"Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar

[Lava]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Jeg opplevde det akkurat som dette da hirmonspiralenen hadde vært der i litt over fem år. Var deilig å få den ut da, mensen kom kjapt etterpå (og datter ett år etter det igjen da....)
Nå har min vært nye vært i i nesten fem år, men merker ikke noe til dette enda, så jeg venter til jeg merker disse symptomene igjen.

Ok takk! Du er litt yngre enn meg, men du får kanskje ikke satt inn ny du heller? Mine har vart lenge, syns jeg, dette er 3. og siste på 18 år..

[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av Lava, her.

Ok takk! Du er litt yngre enn meg, men du får kanskje ikke satt inn ny du heller? Mine har vart lenge, syns jeg, dette er 3. og siste på 18 år..

Nei jeg skal ikke ha noen ny inn, legen trodde i alle fall ikke at det var nødvendig. Men man tar vel noen hormonprøver for å se om man er fruktbar? Jeg mener, man menstruerer vel lenge etter at man ikke kan lage barn?

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Lava, her.

Klokt valg fra din side! Synd det skjedde, men slik er livet noen ganger

Det går helt fint - har to flotte unger (ungdommer) og det holder i lange baner! Så slipper jeg at noen presser på for at Lille Gubben og jeg skal få et eller flere fellesbarn også - jeg hadde rett og slett ikke orket å begynne på nytt igjen!

Lille Gubben var selvfølgelig godt informert om at dersom han slo seg sammen med meg så betydde det at han ikke ville få egne barn og han ville heller ha meg, han var tross alt nærmere 40 enn 35 den gangen.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Nei jeg skal ikke ha noen ny inn, legen trodde i alle fall ikke at det var nødvendig. Men man tar vel noen hormonprøver for å se om man er fruktbar? Jeg mener, man menstruerer vel lenge etter at man ikke kan lage barn?

Vanligvis, men man regner vel 12 blødningsfrie mnd før man kan si at man ikke er fruktbar lenger. Det kan plutselig komme ett egg så lenge man har mensen. Sjansen blir jo mindre og mindre med årene, men man leser jo innimellom om kvinner som trodde det var overgangsalderen, men så viste det seg å være en attpåklatt.

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Tar man mannens etternavn eller ei ved giftemål? Jeg vil gjerne ta sambos navn, men det blir jo så sabla mye arbeide!

Fritt valg etter hva du/dere ønsker... skjer på det papiret hvor du på tro og ære skriver at du ikke er gift fra før etc, om jeg ikke husker helt feil.
Jeg nektet å ta hans (utenlandsk, og jeg er tett knyttet til navnet mitt) dengang for 11 år siden og resultatet nå er at min fraseparerte har mitt navn (og "vi" er bare 300 stk fordelt på to alternative stavemåter).
Et innslag i serien "uventede konsekvenser"

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Tar man mannens etternavn eller ei ved giftemål?

Ja, det gjør man! Hva er ellers vitsen?

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ja, det gjør man! Hva er ellers vitsen?

Hvis vitsen med å gifte seg er å bytte navn så har vi veldig ulike meninger om hva som er vitsen med et ekteskap...

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Hvis vitsen med å gifte seg er å bytte navn så har vi veldig ulike meninger om hva som er vitsen med et ekteskap...

Å gifte seg er vel å bekrefte samhørighet, og et løfte om å dedikere seg fullt og helt til deres samliv. Ekteskapet er en bekreftelse på dette, og å bytte navn til mannens er beviset på at man har forpliktet seg til dette.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Å gifte seg er vel å bekrefte samhørighet, og et løfte om å dedikere seg fullt og helt til deres samliv. Ekteskapet er en bekreftelse på dette, og å bytte navn til mannens er beviset på at man har forpliktet seg til dette.

Jeg er like knyttet til Lille Gubben som de som har valgt å ta sin manns etternavn. For meg har det ingenting med saken å gjøre. At jeg ikke skulle være like dedikert til vårt samliv bare fordi jeg ikke vil ha hans etternavn er - etter min mening - en idiotisk ting å antyde.

Da jeg var nygift for 16 år siden hadde jeg også det synet - romantisk og fint at hele familien hadde samme navn og greier - nå bryr det meg fint lite.

