Hva gjør dere i situasjoner der dere ikke kan planlegge og lage mat fra bunnen?

[Carisma]

Svigers bor på andre sida av landet, så vi er der ca 3 ganger i året. De helgene lar jeg middagen stå til, men har med eget lavkarbo brød o.l. Har sagt at jeg ikke tåler f.eks gluten så godt, og de vet at jeg ble gravid pga lavkarbo. Men de forstår ikke helt konseptet. Dessuten tilbyr jeg og sambo oss som regel å lage mat en av dagene, så da blir det en eller to feil-middager og det lar jeg som sagt gå og spiser det de har, men kanskje i mindre mengde.

[EmilyB]

Planlegging er stikkordet for det meste. Jeg lager ofte ekstra middag, slik at dette kan brukes til lunsj dagen etter. Jeg baker også lavkarbobrød og har dette med masse pålegg på.

I vesken finnes det alltid Atkinsbarer og små poser med usaltede nøtter om jeg skulle bli sulten. Det har hendt at jeg har blitt sulten og ikke hatt med meg noe slikt, nødløsninger er da å kjøpe nøtter og/eller babybel i en butikk eller kiosk, kjøpe en pølse uten lompe, eventuelt en proteinsmoothie om det er noe slikt i nærheten (jeg tåler litt frukt).

I selskaper spør jeg på forhånd hva de skal servere, er det noe jeg ikke kan spise, tar jeg med mat selv. Jeg lager også egne kaker og tar med. Følte det også litt vanskelig i starten, men folk venner seg fort til det. Jeg sier bare som sant er at jeg ikke tåler sukker og blir dårlig av det. Av og til skeier jeg ut med sukker, men da trener jeg endel på dagtid først. Da tåler jeg det bedre.

[bliss]

jeg har ca 50 års erfaring med 'problemet' siden jeg som multi-allergiker med mye matallergi/intoleranse nesten daglig kommer i situasjoner som kan være litt vanskelige. mitt beste råd er snakk med de/den som inviterer og si det som det er OG tilby å ha med egen mat ! Opplever veldig ofte at folk syns det er helt greit at jeg har med noe hvis jeg syns det er lurest ... eller de forteller hva de har tenkt å servere og da kan man jo velge selv, men syns det er enkelt og greit (og høfligst) å si fra på forhånd.

[emblue]

Jeg synes du har fått utrolig mange gode tips her, typisk forumet. Ut fra det du skriver og dine svar, tror jeg egentlig det hele bunner i din egen motivasjon og tanker rundt det. Du har funnet ut at du vil leve lavkarbo og det er utrolig flott gjort! Jeg tror du kan gjøre lurt i å sette deg ned å tenke igjennom hvorfor, alle de gode grunnene som gjelder for deg. Du trenger på en måte å bygge opp selvtilliten for kostholdet ditt. Så kan du tenke videre på hvordan du vil presentere dette til svigers, foreldre og andre i ulike situasjoner.

Jeg vil ikke lyve til folk, og har funnet noe jeg synes fungerer. Hvis jeg ikke vil/orker/gidder å forklare så mye, sier jeg at jeg tåler karbohydrater dårlig og derfor velger å spise minst mulig av det. Ellers opplever jeg at de fleste er forståelsesfulle om jeg forklarer litt. Noen ganger virker det som om folk får dårlig samvittighet fordi de forstår at kostholdet mitt faktisk er bra men ikke er villige til ha det selv, og da kan det komme mindre hyggelige kommentarer. Da pleier jeg å si at enhver får finne det kostholdet som passer for seg, vi er jo forskjellige. Men JEG har funnet ut at lavkarbo er veldig bra for MEG, og så får andre gjøre som de vil.

Allikevel blir jeg fristet noen ganger, og da tenker jeg: Er det verdt karbohydratene (altså er det godt nok?)? Er det verdt å komme ut av ketosen for? Hvis svarer er nei, minker straks fristelsen. Ting virker ofte ekstra godt eller fristende hvis man skal holde meg unna det... Og da hjelper de spørsmålene meg. Noen ganger er svaret faktisk ja. Og da velger jeg å spise litt med GOD samvittighet. Skal man først skeie ut er det best for kroppen å tillate seg å gjøre det ved å ha god samvittighet sånn at stressnivået i kroppen ikke øker unødvendig. Velger jeg å skeie ut skal det være fordi JEG velger det fordi JEG har lyst på det, ikke fordi noen andre har mast om det.

[Carisma]

Dessuten, det er en livsstil ikke en kur. Da må man lære seg å tilpasse det til livet sånn litt etter litt

[Jeanikee]

Om jag vet om att jag kommer att få svårt att äta brukar jag ta med/köpa grädde och blanda med kaffe om det finns, i värsta fall dricka den som den är, du står dig längre än man tror...

