Har du erfaring med overvektige barn?

[Kula]

Når vi diskuterer barn og kosthold her på forumet, har det en tendens til å bli ganske opphetet. Dette er ikke særlig merkverdig, syns jeg, siden vi som er foreldre har nøyaktig det samme målet, men bruker forskjellige midler. De som vet aller best har ofte ikke barn selv. Foreldre er også ofte i en klemme hvor man må gjøre det beste ut av situasjonen, selv om man vet at man ikke gjør det optimale. Ingen klarer å være feilfri særlig lenge om gangen.

Det kunne være interessant å høre erfaringer fra noen som har overvektige barn selv.

Hvordan angriper man problemet?

Hvor langt er man villig til å gå med kostomlegging?

Hvordan håndterer man eventuelle restriksjoner?

Har man lykkes i å redusere/bli kvitt overvekt?


-

[krod]

Har selv barn som dessverre er nokså overvektige. Jeg synes selv jeg gir dem for det meste fornuftig mat. Den eldste (16 år) er nå gått over til å spise som meg og har gått ned 6-8 kilo første måneden på dette kostholdet. Selv har jeg holdt på i to år, og gått ned over 30 kilo, uten at jeg har vært spesielt fanatisk. Har riktignok ca 40 igjen før jeg er fornøyd, men har vel planer om å spise som dette resten av livet, og har ikke lenger brenndårlig tid, tar det som en livsstil nå, og ikke en kur.

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

De som vet aller best har ofte ikke barn selv.

Her har du ett godt poeng. Har "kamerater" som i bedugget tilstand har tatt på seg oppgaven å lære meg opp i å fore ungene mine, og tipsene deres er jo som ut av læreboka, ikke mcdonalds-mat, og mer trening. Problemet er jo bare at jeg er på mcdonalds eller tilsvarende steder med de kanskje 3 ganger i året. Og den eldste har trent hockey 3-5 ganger i uka fra august til april hvert år siden han var 5, og allikevel bare blitt større for hvert år. Når han nå sluttet med dette så eksploderte jo ikke vekta som jeg hadde ventet, men steg jevnt og trutt akkurat som før.

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Hvordan angriper man problemet?

Hvor langt er man villig til å gå med kostomlegging?

Hvordan håndterer man eventuelle restriksjoner?

Har man lykkes i å redusere/bli kvitt overvekt?

1. Jeg har valgt å prøve å servere lavkarbo hjemme. Men de har jo ett hjem til, som jeg ikke har særlig påvirkning i, mora har sagt hun skal prøve å følge opp dette, men er litt usikker på hvor godt det kommer til å gå. Jeg mener ikke at det er der de har lagt på seg, skylden er nok like mye min. Jeg sliter litt med å få til ordentlig skolemat, så for den ene blir det som oftest brødskiver, siden hun klager fælt over "kjøttet og grønnsakene" hun får servert. Den andre får omelett, stekt kjøttdeig/grønnsaker, kylling, salat osv. Ellers så er det lørdagsgodt. Eldste får baconcrisp, nøtter og kanskje en liten sjokolade. Har også kjøpt noen atkins-barer, men er vel litt forsiktig med å dele ut disse.

2. Jeg er livredd for å påpeke dette med vekt overfor dem. Jeg tror jenter kan være enda mer følsomme på dette enn gutter. Jeg husker jo hvordan jeg selv kjørte i meg mat når ingen så på fordi jeg fikk stygge blikk dersom jeg spiste for mye når jeg var liten. Og jeg var jo tykk selv allerede som liten. For ikke å snakke om hvordan jeg trykka i meg godterier når jeg "flytta" inn hos dama og ingen "fulgte med" på hva vi spiste. Jeg har tenkt til å redusere til 20-40 gram karbo om dagen på sikt hos dem. Har heller ikke tenkt å kutte ut lørdagsgodt, men prøve å begrense mengden. Og det er vanskelig å "kontrollere" hva de spiser når de er borte. Men poenget er jo at jeg prøver å karbo-redusere uten at de skjønner helt hva som skjer.

