Folk er så rare

[Fishi2009]

Jeg har gått på ketolysekuren siden september, med små pauser ca hver 3 måned. Det går kjempefint, og jeg har gått ned ca 16 kg.

Jeg synes det er veldig hyggelig når min mann og mine venner legger merke til min vektnedgang, for de kjenner meg godt. Men de siste dagene har jeg hatt så mange rare opplevelser med folk jeg kun vet hvem er, som nærmest kaster seg over meg med kommentarene sine. "Så fin du har blitt, nå som du har slanket deg". "Du var så stilig i klærne dine på 17. mai nå som du har blitt så tynn". Hva svarer man på sånt? "Så jeg var ikke fin før jeg slanket meg, altså..."

Jeg blir gal av dette! Jeg er jo den samme jeg, det er bare ca 16 kg mindre fett på meg. Personligheten min er fremdeles den samme, og jeg er den jeg er. Uansett.

Opplever dere dette i hverdagen? Hvordan takler dere dette?

Flere som har hatt opplevelser som dette? Er det meg som er rar?

[Gerd]

Nei du er ikke rar

Beklageligvis så er vi nok mange som opplever dette

Noen ganger vet jeg at de sier det kun for å være hyggelige... For å understreke at du har vært flink. Det kommer bare så feil frem...

Som ei sa til meg i fjor: Få se på deg, Gerd.... Så fiiiiin du er blitt, du må jammen ha gått ned mye !.....og så fikk jeg en goood klem.... Men jeg reagerte, som du, på uttalelsen....Og jeg nevnte det litt sånn forsiktig, at jeg er jo den samme som før.... Bare i mindre utgave.... Det gjorde henne ille til mote... Så det var jo ikke sånn ho mente det da,.......

[Photobscura]

Jeg har stort sett bare hatt positive opplevelser, men så bor jeg langt fra tjukke slekta, heldigvis kan man kanskje si
Jeg har nemlig en ganske stor familie, og bortsett fra mine nærmeste (mor, far og søstre), så har jeg alltid blitt tillagt ganske overdrevne følelser for min egen overvekt, som jeg har bært på siden skoledyktig alder (mens jeg nå er mer eller mindre slank).
Og jeg får nesten inntrykket av at tanter og gammeltanter og inngifter tror at det er mitt livs største sorg , og antar dermed at den største lykke i verden er å få positive kommentarer om kroppstørrelse.
Jeg føler meg heller redusert på andre måter når sånne situasjoner oppstår, for det er nesten som om dette er overordna hvordan jeg har det, hva jeg driver med for tiden og om jeg trives med det.
Det forlater en med en følelse av endimensjonalitet, og er mer trist enn hygglig, og fører til at jeg prøver å unngå situasjoner som konfirmasjoner o.l fordi jeg bare ikke orker alt det overfladiske pjattet. *Sukk*!

[Fishi2009]

Takk skal du ha, Gerd

Godt å høre at det ikke bare er meg! Jeg vet at jo at folk mener det godt, altså, men jeg tenker at: Har de ikke noe bedre å bruke tida si på?

Jeg går jo på ketolyse for å få bort magefettet, for å stabilisere PCOS'en min og for forhåpentligvis å kunne få barn snart... Men dette har jeg ikke lyst til å dele med alle, kun mine nærmeste, og så dere på forumet her, da

Tror jeg bare skal finne fram mine store gensere og slapsete joggebukser, så kan ikke folk se at jeg går ned i vekt... Men det er jo kjedelig det også da...

[Bee]

Jeg har enda ikke fått en slik kommentar. Det eneste jeg får høre, er at jeg har blitt så tynn, og at nå må jeg ikke bli tynnere. Det hørte jeg forresten for 13 kg siden også.
Blir irritert når andre forteller meg når jeg ikke skal gjøre noe mer med MIN kropp.

