For de som vurderer gastric bypass, kriterier og info

[Impulsiw]

Opprinnelig lagt inn av Bolla666, her.

Ville bare si hei, siden jeg er ny her.... Vurderer Gastric Bypass, og har vært på førstegangssamtale på sykehuset Asker, Bærum. Startkurs er til høsten (oktober), og går alt etter planen, blir jeg forhåpentligvis operert om ca. ett år. Veier nærmere 120 kg og er 169 cm høy, har tidlig dødsfall i familien p.g.a. hjerteproblemer og søvnapne.... Jeg har slanket meg utallige ganger, men går bare mer opp i vekt igjen etterpå. Operasjonen er mitt siste halmstrå, da jeg faktisk vil leve, både for meg selv, sønnen min og mannen min Anti-suicidal hilsen fra ny tjukkas på forumet NB! Jeg kaller bare en spade for en spade....jeg ER en tjukkas....

Da er du jo i gang Mulig du er operert før jul da

Angrer ikke et øyeblikk foreløpig på at jeg opererte meg.. minus 11.7 kilo på 6,5 uker

[miss mia]

å si att di menneskenne jeg reffererer til ikke har fått med seg att di må endre kosthold/livsstil .
eller ikke respekterer att di må gjøre det er i mine øyne det samme som att det bare er å ta seg sammen for å gå ned i vekt.....
det er jo nettopp der problemet ligger, di har ett sykelig forhold til mat.
det er ikke snakk om viljestyrke.
di er fult klar over hva di gjør,men klarer alike vell ikke å la være å spise for mye.
jeg er ikke opperert, men jeg VET jeg er sykelig overvektig.
jeg VET jeg MÅ gå ned i vekt.
jeg HAR fått det med meg, og jeg vet jeg MÅ respektere det.
jeg VET også hvordan man går ned i vekt.
jeg må bare klare det.....

[Iset]

Jeg led jo også av tvangsspising og er ikke helt frisk enda, men operasjonen hjalp meg p mange måter også psykisk siden min overspising hang mye sammen med selvbildet mitt, som var elendig pga. overvekten, og som gjorde at jeg ikke orket å delta i samfunnet, ville bare skjule meg innendørs og spise enda mer for å glemme problemene mine. Akkurat som en alkoholiker.
Da jeg ble operert ble jeg jo tvunget til å spise mye mindre, i tillegg til at tarmene mine var mye kortere og tok opp mye mindre næring slik at jeg raste ned i vekt. I takt med vekttapet ble selvbildet mitt bedre og bedre, jeg likte bedre og bedre mitt eget speilbilde og turte å være mer sosial, ble gladere, mer utadvendt og trangen til å overspise ble mye mindre. Så en operasjon kan faktisk i mange tilfeller hjelpe på overspising, i tilfeller der overspisingen henger endel sammen med selvbildet. Det gjelder selvsagt ikke alle, men for svært mange sykelig overvektige er det sånn at vekten er en så stor demper på både helse og livskvalitet at den MÅ ned relativt fort for at mennesket skal klare på trø ut av deppehelvetet. Jeg er ikke alene om å ha hatt det sånn og fått den knallbra effekten, heldigvis.

[Sesti]

Blir operasjon på meg og, 10.01.11

Var hos Aleris på mandag og fikk dato! Jeg gleder meg

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Sesti, her.

Blir operasjon på meg og, 10.01.11

Var hos Aleris på mandag og fikk dato! Jeg gleder meg

Grattis! Så digg med dato!

Jeg fikk brev fra Aker i dag, om at de hadde mottatt henvisningen og sendt den videre til Sykehuset Asker og Bærum!
Blir en stund å vente for meg, men har overhodet ikke anledning til å ta det privat, så da får jeg bare vente litt. Eller litt, opptil 4 år kan det ta!

Forresten, har Aleris i Trondheim avtale,eller tar du det privat? Om du vil svare, da?

