Jeg er glad og litt undrende

[Lovehandle]

Jeg får på meg noen av klærne jeg ikke har brukt på 1,5 år (siden jeg var gravid med gutten min), men hvordan gjør dere andre slankere det med klær? Kjøper dere nytt underveis eller går dere med store, uformelige bukser etc? Er liksom så teit å kunne ta av beltet og bare gå rett ut av buksa uten å åpne en eneste knapp, om dere skjønner. Men det er vel heller ingen vits å kjøpe inn masse nytt?

[Georgine]

Jeg kjøpte litt nytt på vei nedover. Synes buksene bør sitte sånn nogenlunde og med salg bortimot hele året så får man fint bukser for en hundrelapp eller to.

[Robyn]

Jeg har gått ned to størrelser over sommeren, så det sier seg selv at klærne jeg hadde når jeg startet opp egentlig bare burde pakkes bort.

Jeg er vel forsåvidt heldig, for jeg har noe klær fra tidligere i den nye størrelsen. Og så handler jeg litt på salg, og da gjerne noe som er litt trangt. Alltid greit å ha noe å strebe etter.

[Pc-snuppa]

Opprinnelig lagt inn av Lovehandle, her.

Jeg får på meg noen av klærne jeg ikke har brukt på 1,5 år (siden jeg var gravid med gutten min), men hvordan gjør dere andre slankere det med klær? Kjøper dere nytt underveis eller går dere med store, uformelige bukser etc? Er liksom så teit å kunne ta av beltet og bare gå rett ut av buksa uten å åpne en eneste knapp, om dere skjønner. Men det er vel heller ingen vits å kjøpe inn masse nytt?

Den her følte jeg at jeg bare MÅTTE svare på!
Men først:
GRATULERER så mye! Både med barnet, og at du har gått ned. Flott!

Jeg bestemte meg tidlig for at når jeg gikk ned (begynte på 106 kg og str. 52) så skulle jeg kvitte meg med klær som ble for store for meg etterhvert som kroppen krympet. Jeg valgte og gjøre det slik fordi det ga meg en mental fordel. Tanken om at :
"Jeg tar vare på denne buksa som er to nummer for stor jeg, tilfelle jeg skulle legge på meg igjen, så slipper jeg og begynne og kjøpe større klær..." , den appelerte ikke til meg. For da følte jeg at jeg ga meg selv tillatelse til og legge på meg igjen. At liksom sansynligheten for at jeg skulle ese ut igjen og gå tilbake til det gamle ikke-fungerende mønstret jeg har fulgt tidligere, den lå der så uskyldig på lur. Men den tanken eller "utveien" ville jeg bare ikke ha i hodet!!! Skulle jeg mot formodning (Mooooooooooot formodning!! Iiiik aldri meeeeer..), legge på meg igjen, nei da skulle jeg hæren fløtte meg værsågod kjøpe meg et nytt plagg som straff og ikke gå tilbake til de gamle "fillene" med store størrelser jeg hatet så inderlig! Og for meg har denne innstillingen om og kaste vekk det gamle og se fremover, hatt en veldig positiv mental effekt som har fungert som en motivasjonsfaktor på meg. Jeg ønsket og kvitte meg med de gamle tankemønstrene som har blitt innprentet i meg fra barnsben av, når jeg gikk over til lavkarbo. Da var det naturlig for meg også og kaste vekk de klærne som var for store og som jeg forbandt nettopp med de gamle tankemønstrene og det gale kostholdet som ga meg sykdom, overvekt og problemer. Det høres sikkert rart ut at det og utføre en slik symbolsk handling kan hjelpe på innstillingen, men for meg (og andre jeg kjenner ) har det faktisk vært en hjelp! Jeg hadde noen bukser som var nettopp to nummer for store. De lå omtrent og skrek i skapet at: "jeg ligger og venter her jeg, til du trenger meg neste gang jeg, trallalala...! "
Jeg kan fortelle at jeg fikk ikke fred før de var vekk. Neimen om jeg skulle tilbake til det der fengslet igjen! For det er nettopp slik jeg har følt det hele veien; jeg har vært fengslet i min egen kropp, og klærne var et symbol på det fengslet. Hvorfor skulle jeg ha de liggende i skapet til neste "soning" ??? Nei ellers takk.
Så kort sagt: (for jeg har visst ikke vært særlig kortfattet til nå, hehehe... ), for meg har det vært en befrielse og kunne kaste eller gi bort det jeg ikke passer lenger. Du får gjøre det som er riktig for deg, og når du finner ut av hva det er, så vil det hjelpe deg til og holde motivasjonen oppe.
Bare ønsker og legge til; bukser eller klær med strikk i stedet for fast linning osv, kan være en snare. For da merker du det ikke så lett hvis du eser ut, og da kan det gå litt tid før du oppdager det. Ikke alle er like flinke til og veie seg heller, og har man da klær som er med strikk i livet merkes det ikke. Og også, har man klær med strikk i livet merkes det ikke heller like godt når man går NED, for strikken den bare følger etter midjemålet den. Har man fast linning er det en motivasjon når man merker at: oj, nå sitter buksa løsere, trallalla...
Masse lykke til videre med ditt nye liv. Dette greier du!

