Dere som har vært 120+, hvordan reagerer folk ..?

[lucifine]

Hvordan reagerer venner, familie, bekjente på at dere mister kiloene? Er alle udelte positive eller har slankingen en skyggeside i form av misunnelse, usikkerhet (hos andre), eller annet? Har dere opplevd å miste venner, eller gå glipp av muligheter pga vekttapet? Eller er det bare positivt å miste mye vekt?

[Señora]

Man trenger ikke ha vært 120+ for å oppleve at folk legger seg opp i at nå er det nok. Jeg har en bmi på over 27 og folk mener nå at jeg er tynn nok og må stoppe. Skal ikke jeg få oppleve å ha normal bmi? I det minste få lov til å prøve å nærme meg normal bmi. Jeg setter det på konto for misunnelse, da de som sier det ofte er større enn meg nå.

Jeg sier at dette er en livsstil og at kostholdet er vektregulerende og at jeg aldri kommer til å spise "normalt" igjen. LCHF er normalt for meg nå og sånn er det.

[lucifine]

De jeg har snakket med om dette har gått ned 18 kg, 27 kg og 39kg og ingen av dem nærmer seg ferdig. Men alle tre har opplevd at venner som var støttende plutselig viser ingen interesse eller kanskje til og med virker misunnelig på vekttapet. Ei annen venninne fortalte meg at folk vil antakeligvis sladre mer om meg og være preget av janteloven, men at ukjente (arbeidsgivere feks) vil reagere positivt på "tynne meg".

[smgj]

Har ikke vært der selv, men kjenner folk som har gått ned så mye.
Jeg tror det passerer over til et punkt hvor man "ikke kjenner igjen" folk lenger... og ubevisst begynner å bli redd for at folk skal endre seg mye på andre måter enn rent utseendemessig. Dermed begynner de å oppføre seg annerledes og man kommer i en endringsspiral. Det er jo alltid "trygt og godt" med det som er det samme, ikke sant?
At man mister interessen etter hvert det er vel naturlig. Akkurat som med langvarig sykdom er det vanskelig å opprettholde nysgjerrigheten og vennlig interesse når det er "den samme endringen" som skjer over lang tid.
Ja, og så misunnelse da. Jeg håper jo de fleste hever seg over det... Men er ikke sikker.

[Dilly]

Folk bare venter på at jeg skal gå opp i vekt igjen. Det er nemlig det som er vanlig. Jeg har gått opp og ned så mange ganger, at folk ikke bryr seg lenger

[nellie]

Jeg veide ikke 120 så ille lenge, men.. Var oppom der og.

Jeg har brukt så laaaaaang tid ned til der jeg er nå. Har jo snart holdt på i to år og gått ned 17 kilo. Så her har sikkert ikke overgangen vært stor nok til at noen engang har lagt merke til at jeg har gått ned. Kommer vel til å bruke like lang tid på de neste, så.

Husker jeg så et eller annet TV-program ang dette en gang. Familie og venner som trakk seg unna den plutselig slanke personen skyldte på at personen hadde forandret seg så mye.. Så da var det naturlig at forholdene endret seg også. Og det er kanskje noe med det?

Ikke på den måten at nødvendigvis personligheten til den som har gått ned trenger endre seg, men at det blir en forventning om at det kommer til å endre seg. Det er jo ingen selvfølge å få bedre hverken det ene eller det andre bare fordi at man går ned, men folk som ikke har vært overvektige skjønner kanskje ikke helt dette. De går kanskje automatisk ut i fra at det er ille å være tjukk og helt supert å da bli slank..

Tror det ofte er denne endringen/forventningen om endringen som gjør at folk ikke helt klarer forholde seg til den nye situasjonen og derfor sier mye teit, trekker seg unna osv. Folk er jo livredde for alle forandringer og hva for noe betydning det kommer til å ha for dem..