Trekker meg kanskje ...

[Rin]

Du, Restart - hvor lenge har du holdt på med nytt kosthold, egentlig?

Fordiatte - det er litt dumt å begynne å bli streng og stramme inn og telle alt mulig sånn i starten. Om vekta står stille eller til og med går litt opp til å begynne med, kan det godt hende det bare er kroppen din som blir super-opptatt med å "rydde opp" i seg selv først... det er ikke helt utenkelig at ME og lignende medfører en del hormontull, tross alt.

Så... å telle og måle karbohydrater kan være hjelpsomt, dersom du ønsker å holde deg til en viss grense der - om så bare for å lære å ta det på øyemål etterhvert. Men det med å fintelle protein og fett, og tenke på såkalte partystoppere, det kan nok spares til det har gått... jeg vil si tre måneder, men jeg skjønner at ikke alle gir seg selv like god tid som jeg gjør. Men etter såpass med tid kan man i alle fall anta at kroppen har begynt å forstå at den skal få skikkelig mat, så den kan slappe av og fortsette å reparere seg selv, enten det gjelder sykdom eller overvekt eller begge deler.

Og som et siste PS, det er maaange av oss som sliter med stillstand og vektoppgang i lavtrykk og sommervarme, altså... jeg har mesteparten av sommeren hatt to-tre staselige ekstrakilo bare på grunn av vannsamling og en kropp som blir dønn stressa og utslitt av å ha det så varmt hele tiden.

Kjære Restart. IKKE GI OPP!!

Hver og en av oss er individuelle og dette kostholdet har ikke en oppskrift som de aller fleste enkelt kan følge og få gode resultat av. Hver og en må finne sin måte å gjøre det på, sine matvarer, sine mengder. De man hører om raser ned i vekt, mens de som ikke gjør det hører man mindre fra. Sånne som deg - og meg. Og flere med!

Jeg har ikke ME, og jeg er meg og du er du. Altså kan vi ikke sammenlignes. Jeg kan likevel fortelle deg mine erfaringer, uten at det er fasit for deg og andre. Jeg kan gjerne gå ned 20 kg, men satte meg et mål på 15 kg forrige sommer. Pr i dag har jeg gått ned 5 kg. 3 forsvant da jeg kuttet ut brød og potet, 2 forsvant i vår en gang. 5 kg på ett år av 20. Det er ikke mye når man leser om alle de som raser ned. Og tro meg, jeg har prøvd ALT innen lavkarbo. Lett etter mat som kan stoppe nedgang, kun levd på fett og proteiner en periode, spist ekstra mye fett, men nei. 5 kg. For min del tror jeg at tanken og fokus på vekta er en av de største hindringene for nedgang.

Du nevner at du lever "begrenset" ift kostholdet, og jeg lurer på om du spiser nok mat? Jeg ser du ar ME; og ikke kan være i aktivtet. Les Skaldeman; han sier at han gikk ned i vekt uten å være i aktivitet. Dog hadde han ganske mye å ta av. Det jeg ser flere steder er at dess færre kilo for mye, dess hardere sitter de fast.

I overgangsfasen fra vanlig kosthold til lavkarbo opplever jeg en oksehunger av dimensjoner, og da mener jeg dimensjoner. 1 time etter et godt måltid rumler det høyt og faretruende i magen, selv om jeg vet jeg er mett og kroppen har fått sitt. Etter å ha drukket vann (det er veldig viktig med masse vann!) så spiser jeg et mellommåltid. Når denne fasen er over kan jeg fortsatt ha slike dager innimellom. Jeg lurer på om det er kroppen som vil sjekke at den får mat.... bare for å sikre seg.... I teorien heter det at kroppene våre er innstilt på å overleve i dårlige dager (dette snakker Skaldeman mye om), og går over i sparebluss når det er mindre tilgang på mat, og kjører på med lagring når det er mat på gang. Alt for å overleve. Hvis dette er tilfelle for meg, så skjønner jeg godt disse dagene med voldsom sult - det er de dagene jeg kjenner jeg kan spenne inn livreima litt til, at ringene blir litt løsere. Kanskje kroppen synes dette er skummelt og sørger for å opprettholde balansen??

157cm snakker om betennelser i kroppen. ME er en stressituasjon for kroppen. Det er sikkert mer også i din hverdag som er med og preger den, både bevisst og ubevisst. Dette og mere til kan være mer enn nok for enhver kropp å takle, og når kosten endres så blir det mer stress - spesielt hvis det også er mye stresstanker omkring det. Mange har også en fettskrekk i seg, og er redd for å spise mat med fett. Gjett om det er en stressfaktor da! Kanskje er veldig lavkarbo for tøft for deg/din kropp; kanskje er det nok å kutte ut mel, sukker, poteter osv i første omgang? Kos deg med maten - er du som meg har du alltid hatt dårlig samvittighet for det som spises; enda en stressfaktor...