3. Veldig vanskelig. Blir det for mye restriksjoner så får de jo tak i ting når de ikke er hjemme. Er de på besøk hos noen, spesielt eldre folk, får de jo servert alt mulig sukkermat. Og får de aldri sukkermat så hungrer de jo etter det og. Og belønningssystemer er vel debunket for lenge siden.

4. Kommer nok aldri til å lykkes med det. Frykter at de kommer til å slite med dette akkurat som jeg (og mora) gjør resten av livet. Men jeg må jo forsøke allikevel.

Ble vel ikke så mye konkret ut av dette, men håper dette kan bidra til en slags disksjon som ikke utarter seg til "men du sa jo ditten, derfor mener du også datten"-trådene som det dessverre ofte blir.

[Kula]

Du/dere er jo på godt i gang! Når eldste på 16 år har gått ned 6-8 kilo i løpet av en måned, gir ikke det ytterligere motivasjon til omlegging av kostholdet?

En på 16 er jo så gammel at man ikke lenger kan styre kostholdet i særlig grad mot vedkommendes vilje - man er avhengig av en felles forståelse for problemet.

Mor burde vel også oppdage vektnedgangen etterhvert, og dere har jo sammenfallende interesser i barnas ve og vel.

Stå på!


-

Har erfaring med overvekt av barn på jobben.

- frokost,mellom måltid,middag,mellom måltid og kveldsmåltid

- planlagte aktiviteter

- mye vann

- endel frukt til mellom måltidene

- grønnsaker til middagen

vedkommende gikk ned 12 kg på 2 mnd.

ps: vedkommende hadde ikke så mange muligheter
til å spise noe utenom det som ble servert og det gjør jo en stor forskjell.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

Har erfaring med overvekt av barn på jobben.

- frokost,mellom måltid,middag,mellom måltid og kveldsmåltid

- planlagte aktiviteter

- mye vann

- endel frukt til mellom måltidene

- grønnsaker til middagen

vedkommende gikk ned 12 kg på 2 mnd.

ps: vedkommende hadde ikke så mange muligheter
til å spise noe utenom det som ble servert og det gjør jo en stor forskjell.

Slik var det for min datter da hun begynte på internatskole også, fastlagte, begrensede måltider fordi hun allerede da var overvektig. Og mye aktiviteter da hun gikk naturbruk.
Opp drøyt 30 kg i løpet av ett år ble resultatet.

ja og for barn og ungdommer tror jeg dette er en lettere kost å følge.
for det spises oftere, og de får mindre tid å tenke på f.eks snop og gatekjøkkenmat.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

ja og for barn og ungdommer tror jeg dette er en lettere kost å følge.
for det spises oftere, og de får mindre tid å tenke på f.eks snop og gatekjøkkenmat.

Var det meg du svarte? I såfall tror jeg ikke du fikk med deg at min datter gikk OPP drøyt 30 kg på internatskolekostholdet som besto av norsk husmannskost...

[maynard]

Jeg vil gjerne komme med min erfaring som har vært overvektig hele livet, også som barn. Jeg var også eneste overvektige i søskenflokken.

