Våken opplagt glad godt humør frisk energi sosial

[Tårnet]

Jeg fikk lyst til å starte en ny tråd. Har lest en del på forumet og finner at mange er så opptatt av vekt, målte verdier, oppskrifter, gram
og minst mulig karbohydrater (KH). Har sett på rådene fra ketolyse-kurs, selvsagt bra det, men det er mange måleverdier å passe på.
Blir ikke det et slags fengsel? Passe på og tenke, veie, notere, telle, kalkulere og regne, hver dag, flere ganger om dagen.
Det går vel egentlig ikke an å leve etter det i lengden?

Kroppen sier ganske klart fra om ting, bare man lytter og forstår signalene. Da er det sjelden behov for å telle så mange måleverdier og KH.
Måleverdier av ulikt slag tar ikke hensyn til spesielle forhold forhold akkurat på måletidspunktet. De kan være forvirrende og misvisende.
Jeg har vært med på å intervjue en rekke folk med masse kunnskap om ernæring og funnet ut at blodsukker og hormonbalansen er viktige faktorer.
Men å måle det til stadighet - det blir man vel halvsprø av? Kroppen regulere og ordner som regel til det beste - når den får de beste vilkår.

Og de beste vilkårene er også enkle: Mat man har levd godt på i noen hundre år - mindre av den raffinerte nye maten. Og mindre medisiner som lurer kroppens signalsystem til å gi feil signaler.

Omtrent alle sykdommer i dag, inkludert fedme, er nye. Mindre enn 100 år. Det sier seg selv at vi ikke lever og spiser helt riktig, alle er jo enige om det.
Men hvor er nøkkelen til et helsemessig bedre liv?
Se til historien - er vel det korteste svaret.

KORT OM HISTORIKK
For bare 5000 år siden i Norden, levde folk helt uten kornvarer og melkevarer. Det var reinsdyr og annet vilt, sjømat, fisk, sel, nøtter, spekk, egg, fugl og mange planter og frukt som vokste vilt. Man spiste de feteste delene av byttedyra først.
La meg skyte inn for de som tenker veldig lav levealder den gang: Den lave gjennomsnittsaldere skyltes stort sett ikke sykdommer og plager.
De som ble gamle da - ble også 90-100. Men det var veldig få av dem. Ca. halvparten av alle nyfødte levde ikke opp.
I tillegg var det veldig farlig å leve da. Man omkom på jakt og fiske og på sanking som følge av ulykker, rovdyr, infeksjoner o.s.v.

SOMMER OG HØST
Sommer og høst var GODE tider. Da la man på seg kroppsfett. Årsaken til det var at folk hadde tilgang på mye planter, frukt og grønt i tillegg til
kjøtt, fisk og fett.
(Les: "God mat i fortiden" av Sverre Bakkevig - Rogalands arkeologiske forening.)
Det var karbohydratene som trigget blodsukkeret opp og noe av maten ble lagret som fett. Dette hjalp til overlevelse.
Tenk på bjørnen - den gjør akkurat det samme i dag. Overlever i hiet om vinteren på grunn av kroppsfett som kommer fordi bjørnen spiser bær (KH) i tillegg til sin kjøtt/fett-kost, om høsten.

VINTER OG VÅR
Når vinter og vår kom, var det dårligere tider. Da ble det mindre plantekost, det vil si karbohydrater, og man brukte opp lagret kroppsfett i løpet av vinteren. Ble det ekstra dårlige tider med lite sjømat og jaktbytte også, d.v.s mager kost - som en vanlig norsk slankekur av i dag, ja da tæret kroppen på egne proteiner, nemlig muskler og lever. Man ble slapp og hvilte - til det ble bedre tider.
En vanlig slankekuer er vel tortur egentlig? Svinnende muskler og trene i tillegg!?

Hormonsystemet vårt er bygget opp etter at folk levde (overlevde) slik i tusner av år. Det er ikke endret mer enn en halv promille de siste 50 000 år.
Det er bakteppe for at karbohydratene som mange spiser dem i dag - året rundt - er feil. Nå spiser man jo også korn og sukker i tillegg - hvilket belaster kroppen enda mer.
Det er ikke fettet man legger på seg av, det er korn, sukker og melk. (KH)
Etter siste krig gikk hjerte- kar-lidelser opp. Man fant triglycerider i blodet, (ligner fett) dermed var fetthysteriet i gang.
Men samtidig (etter siste krig) kom jo også Marshallhjelpen fra USA med mengder av amerikansk korn og sukker som alle koste seg og feiret freden med.

Etter jordbruksrevolusjonen for drøyt 4000 år siden her i Norden, kom korn langsomt inn i kosten, over hundrer av år. Mye senere
kom melk og melkevarer inn som nødmat i tillegg til kornvarer.

Men i de første 4000 årene etter jordbruksrevolusjonen, så ble kornet brukt helt eller bare knust. Deretter syrnet eller spirt på mange ulike måter.
Det gjorde det mer tålbart for menneskene. I tillegg kommer kombinasjonen fastboende og jordbruk. Man måtte med det, arbeide ca. 300% mer
for føden enn som jegere og sankere! Altså man brukte mye mer muskelkraft. Da tålte man korn- og melkevarer bedre.

NÅ SPISER VI
Nå spiser vi nesten hovedsakelig korn- og melkevarer som er kombinert med sukker og konserveringsmidler og kjemi.
På samme tid - etter siste krig - som vi nesten ikke trenger å arbeide hardt med musklene!
Er det rart vi har mange plager!
Astma, allergier, gikt, blodtrykkslidelser, migrene, trøtteht, behov for alkohol og rusmidler, adhd, depresjoner, bipolar, schizofreni, konsentrasjonsvansker, dysleksi, me, endometriose, diabetes, fibromyalgi o.s.v. o.s.v.