[Ziltoidia]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Å gifte seg er vel å bekrefte samhørighet, og et løfte om å dedikere seg fullt og helt til deres samliv. Ekteskapet er en bekreftelse på dette, og å bytte navn til mannens er beviset på at man har forpliktet seg til dette.

Da forstår jeg ikke hvorfor mannen ikke tar damas etternavn. Mannen skal da vel forplikte og dedikere seg like mye..?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Ziltoidia, her.

Da forstår jeg ikke hvorfor mannen ikke tar damas etternavn. Mannen skal da vel forplikte og dedikere seg like mye..?

For meg er menn som tar konas etternavn tøfler... Men fra spøk til alvor, om man får barn er det naturlig at disse har farslektas navn som hovednavn. Det er tradisjon, og det er oversiktlig.
Det finnes noen unntak, det er hvis kona har et veldig spesielt navn som bør bevares av historiske grunner.
Jeg er oppvokst på gård, der er arv og tradisjon ganske mye viktigere enn for mange ellers som ikke har noen forhold til f.eks odel. Det har svært lite med romantikk å gjøre.

Og nei, jeg er ikke gift

[Ziltoidia]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

For meg er menn som tar konas etternavn tøfler... Men fra spøk til alvor, om man får barn er det naturlig at disse har farslektas navn som hovednavn. Det er tradisjon, og det er oversiktlig.
Det finnes noen unntak, det er hvis kona har et veldig spesielt navn som bør bevares av historiske grunner.
Jeg er oppvokst på gård, der er arv og tradisjon ganske mye viktigere enn for mange ellers som ikke har noen forhold til f.eks odel. Det har svært lite med romantikk å gjøre.

Og nei, jeg er ikke gift

Vel jeg synes det er en teit tradisjon som belager seg på en (heldigvis) utdødd skikk hvor kvinnen overføres fra far til mann som en slags eiendom. Men jeg ser helt klart det praktiske ved å ha same etternavn.

Men skulle jeg ha giftet meg hadde jeg nok ikke tatt mannens navn (med mindre han het noe skikkelig kult). Er nemlig ikke noen tøffel jeg heller.
Så, jeg hadde nok heller foreslått at vi begge skaffet oss et nytt felles etternavn. Det synes jeg faktisk er mer romantisk (i den grad jeg finner noe romantisk da ).

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

For meg er menn som tar konas etternavn tøfler... Men fra spøk til alvor, om man får barn er det naturlig at disse har farslektas navn som hovednavn. Det er tradisjon, og det er oversiktlig.

Så farsslekta er mer verdt en morsslekta??? Jøjje meg. Da har jeg mer sansen for de som gjør det slik at barn1 får fars etternavn og barn2 får mors.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Ziltoidia, her.

Vel jeg synes det er en teit tradisjon som belager seg på en (heldigvis) utdødd skikk hvor kvinnen overføres fra far til mann som en slags eiendom. Men jeg ser helt klart det praktiske ved å ha same etternavn.

Men skulle jeg ha giftet meg hadde jeg nok ikke tatt mannens navn (med mindre han het noe skikkelig kult). Er nemlig ikke noen tøffel jeg heller.
Så, jeg hadde nok heller foreslått at vi begge skaffet oss et nytt felles etternavn. Det synes jeg faktisk er mer romantisk (i den grad jeg finner noe romantisk da ).

Helt enig! Folk må jo gjøre som de vil, og ingen valg er gale. Men at det skal være alfa omega å ta ektemannens navn er virkelig helt på bærtur i 2014. Ellers er jeg helt enig med deg, om jeg skulle finne på å gifte meg, finner vi på et navn sammen, og slenger det inn på slutten. Det har vi faktisk blitt enige om, ettersom ingen av oss har særlig spennende etternavn vi er veldig interessert i å bytte om på. Han mer enn meg. Det er på linje med Hansen, liksom. (No offence, altså! )

Min søster med mann har gjort det interessant. De har beholdt sine respektive etternavn, og har to barn, et av hvert kjønn. De har gått langt tilbake i tradisjonen og ungene heter da Xxxxxson og Xxxxxdatter. Ikke fordi han er mann, men fordi han hadde mest lyst på unger.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Så farsslekta er mer verdt en morsslekta??? Jøjje meg. Da har jeg mer sansen for de som gjør det slik at barn1 får fars etternavn og barn2 får mors.