Jeg var jo klar over at jeg var større enn de andre barna, men tenkte kanskje ikke så mye over det før jeg engang ble innkalt til helsesøster som foreldrene mine hadde arrangert.
Det tror jeg faktisk var deres største feiltrinn. Da ble jeg så utrolig klar over min egen overvekt. Var også sårt når de andre barna lurte på hvorfor jeg måtte til helsesøster i timene. Ikke artig for en 10-åring å fortelle at det var fordi jeg var tjukk.
Jeg vil ikke si at jeg utviklet spiseforstyrrelser etter det, men et meget anstrengt forhold til mat. Det kunne gå mange dager uten at jeg spiste noe særlig, og til slutt heiv i meg ei skål spagetti feks. Eller smugspiste godterier og slikt.
Det var alltid fokus på hva jeg spiste og hvor mye når jeg spiste noe. Lærte meg at jeg var "flink" når jeg spiste lite og kalorifattig (høykarbo..), så fokuset var mer på at jeg spiste lite enn at jeg fikk i meg mat. Dette gjorde jo at det ikke ble lagt merke til at jeg i perioder ikke spiste.
Siden jeg ofte var tom for energi så orket jeg ikke å bli med på så mye til tider. Husker jeg nesten hadde konstant hodepine.

Alt i alt er mitt råd å rett og slett passe på hvordan man ordlegger seg. Passe på at barnet får i seg nokk mat, og ikke nekte de snop når andre får. Ikke få de til å føle seg så annerledes. Lære de at mat er sunt men rett mat.
Ta de med på aktiviteter de liker (ikke tvinge de med på ekstremlange skogturer når de hater det.. )

å hehehe
vel jeg mente det jeg sa allikevel.
ler godt her nå.
men det kan jo være at datteren din ikke ble fulgt opp i forhold til mengdene hun spiste.
å ta til seg engang og bruke tallerken modellen er en fin måte å løse overspisingen på.
og kanskje hun i tillegg spiste endel snop.
og det skal bestå av 2 mellom måltider som er reservert for frukt og evt grønt.

jeg har ingen fasit selvfølgelig og jeg vet jo heller ingenting om din datter og hennes kropp og kost så der har jeg ingen formening,du kjenner datteren din best av alle.
jeg ville bare si hva som har fungert med det jeg har jobbet med.

Opprinnelig lagt inn av maynard, her.

Jeg vil gjerne komme med min erfaring som har vært overvektig hele livet, også som barn. Jeg var også eneste overvektige i søskenflokken.

Jeg var jo klar over at jeg var større enn de andre barna, men tenkte kanskje ikke så mye over det før jeg engang ble innkalt til helsesøster som foreldrene mine hadde arrangert.
Det tror jeg faktisk var deres største feiltrinn. Da ble jeg så utrolig klar over min egen overvekt. Var også sårt når de andre barna lurte på hvorfor jeg måtte til helsesøster i timene. Ikke artig for en 10-åring å fortelle at det var fordi jeg var tjukk.
Jeg vil ikke si at jeg utviklet spiseforstyrrelser etter det, men et meget anstrengt forhold til mat. Det kunne gå mange dager uten at jeg spiste noe særlig, og til slutt heiv i meg ei skål spagetti feks. Eller smugspiste godterier og slikt.
Det var alltid fokus på hva jeg spiste og hvor mye når jeg spiste noe. Lærte meg at jeg var "flink" når jeg spiste lite og kalorifattig (høykarbo..), så fokuset var mer på at jeg spiste lite enn at jeg fikk i meg mat. Dette gjorde jo at det ikke ble lagt merke til at jeg i perioder ikke spiste.
Siden jeg ofte var tom for energi så orket jeg ikke å bli med på så mye til tider. Husker jeg nesten hadde konstant hodepine.

Alt i alt er mitt råd å rett og slett passe på hvordan man ordlegger seg. Passe på at barnet får i seg nokk mat, og ikke nekte de snop når andre får. Ikke få de til å føle seg så annerledes. Lære de at mat er sunt men rett mat.
Ta de med på aktiviteter de liker (ikke tvinge de med på ekstremlange skogturer når de hater det.. )

veldig godt sagt.
takk for fint innlegg

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av maynard, her.

Jeg vil gjerne komme med min erfaring som har vært overvektig hele livet, også som barn. Jeg var også eneste overvektige i søskenflokken.

