for å gå ned i vekt hvis du spiser det kroppen er laget for.

Punkt 3.) Trening er godt og mosjon styrker oss. Men det er en bonus.

Punkt 4.) Er målet bare å bli slank fort, er det bare å løpe seg ned. Jeg har selv gjort det opptil mange ganger. Veldig effektivt i lengden det også. Særlig for å legge på seg.

Punkt 5.) IKKE finn opp kruttet på nytt. Les og sett deg inn i hvordan kroppen virker. Finn en filosofi, lavkarbo selvsagt, du kan leve med for resten av livet.

Med noen få kilo for mye er Lindberg fint. Er du mye overvektig er Ketolyse fint.

Hele poenget er at du er ung enda, og kan rette opp mye ganske fort. Huden din er elastisk enda, og sporene etter ditt dårlige kosthold kan i stor gra repareres.

Ikke legg om kostholdet for å bli slank.

Legg om kostholdet for å leve bedre og leve sunt. Da ender du opp som slank.

[Embla]

Jeg tror vi snakker litt om hverandre her. Enten det eller så er det jeg som ikke helt har lykkes i å forklare meg selv skikkelig.

Jeg kan helt fint klare meg uten poteter, pasta og ris til måltidene, da dette ikke er noe jeg spiser særlig ofte uansett. Og jeg fyller alltid tallerkenen med mer grønnsaker enn noe annet. Brød har jeg forlengst byttet ut med knekkebrød som inneholder plenty av fiber og fullkorn og jeg har også planer om å prøve ut low-carb brød a la Lindberg. Det jeg bekymrer meg mest over er mangel på frukt ettersom dette er noe jeg vanligvis spiser som mellommåltid. Jeg spiser ikke en kurv med epler og bananer for dagen heller, det antallet er langt større enn mitt månedsforbruk av frukt og jeg velger fullkorn over hvitt any day.

Har lest i frokost/kveldstråden, middagstråden osv. her inne og det jeg ser at medlemmene her spiser til daglig er akkurat samme typen mat som jeg spiser nå. Omeletter, lavkarbo-produkter, egg, proteinsmoothies osv.

Håper ikke folk har fått inntrykk av at min "filosofi" går ut på at man kan kjøre i seg 1400 gram karbohydrater(for å ta et eksempel) hver dag, for så lenge man trener er det greit og da legger man ikke på seg. Det er i såfall helt feil og jeg beklager hvis noen sitter igjen med den ideen. Å regulere det man spiser er ikke å legge mindre porsjoner på tallerkenen, men å spise mindre av det som er usunt og mer av det sunne og noe annet har jeg faktisk aldri ment(igjen, beklager hvis det høres sånn ut).

Jeg mener bare det er en vesensforskjell på å kutte ned og kutte ut og selv om jeg personlig foretrekker det første alternativet kan jeg i stor grad også forhold meg til det andre.