Hvorfor spiser DU akkurat som du gjør?

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Prince66

Oppgitt over en ensporethet som jeg trodde var forbeholdt kaloritellerne. Dessuten er fokuset på mat helt ekstremt her inne, jeg skulle gjerne sett at helheten bak metoden fikk mer oppmerksomhet.

Fokus på mat er her fordi dem som melder seg inn spør: Hva skal vi spise?
I og med at du til tider blir litt oppgitt av dette, så kan jeg jo utfordre deg til å ta opp andre diskusjoner som: Insulinresistens, hormonbalanse, trening, livsglede, hud, hår, negler, mentalkapasitet, kreativitet, ro, harmoni, og mange av de andre momentene som manifesterer seg som resultat av kostholdet vårt...

Det er ufattelig viktig å være dedikerte! Jeg er, og mange med meg er karbojunkies - det er ikke bare et morsomt navn... Jeg er avhengig av sukker og søtt, og om jeg bare vandrer litt bort fra det som er det "rette" så havner jeg på kjøret... Jeg er der nå kjenner jeg... Igjen... (Ikke mengder med karb, men dem jeg inntar er søte...)

Derfor spiser jeg slik jeg spiser. Derfor er det viktig at jeg er streng. Jeg er avhengig av søtt, og legger på meg av brød, ris og pasta... Jeg er så heldig at jeg ikke liker dem lengre... Men det søte sliter jeg fortsatt med...

Og når jeg er på søtkjøret så er jeg nedfor, har ingen apetitt bortsett fra søthunger, føler meg utmattet og motløs... Noen mentale faktorer er der, men i all hovedsak er det kosten som bestemmer dette hos meg...

Håper virkelig det er siste gang jeg sier dette: "I morgen begynner et nytt å bedre liv, intet mer søtt til meg!"

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Prince66

men det er litt frustrerende å logge seg på og så handler nesten alle nye innlegg om nye oppskrifter (eller søken etter erstatninger for karboholdige produkter).

Vi er - de fleste av oss - Karbojunkies... Men de færreste innrømmer det...

Karboerstatningsdebatter ble jeg lei for leeeeeeeeeenge siden...

[Maz]

Jeg er vel av de som prøver å legge opp til et løp jeg kan følge over tid og ikke bare en måte å slanke meg på. Min målsetning er å være mindre fanatisk enn på kaloritelling. Dette i samråd med lege.

Vi vet jo at dersom en slutter med dette så vil en legge på seg mesteparten en har tatt av. Kroppen vil søke å gjenvinne den tapte vekten. Jeg har alltid vært svart-hvitt i tankegangen og det tror jeg ikke er foernelig med langsiktighet.

Jeg spiste kake i går på Mazungens første bursdag. Var ikke så veldig godt men spørsmålet er om jeg kan la det bli med det stykket???

[magdalena]

Jeg spiser som jeg gjør av en enkelt grunn:Jeg vil slanke meg! At det følger med positive "bivirkninger" gjør meg ingenting
Jeg sliter i blant,synes det er i blant vanskelig at jeg ikke kan spise det og det,og at jeg er kokken i huset.Jeg ønsker jo ikke at det skal gå utover resten i huset at jeg ikke vil spise karbohydrater i samme grad som før, og det ender i blant med at jeg lager to middager .Lørdager f.eks er pizzadag hos oss.Jeg lager den fremdeles,men er litt bittert at ikke jeg "kan" spise den.Fyllet ja,men ikke bunnen,og det er jo ikke det samme.
Jeg spiser slik jeg gjør for min egen del,for å føle meg vel.Det er mitt valg og jeg gjør det bare for min egen skyld

[Kristian]

Opprinnelig lagt inn av HP

Det er UNDER halvparten av det du SKAL ha jo! (20g er et minimum, og da skal du følge induksjonsreglene!)


Masse bra om dette på www.eat-web.com... Men det hjelper ikke spise ekstra karbohydrater rett før, du må øke det gjevne inntaket over tid! Protein er forøvrig en svært dårlig energikilde, fett er energi!

MHM: Jeg klarte ikke la være...

Jeg synes 10-15g karbo hørtes riktig ut for en person som holder på å trene seg opp etter langt sykeleie. En må huske på at en slik person har svært lite muskler og er mindre aktiv enn folk flest. Jeg har selv lest at for noen så kan det daglige behovet være langt under 20g for dag.