[Fishi2009]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg har stort sett bare hatt positive opplevelser, men så bor jeg langt fra tjukke slekta, heldigvis kan man kanksje si
Jeg har nemlig en ganske stor familie, og bortsett fra mine nærmeste (mor, far og søstre), så har jeg alltid blitt tillagt ganske overdrevne følelser for min egen overvekt som jeg har slitt med siden skoledyktig alder (mens jeg nå er mer eller mindre slank), og jeg får nesten inntrykket av at tanter og gammeltanter og inngifter tror at det er mitt livs største sorg :rolleyes;, og antar dermed at den største lykke i verden er å få positive kommentarer om kroppstørrelse. Jeg føler meg heller redusert på andre måter når sånne situasjoner oppstår, for det er nesten som om dette er overordna hvordan jeg har det, hva jeg driver med for tiden og om jeg trives med det. Sukk!

Er helt med deg på den, Photobscura! Jada, vår største lykke i livet er å bli tynne, og vi kan ikke bli lykkelige før vi er tynne... Det betyr ikke noe om man har snill kjæreste/mann, man driver med noe man trives med og er et godt menneske, dersom man ikke er slank... Underlig verden vi lever i!

[Fishi2009]

Opprinnelig lagt inn av Bee, her.

Jeg har enda ikke fått en slik kommentar. Det eneste jeg får høre, er at jeg har blitt så tynn, og at nå må jeg ikke bli tynnere. Det hørte jeg forresten for 13 kg siden også.
Blir irritert når andre forteller meg når jeg ikke skal gjøre noe mer med MIN kropp.

Den har jeg også fått! Og når jeg sier at jeg skal ned enda 7-8 kg, i første omgang, så tar folk helt avgårde: NEEEI, det må du ikke! Du får anorexia etc. Når jeg svarer at jeg veier nesten 80 kg, så blir det stille. For det er jo MAAAAAASSE det i forhold til mine 170 cm og lette benbygning...

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Fishi2009, her.

Er helt med deg på den, Photobscura! Jada, vår største lykke i livet er å bli tynne, og vi kan ikke bli lykkelige før vi er tynne... Det betyr ikke noe om man har snill kjæreste/mann, man driver med noe man trives med og er et godt menneske, dersom man ikke er slank... Underlig verden vi lever i!

Der var du kjapp, siterte meg før jeg rakk å redigere innlegget mitt

Ja, men det er dét som er så fint med å være voksen! Det er ingen som kan påtvinge deg omgang med folk du ikke liker, om du så er i slekt med dem eller ikke, og så lenge favorittpersonene i slekta enten er borte, eller er de jeg ser hver jul, påske, sommer, en helg dann og vann (mamma, pappa og søstre ), så synes jeg det holder. Veldig befriende å kvitte seg med samvittigheten som knyttes opp mot familiære anledninger, man må faktisk ingenting -så får jeg heller bare være familiens sorte får, men jeg er en veldreid sau i det minste

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Fishi2009, her.

nå som du har slanket deg".

Haha, kan du ikke bare svare "slanket meg? Nei jeg har bare begynt å maule fett jeg!"

Nei, seriøst, jeg syns også det er direkte uhøflig selv om det jo egentlig er godt ment....

[sunroad]

Jeg får ofte høre at nei nå må du ikke bli tynnere nå har du blitt altfor tynn.....jeg vet jo det best selv og har 6 kg igjen når jeg sier det å herregud pass deg så du ikke får spiseforstyrrelser...uff blir så lei av det.
De sier også å så fin du har blitt....var jo ikke stygg da heller
hvis jeg er syk så sier de at det er sikkert fordi jeg ikke spiser nokså jeg forstår dere....

[saxpia]

Hmm ... Kanskje det er jeg som er rar? For jeg synes det er helt greit at folk kommenterer at jeg har slanka meg. Blir glad når de ser det. For jeg trives jo ikke som tjukk. Og jeg synes ikke jeg er fin, kroppslig sett, når jeg er tjukk. Så jeg er jo egentlig helt enig med dem.

Men vi er jo alle forskjellige, og det er det som er så vanskelig. For hvordan skal man vite hvem som vil ha kommentar om slankinga og hvem som ikke vil ha det?

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av saxpia, her.

Hmm ... Kanskje det er jeg som er rar? For jeg synes det er helt greit at folk kommenterer at jeg har slanka meg. Blir glad når de ser det. For jeg trives jo ikke som tjukk. Og jeg synes ikke jeg er fin, kroppslig sett, når jeg er tjukk. Så jeg er jo egentlig helt enig med dem.