[Sesti]

Takk Kitt
Jeg tar det privat.. Kommer til å svi i pengeboka, det er jo ikke akkurat studentvennlige priser, men jeg ser ikke noen annen utvei egentlig. Jeg har prøvd alt, og jeg vil ha mulighet til å leve litt mens jeg fremdeles er ung, samt ha mulighet til å være med på ting som skjer, få barn en gang..
Så bra du har satt i gang prosessen da, håper du slipper å vente så veldig lenge

[Kitt]

Du vet det er under halv pris i Riga? Der kommer hele greia på under 50'.
Og det er billigere på Gjøvik enn på Aleris? Eller i Stockholm?

Jeg er på vektoperasjon.no Er du? Fint å lese om alle som er operert eller venter!

[Sesti]

Joda, jeg har sett det. Men jeg er helt avhengig av å ha foreldrene mine med på laget, og utlandet var ikke aktuelt da.. I utgangspunktet var det tenkt på sleeve, og det var like dyrt på aleris og gjøvik, og siden Aleris virker bedre (helt personlig mening, fins ikke grunnlag for det og mener ikke å fornærme noen) så da dro jeg dit. Jeg ble etterhvert usikker på om jeg ville ha sleeve eller GBP, og etter litt tenketid ombestemte jeg meg. Men da var jeg allerede inne i systemet på Aleris, så da valgte jeg å bare fortsette der. Syns tilbudet der virka bedre, og jeg har jo alt snakka med masse folk der og vil helst ha det utført der

Jeg er ikke der nei, men jeg skal sjekke det ut når jeg kommer hjem (er hos foreldrene mine i helga, uten min egen data). Spennende å lese om andres erfaringer

[Kitt]

Jeg er helt enig ang Aleris!
Har ikke fått "gjort noe" der selv, men de jeg kjenner som har enten tatt GBP eller plastikk, er sååååå fornøyde.
De virker veldig proffe, oppdaterte og seriøse!

Masse lykke til!

[Sesti]

Takk, jeg gleder meg

Verste blir vel å gå ned i vekt før operasjonen.. Har sine ulemper å skulle ta noe sånt rett etter jul :/

[Kitt]

Har du fått noen diett å følge de siste ukene? Knekkebrød eller pulver feks?
Kan jo velge uansett, da!
Hvor mye mener de du skal ned, da?

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Sesti, her.

Takk, jeg gleder meg

Verste blir vel å gå ned i vekt før operasjonen.. Har sine ulemper å skulle ta noe sånt rett etter jul :/

Men det er i hvert fall bedre enn å ta det rett FØR jul. Jeg grøsser bare av tanken på at jeg ble tilbudt operasjonen midt i desember. Hele julen hadde blitt fullstendig ødelagt. Jeg fikk en psykisk knekk ganske umiddelbart etter operasjonen, og det i tillegg til å sitte på julaften med suppe hadde tatt knekken på meg altså. Heldigvis valgte jeg å si nei og tok den en måned etterpå, hehe. Husk at de første ukene kan være fryktelige, jeg og mange, mange med meg har slitt veldig psykisk etterpå. Ingen av oss har hørt på de som har fortalt det til oss, vi bare tøyset det bort og tenkte "neida, baare godt å få det overstått, og det finnes jo så mange gode supper" osv.
Men tenk litt på det, og vær forberedt, og skulle det skje, husk at det for ALLE går over etter få uker.
Jeg kjenner folk som har vært så nær sammenbrudd at de har trodd hele livet var ødelagt etter operasjonen. Allilkevel er de helt fine i psyke og form etter få uker (en person jeg kjenner slet i 3-4 måneder, men til og med hun er helt fin i dag og angrer ingenting og har det helt strålende!).

Hvis du vil lese litt om hvordan jeg hadde det før og etter operasjonen og ca. 1 år frem i tid etterpå, har jeg to dagbøker du kan følge litt med i. Jeg skriver ikke der lenger, det er snart 4 år siden jeg ble operert, men der får du et innblikk i forventningene mine, psyken etterpå, hvor bra alt ble til slutt, vektnedgangen, maten osv.

Dagbok 1
Dagbok 2

[Kitt]

Hei, Iset!
Nå har jeg også søkt! Kommer til å ta tid, men.....

Dagbok nr1 er lest flere ganger, nr2 må man registrere seg for å få lest. Får gjøre det i morgen!