[Trixie]

Jeg hadde ikke klær fra tidligere, mindre størrelser. Har handlet litt underveis og litt mer nå i det siste.
Har gitt bort endel til moren min, men resten som er alt for stort for meg har jeg lyst til å gi bort til noen andre. Verste er at noe ikke er brukt engang og er stilig... *sukk*

Jeg ventet en stund før jeg handlet noe nytt, men en ting måtte jeg handle inn først og det var undertøy! Bh'ene ble for store gitt. Og trusene gikk opp i ...'a. Faktisk sistnevnte som gjorde at jeg merket vektnedgangen.

[Torkil]

Hei
Spar på ett par av de største bukser du har hatt - til skrekk og advarsel
Kjøp noen få plagg på vei ned, det trenger jo ikke være de dyreste merker.
Kjøp ALDRI joggetøy, med mindre du er ivrig jogger

Klær som ikke gir seg er gode motivatorer hvis vekta går oppover.

Se nnkjøp av klær sm belønning for vel gjennomført slanking.

Lykke til
Torkil

[Lovehandle]

hehe takk for (laaang ) og fine svar, da må jeg vel "dessverre" ut og kjøpe meg nye klær Huff så fryktelig trist det er å gå rundt og titte på en størrelse mindre hihi

[MorStine]

Jeg har gitt bort alle buksene mine i str 46 til en gravid venninne... Nå bruker jeg nesten bare 42 og er såååå fornøyd. Kan fint bruke alle buksene fra sist jeg veide det som er målet mitt, 72 kg, men vil allikevel ha av med de siste 7 kgene...
Har kjøpt meg ganske mye klær i sommer, har vært så stol og fornøyd med å kunne kjøpe klær på VeroModa igjen, og ikke engang trenge den største størrelsen.

[Lovehandle]

Opprinnelig lagt inn av MorStine, her.

Jeg har gitt bort alle buksene mine i str 46 til en gravid venninne... Nå bruker jeg nesten bare 42 og er såååå fornøyd. Kan fint bruke alle buksene fra sist jeg veide det som er målet mitt, 72 kg, men vil allikevel ha av med de siste 7 kgene...
Har kjøpt meg ganske mye klær i sommer, har vært så stol og fornøyd med å kunne kjøpe klær på VeroModa igjen, og ikke engang trenge den største størrelsen.

ååååååååh jeg gleder meg og til å handle på vero moda igjen

[tullann]

mee too... billige bkser til 200 kroner. Ahhh...

[Trixie]

Jeg handlet litt idag. Vinterjakke som ikke var som et telt og to gensere. Den ene genseren prøvde jeg først i en størrelse, men måtte jommen velge en mindre! Det er bare sååå deilig!

Så - gled dere til krympingen setter inn for fullt! Det er nesten euforisk!

[Gerd]

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Så - gled dere til krympingen setter inn for fullt! Det er nesten euforisk!