Jeg var jo klar over at jeg var større enn de andre barna, men tenkte kanskje ikke så mye over det før jeg engang ble innkalt til helsesøster som foreldrene mine hadde arrangert.
Det tror jeg faktisk var deres største feiltrinn. Da ble jeg så utrolig klar over min egen overvekt. Var også sårt når de andre barna lurte på hvorfor jeg måtte til helsesøster i timene. Ikke artig for en 10-åring å fortelle at det var fordi jeg var tjukk.
Jeg vil ikke si at jeg utviklet spiseforstyrrelser etter det, men et meget anstrengt forhold til mat. Det kunne gå mange dager uten at jeg spiste noe særlig, og til slutt heiv i meg ei skål spagetti feks. Eller smugspiste godterier og slikt.
Det var alltid fokus på hva jeg spiste og hvor mye når jeg spiste noe. Lærte meg at jeg var "flink" når jeg spiste lite og kalorifattig (høykarbo..), så fokuset var mer på at jeg spiste lite enn at jeg fikk i meg mat. Dette gjorde jo at det ikke ble lagt merke til at jeg i perioder ikke spiste.
Siden jeg ofte var tom for energi så orket jeg ikke å bli med på så mye til tider. Husker jeg nesten hadde konstant hodepine.

Alt i alt er mitt råd å rett og slett passe på hvordan man ordlegger seg. Passe på at barnet får i seg nokk mat, og ikke nekte de snop når andre får. Ikke få de til å føle seg så annerledes. Lære de at mat er sunt men rett mat.
Ta de med på aktiviteter de liker (ikke tvinge de med på ekstremlange skogturer når de hater det.. )

Dette er nesten som å lese om meg selv! Jeg ble også tatt med til legen som en veldig overvektig tolvåring (som IKKE spiste mer godis og mat generelt enn andre, sånn at det er sagt), og ble satt på en mager diett, skummamelk, tørre brødskiver uten smør med bittelitt pålegg, og jeg måtte slutte å spise lørdagsgodteri og kaker på bursdager og lignende. Foreldrene mine likte det ikke, men de turte ikke annet enn å følge legens råd med mange små magre måltider gjennom dagen, og frukt som eneste snacks (bare synd jeg var allergisk mot så godt som alt av frukt). Til og med lærerene fikk beskjed om å holde et øye med meg, i tilfelle jeg prøvde å bytte ut den kjipe nista mi med noen andres mer fristende matpakke. Dette resulterte i at jeg begynte å kaste opp mat og ta laksativ i smug, som etterhver ble erstattet med periodevis sulting. Fortsatt den dag i dag, tjue år senere må jeg jobbe med å eliminere skamfølelse i forhold til det å være mett og spise når jeg er sulten!
Jeg prøver å ikke tenke på hvordan livet mitt hadde vært, om lavkarbo hadde vært like kjent på åtti/nittitallet, det er bare deprimerende, og man er hvem man er på grunn av hva man har erfarrt og alt det der.
Det var min erfaring med overvektige barn, nemlig meg …

[Photobscura]

Og, Titti76, jeg tror den oppskriften der kun fungerer for et barn som er overvektig ene og alene på grunn av overspising og stillesitting. Dessverre er det ofte langt mer sammensatte grunner til overvekt hos barn. Som når ingen lurte på hvordan en elleve- tolvåring (altså meg) kunne legge på seg drøyt tredve kilo på få måneder.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

å hehehe
vel jeg mente det jeg sa allikevel.
ler godt her nå.
men det kan jo være at datteren din ikke ble fulgt opp i forhold til mengdene hun spiste.
å ta til seg engang og bruke tallerken modellen er en fin måte å løse overspisingen på.
og kanskje hun i tillegg spiste endel snop.
og det skal bestå av 2 mellom måltider som er reservert for frukt og evt grønt.

jeg har ingen fasit selvfølgelig og jeg vet jo heller ingenting om din datter og hennes kropp og kost så der har jeg ingen formening,du kjenner datteren din best av alle.
jeg ville bare si hva som har fungert med det jeg har jobbet med.