Mitt råd er å gi deg selv tid. Masse tid. Tid til å la ME'n bedres, tid til å la kroppen og sjelen roe seg ned. Kanskje skal du ikke ha som mål å gå ned i vekt, men mål om legge om kostholdet over tid slik at du får stabilt blodsukker og mer ro i kroppen på det viset? Og du må finne din fasit og det kan være ganske mye pes i seg selv, så gjør som 157cm. Nydelig gode råd som alle kan følge!

Les også boka til Sofie Hexeberg og evt vurder å ta en konsultasjon hos henne. Dyrt ja, men noen kommer videre med det.

Jeg har som sagt gått ned 5 kg på ett år, og har 15 igjen. Jeg kommer ikke til å gå tilbake til vanlig kosthold ganske enkelt fordi jeg ikke tåler mel. Jeg jobber videre med å finne min fasit, min måte å leve slik på. Så håper jeg på sikt at kroppen blir å slappe av og finne seg til rette på kostholdet, og etterhvert gi litt slipp på de overflødige lagrene jeg har.

Jeg gjentar mantraet mitt; det som fungerer for andre trenger ikke fungere for deg også. Finn din vei, bruk tid, ikke stress mentalt, kos deg med maten, bruk tid. Og husk masse vann er mellom 2-3 liter pr dag.
Fjern stressfaktorer i hverdagen - det er ikke lett med ME, jeg vet. Derfor er det ekstra viktig at du gjør det så enkelt som mulig for deg selv.

Lykke til; stor klem fra meg!!

Hei igjen... Jeg skrev et veldig langt innlegg ser jeg, men jeg kunne skrevet mer om stress, slanking osv. Jeg spør som 157cm om hvor lenge du har holdt på med lavkarbo, og minner om denne tråden for nybegynnere eller også for de som trenger en oppfriskning. Jeg har hatt mye nytte av denne og ser andre har det også. http://forum.lavkarbo.no/showthread....ht=nybegynnere

Dere er så fine, og nok en gang skal jeg printe ut disse svarene for å ha dem lett tilgjengelige.

Dette er ikke en kortvarig prosess for meg der jeg ser etter lettvinte løsninger.
Jeg ga meg selv tid til å gjøre dette for kroppen min, og det er et litt vanskelig spørsmål hvor lenge jeg har vært på dette kostholdet fordi jeg har justert underveis.

I 2 år har jeg ikke spist noe av sukker eller søtningsstoffer.
Dvs ikke godteri, kjeks, kaker, brus av noe slag.
Ikke i en bursdag, aldri hjemme en lørdags kveld...
På 2 år har jeg hatt en eneste sprekk på det, og det var under en sukkerbelastningstest hos legen der jeg fikk en sterk reaksjon, og spiste sjokolade og kokosboller etter fullført test, men ellers på de 2 årene har jeg ikke hatt en eneste sprekk eller "fridag"...

Ikke et glass light brus eller søtning i en tekopp, ikke som blandevann i en drink...(faktisk ikke alkohol i det hele tatt...), ikke en smak av en julekake til jul eller under juleforberedelser med tantebarn.. Ingenting.

Det har hatt en veldig god virkning på kroppen på andre måter.
Jeg har gått ned fra 6 og 8 antibiotikakurer de to årene før jeg sluttet, til ingen siden jeg droppet sukker og søtningstoffer, så jeg kommer ikke til å gå tilbake til høykarbo pga det i seg selv...

Men vekten er en annen sak.

Jeg ga meg selv tid til å la kroppen stabilisere seg, og godtok (selv om det var vanskelig) at jeg kanskje ville gå opp i vekt i en sånn overgangsfase.
Og det skjedde.

Etterhvert forsto jeg at det ikke var nok å avstå fra alt sånt, og trappet ned mer.
Poteter har jeg ikke spist på det jeg kan huske, men da droppet jeg fullkorns-ris og pasta også, og droppet grovbrød i alle former.

Jeg hadde spist knekkebrød og havregrøt, men så sluttet jeg med det også, og helt uten alt sånt har jeg vært nærmere et år tenker jeg.

2 år uten en eneste utskeielse av mer kosemat, og nærmere et år uten resten.

