Vekktap og andres bemerkninger og tilbakemeldinger

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Men, si meg, hvordan skulle noen ha ordlagt seg for at du ikke skulle bli fornærmet?

Nettopp. Jeg er sannelig glad jeg ikke er mann og skal være på sjekkern. Mange damer tar jo absolutt alt av komplementer i verste mening.

Lille Gubben er mer eller mindre totalt talentløs på komplementer og når det en sjelden gang kommer et komplement så er det gjerne en smule malplassert. Jeg har lært ham å kjenne gjennom snart 6 år og vet hva han mener og tar dem for det de er ment etterhvert. Men vi har hatt et par episoder som førte til oppvask i etterkant, skal innrømme det.

[kveita]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Men, si meg, hvordan skulle noen ha ordlagt seg for at du ikke skulle bli fornærmet?


-

Snytfornærma for atte??!! hmm, skjønte ikke den der.
Blir en ikke glad for et kompliment? og sier takk?? eller " ja, er fornøyd jeg , det var godt å være hos frisøren!" Er jo en grunn til at går dit, for en trenger det og ikk eføler seg så fin... eller?

Og forøvrig ta imot kompliment med det smil og si takk!! DE mener jo det om de sier noe.

[babydoll]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Men, si meg, hvordan skulle noen ha ordlagt seg for at du ikke skulle bli fornærmet?


-

Har vel med dårlig selvtillit å gjøre, at man ikke kan ta et kompliment for det det er, men bekymre seg for at denne personen syntes man var stygg på håret før.


...Eller en påminnelse om at man var overvektig. Selv om man prøvde å se forbi det selv.

Det å få en finere kropp er en prosess man også må ta i hodet. Kanskje det er noe som kommer etterhvert med andre ting også?


Når det er sagt så mente jeg kanskje ikke snytfornærma, men mer såret. Men jeg sier jo alltid takk og smiler fint da!

[Beurre]

Opprinnelig lagt inn av babydoll, her.

Har vel med dårlig selvtillit å gjøre, at man ikke kan ta et kompliment for det det er, men bekymre seg for at denne personen syntes man var stygg på håret før.


...Eller en påminnelse om at man var overvektig. Selv om man prøvde å se forbi det selv.

Det å få en finere kropp er en prosess man også må ta i hodet. Kanskje det er noe som kommer etterhvert med andre ting også?


Når det er sagt så mente jeg kanskje ikke snytfornærma, men mer såret. Men jeg sier jo alltid takk og smiler fint da!

Jeg har det også sånn

For all del, jeg skjønner jo at de som kommenterer vekta mener det godt, men innerst inne skulle jeg så gjerne ønske at ingen la merke til forandringene. For hver "så tynn du har blitt" hører jeg automatisk "å fy, jeg glemmer aldri hvor feit du var før"

Føler meg sær og utakknemlig som tenker sånn, men det er dessverre disse tankene som dukker opp hos meg. Litt godt å høre at jeg ikke er den eneste i hele verden som har det slik...

Selvsagt smiler jeg og takker pent, bare så det er presisert

Det siste halvåret har jeg lagt på meg en god del igjen, og selv om det er kjempefrustrerende, har det også vært godt å slippe det nesten daglige gnålet om at jeg ikke må finne på å bli tynnere (med en BMI så vidt innenfor normalen).

[Bøtt]

Uff ja det er ikke kjekt når en føler det slik.
Men jeg merker på meg selv når jeg er blitt litt eldre (er bare 31)men merker at jeg gir mer og mer f...i hva folk mener og syns om meg .
Så når folk sier til meg at så tynn du er blitt eller så bra du ser ut synes jeg det er helt flott og tar det til meg.
Men forstår at det er vanskelig og ta i mot enkelte komentarer da ...

[Lumpe]

Får bare gode kommentarer på vekttapet mitt jeg Synes det er kjekt når noen påpeker at ansiktet mitt har kommet bedre frem.

[kake]

Jeg tror ikke jeg har gått ned nok til at noen har merket noe særlig. Kanskje de som har sett meg bare i t-skjorte og jeans eventuelt, men ingen har sagt noe. Jeg regner med at det bare er et spørsmål om tid. Jeg har gruet meg litt bemerkningene kommer, fordi jeg vet at da er fallhøyden større. Når noen ser det så må jeg fullføre jobben, hvis ikke blir det dobbelt så stort nederlag. Jeg ser ennå "feit" ut i ansiktet og på overkroppen, dette varierer sikkert fra person til person, men jeg vil tro at det kommer et punkt hvor dette "tipper over" i riktig retning og da vil jeg nok veldig fort få høre det.

[Deanna]

Jeg tror at komplimentene man får ofte handler om mye mer enn bare vekttapet. Med vekttap følger gjerne bedre holdning, bedre selvfølelse, mer overskudd, nye klær og generell velvære. Selvfølgelig ser man bedre ut enn før, rett og slett fordi man føler seg bedre. Selv om man får høre at NÅ ser man skikkelig godt ut, så betyr det ikke at man var feit og stygg og fæl på håret før.

På den annen side, folk kan uttrykke seg ekstremt klønete. Og noen mener det bare vondt. Jeg synes det er morsomt å ta dem på ordet, og stille vanskelig spørsmål ... "Synes du ikke jeg trenger å gå ned mer? Hvorfor synes du det? Jeg har fremdeles helsefarlig overvekt, altså?!". *stirre mens man venter på svar*

Og folk synes jeg er skummel, lissom. Pfft. :sparke:

[Belseblubb]

Opprinnelig lagt inn av babydoll, her.

Ja nemlig, akkurat sånn jeg mente. Blir gjerne snytfornærma når folk kommenterer "OJ NÅ VAR DU SKIKKELIG FIN PÅ HÅRET ALTSÅ" når jeg har farga/klippet det også.

