Jeg ønsker meg "helsekuponger" for de med lav inntekt

[mam]

Kansje noen blir provosert over tanken på at vi skal dele ut "matkuponger" i verdens rikeste land. Men vi kan ikke underslå det faktum at det er klasseforskjeller i Norge også. Alle som har endt opp i lavlønte yrker, arbeidsledige, de som ender på uføretrygd og minstepensjonister. For å gjøre det verre, har de med gode stillinger gjerne gunstige tilbud på trening, treningstøy, reiser for å "bygge relasjoner" gjennom jobben. Arbeidsgiver sponser mye. Jeg må betale alt selv.

Noen hevder at "sunn mat må bli billigere". Dette vil også gavne millionærer. Jeg ønsker noe som retter seg direkte mot de som trenger det. Det er ikke bare noe jeg tar utav luften. http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/...t-2562572.html

Som lavtlønnet (under 190 000 netto for 100% stilling) så ville jeg tatt imot helsekuponger. Jeg regner meg ikke som fattig, men jeg får skyldfølelse for å begynne på lavkarbo, fordi jeg føler at familien egentlig ikke har råd til det. Heldigvis ble det bedre etter uke 1, jeg spiser mye mindre nå. Første uken ÅT jeg. Eggekartonger, smør og bacon gikk unna i ekspressfart.

Jeg tenker meg et system hvor en helsekupong kan benyttes på helsestudio, svømmehall, til å handle vitaminer og mineraler, eller matvarer uten hvitt mel, sukker og transfett. Jeg ville ha benyttet meg av det uten å skamme meg.

Jeg kommer fra en fattig familie, men jeg har det mye bedre enn mine foreldre. Da jeg ble født, bodde de i en hytte uten innlagt støm og vann. Isteden for å studere i årevis, valgte jeg å begynne å jobbe som 18-åring. Det føltes fantastisk da, men det betyr også at jeg vil forbli lavtlønnet resten av livet. Det var et valg jeg tok da, som jeg ser konsekvensen av nå. Men hva vet en 18-åring om livet? Jeg hadde savnet klær og fine ting i årevis. En dame fra "sosialen" tok meg med og kjøpte min første dongeribukse da jeg var 10 år. Før det hadde jeg bare gått i klær min mor hadde fått, og blitt mobbet for det. Kan en bebreide meg for at jeg ønsket å begynne å tjene penger?

[senorita]

Det er da ikke sånn at om du ikke studerer så får du bare lavtlønnede jobber..? Man kan jo stige i "gradene" på jobb og man kan jo gjøre ting uten å ha all verdens utdannelse.. Og man kan også ta skole som voksen.. Men ja.. det skulle vært slik som studentene får, de får jo rabatter alle veier, sånn skulle lavtlønnede også fått syns jeg..

Jeg er bare 26, og jeg gjorde som deg.. Flytta hjemmefra som 18åring og begynte å jobbe.. Jeg er i et "lavlønnet" yrke, men jeg tjener ikke så ille likevel totalt, men jeg jobber mye mer enn 100% ..

Ikke kan jeg skjønne at en fulltidsjobb gir deg 190 000 før skatt? I butikk som jeg jobber i vil det som fulltid gi med min lønn/alder 235 000 i året..da 150 timer i mnd.. Og det er en butikk som man ikke har noe særlig høy lønn i... Kanskje du burde bytte jobb? 190 000 må da tilsi en timelønn på under 130 kr timen og det syns ikke jeg du skal være fornøyd med i alle fall, ettersom du sikkert er på min alder eller eldre....? Har du ikke steget noe i lønn etter hvor lenge du har jobbet der heller?

[lolwut]

Som du vet kan ikke myndighetene trylle fram penger. De må plyndre oss andre for å sponse livsstilsendringen din. Synes du det er rettferdig?

Sunn mat er alt for viktig til å la politikere blande seg. Gitt makten til det kunne politikere godt funnet på å sette opp prisen på "usunne" matvarer som smør, bacon, egg og senke prisene på brød. La heller folk beholde friheten til å velge selv uten at en politiker skal "dytte" dem i riktig retning gjennom pris-manipulasjon.

[senorita]

Tja rettferdig.. De plyndret jo oss for å få råd til et kjipt Operahus i Oslo som kun snobbene kan kose seg med. Mye som ikke er rettferdig gitt!!

[lolwut]

Jeg er helt enig og skulle veldig gjerne vært foruten, men ett overgrep legitimerer ikke det neste.

[senorita]

Tja det er mye som skatten brukes til da som folk mener er "overgrep".. folk er jo forskjellige så der blir det jo forskjellige meninger. Er du i mot å gi uføretrygd også siden det går utover din lommebok? Eller stipend til studenter?