Men vi er jo alle forskjellige, og det er det som er så vanskelig. For hvordan skal man vite hvem som vil ha kommentar om slankinga og hvem som ikke vil ha det?

Jeg ser den, for meg handler det stort sett om folk jeg er i slekt med, gjerne overvektige () som selv ser så stor verdi i det å være slank at det overskygger alt annet. Tenk deg selv, et menneske du knapt kjenner, som du kanskje møter hvert jubelår på et slektstreff eller en eller annen høytidelig anledning, som ikke er i stand til å konversere høflig med et forholdsvis ukjent menneske (selv om de tror de kjenner meg ), og som gjør et stort nummer av at jeg har gått ned i vekt. Jeg synes det er både uhøflig og ubehagelig, mest fordi det kommer i helt feil rekkefølge, om du skjonner .

Derimot, folk som kjenner meg godt har en tendens til å si litt mer "riktige" ting. De beste kommentarene jeg har fått er ting som "du har blitt så lett i stega", "du stråler", "du har virkelig tatt bo i kroppen din", "du ser ut som du trives så godt med deg selv nå", "du ser så frisk ut"! Sånne ting er gull, fordi det har en større dimensjon, synes jeg da

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av saxpia, her.

Og jeg synes ikke jeg er fin, kroppslig sett, når jeg er tjukk. Så jeg er jo egentlig helt enig med dem.

Men er det kun hva andre ser på utsida av deg som definerer deg som person?

[saxpia]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Men er det kun hva andre ser på utsida av deg som definerer deg som person?

Nei, selvfølgelig ikke.

Men jeg liker meg selv bedre når jeg er tynnere enn det jeg er nå, og det vises på utsiden også. Så for meg så vil det om ikke være ei persnolighetsendring med nedgangen, i hvert fall være ei humørendring


Photo: enig i at de go'kommentarene du har fått er mye bedre enn tåpelig fiksering på vekta di framfor hva du har foretatt deg siden sist. Så absolutt.

Så det er helt klart nyanser i denne problemstillinga

[Liv:)]

En dame jeg kjenner har gått ned mye på Eurodietten, og nå fylte hun nettopp 60. Jeg fikk høre av datteren hennes at veldig mange av de som holdt tale til henne på dagen hennes, fokuserte veldig på dette med slankingen. Hvor flink hun hadde vært og hvor fin hun var blitt. Den eneste som ikke nevnte det med et eneste ord var mannen hennes.

Jeg kjenner at jeg synes tanken på det er litt trist. Man fyller 60 år, folk skal holde tale med en god dose skryt i - og det de kommer med er hvor flink hun er som har slanket seg.

Jeg kjenner damen godt selv; hun er omsorgsfull, utrolig dyktig i jobben sin, tar vare på alle rundt seg, lager god mat, har støttet den ene datteren gjennom mye psykisk sykdom osv osv - men det man fokuserer på er vekta.

[saxpia]

Og jeg tror ikke folk mener jeg har fått en finere personlighet når de sier at jeg er blitt så fin, jeg tror de mener jeg har fått en finere kropp. Og at jeg kler klærne bedre.

[saxpia]

Opprinnelig lagt inn av Liv:), her.

En dame jeg kjenner har gått ned mye på Eurodietten, og nå fylte hun nettopp 60. Jeg fikk høre av datteren hennes at veldig mange av de som holdt tale til henne på dagen hennes, fokuserte veldig på dette med slankingen. Hvor flink hun hadde vært og hvor fin hun var blitt. Den eneste som ikke nevnte det med et eneste ord var mannen hennes.

Jeg kjenner at jeg synes tanken på det er litt trist. Man fyller 60 år, folk skal holde tale med en god dose skryt i - og det de kommer med er hvor flink hun er som har slanket seg.

Jeg kjenner damen godt selv; hun er omsorgsfull, utrolig dyktig i jobben sin, tar vare på alle rundt seg, lager god mat, har støttet den ene datteren gjennom mye psykisk sykdom osv osv - men det man fokuserer på er vekta.

Ja, det blir jo bare trist, da. Det er jeg enig i. På en sånn dag er det helt andre ting enn vekt som bør være i fokus. Med mindre dama selv har snakka mye om slankinga gjennom prosessen, og selv har satt ord på hvor tøft det har vært og hvor flink hun synes hun er.