Og på 2 år med denne prosessen har jeg gått opp 8 kg.

Jeg tenkte derfor på om jeg skulle fordele maten bedre med tanke på fett og proteiner, men etter å ha levd det strengeste jeg har gjort noen måneder der også grønnsaksuppe og tomatsuppe på pose har forsvunnet, og ingen matvarer med mer enn 5g karbohydrat per 100 g har blitt kjøpt inn til meg har jeg sett en fortsatt økning, og da begynte det å bli nok...

Men kanskje jeg må droppe alle former for "halvfabrikata" som kalkunboller fra den Stolte Hane og sånn også.
Har ingen pakke her, men de er absolutt godkjente med karbohydratinnhold for meg, men jeg vet ikke lenger.

I 2 år har jeg ikke drukket noe annet enn vann, Farris, og te uten søtning, og passer også på karbohydratene fra før, så da ser jeg ikke noe annen utvei enn å veie og måle proteiner, og passe på at det ikke blir for mye av dem...

...for jeg finner ikke den metthetsfølelsen, og følelsen av at "nå er det nok mat", som andre får.
Og etter å ha gått opp enda 2 kg den siste perioden som jeg har økt fettmengden tørr jeg ikke mer...

Jeg trenger å gå dem ned igjen for å kunne starte resten av veien min mot målet, ikke legge på meg mer...

Men dette er absolutt ikke noen enkel løsning for meg, eller en ukeblad-diett jeg prøver ut en kort periode.

[Cyan]

Jeg forstår det sånn at du har blitt diagnostisert med ME, men har du fått sjekket om det også kan være noen andre årsaker til at du ikke går ned i vekt som f.eks. insulinresistens, stoffskifte etc?

[Yrla]

Hvor mange karbohydrater, proteiner og fett har du inntatt de siste årene da? Hvis man spiser mye går man lett opp i vekt hvis karbohydrater er en del av inntaket. Å gå opp i vekt uten karbo er vel nesten umulig? har du noen uker prøvd å kun spise grønnsaker som karbohydratkilde slik man skal på ketolyse? Ja, følge prinsippene til Torkil til punkt og prikke?

[Yrla]

Du sier du gikk opp i vekt etter at du inntok enda mer fett. Hvorfor inntok du enda mer fett? Fettinntak fører ikke til vektnedgang i seg selv. Men det er en bedre kilde til energi enn karbohydrater hvis man vil unngå å lagre fett. Jeg skjønner du er fortvilet. Det ville jeg vært ihvertfall. Men ja, kutt ut halvfabrikata. Potetmel, maisstivelse etc har høy GI.

[Yrla]

Restart, du skriver:Jeg ga meg selv tid til å la kroppen stabilisere seg, og godtok (selv om det var vanskelig) at jeg kanskje ville gå opp i vekt i en sånn overgangsfase.
Og det skjedde.---Hvorfor tenkte du dette?

[trønderjente29]

Opprinnelig lagt inn av Restart, her.

Dere er så fine, og nok en gang skal jeg printe ut disse svarene for å ha dem lett tilgjengelige.

Dette er ikke en kortvarig prosess for meg der jeg ser etter lettvinte løsninger.
Jeg ga meg selv tid til å gjøre dette for kroppen min, og det er et litt vanskelig spørsmål hvor lenge jeg har vært på dette kostholdet fordi jeg har justert underveis.

I 2 år har jeg ikke spist noe av sukker eller søtningsstoffer.
Dvs ikke godteri, kjeks, kaker, brus av noe slag.
Ikke i en bursdag, aldri hjemme en lørdags kveld...
På 2 år har jeg hatt en eneste sprekk på det, og det var under en sukkerbelastningstest hos legen der jeg fikk en sterk reaksjon, og spiste sjokolade og kokosboller etter fullført test, men ellers på de 2 årene har jeg ikke hatt en eneste sprekk eller "fridag"...

Ikke et glass light brus eller søtning i en tekopp, ikke som blandevann i en drink...(faktisk ikke alkohol i det hele tatt...), ikke en smak av en julekake til jul eller under juleforberedelser med tantebarn.. Ingenting.

Det har hatt en veldig god virkning på kroppen på andre måter.
Jeg har gått ned fra 6 og 8 antibiotikakurer de to årene før jeg sluttet, til ingen siden jeg droppet sukker og søtningstoffer, så jeg kommer ikke til å gå tilbake til høykarbo pga det i seg selv...

Men vekten er en annen sak.