[nellie]

Personlig så bryr jeg meg ikke noe særlig om hva skattepengene mine går til. Betale dem må jeg uansett.. Om de går til å betale trygda til en eller annen eller til operahus er liksom ett fett. Så om jeg kunne vært med på å betale litt for de som ikke kan, så hadde det vært helt greit for meg.

Men f.eks å trene på helsestudio eller å få gå i svømmehallen er vel ingen menneskerettighet? Har man ikke råd til det så går det vel ann å spenne på seg et par med sko og gå en tur isteden? Hvis ikke man har helseplager som gjør at man ikke kan det da.. Men da får man vel gjerne litt spesielle tilbud uansett?

[mam]

Opprinnelig lagt inn av senorita, her.

Det er da ikke sånn at om du ikke studerer så får du bare lavtlønnede jobber..? Man kan jo stige i "gradene" på jobb og man kan jo gjøre ting uten å ha all verdens utdannelse.. Og man kan også ta skole som voksen.. Men ja.. det skulle vært slik som studentene får, de får jo rabatter alle veier, sånn skulle lavtlønnede også fått syns jeg..

Jeg er bare 26, og jeg gjorde som deg.. Flytta hjemmefra som 18åring og begynte å jobbe.. Jeg er i et "lavlønnet" yrke, men jeg tjener ikke så ille likevel totalt, men jeg jobber mye mer enn 100% ..

Ikke kan jeg skjønne at en fulltidsjobb gir deg 190 000 før skatt? I butikk som jeg jobber i vil det som fulltid gi med min lønn/alder 235 000 i året..da 150 timer i mnd.. Og det er en butikk som man ikke har noe særlig høy lønn i... Kanskje du burde bytte jobb? 190 000 må da tilsi en timelønn på under 130 kr timen og det syns ikke jeg du skal være fornøyd med i alle fall, ettersom du sikkert er på min alder eller eldre....? Har du ikke steget noe i lønn etter hvor lenge du har jobbet der heller?

Ser at det er en skrivefeil. Jeg legger meg flat for det. Det skal så klart være netto, ikke brutto. Jeg sitter igjen med nesten 190 000 etter skatt. Ellers ville det være forferdelig lav lønn. Jeg har nådd maks for det jeg kan tjene. Det er lønnspålegg hvert år fra 5000 eller noe mere, aldri i nærheten av 10 000.

[mam]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Personlig så bryr jeg meg ikke noe særlig om hva skattepengene mine går til. Betale dem må jeg uansett.. Om de går til å betale trygda til en eller annen eller til operahus er liksom ett fett. Så om jeg kunne vært med på å betale litt for de som ikke kan, så hadde det vært helt greit for meg.

Men f.eks å trene på helsestudio eller å få gå i svømmehallen er vel ingen menneskerettighet? Har man ikke råd til det så går det vel ann å spenne på seg et par med sko og gå en tur isteden? Hvis ikke man har helseplager som gjør at man ikke kan det da.. Men da får man vel gjerne litt spesielle tilbud uansett?

Ingen menneskerettighet, nei. Jeg ble litt oppgitt, fordi det er 2 slankeopererte på jobben som har fått tilbud om trening til redusert pris. Jeg misunner de ikke det! Jeg er redd for en slik operasjon, jeg synes det høres drastisk ut. Jeg tar forbehold om at jeg har forstått de rett.

Jeg skulle ønske en fikk støtte til trening før en har blitt så overvektig at slankeoperasjon blir innvilget.

Forrige uke syklet jeg 100 minutter (2 dager, 50 min hver) og gikk 135 minutter (1 liten tur på 45 min og en lang på 90 min). Denne uka er sykkelen parkert for vinteren, men jeg var oppe på 235 minutter med gåing før jeg ble syk på torsdag. Så jeg sitter ikke bare og sukker over økonomien.

[sæterjenta]

Vil ikke blande meg inn i den politiske biten, men det er synd at det skal være så dyrt å leve på riktig kosthold. Selv er jeg uføretrygdet og har to barn å forsørge. Det er ikke bare bare å få pengene til å strekke til å samtidlig spise riktig, for gudene skal vite at det var billigere med kneipbrød, pasta, ris og potet. Når det gjelder trening, så kommer man langt med et par gode sko. Det er billigere enn å bruke treningsenter og kostnadene ved å kjøre til og fra. I tillegg får man jo en viss helsegevinst av å være ute i frisk luft og dagslys også.

