Den usunne slankingen

[Mear]

Jeg skal rable ned noen tanker om vekt og slanking som nylig er dukket opp, for jeg ser at jeg har noe å ta tak i. Mitt inntrykk av lavkarbo.no (og lavkarboslanking generelt) er at folk her generelt er veldig positive og opplever mye mestring og fremgang i forhold til vekt og helse. Ikke utelukkende, selvfølgelig, for alle går på en smell innimellom, men sånn stort sett.

Selv var det en åpenbaring å begynne på lavkarbo for to år siden, jeg og typen raste ned i vekt og fikk masse positiv tilbakemelding, følte oss sunne og flotte og var glade for at vi slanket oss litt, selv om vi ikke hadde mer enn 10-15 kilo som skulle av. Kilo vi kunne levd godt med, men bedre kunne leve uten. Det var også godt å oppdage at vi kunne prate åpent om vekt, kropp og slanking (selv om jeg hadde forbannet meg på at jeg ikke skulle bli en av damene som maste om vekt hele tiden. Usexy er det!), og være i lag om "prosjektet".

Etter 6 mnd på lavkarbo gled ting ut, og siden da har det vært litt på og mye av, og 10 kilo opp igjen. Etter en vår med mange mislykkede forsøk på å gå dem ned (i skrivende stund 2 kilo ned på 2 mnd...), kjenner jeg at jeg og hjernen min ikke er spesielt gode venner lenger, og det er det som bekymrer meg. Så langt har jeg bare opplevd mestring med slankingen og fnyst litt av ekspertene som snakker om at slanking kan skape et anstrengt forhold til mat og kost, men faen om jeg ikke er der selv. Jeg var mer fornøyd med kroppen min på 80 kg enn jeg er nå på 72. Jeg har alltid vært en kakemons, men nå er jeg helt og totalt uten magemål ift godsaker - og hopper mellom streng lavkarbo og latterlige utskeielser med minimal selvkontroll. Jeg går på nattevakt og tenker at i natt skal jeg ikke spise så mye siden jeg munchet muffins før jobb, og blir litt smått sjokkert over meg selv. Hvor kom liksom det fra??

Jeg skriver dette litt fordi jeg er veldig overrasket over å oppdage disse tankene i meg selv, som alltid har vært venn med egen kropp. Jeg konkluderer med at slanking faktisk ikke alltid er sunt, selv på lavkarbo, og føler for å si dette høyt her blandt suksesshistoriene. Ikke som kritikk, for det er ingenting å kritisere, men bare for at den tanken også skal være her. Mange av dere har sikkert et mer reflektert forhold til dette enn meg og tenker "duh", men jeg hadde genuint ansett meg selv for rasjonell for slikt.

[Hapzen]

Jeg forstår absolutt hva du mener. En mer bevissgjøring på hva man putter i kroppen har også endt med at samvittigheten gnager mer. Jeg og tar meg selv i å tenke daglig at jeg burde ikke spise sååå mye, selv om jeg er sulten. Jeg hopper over måltid i håp om at det blir det avgjørende neste kg ned til neste veiing. Sist jeg gikk på lavkarbo sluttet jeg til slutt å spise. Gikk ned 12 kg på 2 mnd fordi jeg spiste bare ett måltid om dagen. Jeg ble så hekta av å gå ned at jeg mistet sunn fornuft. Nå holder jeg et stramt grep om meg selv og passer på at jeg spiser....

[Yrla]

Hva med å ofte bake lavkarbosøtsaker? Her er masse oppskrifter på det fordi denne jenta er som deg, veldig glad i søt bakst:http://annettehelene.blogg.no/

[annex]

Hei, jeg vokste opp i et hjem med lite sukker og snop (tannlegeunge), og har gått litt bananas av og til med sukker-kick etter at jeg begynte å tjene egne penger.
Så jeg har et unaturlig forhold til sukker og søtt.