[Iset]

Åja fader, man må vel ha 5 innlegg eller noe sånt før man får lest den (det er samme eierne som driver både det og dette forumet, vel verdt å melde seg inn). Jaja, det står mye i enern også.
Så flott at du har søkt, håper du slipper å vente ulidelig lenge! Ei venninne av meg ventet i kun et år, så det er absolutt mulig å ikke stå i kø i årevis. Nå er iallfall hjulet igang.

[solihjerte]

Hei

Jeg søkte om operasjon i februar i år, og har frist i februar for vurderings-samtale på sykehuset. Og så er det venting i ca. ett halvt år etter den samtalen før ev. operasjon.

På søketidspunktet hadde jeg BMI på rundt 47, nå er den nede i 40. Jeg lever lavkarbo-livet og trives veldig godt med det. Jeg har ca. 20 år med slanking bak meg, så det ligger ikke i oddsene at jeg skal lykkes denne gangen heller, men dette er første gangen jeg har holdt ut over tid, og hvor jeg føler at jeg har kontroll og har funnet min måte å gjøre det på.

Men så var jeg hos fastlegen min for noen uker siden, og da diskuterte vi bl.a denne operasjonen. I utg.pkt så har jeg aldri ville ha en operasjon, skal liksom klare det selv.... Men i vinter så var jeg desperat, og helt ferdig med å være så diger.
Men nå er jeg så i stuss på hva jeg skal gjøre. Tallene for svært overvektige som klarer å holde vekten nede etter slanking er svært dårlige, ikke mange prosentene som klarer det. Rundt 5 har jeg hørt.
Fastlegen min mente at jeg burde ta operasjonen, for han er selvsagt redd for at jeg skal sprekke og legge på meg igjen.

Så selv om jeg føler meg sikker på meg selv, så sitter det en liten "realist" på skuldrene og sier at jeg bør ta operasjonen for sikkerhets skyld.
Synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, jeg vil for enhver pris unngå fedmen, jeg klarer ikke være feit lenger.

Nå har jeg heldigvis noen måneder til før den samtalen, og så er det enda en tid til operasjon, så jeg får ta tiden til hjelp - og leve lavkarbo og glede meg over hvert eneste kilo som forsvinner!!

Men dere som har vært gjennom dette, har tenker dere om en operasjon som "forsikring"? Det bunner vel til slutt i om jeg stoler på meg selv eller ikke. Og det er ikke så enkelt som man skulle tro, å vite akkurat det.

[Sjanten]

Sollihjerte - jeg tror vi er i ganske lik situasjon.

Jeg har mange års slankehistorikk bak meg, men de siste 5 årene har kiloene sittet som 'lim' - problemet har ikke vært å holde vekten, snarere har problemet vært i det hele tatt å gå ned. Ingenting har funket.

Fastlegen min søkte om operasjon for meg i mai 2009. I vinter var jeg til samtale med sykepleier, ernæringsfysiolog og psykolog - de påkrevde samtalene. Nå i september skulle jeg starte med det 10 ukers forberedende kurset, men meldte meg av. Bakgrunnen er at jeg aldri har prøvd LCHF, og både jeg og legen min fant det verdt å la Sofie Hexeberg slippe til før jeg tar en endelig beslutning. Jeg står fremdeles i kø og har enda en mulighet til å delta på kurset, jeg mister ikke plassen før jeg eventuelt har takket nei to ganger.

6 uker inn i LCHF verdenen har jeg ingen vektresultater å vise til. Men centimetrene minker, så i mitt tilfelle kan nok stress, lite søvn og andre faktorer forklare at kiloene ikke slipper taket helt ennå.

Jeg har venner som er GP opererte og er storfornøyde. Og jeg har møtt de som angrer.

Selv har jeg strittet i mot og ikke hatt lyst. Jeg føler at det er drastisk å legge meg under kniven og frykter bivirkningene - vel og merke dersom det viser seg at jeg faktisk kan klare vektreduksjon nå på et ketogent kosthold.

