Må gå ned 30 kg av helsemessige årsaker, men har ikke motivasjon...

[høna]

Ingenting motiverer meg! Gått på ketolyse-kuren 1,5 uke nå og allerede sprukket...
Ikke engang bryllup og baby da jeg er ferdig slanket motiverer meg!

Opprinnelig lagt inn av høna, her.

Ingenting motiverer meg! Gått på ketolyse-kuren 1,5 uke nå og allerede sprukket...
Ikke engang bryllup og baby da jeg er ferdig slanket motiverer meg!

Så du vil egentlig ikke ned i vekt?

Ok, beklager, det var nok litt i overkant direkte... Men "motivasjon" er liksom så lite verdt. Prøv målbevissthet, trass og rutine i stedet

[raptor]

Da må du rett og slett FINNE motivasjonen andre steder enn de nevnte steder! Mitt forslag: Finn et bilde av deg selv i en litt uheldig stilling som viser kiloene dine på en lite flaterende vis. Send det inn til forstørring, 50x40 cm, og ramm dette inn. La det få hedersplassen i stua, om du tør. Eller heng det på soverommet, om du synes det blir for sterkt. Jeg hang mitt på kjøleskapet! Tving deg selv til å se på det hver dag, og spør om det er dette du ønsker for degselv og dine nærmeste. Dette har funka for meg, i alle fall. Lykke til..Husk at vi er her for deg.

[Distrea]

MÅ... hva mener du med det? vil du si hvilken helsetilstand som gjør at du MÅ... hvor drastisk det er lissom?
Det er på en måte et valg men må ta... veie opp mot hverandre hva som er beste for deg både psykisk og fysisk

[Sjurongen]

Det er vel ingen som tvinger deg heller, du har alltid et valg vet du.

[nøtta]

men er dette et problem som har vart lenge ?

[arkine]

Opprinnelig lagt inn av nøtta, her.

men er dette et problem som har vart lenge ?

vi har vel alle hatt det problemet ,med og finne motivasjon
alle vet at det er et helvete og slanke seg til tider
jeg er i alle fall dritlei ,,men skal ikke gi meg ,men har jo til tider lyst til og bare gi f......
og det som holder meg oppe er at jeg skal ikke opp i den vekta jeg var
men som vi alle vet ,,kiloene sniker seg fort på ,og før en vet ordet av det har det økt med en fem seks kilo
så jeg syns dere svarte vedkommende litt for arogant

[Løvetann]

Opprinnelig lagt inn av høna, her.

Ingenting motiverer meg! Gått på ketolyse-kuren 1,5 uke nå og allerede sprukket...
Ikke engang bryllup og baby da jeg er ferdig slanket motiverer meg!

Kjære deg, da er det kanskje en ide å vente med ketolysekuren til du er motivert?

Hvis du sliter med indre motstand vil det bare bli flere sprekker. Med gjentatte sprekker er det en reell risiko for at du ender opp med å legge på deg mer… og det er jo enda mer helseskadelig!

Det er krevende å slanke seg/legge om livsstilen. Kanskje er du ikke klar for et så absolutt opplegg akkurat nå? Kanskje må du foreløpig ha litt mindre ambisjoner, f.eks. bare begynne å leve litt sunnere (litt mer grønnsaker, litt mindre karbo, litt mer bevegelse)?

Å slite seg gjennom dette - slik det høres ut som du har det nå - har jeg liten tro på, for det kan høres ut som den indre sabotøren din er veldig sterk. (Jeg kjenner svært godt til slike sabotører. )

Kanskje du trenger hjelp til å bli mer motivert? Er det noen du kan snakke med? Noen som kan hjelpe deg å avdekke motstanden og/eller bygge opp motivasjonen? Helsepersonell, coach eller et eller annet klokt menneske som forstår deg?