[TrillTrall]

Da må det gjøre på en annen måte. Å dele ut kuponger fra sosialen er i alle fall å sette folk i bås og mange av de som trenger det hadde aldri i verden svelget stoltheten og tatt i mot. Da får man heller gå veien og heve lønningene til de som aller mest lavtlønnet og/eller senke prisene på sunn mat - hva nå "sunn" mat måtte være, vår fettholdige mat går nok ikke inn i det begrepet er jeg redd.

[Rin]

Jeg synes også det burde være lavere terskel for å få sånn "grønn resept". I Bergen benyttet jeg såvidt et treningssenter (sprek og blid?) som hadde et "friskmeldingsmedlemsskap" eller noe i den duren - man fikk i alle fall en anselig rabatt dersom man kunne medbringe dokumentasjon på livsstilssykdom (dia2, etc) fra lege. Vet ikke om det er mange andre steder man kan finne sånt, og det blir jo også litt "after the fact" om man allerede må ha utviklet sykdom for å få rabatten.

For oss som lever på AAP eller trygd har kommunen som regel et "aktiv på dagtid"-tilbud, selv om de er dårlige til å informere om det. Jeg har ikke vært helt frisk nok til å prøve det ennå selv, men jeg vet det innebærer adgang til styrkerom på friskis&svettis, og noen saltimer med qigong/yoga/sykkel, i alle fall, her i Oslo.

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av mam, her.

Ingen menneskerettighet, nei. Jeg ble litt oppgitt, fordi det er 2 slankeopererte på jobben som har fått tilbud om trening til redusert pris. Jeg misunner de ikke det! Jeg er redd for en slik operasjon, jeg synes det høres drastisk ut. Jeg tar forbehold om at jeg har forstått de rett.

Jeg skulle ønske en fikk støtte til trening før en har blitt så overvektig at slankeoperasjon blir innvilget.

Forrige uke syklet jeg 100 minutter (2 dager, 50 min hver) og gikk 135 minutter (1 liten tur på 45 min og en lang på 90 min). Denne uka er sykkelen parkert for vinteren, men jeg var oppe på 235 minutter med gåing før jeg ble syk på torsdag. Så jeg sitter ikke bare og sukker over økonomien.

Nei, jeg sa ikke at du gjorde det heller
Men har jo selv i perioder hatt dårlig råd og ikke kunnet trene på treningssenter, så føler ikke det er noe folk trenger for å øke livskvaliteten akkurat. Vil man trene, så får man trent, uten medlemskap på treningssenter.. Mat skjønner jeg da..

190.000 etter skatt, er det veldig lite?
Jeg har mindre utbetalt og føler på ingen måte at jeg har dårlig råd.. Kommer jo selvfølgelig helt ann på situasjonen ellers også da.. Men har jo huslån og billån og leilighetslån og ditt og datt..

[mam]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Nei, jeg sa ikke at du gjorde det heller
Men har jo selv i perioder hatt dårlig råd og ikke kunnet trene på treningssenter, så føler ikke det er noe folk trenger for å øke livskvaliteten akkurat. Vil man trene, så får man trent, uten medlemskap på treningssenter.. Mat skjønner jeg da..

190.000 etter skatt, er det veldig lite?
Jeg har mindre utbetalt og føler på ingen måte at jeg har dårlig råd.. Kommer jo selvfølgelig helt ann på situasjonen ellers også da.. Men har jo huslån og billån og leilighetslån og ditt og datt..

Nei, jeg føler meg ikke fattig. Men lavtlønnet. Det gjør ikke saken bedre at mannen har tjent 156 000 etter skatt. (bedre å skrive slik, så jeg ikke blander brutto og netto igjen) Han har bare fått arbeidsledighetspenger, og vi skal leve 2 voksne og 2 barn på det. Han har vært utplasert i en bedrift hele året, altså jobbet 8 timer hver dag, så vi har måttet ha full SFO, barnehage og transportutgifter for 2 voksne. Hadde han gått hjemme, kunne vi kuttet ut, eller redusert SFO og barnehage.

Klart at det finnes de som tjener mindre enn meg. Jeg var litt sur, fordi vi er 2 voksne som går på jobb 8 timer hver dag og sitter igjen med så lite. Jeg har hatt mange tunge tanker, på grunn av økonomien. Og så ser en at sjefene i matvarebutikkene tjener millioner og ikke vil spise sine egne billigvarer som er tilsatt fosfat, salt og vann... aargh, jeg ser rødt da. Og så må jeg syte og klage.

[Imse]

Jeg er nullskatteyter plutselig, så jeg tør nesten ikke si et kvekk om hva skatten skal brukes til...

Men jeg synes ikke skatten skal brukes til å få folk til å bruke luksusting som treningssentre, jeg anser slike ting for luksus. Alle som er i form til å trene kan fint trene uten store kostnader. Ja, for oss er joggesko dyre, helt klart, men da kan jeg i det minste gå og og gå eller jogge er nærmest gratis trening( jeg kjøper billige joggesko til rund4-500kr og bruker de i 2 år i allefall) og kan bedrives hver dag.