Jeg signerer det du tenker høyt rundt dette, sollihjerte. Jeg tror det skal mye til for at jeg velger å takke endelig ja til operasjon. I det minste skal LCHF få mer tid før jeg tar den endelige beslutningen. Jeg har fortsatt trua på at dette kan hjelpe meg.

[solihjerte]

Når jeg startet hele denne slankeprosessen etter jul, så var det med det for øye - at dette var virkelig siste gang. Derfor også søknad om operasjon, for det var da min siste utvei følte jeg.

Jeg begynte med VK og kaloritelling, og de første 10 kiloene forsvant der. Men jeg sleit virkelig, var konstant sulten og med et veldig søtsug som ikke forsvant. Så etter en lang og god samtale med en god kollega som pratet varmt om lavkarbo, så tenkte jeg at jeg ville prøve. Takk og lov for at jeg gjorde det!!! Det ble et nytt liv for meg. Passe god og mett, ikke spesielt søtsugen bortsett fra en dag her og der at jeg har "lyst på noe", men jeg fokuserer veldig på alt det gode som jeg kan spise - og det er ikke rent lite .

Så jeg er veldig optimistisk med tanke på fremtiden, og jeg har ikke dårlig tid, jeg er mer og mer fornøyd med meg selv. Jeg kjenner ikke så mange som har tatt en sånn operasjon, men jeg har ikke noe som helst inntrykk av at dette er noe folk tar lett på. For meg sitter det langt inne - men jeg har all respekt for alle som har gjort det, for uansett hva slags komplikasjoner og ubehag man kan få, så tenker jeg at det er bagateller i forhold til det å gå rundt med et ekstra menneske klistret på kroppen.

Må nok være i tenkeboksen en stund til, men jeg prøver å legge det litt på is, og så er jeg spent på den samtalen med kirurg, jeg får samle så mye fakta som mulig før jeg tar en avgjørelse.

Men til dere som har gjort det, må man ta gastroskopi på forhånd? Leste det under kriterier/forberedelser et sted, og det stresset meg litt... Virker så fryktelig ubehagelig.

[ChristineSixteen]

Kan jo fortelle min historie og erfaring rundt dette temaet. I løpet av 2009 la jeg på meg 30 kg, som i seg selv er ekstremt mye, og sleit sånn med stoffskiftet at jeg nesten lå på soffaen hele dagen. Var ekstremt deprimert, grein hver dag og hatet meg selv. Fant ut at sånn som dette orket jeg ikke å leve lengre... Så legen henviste meg til GB operasjon. Siden ventetiden var så lang begynte jeg på ketolyse for å prøve å gå ned litt frem til jeg kom inn til vurdering, rett og slett fordi jeg ikke orket å gå en dag til så feit... Hadde ikke store forhåpninger, men satte meg et mål på å gå ned 15 kg på 5 mnd... Var veldig redd for å sprekke og legge på meg alt igjen, siden jeg har gjort det så mange ganger. Men det hjalp å vite at jeg hadde operasjonen å falle tilbake på hvis jeg feilet. Men kostholdet gikk jo strålende, og da jeg endelig fikk time på sykehuset hadde jeg gått ned 38 kg. Møtte likevel opp på timen selv om jeg ikke oppfylte kriteriene lengre, og legen ble faktisk kjempe glad for å endelig få en pasient som hadde tatt tak i problemet selv. Han sa at det ikke gjorde noe å søke om operasjon og stå i kø samtidig som man prøvde å gå ned selv, var bare positivt hvis man ikke trengte det allikevel når man kom til stykket. Og det er en trygghet for meg å vite at jeg er i systemet hvis jeg skulle begynne å slite igjen. Legen sa til og med at det bare var å si ifra hvis jeg skulle sprekke og begynne å legge på meg igjen, så kunne jeg få hjelp før jeg la på meg alt sammen igjen. I dag er jeg 48 kg lettere, og tror virkelig jeg skal klare dette her. Men det har hjulpet å vite at jeg har operasjonen å falle tilbake på.

Så hvorfor ikke søke og stå i køen, mens man prøver selv. Lykkes man så er jo det flott. Hvis man feiler så har man hvertfall noe å falle tilbake på, og man er allerede i køen så ventetiden blir mindre.