[Fungirl]

Har opplevd det samme, altså typen, neimen så fin du har blitt! Dvs at eg ikke var fin før, og det var eg heller ikke, det må eg ærlig innrømme. Greit nok å være overvektig, men eg var langt forbi overvektig og var rett og slett ikke fin kroppslig. Og det skinte kanskje igjennom at eg ikke var fornøyd med meg selv.

Men eg har fått mange fine kommentarer også, det skal sies, og det er uten tvil de som varmer mest.
Reagerer når eg får den type kommentarer som nevnt øverst her, for det er ikke koselig å tenke på at man før ikke såg så bra ut og at man pr definisjon ikke var fin.
Tar det med en klype salt og vet at de som kjenner meg kommer med kompliment som varmer helt inn i hjerterota

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av saxpia, her.

Og jeg tror ikke folk mener jeg har fått en finere personlighet når de sier at jeg er blitt så fin, jeg tror de mener jeg har fått en finere kropp. Og at jeg kler klærne bedre.

Jeg blir utrolig provosert av dette, for det er sånt man får spiseforstyrrelser av! Hva i all verden har kroppsformen akkurat den dagen/uka/året å si for hva man kan prestere som person?!

[Løvetann]

Ettersom jeg har gjort en stor innsats og noen bevisste valg hver eneste dag i snart ett år nettopp for å gå ned i vekt, da synes jeg det bare er kjempekoselig at andre ser det! Kommentarene gjør meg glad og stolt!

[Nannah]

Mora mi pleier å "muntre" meg opp med å påpeke folk som er tjukkere enn meg...
"Hun der...hun var TIL OG MED tjukkere enn deg, Nannah"

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Nannah, her.

Mora mi pleier å "muntre" meg opp med å påpeke folk som er tjukkere enn meg...
"Hun der...hun var TIL OG MED tjukkere enn deg, Nannah"

Det er fra sine nærmeste man skal ha det sies det Mamma sa en gang at det var bra jeg tok sol for brunt fett var jo penere enn hvitt fett....

[Liv:)]

Opprinnelig lagt inn av saxpia, her.

Ja, det blir jo bare trist, da. Det er jeg enig i. På en sånn dag er det helt andre ting enn vekt som bør være i fokus. Med mindre dama selv har snakka mye om slankinga gjennom prosessen, og selv har satt ord på hvor tøft det har vært og hvor flink hun synes hun er.

Nei, hun har snakket ganske lite om det, selv til sine aller nærmeste.

[saxpia]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg blir utrolig provosert av dette, for det er sånt man får spiseforstyrrelser av! Hva i all verden har kroppsformen akkurat den dagen/uka/året å si for hva man kan prestere som person?!

Det har selvfølgelig ingen verdens ting å si, og det er det vel heller ingen som har sagt.

Jeg spesifiserer jo det at jeg tror folk kun har fokus på min kropp, og ikke på meg som person. Mulig jeg er naiv. Eller har vært forskåna for en del ting. For jeg har aldri blitt tatt for å kunne mindre i de periodene hvor jeg har vært (eller "er" er vel mer riktig å si nå) tjukk.

Jeg skjønner ikke helt hva som provoserer deg, Carisma.

[nonta]

Da jeg gikk ned satt jeg pris på kommentarer fra venner og kjære, men vekttapet mitt føltes som en privat kamp og da andre overdrev skrytet føltes det som å bli invadert i et personlig rom. Jeg ble sint,provosert og lei meg! Kanskje fordi vektproblemet var personlig og jeg likte ikke å bli påpekt at andre skal ha rett til å mene noe om det. Jeg synes selvsagt også jeg er finere når jeg er slankere, men det er likevel trist å innse at jeg i 20 år(er 32 nå)har blitt kategorisert/avfeid som feit og at folk dermed ikke har "sett"meg, eller tillagt meg "tjukk" som et karaktertrekk. Jeg er jo ikke karaktersvak, (som man tillegges som tjukk)og om man er tjukk eller ikke er gjerne urettferdig fordelt. Noe som gjør det ekstra provoserende.
Da jeg gikk ned var det tidvis sjokkerende og ubehagelig å plutselig bli sett på, føle seg vurdert. Selv om det er noe man savner når man er ekskludert.