Hmmm.. Vel, hadde vel blitt mer fornærmet om folk ikke hadde sagt noe i så radikale tilfeller. Siden det åpenbart burde synes at man har gjort noe, ville jeg gått ut i fra at folk ikke likte det hvis de valgte å ikke kommentere. Så her tror jeg kanskje mottakerne av komplimentet er litt vel hårsåre.. Det samme med kommentar om at man ikke trenger å gå ned mer.. Tror det er en snill måte for folk å gi et kompliment på UTEN å si at du vær så inmari stor og fæl før.. Det er ikke nødvendigvis så at de mener at man ikke trenger å gå ned mer, men at de vil gi et kompliment på hvor langt du har kommet hittil i prosessen..

[StineH]

Jeg er bare så FANTASTISK enig med Deanna!
Nå er jeg enda milesvis unna at folk bekymrer seg for at jeg skal bli FOR tynn da, i og med at jeg fortsatt ar 46 kg overvekt..

Men når jeg får komplimenter, så smiler jeg, og tar de til meg.. Vektnedgangen for min del har vert en prosess der jeg har blitt tvunget til å gå i meg selv mange ganger, og innsett at " JA for FAEN! Jeg var feit, nå er jeg litt mindre feit og jeg ser søren meg BRA ut!"
Jeg prøver å lere meg at glasset ikke er halvtomt, og ikke halvfullt - Men det er rett og slett på vei til å bli helt fullt! Jeg føler meg bra, og om noen vil kommentere det, så kjør på.. Og har de ikke noe fint å si, så gidder ikke jeg smile å synes det er greit, men stiller de heller til veggs å spør hva de mener!

[<insert_scary_name_here>]

Jeg er meget klar over at jeg har vært, og forsåvidt fortsatt er, veldig overvektig (les: feit). Men jeg blir skikkelig happy hver gang noen kommenterer at jeg har gått ned, og at det er synlig. Og spesielt hvis det er noen som ikke vet om prosjektet mitt, for da kan det ikke skyldes at de syntes de "må" si noe...Ikke nødvendigvis alle jeg føler for å diskutere det i detaljer med, men syntes likevel det er hyggelig at de sier noe Så jeg er nok forholdsvis enkel sånn sett!
Jeg syntes derimot ikke at det er lett å ta komplimenter til meg, men det er ikke avsenders problem. Prøver å si takk, og ikke alltid ro det bort eller avfeie det.

[Mithila]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Jeg tror dette ofte er tilfelle! Jeg blir jo stadig møtt av folk som synes jeg skal "unne meg" et eller annet, "slappe av" og spise en bit av noe, "kose meg" med ditt og datt. Uten å ha satt seg inn i lavkarbo-prinsippene er det jo ikke helt åpenbart at man ikke opererer med "kosepoeng" og sånt på den måten - eller at søtbehov faktisk blir borte etterhvert. Dessuten tror jo folk at når man går ned i vekt - slanker seg - så kan man ikke spise god mat.

Ja! Eg veit! Eg blir litt irritert av dette! Og når eg seier at eg klarer meg fint, og et det eg meiner er bra for meg, så får eg beskjed om at eg ikkje må bli "obsessed". Og kva gjer ein med slike som meiner at fett er farleg osv. Eg skal straks heim til foreldra mine, og dei har det synet som mange andre nordmenn har, nemleg at fett er farlig, og at ein skal ete magre produkt, light-produkt osv. Uff, kjenner eg gruer meg til å ta kampen, noko som er heilt feil, for det er jo min kropp!

Eg har nett starta på lavkarbo, og det har ikkje skjedd dei store endringane, og derfor synest eg også det er vanskeleg å forsvare meg....

[Sandra]

Det er utrolig irriterende når andre tar seg friheten til å kommentere hva man bør veie, spise, etc. Jeg har opplevd flere ganger at folk sier at "nå må du ikke gå ned mer", selv om jeg er overvektig.
Kanskje det hjelper å svare med samme mynt? Dvs ikke svare på kommentaren, men i stedet å svare med å kommentere den andre.
F.eks:
"Takk det samme"
"Ikke du heller..."
"Hva veier du?"
"Nå synes jeg at du skal ta deg en røyk og kose deg" (eller noe annet som du vet at den andre ikke gjør)

fnis!

[Señora]

Jeg synes det er stas at folk ser at jeg har gått ned i vekt og kommenterer det, men hallo, stikk fingeren i jorda og face reality, jeg er ikke tynn enda, og jeg kommer nok aldri til å bli det heller, men jeg vil gjerne kunne velge klær i alle butikker, ikke bare i stormoteforretningene. Det gjør jeg forsåvidt nå, men det er en skummel overgang og mindre vil jeg hvertfall bli.

Jeg synes det også har vært vanskelig når folk, spesielt tynne og "sunne" folk kommenterer maten jeg spiser. Det der er jo ikke sunt, hvordan går det med kolesterolet? Du kan jo ikke spise det etc. Dette har jeg opplevd i jobbsammenheng. Nå har jeg tatt kolesterolprøve, og verdiene mine har faktisk sunket, så nå har jeg det å slå i bordet med hvertfall.

[streber]

Hei! Jeg må si jeg tar til meg alle komplimenter som om de var positivt ment uansett om de er det eller ikke. Skjønner ikke vitsen med å gåi forsvar, for je var jo fet før-eller stygg på håret, derfor slanker jeg meg - derfor gikk jeg til frisøren, for å ordne opp i det. Da er det jo fint noen ser det også. Ja- det kan komme klumsete ut, men jeg velger å se det som positivt.