Men jeg har sånne trøtthetsproblemer, og da sier hjernen min sukker, suKKER, SUKKER! Det skjer på dagtid, men extra spesielt da jeg jobbet mye nattevakter, og måtte jobbe mot kroppens ønske om søvn og hvile.

Jeg fant en løsning i å spise ordentlig, gi kroppen det den trenger, så nå er ikke hodet mitt inne i smågodtbollen lenger. I alle fall så sjelden at det ikke teller.

Når jeg spiser ordentlig på lavkarbo, så skriker ikke kroppen eller hjernen etter raske karber og sukker, så det funker for meg.

Jeg fokuserer på alt det gode jeg kan og skal spise, ikke på det som er "ulovlig".

Får kroppen min det den trenger, så skriker den ikke etter søtt.

De gangene jeg havner i godteskåla nå, hvilket er sjelden, er når jeg har slurvet med kostholdet.

Så mitt råd er å planlegge, spis grunnleggende bra mat, og ha alltid noe i bakhånd hvis du vet du får kicks.
Det fins mye gode lavkarbo-snacks også.

Lavkarbo for meg, er å spise ordentlig & god mat, da er kropp & sinn fornøyd.
Det som ikke funker for meg er å gjøre det halvveis, for da trigger man bare alt sukker/karbe- suget som fins.

[Thomasina]

Jeg har samme følelser, spiser en del lavkarbo godteri, men føler det gjør ting verre. Reagerer sannsynligvis mye på søttstoffer.

Eneste løsning som jeg ser er å gå heldt utensøt i en periode, men greier ikke å få det til.. Føler dette er noe som jeg ikke helt har kontroll over. SAmtidig så vet jeg at det er bare meg som kan gjøre noe med det.. holde hendene i lomma og munna stengt for godteri.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Hva med å ofte bake lavkarbosøtsaker? Her er masse oppskrifter på det fordi denne jenta er som deg, veldig glad i søt bakst:http://annettehelene.blogg.no/

Den dama så ikke helt frisk ut?
Jeg tror hun har spist for mye betakaroten for hun ser jo ut som om hun har gulsott! Og barter...

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Den dama så ikke helt frisk ut?
Jeg tror hun har spist for mye betakaroten for hun ser jo ut som om hun har gulsott! Og barter...

Er ikke du en voksen dame? Ærlig talt.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Er ikke du en voksen dame? Ærlig talt.

Folk kan da vel bli gule og få bart selv om jeg er voksen?
Der ER tross alt blitt advart flere ganger mot nettopp betakaroten. Hun sier jo selv at hun spiser betakaroten.

[nellie]

Du får skrive det til henne isteden for å sitte her og slærve.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Du får skrive det til henne isteden for å sitte her og slærve.

Jeg må da få lov å synse noe uten å si det til vedkommede!
Sender du mail til Stoltenberg hver gang du ikke er enig med ham?

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Den dama så ikke helt frisk ut?
Jeg tror hun har spist for mye betakaroten for hun ser jo ut som om hun har gulsott! Og barter...

Hahaha, du får sagt det Kanu. Jeg syntes hun så syk ut selv, syk av typen underernært. Fikk litt sånn "hungersnød i Somalia"-bilde på hjernen. Men dama er sikkert superfit hun, bare skrapet for underhudsfett. men når man mangler "kjøttmuskler" som hun åpenbart gjør (for meg), så ser det rett og slett litt sånn "hungersnødsaktig ut".

Men, bevares, jeg kjenner jo ikke dama og hun er sikkert 1000 ganger sprekere og sunnere enn meg, så jeg skal vel bare holde kjeften min

Maten hennes så god ut, DET er mye sikkert!

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Jeg må da få lov å synse noe uten å si det til vedkommede!
Sender du mail til Stoltenberg hver gang du ikke er enig med ham?