Nå må du gi deg litt da, du har jo "formeninger" i bøtter og spann som bortforklarer at hun gikk sykt opp i vekt det første året på internatskole hvor det ble servert norsk husmannskost..... Hun ble fulgt opp nettopp fordi hun var overvektig i utgangspunktet og resultatet ble drøyt 30 kg opp.
Tallerkenmodellen med alle karbohydratene er jo det som gjorde henne sykelig overvektig!

Det var KOSTEN og sammensetningen av maten som gjorde at hun gikk så himmla opp i vekt.
Det virker ikke som om du har særlig tro på lavkarbo som mener vi trenger både karbohydrater og frukt?

ja det er helt korrekt.
jeg sa ikke at vedkommende hadde noe spesielt sykdomsbilde bak seg.
men sannheten er at vedkommende hadde ADHD og var autist så kan ikke si hun var stillesittende,men glad i mat,det var hun hehe

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

ja det er helt korrekt.
jeg sa ikke at vedkommende hadde noe spesielt sykdomsbilde bak seg.
men sannheten er at vedkommende hadde ADHD og var autist så kan ikke si hun var stillesittende,men glad i mat,det var hun hehe

Fint om du bruker siteringsfunksjonen så man vet hva du svarer på

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Nå må du gi deg litt da, du har jo "formeninger" i bøtter og spann som bortforklarer at hun gikk sykt opp i vekt det første året på internatskole hvor det ble servert norsk husmannskost..... Hun ble fulgt opp nettopp fordi hun var overvektig i utgangspunktet og resultatet ble drøyt 30 kg opp.
Tallerkenmodellen med alle karbohydratene er jo det som gjorde henne sykelig overvektig!

Det var KOSTEN og sammensetningen av maten som gjorde at hun gikk så himmla opp i vekt.
Det virker ikke som om du har særlig tro på lavkarbo som mener vi trenger både karbohydrater og frukt?

leste ikke du de siste linjene??
det står at jeg har ingen fasit og at jeg kjenner ingenting til din datter og deres situasjon.
men jeg snakker ut fra det jeg vet fungerte for meg og den jobben jeg gjorde.
så unnskyld meg. jeg har egentlig ingenting å beklage for jeg har lest over det jeg skrev å ser ingenting du burde bli støtt av.

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Fint om du bruker siteringsfunksjonen så man vet hva du svarer på

ja beklager

jeg har god tro på lavkarbo,men litt skeptisk skal man være.
blindhet fører sjelden med seg noe godt.
og fanatisk er jeg ikke. det fungerer ikke i dette hjem.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

leste ikke du de siste linjene??
det står at jeg har ingen fasit og at jeg kjenner ingenting til din datter og deres situasjon.
men jeg snakker ut fra det jeg vet fungerte for meg og den jobben jeg gjorde.
så unnskyld meg. jeg har egentlig ingenting å beklage for jeg har lest over det jeg skrev å ser ingenting du burde bli støtt av.

Når du skriver :
men det kan jo være at datteren din ikke ble fulgt opp i forhold til mengdene hun spiste.
å ta til seg engang og bruke tallerken modellen er en fin måte å løse overspisingen på.
og kanskje hun i tillegg spiste endel snop.
og det skal bestå av 2 mellom måltider som er reservert for frukt og evt grønt.
vil jeg vel påstå at du har formeninger i bøtter og spann. Om ting du har null peiling på å uttale deg om...

Er det virkelig overraskende at jeg som er lavkarber ikke ha det minste tro på den tallerkenmodellen din? Den ga meg en sykelig overvektig datter og en undervektig sønn....

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

men jeg snakker ut fra det jeg vet fungerte for meg og den jobben jeg gjorde.
så unnskyld meg.

Om tallerkenmodellen fungerer for deg, hva er da årsaken til at du spiser lavkarbo?

