Mobbing og utestenging

[Alyssa]

Dette er et tema som opptar meg veldig. Jeg har selv blitt mobbet store deler av livet, og holder nesten ikke ut tanken på at mange opplever akkurat det samme. Jeg tenker på mobbing på alle områder i livet og i alle aldersgrupper, men først og fremst barn, og mobbing i skolen.
Nå er det lenge siden jeg gikk på skolen, og jeg har ikke helt oversikt over utviklingen rundt omkring. Så jeg lurer på: blir mobbing bare mer og mer utbredt, eller skjer det forbedringer?
Hva med gymtimene for eksempel, er det fremdeles - i lagspill - sånn at elevene selv får velge hvem de vil ha på laget sitt? Gymlæreren min på barneskolen valgte alltid ut to stykker fra klassen, som fikk velge hvem de ville ha med seg. De valgte annenhver gang, og det ble færre og færre som sto igjen. Når den siste hadde valgt, sto det alltid en igjen. Og det var meg. Jeg ble ALDRI valgt. Jeg måtte bare gå til det laget som måtte velge sist. Og fikk ofte høre "MÅ vi?" "Æsj" osv.
Ofte i andre fag også, skulle man gå sammen i grupper og kunne velge selv. Ikke akkurat moro når ingen vil ha deg med.
Er dette med selvvalgte grupper like vanlig i dag? Jeg aner ikke hva som skjer på skolene for tiden, derfor spør jeg.
Tar i mot alle innspill med takk

[Lisbeth]

Jeg har opplevd mye av det samme, og den følelsen det er å alltid være den som står igjen er forferdelig. Det gjør noe med selvfølelsen, som man dessverre ofte tar med seg inn i det voksne livet også.

Jeg har ofte spurt 14-åringen min om det er noen som står utenfor, eller blir mobbet i klassen hans. Han svarer benektende på det. Han kunne godt ha blitt et mobbeoffer, spesielt når han byttet skole i forbindelse med at han begynte på ungdomskolen, fordi han har et veldig stort overbitt og store fortenner. Jeg har opplevd at ukjente unger/ungdommer gjør narr av han. Heldigvis går det bra på skolen.

Om de velger grupper/lag selv eller om læreren gjør det, vet jeg jammen ikke. Jeg skal spørre han når han kommer hjem fra skolen. Jeg vet at i klassen til 7-åringen er det læreren som velger grupper, for å forhindre at de samme alltid jobber sammen.

[anneca]

Jeg er lærer..... Når det gjelder å velge grupper osv gjør i allefall jeg begge deler. Jeg jobber på ungdomsskolen. MEN jeg har elever som blir delvis blir holdt utenfor. Dette er jeg veldig bevisst på, og hele klassen vet om dette. Når de velger selv sier jeg tydelig ifra at ingen skal bir holdt utenfor, og de er blitt ganske flinke til det i mine fag i allefall.

Her på skolen vår er vi bevisst på dette problemet og prøver å unngå dette, enten de velger selv eller blir satt i grupper.

(Forøvrig ble jeg nesten alltid valgt til slutt i alle sammenhenger selv de 7 første årene på skolen. Så flyttet vi til en annen kommune og alt ble mye bedre for meg.)

Opprinnelig lagt inn av Alyssa, her.

Gymlæreren min på barneskolen valgte alltid ut to stykker fra klassen, som fikk velge hvem de ville ha med seg. De valgte annenhver gang, og det ble færre og færre som sto igjen. Når den siste hadde valgt, sto det alltid en igjen. Og det var meg. Jeg ble ALDRI valgt. Jeg måtte bare gå til det laget som måtte velge sist. Og fikk ofte høre "MÅ vi?" "Æsj" osv.

Akkurat det der opplevde jeg også. Å være fysisk aktiv i andres nærvær er fortsatt kjempevanskelig den dag i dag.

[Megvel]

Jeg har en formening om at jeg (og venninna mi som var like sportslig som meg ) ble satt til å velge av en forståelsesfull lærer. Sånn iblant iallefall. Da var det mye gøyere med gym. Tror de hadde en rotasjon på hvem som fikk velge.

[Risten]

Jeg håper virkelig at det er slutt på at elevene får velge seg lag, selv om jeg ser at det er en lærer her inne som faktisk gjør det. Trodde det var opplest og vedtatt at dette ikke skulle gjøres lenger. Jeg tror ikke en lærer klarer å fange opp alt som skjer i en elevgruppe uansett hvor bevisst og velmenende de er. Mobbingen kan være så infam og skjult at ingen ser det.

Jeg har selv blitt mobbet på skolen, selv om jeg var tynn som en strek, og husker gymtimene som ett mareritt. Men tro meg, INGEN visste om det.....

Jeg har opplevd at ett av barna mine har fortalt om andre som holdes utenfor. Jeg har da tatt det opp med de og forsøkt å forlklare hvor vondt det er. Jeg vet at det har hjulpet og satt stopp for videre mobbing fra hans side.