Jeg ga meg selv tid til å la kroppen stabilisere seg, og godtok (selv om det var vanskelig) at jeg kanskje ville gå opp i vekt i en sånn overgangsfase.
Og det skjedde.

Etterhvert forsto jeg at det ikke var nok å avstå fra alt sånt, og trappet ned mer.
Poteter har jeg ikke spist på det jeg kan huske, men da droppet jeg fullkorns-ris og pasta også, og droppet grovbrød i alle former.

Jeg hadde spist knekkebrød og havregrøt, men så sluttet jeg med det også, og helt uten alt sånt har jeg vært nærmere et år tenker jeg.

2 år uten en eneste utskeielse av mer kosemat, og nærmere et år uten resten.

Og på 2 år med denne prosessen har jeg gått opp 8 kg.

Jeg tenkte derfor på om jeg skulle fordele maten bedre med tanke på fett og proteiner, men etter å ha levd det strengeste jeg har gjort noen måneder der også grønnsaksuppe og tomatsuppe på pose har forsvunnet, og ingen matvarer med mer enn 5g karbohydrat per 100 g har blitt kjøpt inn til meg har jeg sett en fortsatt økning, og da begynte det å bli nok...

Men kanskje jeg må droppe alle former for "halvfabrikata" som kalkunboller fra den Stolte Hane og sånn også.
Har ingen pakke her, men de er absolutt godkjente med karbohydratinnhold for meg, men jeg vet ikke lenger.

I 2 år har jeg ikke drukket noe annet enn vann, Farris, og te uten søtning, og passer også på karbohydratene fra før, så da ser jeg ikke noe annen utvei enn å veie og måle proteiner, og passe på at det ikke blir for mye av dem...

...for jeg finner ikke den metthetsfølelsen, og følelsen av at "nå er det nok mat", som andre får.
Og etter å ha gått opp enda 2 kg den siste perioden som jeg har økt fettmengden tørr jeg ikke mer...

Jeg trenger å gå dem ned igjen for å kunne starte resten av veien min mot målet, ikke legge på meg mer...

Men dette er absolutt ikke noen enkel løsning for meg, eller en ukeblad-diett jeg prøver ut en kort periode.

Herregud, som du har stått på! Vil bare gi deg en til, og si at du er utrolig flink!

[Minni1]

Jeg slenger meg på di som sier at du har vært veldig flink. Du har vært superduper flink og jeg får virkelig vondt av deg at du går opp og ikke klarer å kjenne metthetsfølelsen.

Lurer på hvordan en normal dag for deg ser ut matmessig?
Kansje det er noe der som du ikke har tenkt på?

Jeg har selv me og jeg merker at det er vanskelig å få vektnedgang. De gangene vekta går ned så spiser jeg veldig lite mat. De første dagene går det greit men så kommer sultfølelsen og jeg blir liksom aldri mett. Uansett hva og hvor mye jeg spiser så er jeg mere sulten. Aner ikke hvorfor det er sånn, men tenker som så at kroppen min er helt på villtur ( pga me) .
Er jeg under 30 karbohydrater så er jeg i tilegg utrolig mye dårligere og har problemer med å ha krefter nok til å komme meg opp av senga.

Spiser jeg mye fett så går jeg også opp. Likevel så spiser jeg det når jeg får sultfølelsen, men det hjelper ikke så veldig, er like sulten. Jeg har tenkt på at det er kroppen sin måte å prøve å få mere krefter, men jeg vet ikke.

Desverre har jeg lite råd og komme med , men ønsker deg lykke til uansett hvilket kosthold du har.

[Rin]

Restart! Skjønner jo nå at du har bedre kontroll enn de fleste! Dette du beskriver er utenfor min evne til å rådgi - det minner meg kanskje mest om Photobscuras vekthistorie, hun slet også ganske mye med vekt i lang tid, før hun fikk korrekt medisinering for diverse hormon-krøll. Så da tenker jeg litt i den retningen for deg også... kan det være noen PCOS eller stoffskiftetrøbbel inni bildet? Og er det overkommelig for deg å oppsøke en behandler som er litt fokusert på akkurat disse tingene (siden slett ikke alle er det)? Noe sånt som Willumsens kvinneklinikk i Drammen, for eksempel.

Rekker ikke mer, siden jeg drar bort for noen dager nå - men krysser fingrene for at det skal finnes en løsning for deg også!

Dere er utrolige!
Vektnedgang eller ikke, nå har denne prosessen blitt så mye bedre pga dere!

Så nå er jeg lettere til sinns om ikke annet.

Og det kan jo ha mye å si for stressnivået, og det er jo også en viktig del av dette som dere sier.