Ja, det hadde vært herlig om jeg med min ME ble tilbudt å svømme i basseng, men det tilbudet er der ikke jeg jeg sliter meg mere ut på å ta bussen dit enn jeg får igjen av treningen.. ( det finnes ikke noe slik tilbud her, man må leie basseng selv..)

Jeg er dog veldig, veldig glad for dere som betaler skatt, for vi får de igjen som hjelpestønad og grunnstønad til minstejenta som er fysisk og psykisk utviklinghemmed. Uten de pengene hadde vi helt klart gått konkurs Så stor takk til dere som betaler skatt med glede Jeg er uføretrygda, så jeg føler meg nesten som en snik som ikke betaler skatt engang( i fjor var dog første nullskatteåret), det var rett og slett forferdelig å lese at alt jeg hadde betalt i skatt ble sendt tilbake til meg og mere til.

[mam]

Jeg tror LCHF og lavkarbo folk generelt bør passe seg for å be om at sunn mat blir billigere. Tiden er ikke moden for det.

Jeg er stygt redd for at det blir alle produkter med "light" og "lett" foran. Og hjelper det oss så mye? Lettmargarin koster allerede 30 kr mindre kiloen enn meierismør. Selv om den inneholder planteolje. Hvis det skulle skje at sunn mat skulle bli billigere, så vedder jeg på at lettmargarinen ble enda billigere. Og siden det må taes inn et annet sted, så ville meierismør bli dyrere.

Det eneste vi har å vinne her, er på grønnsaker. Det ville vi tape, og mere til, på at "sunn mat skal bli billigere". Billigere lettmelk og dyrere fløte. Billigere lett-kesam, dyrere rømme. Billigere magert kjøtt, dyrere medisterdeig. Gud vet om engang egg ville bli sunn mat, haha. De som ville tjene på det, er lavfett og telle kalorier-tilhengerene.

De kupongene jeg snakker om høres ekstremt ut... jeg vet det. Sukk. Kansje i fremtiden, hvis Statens ærnæringsråd begynner å se på hva som egentlig er i disse "light" produktene.

Hvor mye tjener du før skatt, da? Det er jo mange som tjener ganske bra, men som likevel har lite igjen pga mye gjeld (blant annet studielån, som du sikkert ikke har?).

Når det gjelder helsekuponger; tja. Det burde vært flere rimelige lavterskeltilbud for trening, men jeg vet ikke om jeg nødvendigvis mener det burde vært sponset av det offentlige.

[senorita]

ja 190 000 etter skatt blir noe helt annet, hehe begynte å lure.. Nå vet jeg jo ikke hva du jobber med heller så.. Men jeg vil uansett tro man kan bytte jobb og tjene mer enn 190 000 i året netto.. Feks ved franchise av butikker, butikksjefer etc tjener jo ofte mer.. Men jeg vet jo ikke om du er i servicebransjen så klart.. Man kan jo også prøve å søke på jobber der dem krever litt utdannelse og kanskje er du heldig så får du jobben likevel..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre selv. Har ikke gjort ferdig siste året på vgs og er 26 år og kan ikke si det frister å gå noe mer skole for å få bedre utdannelse og bedre jobb.. Men kan hende jeg må det til slutt om jeg oppdager jeg ikke har råd til det jeg trenger eller vil ha.. For tiden har jeg 2 jobber og tjener ganske greit, men så har jeg jo nesten aldri fri heller... Og ingen barn å forsørge så det går rundt.. Men det finnes i alle fall bedre betalte jobber enn 190 000 netto UTEN noe utdannelse, det vet jeg, for jeg kjenner flere som tjener over 300 000 brutto uten noe relevant utdannelse...

[Carisma]

Lønn er noe av det som er lettest å påvirke. Mye enklere enn priser på mat. Men man må VILLE ha mer penger. Man må selge seg selv, og være villig til å bytte jobb. Kanskje til noe kjedeligere, men det blir jo en vurderingssak.

[senorita]

jepp. det er mange uten utdannelse som tjener bra.. og det finnes jo små kurs som man kan ta for å få bittelitt mer utdannelse også.. gjelder bare å ikke gi opp.. Og kanskje skaffe seg gode kontakter..

[Carisma]

Jag har bare 2 år utover vgs, og mangler et par fag på godkjent vitnemål, men jeg tjener greit likevel. Har man mer enn 3-4 års arbiedserfaring teller det like mye som lang utdannelse. Men som sagt, man får ikke noe uten å kreve det.