Nellie ble bare snurt kan det virke som Kanu ...hun er kanskje venninne, bekjent, har lest om, trener med, har sett dama eller et eller annet noe hverken du eller jeg vil forstå Kanu.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Hahaha, du får sagt det Kanu. Jeg syntes hun så syk ut selv, syk av typen underernært. Fikk litt sånn "hungersnød i Somalia"-bilde på hjernen. Men dama er sikkert superfit hun, bare skrapet for underhudsfett. men når man mangler "kjøttmuskler" som hun åpenbart gjør (for meg), så ser det rett og slett litt sånn "hungersnødsaktig ut".

Men, bevares, jeg kjenner jo ikke dama og hun er sikkert 1000 ganger sprekere og sunnere enn meg, så jeg skal vel bare holde kjeften min

Maten hennes så god ut, DET er mye sikkert!

Kan du holde kjeft??? Dobbelt

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Kan du holde kjeft??? Dobbelt

Korrigerer: KAN du holde kjeft? Tviler på det jeg!

Btw, så forresten at dama sier hun har hatt/har/driver på eller noe sånt om sin kamp mot spiseforstyrrelsen...makes sense da, at hun så temmelig syk og underernært ut?
Wft, I don`t give a fuck either.

Det meste er lov å kommentere her i landet så lenge det ikke er undertrykkende og rasistisk betinget.

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Korrigerer: KAN du holde kjeft? Tviler på det jeg!

Nei, jeg kan ikke holde kjeft, var det noe mer?

[Yrla]

Nå var det oppskriftene jeg ba henne se på, siden begge liker søtt. Merkelig at en kvinnes utseende skal bety så mye at det må kommenteres. Hadde dere likt det selv om noen gav dere kritiske bemerkninger på utseende? Eller ser dere kanskje perfekt ut?

[Photobscura]

Hold dere til trådtema!

-Mod

[Mear]

Jesus. Gøy å få masse svar, ikke fullt så gøy å få så masse småkrangling. Kanskje vi bare setter strek for temaet betakaroten/underærnert/bitching/"du sa ditt da"?


____________________________________________ <- strek



SÅH. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som blir litt rar i hodet av dette. Det jeg reagerer mest på er at jeg mister så til de grader hemningene i forhold til søtsaker når det først er tilgjengelig, og så blir det lavkarbo -> godis -> skyldfølelse -> godis -> (kanskje lavkarbo om jeg er heldig). Har hatt et relativt tungt år med særlig lite mestringsfølelse det siste halvåret, og det har nok sikkert litt å si for viljestyrken og trøstespising. Men jeg merket jo også at når det gikk bra med lavkarboen så hadde jeg heller ikke noe behov for godis.

Så da lurer jeg: Er det noen av dere som faktisk klarer den fine balansen? Spise lavkarbo i hverdagen og skeie ut littegranne innimellom, uten å gå helt bananas? Eller er det alt eller ingenting? Da velger jeg helt klart lavkarbo, for det er da jeg har det bra, men jeg hadde håpet å kunne komme dit at jeg IKKE måtte takke nei til kake i alle sosiale sammenkomster, eller ha med eget.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Mear, her.

Så da lurer jeg: Er det noen av dere som faktisk klarer den fine balansen? Spise lavkarbo i hverdagen og skeie ut littegranne innimellom, uten å gå helt bananas? Eller er det alt eller ingenting?

Det kommer an på hvem du spør. Jeg tror nok mange har hatt problemer med å finne balansen lenge før man begynte med et lavkarbokosthold, man var bare ikke så bevisst på kostholdet.

En liten pose smågodt en gang i uken eller hver annen uke tror jeg ikke ødelegger helsen din på noen måte, men for mange er det et problem å stoppe når man først har begynt å spise søtsaker.

For egen del syns jeg det er mye enklere å holde seg unna snop på permanent basis i stedet for å spise det en gang i blant. Hver enkelt får finne ut hva som fungerer for en selv...