Joda, det hjelper med ekstra karbohydrater før trening, men ikke rett før, 1-2 timer før trening. Men det hjelper ikke treningen at du åt karboh. dagen før,men siste måltid før trening hjelper.. Jeg vil si det slik at en bør legge treningen til etter det måltidet som du spiste mest karboh. Og ja dette er noe jeg har erfart etter anbefalinger fra Begod en annen erfaren Atkinser


Jeg for min del følger Atkins kosthold fordi jeg ønsker å gå ned i vekt og har aldri hatt tro på at å telle kalorier ville funke . Nå teller ikke jeg karboh. slik jeg kanskje burde gjøre men tar det sånn cirka, mener jeg kommer bra ut hvis jeg spiser mye av det som inneholder lite karbo og lite av det som inneholder mer karboh.. Jeg mener også at det er forskjell på karbohydratene og er overbevist om at fruktose er uheldig for meg.
For husfredens skyld så spiser jeg det meste som blir bydd meg med untak av brød,potet, kokt gulrot og kålrot, grøt, pasta og fiskepinner og lignende.
Jeg har den filosofien at siden jeg skal følge atkins har jeg resten av livet å ta av på.

[Student88]

Eg har alltid vore opptatt av helsa og kosthald. Og syns at det er utrulig fasinerande kor stor påverknad kosthaldet kan ha for heile livet. For sjølvtillitten, for figuren, håret, huda, neglene og ikkje minst energinivå. Fram til no i sommar har eg følgt Statens Råd for Ernæring sine råd, minimalt med metta fett, mykje frukt og grønt og som student har havregryn blitt brukt i store mengder.
Men, eg har svinga i vekt, nesten alltid ønska meg ned nokre kilo. + at eg på eit kurs i diabetes no i sommar blei veldig inspirert av kursholdaren som sjølv sverga til lavkarbo som forebyggande mot diabetes, og ikkje minst som behandlande for type 2. Her målte me også fastande blodsukker, kor eg hadde 6,1 og 5,6. Dette er i faresonen for metabolsk sjukdom, og eg som alltid har passa på å ete det er trudde var sundt blei bekymra. Var eg likevel i risikosonen for å få diabetes, til tross for at eg alltid har vore så "påpasselig" med kosthaldet.
Same dag var det rett inn på nettet og lese om lavkarbo, no er dette rett over tre veker sidan. Mange bøker er lese, og timar tilbrakt for å sette meg inn i dette. Eg er heilt overbevist, eg vil ete LCHF resten av livet. For, å forebygge livsstilsjukdommane, halde vekta(gjerne gå ned i vekt/fettmasse), sleppe å tenkje så masse på mat(før telte eg alltid timane, skulle ete kvar 3-4 time, få i meg minst 3 grønnsaker og 2 frukt, 3 einingar med meieriprodukt osv) og kunne ete masse god mat med god samvittighet.

[VSB]

Tilbake til HVORFOR jeg spiser lavkarbo og nesten ketogent.

Første kommentaren jeg fikk var vel for 1,5 år siden, at sjokolade-orgier ikke var bra for depresjonen min, men fra tanke til handling... Et halvt år senere fikk jeg en kommentar om sukkeravhengighet fra legen min (ingen av de jeg har nå heldigvis), egentlig ingen mer hjelp eller støtte, eller endring av medisinering av den grunn (4 ulike som økte matlysten) og hun så at jeg la på meg FORT (opptil 1kg i uken!) Formen var så elendig at jeg hadde lite krefter til å gjøre noe på egenhånd, fikk stor støtte fra annet hold til å sette foten ned i forhold til medisinering og endringer her senket tempoet jeg gikk opp i vekt på (stoppet det ikke). I april var jeg på en debatt om mat versus medisiner ved psykiske lidelser. Her ble det fra BRUKERHOLD!!! tipset om gluten- kasein-fri diett, ev. lavglykemisk. Der og da bestemte jeg meg for å prøve Fedon. Ble to dager i forvirring nesten uten mat, før jeg informerte behandler, fikk støtte og satte i gang fast og bestemt. Etter det har utskeielsene nesten bare vært av lavkarboart. Noen av de Fedon-relaterte førte til tilbakefall, særlig når det gjaldt angst, ego har jeg gradvis kuttet på KH til et nivå der jeg har kontroll på matinntak, sukkersug, angst og vektnedgang (om enn veldig sakte). Går i dag på to ulike medisiner, samt en ved behov (8 tabletter siden ST.Hans er lite i forhold til 3-4 om dagen). Så her er det egentlig helt andre forhold enn vekt som har styrt min retning, men samtidig gjorde det jevne vektoppgangen noe med både helse og psyke som ikke var bra i lengden. I motsetning til mange her, var jeg fram til for et par år siden passe tynn og trengte ikke tenke på hva jeg spiste. Depresjon, angst og ikke minst medisiner satte denne reguleringen totalt ut av spill.