Hvis du likevel vil prøve å gjennomføre nå, kan det kanskje hjelpe litt å fokusere på en dag av gangen? Bryllup og baby høres ut som det ligger litt for langt frem i tid til å hjelpe deg gjennom alle hverdagene på ketolyse? Jeg skal selv ned 35 kg i alt, og tenker at jeg må ha det godt og finne litt glede hver eneste dag underveis. Jeg har selvfølgelig også noen spesielle mål der framme; kunne gå en bestemt fjelltur, komme inn i noen lekre klær som henger innerst i skapet osv. Men jeg har tidligere brent meg på å fokusere for mye på endepunktet når jeg skulle slanke meg. Og det er så laaaangt fram dit! Det er nok bedre å prøve å være mentalt tilstede "her og nå" - finne glede i maten du spiser og aktiviteten du gjør.

Synes du maten er god og tilstrekkelig, forresten? En skal nyte maten og bli mett på ketolyse. Kan problemet være at du ikke har følt deg mett eller ikke har funnet fram til den ketolysematen du liker? I så tilfelle er det lett å bli demotivert og sprekke, uten at det er psykologiske grunner.

[Distrea]

Jeg har ikke ment å være arogant hvertfall og tror ikke så mange andre heller mener det?

men det er vanskelig å svare helt konkret når man ikke veit hvorfor det føles slik.. eller hvorfor man MÅ.

Det er jo feks ikke sikkert vedkommende føler vekta er noe problem utseende messig. Noen er faktisk fornøyd med deg selv selv om dem er overvektig blir litt feil å bare argumentere for utseende når det kanskje er noe livstruende som er årsaken.

Tror bare man trenger mer info for å hjelpe skikkelig

[luringen]

litt kort innlegg å svare ut i fra ja..ingen her som mener å være "krass", men jeg tenker også sånn; motivasjon?? hva er nå det da? Er ikke det at du er her inne egentlig et uttrykk for det? Du ønsker å gå ned i vekt... eller? Gjør du ikke det, så skjønner jeg det du sier. Men helse og det andre du nevner, det ER motivasjon det! Er det innhold, metode, oppskrifter og svar på ting så skjønner jeg at du nøler men det løser seg her sjø.

[Lindabtn]

Sitat:

Kjære deg, da er det kanskje en ide å vente med ketolysekuren til du er motivert?

Hvis du sliter med indre motstand vil det bare bli flere sprekker. Med gjentatte sprekker er det en reell risiko for at du ender opp med å legge på deg mer… og det er jo enda mer helseskadelig!

Det er krevende å slanke seg/legge om livsstilen. Kanskje er du ikke klar for et så absolutt opplegg akkurat nå? Kanskje må du foreløpig ha litt mindre ambisjoner, f.eks. bare begynne å leve litt sunnere (litt mer grønnsaker, litt mindre karbo, litt mer bevegelse)?

Å slite seg gjennom dette - slik det høres ut som du har det nå - har jeg liten tro på, for det kan høres ut som den indre sabotøren din er veldig sterk. (Jeg kjenner svært godt til slike sabotører. )

Kanskje du trenger hjelp til å bli mer motivert? Er det noen du kan snakke med? Noen som kan hjelpe deg å avdekke motstanden og/eller bygge opp motivasjonen? Helsepersonell, coach eller et eller annet klokt menneske som forstår deg?

Hvis du likevel vil prøve å gjennomføre nå, kan det kanskje hjelpe litt å fokusere på en dag av gangen? Bryllup og baby høres ut som det ligger litt for langt frem i tid til å hjelpe deg gjennom alle hverdagene på ketolyse? Jeg skal selv ned 35 kg i alt, og tenker at jeg må ha det godt og finne litt glede hver eneste dag underveis. Jeg har selvfølgelig også noen spesielle mål der framme; kunne gå en bestemt fjelltur, komme inn i noen lekre klær som henger innerst i skapet osv. Men jeg har tidligere brent meg på å fokusere for mye på endepunktet når jeg skulle slanke meg. Og det er så laaaangt fram dit! Det er nok bedre å prøve å være mentalt tilstede "her og nå" - finne glede i maten du spiser og aktiviteten du gjør.

Synes du maten er god og tilstrekkelig, forresten? En skal nyte maten og bli mett på ketolyse. Kan problemet være at du ikke har følt deg mett eller ikke har funnet fram til den ketolysematen du liker? I så tilfelle er det lett å bli demotivert og sprekke, uten at det er psykologiske grunner.