-

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Det kommer an på hvem du spør. Jeg tror nok mange har hatt problemer med å finne balansen lenge før man begynte med et lavkarbokosthold, man var bare ikke så bevisst på kostholdet.

En liten pose smågodt en gang i uken eller hver annen uke tror jeg ikke ødelegger helsen din på noen måte, men for mange er det et problem å stoppe når man først har begynt å spise søtsaker.

For egen del syns jeg det er mye enklere å holde seg unna snop på permanent basis i stedet for å spise det en gang i blant. Hver enkelt får finne ut hva som fungerer for en selv...


-

Enig med Kula. Det beste er å holde seg unna snop. Jeg har heldigvis stortsett aldri hatt lyst på snop. Hvis jeg vil ha søtt synes jeg rød snackpaprika holder.
Håper du finner ut av dette.

Opprinnelig lagt inn av Mear, her.

Jesus. Gøy å få masse svar, ikke fullt så gøy å få så masse småkrangling. Kanskje vi bare setter strek for temaet betakaroten/underærnert/bitching/"du sa ditt da"?


____________________________________________ <- strek



SÅH. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som blir litt rar i hodet av dette. Det jeg reagerer mest på er at jeg mister så til de grader hemningene i forhold til søtsaker når det først er tilgjengelig, og så blir det lavkarbo -> godis -> skyldfølelse -> godis -> (kanskje lavkarbo om jeg er heldig). Har hatt et relativt tungt år med særlig lite mestringsfølelse det siste halvåret, og det har nok sikkert litt å si for viljestyrken og trøstespising. Men jeg merket jo også at når det gikk bra med lavkarboen så hadde jeg heller ikke noe behov for godis.

Så da lurer jeg: Er det noen av dere som faktisk klarer den fine balansen? Spise lavkarbo i hverdagen og skeie ut littegranne innimellom, uten å gå helt bananas? Eller er det alt eller ingenting? Da velger jeg helt klart lavkarbo, for det er da jeg har det bra, men jeg hadde håpet å kunne komme dit at jeg IKKE måtte takke nei til kake i alle sosiale sammenkomster, eller ha med eget.

Ja, jeg har en fin balanse i hverdagen. Spiser steinalderkost så langt det lar seg gjøre med en fordeling på ca 60-70% animalske fettsyrer, 15-20% proteiner og 10-20% karbohydrater sånn ca.
Unner meg både sjokolade og annet seigt ila helgen, men klarer begrense meg ja. MÅ ikke spise opp og klarer spare til neste helg.
I selskaper spiser jeg det jeg får servert med måte. Men, eter jeg uten måtehold så går nå det greit også, får bare vondt i magen, oppblåst dagen etterpå. Men da vet jeg jo at jeg ikke orker det der i lengden.

Mitt kosthold er steinaldermat og en og annen gangen eter jeg som før. Har bare snudd på flisa. Tidligere spiste jeg karbohydrater, sukker og alt annet som var ferdigmat mens jeg en og annen gang spiste ren lavkarbo. Nå er det som sagt omvendt.

Skal vel sies at jeg ikke er plaget av overvekt og er antakelig over norm interessert i å holde kroppen i fysisk meget god form. Spiser rundt 4-5000 kcal pr dag for å ikke bli alt for tynn.

Så tror du må snu opp ned på tankene dine, finne ut hva du egentlig vil og hvordan du kan nå de mål du setter deg. Men selv om du vet hva du vil og sprekker gang på gang, så er det kanskje like greit å gi opp og innse sine begrensninger og akseptere at man skal veie så så mye?

Bedre å være lykkelig feit enn ulykkelig tynn, ehh?