[smgj]

Et år med sykdom, et halvår med eliminasjons-/candidadiett førte til 13 -14 kg mindre, en erkjennelse av at det går an å leve uten mel/brød, masse kjøpeprodukter og sukker. For å få nok mat økte jeg på med fett og grønnsaker. Underveis erfarte jeg at jeg og kroppen faktisk trives bedre sånn.
Jeg oppdaget at jeg ikke tåler melvarer og kun melkeprodukter i mindre mengder. Så da var det å lete etter en kostholdsfilosofi som inneholder begrensede mengder melk og ligger i en lavkarboretning. Dette fant jeg i Primal Blueprint. Det er tross alt enklere å finne inspirasjon når man er en av mange. PB passer meg også idet at man fokuserer på ren mat og rene råvarer og et teoretisk fundament som jeg oppfatter troverdig.

Gevinsten min så langt er altså
- en slankere kropp - selv om ikke det var fokus så fikk jeg det med "på kjøpet". Er meget fornøyd med den "handelen".
- økt kunnskap om tåler/tåler ikke og dermed en bedre hverdag med mindre luft i magen og mindre diarré.
- en mye penere kroppssammensetning enn på samme vekt og mye mer trening under GR. GR gjorde meg "skinny fat". Det er jeg ikke nå.
- selvtilfredshet - jeg kjenner meg "sunn" på dette kostholdet. (Mangler bare å få treningen på plass...)
- fravær av leddsmerter og trange bihuler/mellomører (på grunn av mel).
- et kosthold som ikke virker uoverkommelig eller som en tvangstrøye. Jeg ser for meg at jeg kan leve livet ut på dette.
- ja, og så er jeg fornøyd med å ikke trenge å spise så ofte. Får tid til så mye annet, og det er gøy å gjøre litt utav måltidene da.

[Yrla]

Jeg får tre kg ekstra vann i kroppen som merkes som "deig" under huden om jeg spiser karborik mat. Dette ville jeg bli kvitt og lavkarbo ble løsningen for meg. Jeg vil aldri slutte fordi blodsukkeret er jevnt sånn at jeg ikke blir like fortvila om det går mer enn fire timer mellom to måltider, heller ikke like overfølsom. Jeg har også pga dette kostholdet begynt med magnesium som har gjort underverker for meg (mindre anspent). Jeg merker at kroppen har det bra med dette kostholdet og sunnhet er svært viktig for meg.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Vi vet jo at dersom en slutter med dette så vil en legge på seg mesteparten en har tatt av. Kroppen vil søke å gjenvinne den tapte vekten.

Nei, nei, kroppen vil ikke søke å gjenvinne et vekttap. Det er du selv som forer den til fettlagring om du begynner på høykarbo. Vi hjelper nå kroppen til å selv bestemme hvor den vil ligge vektmessig ved å gi den den maten den vil ha med lavkarbo. Tror du den egentlig vil ha masse karbohydrater?

[FrkMarge]

Orker ikke lese alt det dere andre har skrevet før meg jeg, men jeg vil gjerne svare på hovedspørsmålet i tråden mest for min egen del

Jeg har siden jeg fikk mitt første barn for 14 år siden slitt med vekta. Jeg fikk nemlig Hypothyreose under det svangerskapet og gikk opp ufattelige 45 kg når jeg gikk gravid. For ei lita dame som bare er 163 cm på strømpelesten er det MYE!!!

