Kan man få et "usunt" forhold til lavkarbo?

[cilemora]

for å gjøre en lang historie kort...

siste uka har både eg og lillemor hatt influensa, så
uten ekstra krefter eller matlyst har eneste eg har
hatt lyst på og orket å lage havregryn med melk og
litt splenda... har spist et par "kaffekopper" med
dette om dagen...
i dag er første dag eg har spist middag denne uka,
mamma var å henta oss på middag hos dem, ho laga
seifilet (med mel, salt og pepper), råkost og fløtesaus
(laga med litt speltmel)... eg spiste noe fisk, litt saus
og råkost.... men i ettertid har eg skikkelig dårlig
samvittighet for hele uka....
er litt redd for at det skal fortsette å være sånn, at om
eg "skeie" ut en dag så skal eg slite med samvittigheta
lenge etterpå... trur det ligger mest i at eg endelig er
begynt å få formene på rett plass, så er veldig redd for
å legge på meg igjen....
var mamma som tok dette opp med meg i dag, at eg måtte
slutte å tenke slik, at det ikke er sunt.....

flere som føler det slik??
eller er det noen som kan "berolige" meg om at det ikke
er noen fare å spise "feil" innimellom, at eg ikke har gjort
noen stor feil denne uka???

guuuu, eg sku ønska eg var en a dem som kan spise uansett
hva di ønsker uten å legge på seg

[Megvel]

Sitat:

siste uka har både eg og lillemor hatt influensa, så
uten ekstra krefter eller matlyst har eneste eg har
hatt lyst på og orket å lage havregryn med melk og
litt splenda... har spist et par "kaffekopper" med
dette om dagen...

Sitat:

men i ettertid har eg skikkelig dårlig
samvittighet for hele uka....

Er det ikke trasig når mor har rett? Du har jo vært syk! Det er lov å være syk og komme seg igjen. Eller lei seg og ha litt kosedigg (selv tynne gjør dette!). Poenget er at man lar det være med det og kommer seg "opp på hesten igjen" og fortsetter som før. Jeg skal love deg at et par kopper med harvregryn, melk og splenda ikke har gjort deg stor igjen! Om du skal opp på "vanlig slankekost" kalori-nivå (1500) da må du spise 6-7dl tørr havregryn med tilhørende melk!!! DET ER MYE HAVREGRYN DET!

Se på målingene dine i signaturen, du har vært SÅ flink!

[Nille]

For å svare direkte på overskriften; JA, det er fullt mulig å få et usunt forhold til lavkarbo som til lavkalori og andre slankemetoder.

Slanker man seg blir man lett litt "enspora" og opptatt av hva man driver med. Men som regel vil de fleste holde seg innenfor rimelighetens grenser. Dette vil ikke folk som ikke sliter med vekta/ikke har slanket seg forstå noe av. Det må oppleves for å forstås !

Det sies det er færre med spiseforstyrrelser innen lavkarbo kosthold enn andre typer dietter. Men ER man disponert for spiseforstyrrelser av en eller annen form vil ikke lavkarbo fjerne spiseforstyrrelsen. Akkurat dette tror jeg ikke du har noe problem med !

Alt er en balansegang. At du får dårlig samvittighet fordi du har spist dårlig en uke er ikke farlig eller usunt, det er ganske naturlig når man er i en slankeprosess. Man har slitt for å få av kiloene og vil jo ikke ha dem på igjen. Om man ikke hadde samvittighet i det hele tatt ville man falt av lasset og ikke klart å holde vekta i det hele tatt. Det er en innebygget sprerre du skal være glad for at du har. Men som sagt er det en blansegang. Du skal ikke gå med dårlig samvittighet hele tiden. Da har det gått for langt.

Det er ikke farlig å spise "feil" innimellom, så lenge du ikke gjør det til en vane. Du har vært sjuk og da er det ingen som klarer å spise 100% riktig. Det er heller ikke noen stor feil du har "begått" ! Du har ikke kjørt i deg 1/2 bløtkake og masse sjokolade etc ? Du skal absolutt ikke være redd for å spise hverken panert seifilet eller råkost. Det er IKKE usunt. (... sier hun som har spist bacalao, flatbrød, 1 stk bløtkake og to biter mørk sjokoladetrøffel + drukket 1 glass vin idag)-

Om du spiser "feil" så må du bare akseptere at du kanskje ikke tar av - eller i verste fall at vekta kanskje går litt opp - for så å gå ned igjen - og at det er helt greitt. Om du har en slik dag/uke lønner deg seg å IKKE nærme seg vekta på en uke. Du VET at det er mesteparten vannansamling og at det forsvinner igjen !

Ikke fortvil, - du er flink og dette går greitt !