[littleme]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg har heller opplevd at de har blitt nysgjerrige jeg, hvertfall over tid. De fleste andre også forsåvidt. F.eks er vi 5 veninner som samles en gang i mnd. De andre syns det var litt vanskelig med denne maten min i begynnelsen, men nå er vi 3 av 5 på LK kost

Akkurat det samme hos meg faktisk!

[Cyan]

Det jeg ofte har opplevd når det f.eks. gjelder middagsinvitasjoner er at det kan bli ganske ubehagelig dersom jeg ikke har gitt beskjed på forhånd at det er enkelte ting jeg ikke kan spise. Ikke fordi verten blir fornærmet, men fordi verten blir litt lei seg fordi h*n ikke visste det på forhånd og derfor ikke fikk muligheten til å ta hensyn. Jeg har derfor i den siste tiden vært flink til å spørre om menyen på forhånd. Jeg sier at jeg har diabetes og derfor må holde meg unna enkelte ting og spør derfor om hva som blir servert på forhånd slik at jeg kan planlegge og evt. ta med noe eget. Det virker som de setter pris på det, fordi det blant annet gir dem muligheten til å selv kunne tilpasse maten (som regel er det ikke noe mer enn å koke litt ekstra grønnsaker som skal til). Dersom jeg er bedt på type kaffebesøk med kaker eller noe sånt tar jeg bare med meg en pose nøtter og serverer det.

I de situasjonene man kommer opp i som man ikke har muligheten til påvirke så mye selv gjør jeg bare det beste ut av det

[Lissi80]

Som mange har skrevet så går dette seg til.. Jeg spør også stort sett om hva som serveres, og enkelte ganger har jeg tatt med mat selv -dette er i situasjoner hvor det er veldig vanskelig å "plukke" ut det jeg kan spise... Stort sett er det jo NOE man kan spise, men ikke alltid Folk rundt meg tar dette veldig forskjellig.. Noen himler oppgitt med øynene, mens andres synes det er helt greit! Tror ingen blir lei seg for at JEG ikke spsier karbohydratene i ett selskap -stort sett er det jo flere tilstede som gledelig spiser det

Skal jeg på cafebesøk med venninner passer jeg på å spise før jeg drar -så sier jeg at jeg spiste hjemme og bestiller kun kaffe.. Fløteskvett har jeg med medbragt i veska

Akkutt sult ute på handlerunde løser jeg som regel med en Atkins bar + vann eller jeg kjøper skinkepakke og ost og ruller sammen. Dette skjer heldigvis ikke ofte, for jeg passer på å spise godt før jeg drar noe sted slik at jeg er mett lenge

[kveita]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Dette er ikke et råd, men kanskje en trøst: Jeg kan ikke huske sist jeg ble "akutt-sulten" ute i byen eller annetsteds. Med lavkarbo er blodsukkeret mitt så jevnt, og mettheten så langvarig, at det rett og slett ikke er et tema lenger. Man kan altså "risikere" å bli aldeles immun mot sånne måååhamat-situasjoner...

ENIG!! På "normalt" kosthold er blod sukkeret mitt stadig i bunnen og da eter jeg alt jeg kommer over- er som hjernen kobler ut og ingen fornuft er å spore..
Dette er og en viktig grunn for lavkarbo kost!!! Svært lite sulten og om jeg ikke har noe mat tilgjengelig hjelper det med vann eller kaffe og jeg holder ut en time eller to til! Og det er fantastisk til å være meg!
Men jeg tar i krise noen nøtter, bær, ost, pålegg, pølse uten brød...

lavkarbo er flotters!!

[suverene severina]

Mange gode svar på lavkarbo-on-the-go, og omtrent sånn jeg gjør det selv. Og så irriterer jeg meg over at 7eleven/delide luca, narvesen etc, stort sett bare har søppel.......Det er ikke rart vi blir stadig feitere.

Men - jeg er åpenbart sinnsykt asosial, ettersom jeg egentlig syns det er såpass skjeldent at sosiale situasjoner blir noe problem. Det er jo mulig det er forskjell hvis man er i ketose, noe jeg ikke har noen ambisjoner om, men mitt utgangspunkt er at jeg spiser det jeg får.
Jeg har ingen allergier eller intoleranser, jeg har ikke diabetes eller annet. Ergo syns jeg ikke at jeg skal lyge det på meg heller.
Jeg syns heller ikke det er så ofte at jeg havner i sånne situasjoner - og jeg tenker at det da heller ikke er så farlig om jeg spiser det jeg blir servert. Jeg kan godt modifisere, f.eks. spiser jeg svært skjeldent brød som serveres til middag, tar bare litt ris/pasta hvis det er tilbehør, er ganske grådig hva gjelder grønnsaker/salat.

For meg så handler det om å ikke bli fanatisk. Jeg ønsker å leve mest mulig lavkarbo, pt er det ganske strengt, men jeg ønsker samtidig ikke at det sosiale skal bli et problem. Og det er mange jeg rett og slett ikke gidder diskutere kostholdet mitt med, da spiser jeg heller det jeg får. Men i små porsjoner!