Vekta har gått litt opp og ned men jeg har etter dette stort sett låst meg fast på mellom 80 og 90 kg, selv om det har gått litt opp og ned.
Jeg har vært hos ernæringsfysiolog og fikk en liten innføring i hva GI var og fikk beskjed om å leve på lav GI mat fordi jeg var iferd med å utvikle både pcos og insulinresistens den gangen.
Det førte til at jeg la om delvis til mat med lav GI. omtrent samtidig gikk jeg på GR kurs og leste om blodtypedietten sidn min far hadde kjøpt boken.
Jeg landet på en blandng (så kan man si hva man vil om det er rett eller galt). Jeg er blodtype 0 og skal altså ha steinalderkost (supert på LCHF), men jeg gikk for en variant av lavkalori basert på mye rent protein og lav GI, uten fett den gangen.
Jeg fikk blodsukkeret under kontroll, men var alltid sulten og det var DYRT å spise sånn.

Vel ting skled vel ut igjen... delvis i allefall. Mye pga neste barn, at jeg fikk hyperthyreose også (jada det GÅR AN å ha begge deler samtidig) og økonomi...

Jeg la nå ikke på meg så mye... men så ble jeg skilt, traff en ny mann og ble gravid igjen - 2 ganger. og da la jeg såklart på meg. for jeg var jo sulten HELE tiden...

Den siste graviditeten er den store drivkraften min oppi dette, for det gikk jo ikke bra. Datteren vår døde i magen min 2 dager før termin.
Og årsaken var at jeg hadde fått svangerskapsdiabetes slik at hun vokste seg stor og fin på tross av morkakesvikt som de da altså ikke oppdaget nettopp fordi hun var så stor...
For å si det enkelt: om jeg hadde hatt et sukkerfritt kosthold i svangerskapet og dermed ikke utviklet denne forbannede diabetesen (som ikke ble oppdaget), så hadde jeg mest sannsynlig hatt ei lita tulle på 9 mnd her nå... ...den feilen skal jeg iallefall aldri tillate meg selv å gjøre igjen...!

Jeg trives veldig på LCHF/Ketolyse. Jeg spiser alt jeg har lyst på, når jeg har lyst.
Jeg er nesten aldri sulten lenger, jeg har ALDRI sukkersug lenger og jeg kan planlegge livet mitt uten å tenke på mat hver 3. time.

Livet mitt var før helt styrt av mat, neste måltid, blodsukkerkontroll og å forsake søtsaker som jeg higet etter som en narkoman etter heroin...
Alt dette er helt borte, og om jeg ikke skulle gå ned et gram er kosten verd det kun pga dette!!!

[BenteR]

Jeg elsker å lage mat, og gubben og sønnene mine elsker å spise.
I mange år har jeg gradvis kuttet sukkermengde og kvittet oss med alle halvfabrikata. Hvitt mel er bare brukt til søtbakst og brødene våre laget jeg av grove meltyper og lang heving.
I fjor høst raste vekta mi, jeg var slapp, tørst og urinerte mye; i en alder av 45 hadde jeg klart å få meg diabetes 1. Hypotyrose med antistoffer (Hashimoto) hadde jeg allerede hatt i to år, men jeg er en av de få som ikke legger på meg selv om jeg har lavt stoffskifte.
Ernæringsfysiologen mente jeg skulle fortsette å spise som jeg gjorde, fordi jeg spiste ekstremt sunt. Jeg har enda litt insulinproduksjon selv, og det ble omtrent umulig og kunne balansere insulinmengden når jeg spiste ca 200 karbohydrater til dagen. Resultatet ble at jeg alltid var utkjørt, fordi jeg hadde føling både to og tre ganger i døgnet og like mange høye topper.
Jeg leste meg opp -google er en fin ting- og gikk for alvor over til LCHF i mars.
Gubben og guttene ble veldig misunte over maten jeg koste meg med, brødskiva deres var visst ikke fullt så god når jeg smasket på omelett f.eks.. Enden på visa var at de også har gått over på LCHF, selv om de ligger på 80-100 karber pr dag, mens jeg holder meg mellom 40 og 50.
Jeg har nå full kontroll over diabetesen min, den hemmer meg faktisk ikke i det hele tatt, og den trege magen jeg har hatt i alle år er nå historie.

Jeg valgte LCHF pga diabetesen, men kommer til å fortsette fordi det er godt og sunt!