[Jaudå]

Snopet i seg selv holder jeg meg unna for jeg har egentlig rett og slett ikke lyst på det, men der er mange andre ting som jeg skjeie ut litt med. Er fremdeles veldig svak for sjokolade, og da går det mest i den fra sukkerfritt. Har også prøvd den vanlige sukkerholdige melkesjokoladen, bare for å se om den fortsatt var like god... Yepp det var den.
Spiser lasagne, pizza og andre middagsting hvis det passer seg sånn.
Men det som jeg skjeier mest ut med, er vel kaker i bursdager og slikt. Spiser da et bittelite stykke av de som jeg liker og enda et lite av den beste.
Er tilbake på lavkarbo dagen etter, uten videre problemer. Skulle jeg finne på å miste kontrollen en kveld, javel, så mister jeg kontrollen den kvelden da...... Ingen grunn til å grine over det, og ingen gunn til å ikke fortsette med lavkarbo dagen etter og resten av livet.
For jeg kommer nok til å spise generelt lavt på karbo resten av livet, men det forutsetter, i mitt tilfelle, at jeg kan droppe det innimellom...

[Photobscura]

Jeg tror folk er veldig forskjellige her, og at det ikke egentlig handler om maten i seg selv, men valgene og bakgrunnen for dem.
For eget vedkommende skeier jeg ikke ut -altså jeg rører ikke høykarbomat, det er i grunn ikke et alternativ en gang. Men det handler ikke om å være flink, jeg er heller så "heldig" at blodsukkeret mitt er way reaktivt med prediabetes, og da går det bare galt. Jeg har fortsatt i friskt minne en gang jeg plukket med meg et par Tuborg Lite på vei til en park, trodde jeg ... Viste seg at den ene var en vanlig øl, og jeg måtte kaste inn håndkleet og hute meg hjem, etter å ha spinna rundt min egen akse i sukkerrus, for så å krasje totalt. Så sånn er det med den saken. Jeg er vel også sånn generelt ikke spesielt opptatt av mat. Mat kan være godt, veldig godt, men det trigger meg ikke noe særlig. Nøtter, ost og mørk sjokolade kan forsåvidt være svakheter i enkelte perioder, men det er både dyrt og potensielt triggende for dårlige spisemønstre. Ost får jeg dessuten utslett av.
Min største svakhet er vel uansett sånn til syvende og sist å la være å spise ... Og der må jeg innimellom ta meg i tak. Jeg vet selv hvorfor det er sånn, og det går på det rent mentale, sånn jeg antar at det kan begynne for de som spiser med følelsene, så kicker sukkeravhengigheten inn, og så har man det gående ... Jeg tror det for det første er lurt å å få i seg nok mat, nok fett, ikke gå sulten. Da har man det fysiske på stell, i hvert fall. Og så kan det være en idé å gå litt i seg selv når det angår hva som har gjort at det har gått i feil retning. Har man først problematisert en type adferd, så ligger det som regel et faktisk problem i bunn.

[bente1]

Tror det er veldig individuelt om man kan greie å holde balansen med å spise lavkarbo til hverdags og høykarbo til fest. Hvor insulinresistent man er spiller helt sikkert inn også, og kanskje litt personlighet - noen er mer "enten eller" mens andre fint kan ta litt og stoppe. For meg ville det ikke fungert, jeg ville nok fått lange "sprekker" og gått opp i vekt igjen. Så jeg har gjort et valg, jeg lever lavkarbo både til hverdags og fest. Som Yrla linket til deg - det fins masse godt man kan lage også når man vil ha noe søtt til fest - og som man slipper de enorme blodsukkersvingningene av
Det høres ut på meg i måten du beskriver matmønsteret ditt på at den balansen heller ikke fungerer så godt for deg. Jeg vil anbefale deg å leve fullstendig lavkarbo igjen. Og prøv kanskje å gjøre det uten en masse vektfokus, sik at du får et bedre forhold til mat igjen. Tenk på hva som er god og næringsrik mat som er bra for kroppen din og helsen din - tenk ikke så mye på vekten - kanskje kommer det da som en bonus i tillegg
Lykke til