[Myrg]

Opprinnelig lagt inn av cilemora, her.

er litt redd for at det skal fortsette å være sånn, at om
eg "skeie" ut en dag så skal eg slite med samvittigheta
lenge etterpå... trur det ligger mest i at eg endelig er
begynt å få formene på rett plass, så er veldig redd for
å legge på meg igjen....
var mamma som tok dette opp med meg i dag, at eg måtte
slutte å tenke slik, at det ikke er sunt.....

Så lenge det er bare en gang i blandt synes jeg ikke du skal være urolig for dette Det viktigste er kanskje at "en gang i blandt" ikke blir for ofte, og at man derfor prøver å ha litt struktur på når man eventuellt "jukser" litt. Mange har jo dietter der de spiser karbohydrat med jevne mellomrom for å fylle glykogenlagrene og klarer seg fint med det. I tillegg er det jo også en spesiell situasjon når man er syk, og det viktigste er tross alt bare å få i se næring så kroppen klarer å restituere seg, så synes absolutt ikke du burde ha dårlig samvittighet for dette.

Når det er sagt så er jo greit å ha dårlig samvittighet om man sprekker når man ikke skal, siden det jo er en god motivator for å holde på dietten, men nok en gang føler jeg absolutt ikke at dette er en slik situasjon der man skal ha dårlig samvittighet

[cilemora]

takk for svar

eg veit jo innerst inne at eg ikke har noen grunn til å ha dårlig samvittighet,
er bare så redd for å se at "det går jo bra", så man prøver igjen, og igjen,
åsså går der noen mnd også er alt fette på plass igjen...
dette er første "sprekken" siden eg startet, har innimellom spist dårlig, men
ikke feil....

men er godt å høre fra dere at eg ikke har gjort store tabben da
håper bare influensaen snart gir slipp sånn at energi og matlyst kan komme
snikende tilbake.... ei uke til jul og eg har 1000 ting som skal gjøres, hehe..

[Brimstone]

Nille har så evig rett!!!

[Sweetflower]

Opprinnelig lagt inn av Myrg, her.

Så lenge det er bare en gang i blandt synes jeg ikke du skal være urolig for dette Det viktigste er kanskje at "en gang i blandt" ikke blir for ofte, og at man derfor prøver å ha litt struktur på når man eventuellt "jukser" litt. Mange har jo dietter der de spiser karbohydrat med jevne mellomrom for å fylle glykogenlagrene og klarer seg fint med det. I tillegg er det jo også en spesiell situasjon når man er syk, og det viktigste er tross alt bare å få i se næring så kroppen klarer å restituere seg, så synes absolutt ikke du burde ha dårlig samvittighet for dette.

Når det er sagt så er jo greit å ha dårlig samvittighet om man sprekker når man ikke skal, siden det jo er en god motivator for å holde på dietten, men nok en gang føler jeg absolutt ikke at dette er en slik situasjon der man skal ha dårlig samvittighet

Egentlig... bare som en digresjon, ikke som en direkte kommentar, er det ikke rart hvordan ord og uttrykk relatert til slanking har en negativ klang?

"Skeie ut" - "Unne seg" - "Sprekke" - "Jukse"

Det virker som om alt har utgangspunkt i at man har svak viljestyrke og ikke er god nok, at det er ting man ikke mestrer.

Jeg har begynt å bli mer bevisst på at store deler av mitt problem sitter i hodet! Spesielt den dårlige samvittigheten og evnen til å tyne meg selv når jeg har - nettopp - sprukket. Hm... uansett, jeg kan bare si med hånden på hjertet at jeg kjenner meg godt igjen med trådstarter...

[cilemora]

Opprinnelig lagt inn av Sweetflower, her.

Egentlig... bare som en digresjon, ikke som en direkte kommentar, er det ikke rart hvordan ord og uttrykk relatert til slanking har en negativ klang?

"Skeie ut" - "Unne seg" - "Sprekke" - "Jukse"

Det virker som om alt har utgangspunkt i at man har svak viljestyrke og ikke er god nok, at det er ting man ikke mestrer.

Jeg har begynt å bli mer bevisst på at store deler av mitt problem sitter i hodet! Spesielt den dårlige samvittigheten og evnen til å tyne meg selv når jeg har - nettopp - sprukket. Hm... uansett, jeg kan bare si med hånden på hjertet at jeg kjenner meg godt igjen med trådstarter...

på en måte er det godt å høre at det ikke er bare eg som tenker sånn,
vet at "probleme" sitter i hode, men er vanskelig å ikke tenke sånn...
og det at man nermer seg målet gjør vell kanskje ikke "angsten" for
å falle tilbake noe mindre... ser vi er ganske like både i vekt og bmi...