[Photobscura]

Kan vi få tråden tilbake til dét den skulle handle om?

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Kan vi få tråden tilbake til dét den skulle handle om?

Sorry...

jeg skrev KAN jo være. det er ikke ensbetydende med at det faktisk ER.

og at DU kjenner best til datteren din sin situasjon og at jeg IKKE har noen fasit.

så ALL skyld i overvektsproblemer skyldes kostholdet som eksisterer i dag, foruten lavkarbo da..mener du det?

PS:
jeg har ikke laget noen tallerkenmodell, ikke gi meg skylden for det da gitt

beklager at jeg har meninger i bøtter og spann..som sagt tidligere,jeg burde blitt politikker

den overstående teksten var til deg Charlott..glemte det

[Furine]

Eg kan berre snakke for meg sjølv, som overvektig unge/ungdom/vaksen. Men eg trur det blir litt feil å snikinnføre mindre karbohydrat/sunnare matvanar. Eg trur bevisstgjering er tingen, utan å få folk til å føle seg som aliens. Få dei med på bestemming av måltid, vere med å lage til, gjere det lystbetont, noko kjekt ein gjer saman.
Eg veit berre at hadde eg visst om lavkarbo då eg var 10-12 år, så hadde livet mitt truleg sett litt annleis ut no.

[Kula]

Jeg selv har ingen erfaring med overvektige barn, men jeg vet jeg ville hatt det hvis det ikke hadde vært for lavkarbokostholdet i familien.

Yngstemann i familien er 12 år, spiser ett brødmåltid om dagen på skolen, resten av måltidene er moderat lavkarbo. Jeg tipper karboinntaket på en normal dag ligger i på 70-100 g. Han drikker kun vann, syns det er best. Her har han en enorm fordel i forhold til dem som elsker brus.

Han har spist på denne måten i 4-5 år, før det spiste vi alle det jeg kaller brødbasert mat, akkurat slik Ernæringsrådet anbefaler. Da vi la om kostholdet hadde han en liten antydning til "fettpølse" på maven. Vi snakker kun om en halv til en kilo fett som var uheldig plassert. Dette indikerte at min insulinresistens var genetisk videreført (faen og...). I dag, som 12-åring er han i nedre normalområde vektmessig, men sterk som en bjørn, høy og muskuløs. Trener/konkurrerer fysisk hardt 3-5 dager i uken. Folk som ikke kjenner ham tror han er 15-16 år gammel. Han ligger an til å ta ut hele vekstpotensialet sitt, og bli i overkant av 2 meter høy. Hvem var usikker på om lavkarbokosthold er ok for barn i vekst...?

Det er ikke meningen å virke ufordragelig vellykket. Vi har hatt våre fighter, og har måttet ty til betenkelige bestikkelser og lignende noen ganger for å justere vaner. Vi har for eksempel hatt "godtelov" (hvor kommer det ordet fra?) i perioder, med en premie i andre enden. Muligens ikke helt etter læreboken, men det har fungert. Lørdagsgodt velger han selv, det går mye i sjokolade og salt snacks. Vi har aldri vært en dessert- eller kakefamilie, men når anledningen byr seg i selskaper og lignende, er det heller ingen restriksjoner, annet enn høflighetsmessige! Dette er så sjeldent at det betyr ingen ting. Vi er så heldige å kunne ta mye ferie, så han forstår godt at ferier ikke kan være generell unntakstilstand kostmessig. Det blir imidlertid noen iskremer i uken om sommeren - skulle bare mangle.

Jeg tror vi var heldige, og klarte å legge om vaner mens han fremdeles var ganske liten. Når noe først har blitt en vane går det av seg selv. Nå er han også så gammel at han uten problemer forstår hva kroppen trenger og ikke trenger.

Jeg tar med Skaldeman i min faste aftensbønn, det var han som fikk meg til å tvile på det allmektige Ernæringsrådet...


-