Ett annet område jeg er veldig obs på er bursdager. De får enten invitere hele klassen eller ett ekslusivt utvalg. Aldri nesten alle guttene eller nesten alle jentene. De får heller ikke dele ut innbydelser på skolen hvis ikke hele klassen er invitert, da spanderer jeg heller frimerker på det.

Jeg tror det er vi voksne som må få ungene til å skjønne hvor vondt det er å bli mobba.

[Lisbeth]

Opprinnelig lagt inn av Risten, her.

Ett annet område jeg er veldig obs på er bursdager. De får enten invitere hele klassen eller ett ekslusivt utvalg. Aldri nesten alle guttene eller nesten alle jentene. De får heller ikke dele ut innbydelser på skolen hvis ikke hele klassen er invitert, da spanderer jeg heller frimerker på det.

Dette lagde vi som en "regel" på forrige foreldremøte; hvis ikke hele klassen er bedt, er det ikke "lov" å levere innbydelsene på skolen.

Synes det er kjempebra!!

[Alyssa]

Opprinnelig lagt inn av Risten, her.

Jeg håper virkelig at det er slutt på at elevene får velge seg lag, selv om jeg ser at det er en lærer her inne som faktisk gjør det. Trodde det var opplest og vedtatt at dette ikke skulle gjøres lenger. Jeg tror ikke en lærer klarer å fange opp alt som skjer i en elevgruppe uansett hvor bevisst og velmenende de er. Mobbingen kan være så infam og skjult at ingen ser det.

Helt enig. I mitt tilfelle var det derimot mye som skjedde helt åpenlyst, uten at noen gjorde noe. I gymmen feks, klagde jo de som måtte ha meg med på laget, til gymlæreren, spurte "Må vi?" Læreren bare sa "ja", og når de sa "æsj" eller "så dumt", sa han bare "dere får holde ut, neste gang blir det de andres tur".
I andre timer skjedde det også diverse ting rett foran øynene på læreren, flere ganger så jeg bedende på han/henne, men de så bare bort og latet som ingenting.

Opprinnelig lagt inn av Risten, her.

Jeg har opplevd at ett av barna mine har fortalt om andre som holdes utenfor. Jeg har da tatt det opp med de og forsøkt å forlklare hvor vondt det er. Jeg vet at det har hjulpet og satt stopp for videre mobbing fra hans side.
Ett annet område jeg er veldig obs på er bursdager. De får enten invitere hele klassen eller ett ekslusivt utvalg. Aldri nesten alle guttene eller nesten alle jentene. De får heller ikke dele ut innbydelser på skolen hvis ikke hele klassen er invitert, da spanderer jeg heller frimerker på det.

Opprinnelig lagt inn av Lisbeth, her.

Dette lagde vi som en "regel" på forrige foreldremøte; hvis ikke hele klassen er bedt, er det ikke "lov" å levere innbydelsene på skolen.
Synes det er kjempebra!!

Dette er kjempebra! Jeg husker det ble delt ut store, fine innbydelser til alle i hele klassen, bortsett fra meg.

Flott at man er bevisst på dette, og gjør noe med det!

[Embla]

Synes det er utrolig trist å lese om erfaringene til de som har blitt mobbet Jeg var selv det ultimate mobbeofferet og dette varte ut hele ungdomsskolen. Husker godt hvordan det svei når klassen skulle lage bursdagskort til meg(dette var en tradisjon i klassen når noen hadde bursdag)- noen av guttene hadde tegnet "meg", med briller, utstående ører og "tenna på tørk". Under stod det stygge kallenavnet de hadde gitt meg. Og da dette kortet ble vist frem i klassen ville latteren ingen ende ta. Slik utartet hverdagen seg for meg i seks år. Det ble litt mindre av det på ungdomsskolen, men jeg kan godt huske stygge ukvemsord og latterliggjøring foran hele klassen der også.

I gymtimene hadde vi også to stykker som skulle velge lag, men merkelig nok var jeg aldri blant de siste som ble valgt- sannsynligvis fordi jeg allerede da hadde spilt håndball i mange år og var ganske god i ballsport og dermed et pluss å ha på laget

Blir rasende når jeg hører om/ser noen som blir mobbet på skolen den dag i dag. Jeg har selv slitt mye med lav selvfølelse og dårlig selvtillit i alle år samt at jeg fremdeles sliter med å snakke foran forsamlinger og slå av en prat med folk jeg ikke kjenner. Dette er noe jeg ikke ville unnet min verste fiende å oppleve og selv om jeg har kommet meg gjennom det på en relativ grei måte er det mange som lider seg gjennom hverdagen som følge av mobbing i tidligere år Bare synd mobberne ikke ser ut til å ha evnen til å tenke konsekvens av det de gjør.