Og dere unge som ikke har noen av disse lidelser, dere kan få en eller flere av disse plagene senere.
Men som oftest klarer helsevesenet å holde de fleste i livet - MED en eller flere av lidelsene - men hvilke liv? Den ene medisinen baller den andre på seg.

Vi KOSER oss bokstavelig talt syke.

Etter dette alt for lange innlegg, tenk mat som man ser hva er og tilbered selv. Kjøtt med fett, fisk, grønnsaker, egg, fugl, litt frukt, oljer, cocosfett, nøtter o.s.v.
Brød- sukker- og melkevarer bort.
Da trenger du ikke tenke så mye på målinger og gram KH, blodsukker, kalorier og slikt.
Det fins masse om dette også på nettet. For eks.
www.utenglutenogmelk.info
Man blir sterk og frisk, får selvtillit, vekta regulerer seg, lyst humør, energi, sover mindre, blir ikke sulten fort, føler behov for å spise toppen tre ganger i døgnet, får oversikt over tilværelsen, mindre behov for rus, medisiner.
Altså - det nytter! Prøv i noen måneder. Kom over den ev. forværringen i rensefasen. Det er vanskelig å tro på - men ikke etter
at man har vært på slik kost i noen måneder og prøver melvarer igjen og virkelig kjenner at tåka i hodet kommer dundrende tilbake. Da skjønner man.
Og KOSEN - blir den borte? Niks, den kommer tilbake i vunnet energi og helse.

MVH Jorn

[tonetrollet]

Mulig at jeg er litt ukonsentrert her nå, men jeg får ikke tak i hva budskapet ditt egentlig er fordi du sier så mye på en gang.

Kan jeg få kortversjonen?

[Summer]

Kortversjonen blir vel noe slikt:

Vi er genetisk tilpasset å spise lavkarbo. Dersom vi kutter ut raffinert mat, så er vi på riktig vei til riktig vekt og bedre helse. Men det er ikke bra om man styrer og stresser og måler i tide og utide. Det er bedre å ta en avgjørelse for helsen sin del, sette seg inn i det, og så følge det og kjenne etter hva det gjør med kroppen vår, for den gir gode signaler på hva den synes.

Flott innlegg Tårnet!

[Trudeh]

Dette var et grundig og flott innlegg som jeg stiller meg helt og fullt bak.
Den veiingen og målingen du sikter til er vel et resultat av at de menneskene som har tatt valget og lever "lavkarbo" gjerne har spist feil før og ønsker og "se" resultater i form av vektnedgang bl.a.

For min egen del kjenner jeg godt på kroppen bare etter et par uker at DETTE( som jeg tidligere har kritisert og vært skeptisk til) er fantastisk for min kropp. Jeg har masse energi,overskudd, bedre humør, sover godt om natten, er uthvilt om morgenen, sjelden/aldri sulten, ingen reumatiske smerter, lettere i kropp og sjel samt at jeg ser veldig positivt på fremtiden. Kall det gjerne klisje og sprøyt, med det er det jeg opplever med denne kuren.
Jeg har valgt Ketolyse for min egen del, det ønsker jeg å fullføre i en gitt periode for å oppnå vektreduksjon. Jeg for min del trenger å veie mat nå i starten for å ha et visst begrep om hvor mye KH det er i de forskjellige matvarene. Jeg tipper det er mange her inne som har spist "feil" i mange år, så da er den veiingen naturlig for å få et bevisst forhold til hva som er hva?

På sikt kommer jeg til gå over til å tenke akkurat likt med det du skriver:
ren mat
kjøtt med fett
fet fisk
grønnsaker
nøtter,olje
egg
salat
etc.

Jeg kommer ALDRI til å begynne å spise mengder med karbohydrater igjen, når jeg kjenner hvor godt jeg fungerer uten.Det har vært en befrielse og kjenne på.


Rekker ikke skrive mer, men mye mer jeg kunne sagt om dette

[tonetrollet]

Da kan jeg jo bare nikke og bukke da, for nå skjønte jeg hva som sto der...

Jeg for min del trenger å følge et opplegg for å ha kontroll. Kroppens signaler har jeg nok oversett så lenge at de er visket ut forlengst. Jeg håper og tror at jeg på sikt, når jeg er ferdig slanket, at jeg har fått et sunnere og mer avslappet forhold til mat. Dette føles riktig for kroppen og helsa, og jeg koser meg underveis både med kostholdsendringene, helsegevinstene og med det nye overskuddet til å trene!

Og så blir jeg nok litt ivrig og opphengt til å begynne med, men for første gang i mitt liv oppleves det ikke som tortur å gå ned i vekt!

[Pearl]

Jeg trengte også å veie og måle i starten for å få en følelse med hvor mye jeg kan spise av de forskjellige matvarene. Når det begynner å gli ut hender det at jeg må måle og veie litt for å komme inn på sporet igjen. Men hele tiden, nei det er vel ikke nødvendig. Det kommer fort inn i bakhodet hva man kan spise.

[Tårnet]

Opprinnelig lagt inn av Summer, her.

Kortversjonen blir vel noe slikt:

Vi er genetisk tilpasset å spise lavkarbo. Dersom vi kutter ut raffinert mat, så er vi på riktig vei til riktig vekt og bedre helse. Men det er ikke bra om man styrer og stresser og måler i tide og utide. Det er bedre å ta en avgjørelse for helsen sin del, sette seg inn i det, og så følge det og kjenne etter hva det gjør med kroppen vår, for den gir gode signaler på hva den synes.

Flott innlegg Tårnet!

Det var en god kortsversjon! Takk skal du ha!