Tjukkas i tynnere kropp

[Hillelille]

Da er det offisielt. Jeg er omtrent 35 cm mindre rundt magen enn i mars. Målinga må man ta med en klype salt ettersom jeg har målt med ett belte og målt avstanden mellom tjukkas-hakket og dagens hakk. Men uansett, litt mindre er man.

Kom til å tenke på det i dag når jeg skulle klipe en kvise bak på låret. Før måtte jeg liksom brette fettlåret for å grave den fram for å få tak på den kvisa, men nå er det sånn ca på innsiden av lårene. Lett å få tak i. Merkelige greier det der.

Jeg får armene rundt meg selv. Det tyter ikke ræv ut på sidene når jeg sitter i kafe-stoler. Jeg kan kjøpe meg bukser uten å gå i stor-dame avdelinger. Forresten kjøpte jeg en ny en på lørdag det var det eneste buksen i "rett" størrelse i hele butikken, MEN, jeg får på meg en størrelse mindre i bukser i en annen dongerivariant. Tydeligvis store forskjeller på størrelsene. Til sammenligning hadde de en hel haug i str. 36 og i størrelse 52, eller størrelse elefant som jeg liker å kalle det.

Jeg fant også en helt utrolig fin "julekjole" som jeg hadde lyst på, men jeg turte rett og slett ikke å kjøpe den, fordi den kan komme, nei den skal komme til å være for stor innen julebordsesongen.

Men det er vanskelig å bryte ut av tjukkas-mønsteret. Jeg føler meg enda ikke vel i figurformede klær, enda jeg vet jeg ser bra ut i slike klær. For det er ingen tvil, jeg har fått fine former og kommer til å få enda finere former. Jeg må stadig vekk trekke i toppen for å skjule magen eller "gjemme" magen bak noe.

Jeg kan ikke vise folk at jeg spiser mat. Som tjukkaser flest har man jo levd med tankegangen om hva folk tenker når de ser tjukkinger spiser mat. Og jeg kan jo slettes ikke la folk vite at jeg godt kan steke meg grillskiver til frokost og koteletter til lunsj. Slike ting er vanskelig å bryte ut av.

Så tjukkingen inni meg lever jo i aller beste velgående. Nå er det jo ikke slik at jeg er superslank nå, jeg har fremdeles masse å ta av, men jeg vet jeg føler meg feitere enn jeg er. Hovedproblemet er at jeg ser ikke selv den framgang alle andre ser. Det tar visstnok tid å la sjelen venne seg til dette.

Samtidig føler jeg at selvtiliten bobler. Jeg kler meg penere. Jeg kler meg moderne. Jeg føler meg pen når jeg går hjemmefra til en vanlig handletur iført knehøye støveletter. Jeg fikk ikke vanlig støveletter på meg før fordi jeg var så tjukk i leggene (jeg trodde forøvrig ikke at leggene kunne slankes, at de var genetisk betinget tjukk eller tynn). Jeg har vært hos frisøren og fått en fin sveis, og jeg sminker meg hver eneste dag. Jeg har vært på spa og fått grundig innføring i farger som kler meg.

Det er komplekst å komme fram til hvor mye vektnedgang egentlig betyr for ett mennneske. Jeg tror ikke noen som ikke har hatt litt for mye å bære på forstår alle de endringene man går igjennom både kroppslig og til sinn. Det er ikke alt man forstår selv heller. Man forandrer seg definitivt¨og ikke bare i utseende.

[lionesse]

Herlig innlegg!

Du har gått gradene og tror simpelthen ikke på dem. Jeg går ut fra at du har fulgt med litt? På vekten? Og målebåndet, selv om det dreie seg om belte og antall hull.

Du har jo vært kjempeflink!

Du kan med all mulig frimodighet vise deg fram for deg selv og andre, og være stolt av hva du har oppnådd!

Men, uansett, er det den samme personligheten.... Den skal bare tilpasse seg virkeligheten.

Som sagt; et herlig innlegg!

Gratulerer!

[Margrethe]

Jeg stemmer i - flott innlegg! Og gratulerer med centimeterne, 35 centimeter er jo helt vilt!


Jeg gleder meg til jeg ser litt forskjell igjen. Min personlige trener tok mål av meg idag, så nå er det ingen kjære mor. Jeg må jo trene og spise riktig, hvor hun skal se mat og treningslogg hver mandag. Så om seks uker håper jeg også at jeg kan skryte av noen centimeter som mangler. 35 blir det ikke, men kanskje 3?

[Jabba]

Utrolig flott innlegg!!!

[Rin]

Takk for at du deler! Veldig fint å få lese.

[Krøllerellerei]

Fantastisk bra innlegg. Gratulerer, du har gjort en kanonbra jobb med deg selv!

[frifuggel]

Et nydelig innlegg.. Og jeg kjenner meg igjen, tror mange gjør det. Er jo ikke ennå der at folk reagerer veldig, selv om endel sier at de ser at jeg har gått ned. Og det er helt iorden, gjenstår jo "et par" kilo. Men, har jo gått ned til normalvekt tidligere, og ser på bildene og tenker at jeg må ha vært litt "rar i hodet" som ikke så selv at jeg var slank?!? Har gått endel runder med meg selv, og kommet til at jeg denne gangen skal la vekta være det som "bestemmer". Er den grei, så er jeg grei. Så hjelper det jo med klesstørrelser, også, da! Og det hjelper at jeg har blitt eldre, og kan tenke "so what" i endel situasjoner der jeg slet skikkelig da jeg var yngre..

Du har gjort et stort stykke arbeide, og det står det respekt av!

[jvb]

Jeg lover å ikke kuppe denne tråden også

En ting jeg henger meg opp i er at du hele tiden kaller deg selv tjukkas, og snakker litt nedsettende om deg selv. Jeg vet ikke om det bare er et bevisst virkemiddel for å få frem poenget i posten din, altså, så alle forbehold her.

Hvis du kaller deg selv en tjukkas så blir du en (mentalt iallefall, om ikke fysisk) - Mitt tips: ikke bruk andre ord om deg selv enn du ville brukt på noen du er glad i!

Ps: Kjempebra jobb m 35cm!

[Fluke]

Så herlig! Gratulerer!