Ja, oppskrifta på hvordan skape splid blandt barna.. Jeg har sett dette på veldig nært hold, og det er ikke pent for å si det sånn.

(For egen del hadde jeg lurt på hvorfor den ene eide meg mer enn den andre, og om det betydde at den ene ikke likte meg?)
Det har vel ingenting med hvem som er mer verdt å gjøre?! Det har med hvordan skape et oversiktlig system som fungerer!
Enhver som har en smule kjennskap til systemering vet at man trenger sorteringsnøkler.
Å nekte å innrette seg er i mine øyne barnslig, egoistisk og oppmerksomhetstrang. (Inni mitt hode hører jeg "se meg, se meg, jeg skal hvertfall ikke la noen bestemme over meg! Blæda!")

[Photobscura]

Det var da et fryktelig pragmatisk syn på kjærleiken!

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

(For egen del hadde jeg lurt på hvorfor den ene eide meg mer enn den andre, og om det betydde at den ene ikke likte meg?)

Mine to bor på papiret hver for seg, en hos pappan og en hos meg. Ungene er meget klar over dette og det har aldri vært noe tema engang. De vet jo utmerket godt at vi er like glade i begge to.

[Carisma]

Ekteskap er systematisering av familier. Om man har problemer med å passe i det systemet kan man helt fint velge å forbli ugift. I dagens samfunn kan man jo både være sambo og særbo også uten at noen løfter et øyelokk.

[Rin]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ekteskap er systematisering av familier. Om man har problemer med å passe i det systemet kan man helt fint velge å forbli ugift. I dagens samfunn kan man jo både være sambo og særbo også uten at noen løfter et øyelokk.

Sitat:

Ekteskap har flere juridiske konsekvenser enn mange er klar over. Ekteskapsloven gir i praksis partene en standardavtale som inneholder en rekke rettigheter og plikter..

(Herfra)
"Systematisering av familie" er langt fra eneste praktiske begrunnelse eller konsekvens av ekteskapsavtalen.

[nellie]

Oi, er man undertrykt om man tar mannens etternavn? Er det sååååå 1900 liksom? Ser på det som en måte å samle familien på. Datteren vår har farens etternavn. Får vi flere så skal de også ha det. Så skal jeg holde på mitt, bare for å ikke være gammaldags?

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Så skal jeg holde på mitt, bare for å ikke være gammaldags?

Du skal gjøre akkurat det du føler er riktig for deg, men det vet du jo allerede.

Hva jeg mente er ideen om at en konvensjon er mer riktig enn en annen - at det er en tankegang som er langt mer umoderne enn tradisjonen i seg selv.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Hva jeg mente er ideen om at en konvensjon er mer riktig enn en annen - at det er en tankegang som er langt mer umoderne enn tradisjonen i seg selv.

Men hvorfor er det så fryktelig farlig og skummelt å innrette seg etter tradisjoner? Hvorfor må man være så individuell?
(Humoren er jo at nå som man MÅ være individuell er det jo da man blir lik alle andre )

[nellie]

Jeg byttet fra min fars etternavn til min mors etternavn, så fort jeg kunne, fordi at jeg ikke ville ha den samhørigheten med han.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Men hvorfor er det så fryktelig farlig og skummelt å innrette seg etter tradisjoner? Hvorfor må man være så individuell?
(Humoren er jo at nå som man MÅ være individuell er det jo da man blir lik alle andre )

Hvem har sagt at det er farlig eller skummelt? Gjør som du vil, men ikke kom og si at hva andre gjør er feil. Og det handler ikke nødvendigvis om å være så himla individuell.

Ikke at jeg er overraska over at du sitter på fasiten, da.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Og det handler ikke nødvendigvis om å være så himla individuell.

Ikke at jeg er overraska over at du sitter på fasiten, da.

Jo, når man alltid opponerer mot det man anser som "gammeldags" og tradisjonellt, opg alltid er opptat av at alle skal ha rett til å ta sine egne valg så forsøker man jo å være individuell.

Det har vel ingenting med fasit å gjøre, men med hva som er praktisk og hensiktsmessig.