Skriver under på det!!
Selv bruker jeg nå bukstestørrelse som jeg ikke har gått inn i siden våren 1988!!! Svever!

[Pc-snuppa]

Opprinnelig lagt inn av Lovehandle, her.

hehe takk for (laaang ) og fine svar, da må jeg vel "dessverre" ut og kjøpe meg nye klær Huff så fryktelig trist det er å gå rundt og titte på en størrelse mindre hihi

Oops, Kremtkremt...uffameien, Skal FORSØKE og skrive litt kortere jeg, blir bare så revet med innimellom, hihihi

[AltforStor]

og jeg som nettop har kjøpt meg så mye fine klær, har feks den FINE vinterjakka som henger i skapet og venter på kulda. Men den er jo stor i str, nå har jeg ikke gått ned noe enda da.. Så har ikke det problemet enda, hehe.
Men kommer til å kjøpe litt etterhvert, er jo bare SÅ deilig å handle nye klær så lenge man må NED i str

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Så - gled dere til krympingen setter inn for fullt! Det er nesten euforisk!

Det er euforisk!

[Tussi jenta]

Jeg slanka meg 20 kilo for 1 år siden, kasta alle de store klærne mine og kjøpte meg masse nye klær og en hel haug med støvletter da jeg endelig fikk de på meg.

Så ble jeg jo gravid og gikk opp alt og litt til. Så nå har jeg veldig lite klær som passer. Er 4 mnd siden jeg fikk babyen min, og jeg går fortsatt og bare venter på og gå ned så jeg kan kjøpe litt klær. I sommer så har jeg levd i tunika kjoler og thigts.
Men nå er det jo snart høst, så da trenger jeg bukser.
Kjøpte to bukser i str 42 da, men de er jo for små, tror nok ikke hodet mitt helt vil akseptere at jeg er så stor.

Håper detta hjelper og at jeg går ned en del til og starte med, for da skal jeg ut og shoppe litt klær.
Men gleder meg masse da jeg kommer meg ned til 65 kg, da har jeg masse fine klær og støvletter jeg skal bruke igjen. Mange av de klærne er nye og, har nye støvletter og.

[Chia]

Huff... Blir rent missunnelig jeg! Skulle gjerne hatt "problemet" med at klærne var for store! Har på meg den største buksa jeg noen gang har hatt nå jeg ...

Hittil har jeg gått i mammabukser fra jeg var gravid, men nå som snuppa er 3 måneder fant jeg ut at jeg måtte finne noe annet. Måtte tilslutt krype inn i BB-avdelinga på Hennes... Det var nederlag det! Og den gnager i livet... *sukk*

Gleder meg til å kaste den bakerst inn i skapet fordi den er for stor. Skal med glede kjøpe nye klær da ja! Gleder meg enda mere til å ta den frem igjen om noen måneder, ta den på, le rått og si "tenk at jeg har vært så stor a'!!" *drømmer*

[Lovehandle]

Ja turen inn på BB-avdelinga er tung, men nå har jeg sluppet ut fra den 'dommedagsplassen' og det blir nok ganske sikkert du også å gjøre

Jeg har kjøpt meg bukser i 1-2 strl mindre enn vanlig

[Chop]

Opprinnelig lagt inn av Pia skal ned 30!, her.

...... Måtte tilslutt krype inn i BB-avdelinga på Hennes... Det var nederlag det! Og den gnager i livet... *sukk*

..............

Skjønner at du oppfatter det som et nederlag, men du er ikke fengslet der nå når du går på Ketolyse, du kommer nok ganske så fort ut igjen tenker jeg. Jeg har bodd i sånne avdelinger i flere år, men nå har jeg kommet ut, det er en helt annen verden

[Dadda]

Så godt å høre at det ikke bare er jeg som synes det er trist å gå inn på BB o.l. Faktisk så ille at jeg blir lei meg heldigvis har det begynt å hjelpe litt nå, men overkroppen min hører fortsatt til i den avdelingen. Er storbystet og det ser ut til at kiloene der blir sittende lengre enn andre steder. Men det er håp