Tusen takk for råd om klinikk også.
Jeg fikk tatt noen prøver nå rett før ferien, og det blir spennende å se resultatene når legen er tilbake.
Hvis det ikke skulle vise noe konkret er det nok verdt et forsøk å kontakte andre som Hexeberg eller den klinikken i Drammen 157 cm nevnte.

Nå har jeg jo ikke gjort alt hundre prosent riktig hele veien, for etter at jeg sluttet med sukker, sukkererstatninger, brød, ris, poteter, pasta etc. spiste jeg en periode likevel litt feil produkter fordi det er mye stivelse og for mye karbohydrater i sånt som crabsticks og den type blandede produkter, så det er jo viktig å gi dette enda mer tid, og spise helt rent som jeg har gjort den siste tiden, og som nevnt ikke stresse mer enn nødvendig.

For det har nok kommet til et punkt der jeg nesten er litt redd for mat. Mengde type, sammensetning..

Når det gjelder hvorfor jeg spiste mer fett var det fordi jeg håpet det skulle gi en bedre metthetsfølelse, og at jeg dermed kunne begrense proteininntaket (siden jeg leste noe om at det også kunne omdannes til glykogen hvis det ble for store mengder av det), og fordi jeg leste at omega 3 faktisk satt i gang fettforbrenningen..

Men siden det ikke fungerte på metthetsfølelsen ble det bare et enda større inntak av energi hver dag, og jeg økte ytterligere 2 kg, så nå har jeg blitt redd for det også.

Men nå skal jeg gi dette mer tid, godta at kroppen kanskje kjemper mer som dere sier pga ME, og evnt andre utfordringer, og ikke påføre mer stress i tillegg.
Det er bare vanskelig fordi jeg så gjerne vil i riktig retning i hvert fall, men kanskje jeg bare må regne mer tid helt disiplinert uten stivelse etc.

Det har jo andre veldig gode effekter, og blodsukkeret er mye mer stabilt, så nå skal jeg bare fortsette, mye takket være at dere har hjulpet meg så mye, og i tillegg vente spent på legeresultatene mens jeg jobber med det mentale og prøver meg litt frem med mengde og type mat.

Tusen tusen takk!

Et godt utgangspunkt Restart!

Jeg stresser stressfaktorer jeg og bare ikke la det blir stress sier jeg
Bruk tid; du trenger kanskje mer tid enn de andre, og selv om du har holdt på ganske lenge så se bort fra det. Den måten har ikke fungert for deg. Les deg opp, skaff deg kunnskap og gjerne hjelp fra din lege eller andre leger. Prøv deg forsiktig fram! Lykke til

[VSB]

Jeg tror nok du gjør lurt i å skaffe ekspert hjelp. Det er så mange faktorer som kan påvirke vektnedgangen. Jeg har medisiner, stress, inaktivitet, angst... Ja sikkert mer. Noe kan man påvirke, annet er som det er . Har ikke holdt på like lenge som deg, begynte før påske, men er frustrert over alle disse faktorene som kan motarbeide meg når vekta går ned 1kg en uke for så å gå opp den igjen dden neste uka... Det føles urettferdig og frustrerende.

Sleit veldig med sult/metthetsfølelse og kan nok enda ha litt problemer. Angst og psykiske problemer og medisiner for dette satte alt helt ut av spill. Selv etter seponering av de verste medisinene sleit jeg. Redningen for meg var diett.no og kaloritelling i tillegg til KH telling. La inn alt jeg spiste etter hvert og tilpasset maten resten av dagen etter det. Burde sikkert heller ha planlagt i forkant. Nå i ferien har jeg hatt perioder uten nett, og ergo vært avhengig av å stole på meg selv. Står fortsatt stille vektmessig, men tror jeg begynner å få litt mer kontakt med magen og hvorfor jeg spiser.

Vet egentlig ikke om dette var så mye til hjelp, men du har min fulle sympati. Ikke gi opp.

[Engledans]

Håper du fortsetter.Du har jo nettop startet. jeg går opp og ned i vekt, vannkilo og hard mage, så jeg har egentlig stått stille noen måneder, etter å ha kjempet meg ned 8 kilo.jeg har tatt en liten pause den siste måneden, fra vektstresset, dvs, jeg spiser lavkarbo, men ikke så nøye på fett og alt det som må til for å gå ned. Hvis du tyr til halvfabrikata pgs tidsnød, kan du lage stor porsjon av en del ting og fryse ned.supper og gryter funker fint til det.Stå på

[Lava]