Utrolig flott svar Mange gode poeng her!!!

Sitat:

Jeg har ikke ment å være arogant hvertfall og tror ikke så mange andre heller mener det?

men det er vanskelig å svare helt konkret når man ikke veit hvorfor det føles slik.. eller hvorfor man MÅ.

Det er jo feks ikke sikkert vedkommende føler vekta er noe problem utseende messig. Noen er faktisk fornøyd med deg selv selv om dem er overvektig blir litt feil å bare argumentere for utseende når det kanskje er noe livstruende som er årsaken.

Tror bare man trenger mer info for å hjelpe skikkelig

Signerer

Men masse lykke til med valg at "diett"....

[amatøren]

Opprinnelig lagt inn av høna, her.

Ingenting motiverer meg! Gått på ketolyse-kuren 1,5 uke nå og allerede sprukket...
Ikke engang bryllup og baby da jeg er ferdig slanket motiverer meg!

Vi er litt i samme båt. Mange (og uoverkommelige) kilo som må vekk. Langt framme ligger løftet om en baby, men her og nå er det så langt fram at det er vanskelig å forestille seg at det går. Joda, jeg kjenner meg så godt igjen

Det som motiverer meg (og kanskje du kan ta noen av tipsene) er:
-at dette går relativr fort! Iallefall dersom man følger kuren ganske slavisk. Og etterpå er det en mildere form for diett som forhåpentligvis funker.
-Jeg har en med meg (mannen min), og det hjelper veldig!
- Maten er også en motivator. Jeg får bruke massevis av tid på kjøkkenet, og smør, fløte og rømme er jo fine ting å ha i rettene jeg tryller fram.
-man kan bake for eks lollipopbrødet (som jeg lagde i går - fortreffelig!!), og spise det med maaaaaasse pålegg på!! Digg
- I dag stramma ikke regnjakka over hoftene (juhu!!!) - og jeg har ikke holdt på lenge!
-Sprekkene planlegges nøye, sånn at vi ikke blir i sprekken. For eks skal vi kose oss på bursdagen til jenta vår - men ikke så mye at det går over stokk og stein. Neste sprekk blir i ferien til høsten (i oktober), da blir det litt ekstra og ellers finner vi veien mens vi går.
- Vi koser oss i helgene med noe ekstra lavkarbosnacks.
- Og vettu, det går mye bedre når man har vent seg til dette her. Man venner seg med å bruke tid på maten, man blir skikkelig mett - og man føler seg full av arbeidslyst etter en stund.
-Og der fremme ligger de helsegevinstene jeg vet kommer. Lavere vekt, letter å bevege seg, osv, osv. Og hver gang jeg får lyst på det kroppen min var vant til fra før, så tar jeg et glass vann og leser i ketolyseboka, ett eller annet sted, hehe.

Hjelper dette litt?
Masse lykke til!!

[nøtta]

Opprinnelig lagt inn av arkine, her.

så jeg syns dere svarte vedkommende litt for arogant

så du hadde quota mitt innlegg.... jeg bare lurte på hvor lenge det hadde vart for hvis det var av typen 2 uker er det jo ikke sikkert det er det helt store problemet men hadde det vart i 7 månder ville jeg gitt litt andre råd. Skjønner ?

men jeg synes det har blitt sagt mye fornuftig her jeg

[arkine]

Opprinnelig lagt inn av nøtta, her.

så du hadde quota mitt innlegg.... jeg bare lurte på hvor lenge det hadde vart for hvis det var av typen 2 uker er det jo ikke sikkert det er det helt store problemet men hadde det vart i 7 månder ville jeg gitt litt andre råd. Skjønner ?

men jeg synes det har blitt sagt mye fornuftig her jeg

beklager at jeg var litt kvass ,,men er vel selv inne i den perioden ,med at jeg vil ,men får det ikke til
men får veldig mye motivasjon av dere her inne og forumet hjelper meg også til og holde motet oppe