[Kitt]

All ære til deg som har klart deg så bra på egen hånd!

Jeg er 17 år eldre enn deg og har slanket meg nesten like lenge. Fikk mitt første barn for nesten nøyaktig 17 år siden (11.11) og har slanket meg mer eller mindre siden da!

Og jeg går ned i vekt, jada, ikke noe problem, men slapper jeg av bare noen få dager, RASER kiloene på igjen!

Har blitt henvist til GBP fordi jeg rett og slett ikke orker mer! Jeg har ikke tenkt til å fylle 50år like stor som jeg var da jeg ble 40!
Skulle det skje et mirakel og jeg fant "nøkkelen" til varig vekttap før jeg får operasjon, ja, så er jeg lykkelig for det, kan være 4 års ventetid. Men som du sier, veldig godt å ha operasjonen i bakhånd!

[solihjerte]

Kitt, jeg skjønner den følelsen der så utrolig godt. Jeg nærmer meg 40, og jeg er også så utrolig ferdig med å gå rundt med all denne ekstra vekten.

Christine, det var en ting jeg lurte på. Jeg har tenkt uansett å stå i køen, men når dato for operasjon er satt og man ev. takker nei til den når den tid kommer, da er man vel ute? Og må ev. søke på nytt igjen dersom kiloene kommer på igjen? Men jeg melder meg ikke av noen operasjon før datoen er der, men det er når datoen nærmer seg at jeg virkelig må ta et valg.

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av solihjerte, her.

Christine, det var en ting jeg lurte på. Jeg har tenkt uansett å stå i køen, men når dato for operasjon er satt og man ev. takker nei til den når den tid kommer, da er man vel ute? Og må ev. søke på nytt igjen dersom kiloene kommer på igjen? Men jeg melder meg ikke av noen operasjon før datoen er der, men det er når datoen nærmer seg at jeg virkelig må ta et valg.

Man kan vel flytte/utsette operasjonen 2 ganger før man er ute, så vidt jeg vet!

Anbefaler virkelig vektoperasjon.no
Har lært masse der etter kort tid!

[Iset]

Man må ikke ta gastroskopi på Aleris i hvert fall, men i det offentlige må man nok det. Jeg har fullstendig angst og hadde nok latt være å ta operasjonen hadde jeg måttet ta gastro.

[Sjanten]

Jeg har ikke hørt om at man må ta gastroskopi hittil i min prosess.

Men om det skulle være et krav: Gastroskopi er IKKE vondt. Det er ubehagelig, men ikke vondt.

[ChristineSixteen]

Nå var innlegget mitt ment til de som vurderer om de skal prøve selv eller søke om operasjon. Poenget mitt er at man kan gjøre begge deler, trenger ikke la være å søke om operasjon fordi man vil prøve selv og at man ikke skal tenke på hvordan man skal forholde seg til helsevesenet om man får operasjon og så takker nei. Det jeg mente at de som jobber med dette er veldig positive til at folk får det til selv, og at man ikke får noen form for kjeft e.l. for å takke nei når de ha planlagt operasjon.

Ser ikke noe negativt med å ta operasjonen, så det var virkelig ikke sånn ment. Trodde vikrkelig at jeg kom til å trenge det selv, så jeg ser ikke ned på de som tar en slik operasjon. Snarere tvert i mot, jeg syns de som gjennomfører det er tøffe som tar tak i problemet sitt og tør å gjøre noe med det.

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Sjanten, her.

Jeg har ikke hørt om at man må ta gastroskopi hittil i min prosess.

Men om det skulle være et krav: Gastroskopi er IKKE vondt. Det er ubehagelig, men ikke vondt.

Jeg klarer ikke en bittelie, tynn ernæringsslange ned i halsen, jeg brekker meg av å pusse tenner......
Spiller ingen rolle om det ikke er vondt, jeg hadde tatt vondt over ubehagelig hvilken dag som helst!!!

Ellers er det veldig forskjellig praksis rundt om. Aker/Asker&Bærum tar ikke gastro så vidt jeg har skjønt!