Sprekke for andres glede?

[Trj]

Kanskje man skal tenke ut en formulering man kan hente frem når trykket (og maset) blir for stort. Øve seg på forhånd ?

F.eks (dersom de rundt en ikke gir seg):
"Jeg har et kosthold nå som er godt for kroppen min. Dersom jeg spiser dette risikerer jeg å bli dårlig her og nå og det vil ødelegge resten av dagen min. I tillegg får det innvirkning på mitt velvære mange dager fremover."

... bare en tanke...

[Ellekaramelle]

I løpet av påsken vil jeg tro at mange kommer i slike situasjoner hvor de må forklare og unnskylde seg.. ( Ja unnskylde seg, det er jo det man gjør. Man sier nei takk, den kaken ser nydelig ut, men jeg spiser ikke noe med sukker i. Eller, den sausen er sikkert fabelaktig, men jeg tåler ikke hvetemel noe særlig, så jeg står over..)

Ikke noe kjekt. Jeg har bare holdt på med LK siden slutten av februar, og deler av familien er ikke helt oppdatert, så det har vært noen runder.. Heldigvis er søsteren min også blitt overbevist når det gjelder lavkarbomat, og moren min syns alt i matveien er en utfordring som hun tar på strak arm... Men svigermor og den siden av familien blir en hard nøtt å knekke..I år har jeg snudd tradisjonen på hodet, og invitert dem her istedetfor at vi kommer til dem. Sånn sett kan jeg styre med maten selv, og slipper lett unna. Men vi går inn i en måned snart med en haug med bursdager og andre feiringer som vi pleier å ha sammen. Tror jeg velger den enkle løsningen og forklarer dem at jeg ikke tåler sukker og mel ... Sånn sett er jeg kvitt to problemer hvertfall....

Det er lett å si at man ikke skal bry seg når folk maser, og det er helt riktig at man først og fremst skal ta hensyn til seg selv, Men de fleste av oss har likevel en dårlig følelse når man takker nei til noe man vet har tatt andre lang tid å lage for å glede gjestene sine, og alle blir litt lei seg når noen sier neitakk til å smake. Sånn er vi bare, vi mennesker.

[Obsidaisi]

Lukk ørene og skift samtale emne...verre er det ikke! Jeg pleier bruke "vi har akkurat spist middag, så er så mett..men kaffe må jeg få " Så sonderer jeg kaketilbudet...er jeg heldig og det er en ostekake, eller gele så tar jeg kanskje det for syns skyld, men stort sett så klarer jeg lure meg unna med den over.

[Sol-Angelica]

Nå går det bedre her. Familie og slekt maser ikke lengre på at jeg skal spise ditt å datt. Jeg tar med lavkarbo kaker eller desser når jeg skal bort og spiser MASSE av det, så de ikke skal bli bekymret å starte nok ett mas om at det er slanke hysteria. De rister litt oppgitt på hodet noen ganger ja men det får så være Nå har jeg vært hjemme i tre dager i påsken, møtt mange kjente og ikke ett enda godt ord har jeg hørt om vekt nedgangen, kun negativ kritikk. Skikkelig motiverende. Jeg har nådd mitt mål og er fornøyd, føler meg på topp og har energi så det holder. Men de ordene jeg har fått høre i løpet av påsken, de skal få gli ut det andre øret for å si det sånn. Men fryktelig trist at det skal være så negativt som det har vært. Ingen god følelse å sitte igjen med, hvertfall ikke når jeg har følt at jeg har vært flink og SUNN.

[KarMa40]

Det er faktisk et slags påskebudskap i det: tilgi dem for de vet ikke hva de gjør.

Jeg driver vanligvis ikke og tilgir folk i hytt og pine, litt ansvar må man ta selv og det er så anstrengende for meg som ikke glemmer ting.

Men det er ikke alle vi kan hjelpe Og man må trøste seg selv med at straffen for å være idiot er først og fremst at man er idiot.

[Georgine]

Opprinnelig lagt inn av Sol-Angelica, her.

Nå går det bedre her. Familie og slekt maser ikke lengre på at jeg skal spise ditt å datt. Jeg tar med lavkarbo kaker eller desser når jeg skal bort og spiser MASSE av det, så de ikke skal bli bekymret å starte nok ett mas om at det er slanke hysteria. De rister litt oppgitt på hodet noen ganger ja men det får så være Nå har jeg vært hjemme i tre dager i påsken, møtt mange kjente og ikke ett enda godt ord har jeg hørt om vekt nedgangen, kun negativ kritikk. Skikkelig motiverende. Jeg har nådd mitt mål og er fornøyd, føler meg på topp og har energi så det holder. Men de ordene jeg har fått høre i løpet av påsken, de skal få gli ut det andre øret for å si det sånn. Men fryktelig trist at det skal være så negativt som det har vært. Ingen god følelse å sitte igjen med, hvertfall ikke når jeg har følt at jeg har vært flink og SUNN.

Dette opplevde jeg og i 2006, dog ikke fra familien. Jeg oppdaget at mitt vekttap ble ansett som en trussel! Jeg hadde jo i mange år vært den som veide for mye og som enkelte kunne kommentere og sammenlignet seg med. Når jeg så gikk ned i vekt ble det ubalanse i dette og det kom kritiske bemerkninger som at jeg ble for tynn osv. Det er ren misunnelse og bruk det til å holde motivasjonen oppe og til å tenke at du aldri skal gå tilbake dit du var før.

[Labomba]

Jeg sier ifra om at jeg reagerer på visse ting, noe som jo er sant. Når jeg spiser hos andre spiser jeg det jeg tåler, og ellers ingenting utenom. Har alltid med meg hvitløksbrød, så er det koldtbord bruker jeg det, og er det middag legger jeg kjøtt og litt saus med grønnsaker på det.
Jeg vil ikke la andre styre når/hvis/om jeg skal ha en sprekk.

Har en veninde som maser støtt, men jeg spør henne om hun ikke koser seg med maten hvis jeg ikke "sprekker" og skal lide for det, da blir hun som regel stille.

[Sol-Angelica]

Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.

Dette opplevde jeg og i 2006, dog ikke fra familien. Jeg oppdaget at mitt vekttap ble ansett som en trussel! Jeg hadde jo i mange år vært den som veide for mye og som enkelte kunne kommentere og sammenlignet seg med. Når jeg så gikk ned i vekt ble det ubalanse i dette og det kom kritiske bemerkninger som at jeg ble for tynn osv. Det er ren misunnelse og bruk det til å holde motivasjonen oppe og til å tenke at du aldri skal gå tilbake dit du var før.

Jeg har ikke vært veldig overvektig jeg, har hatt en del kilo å slite med etter svangerskapene og jeg er kun 3 kg lettere nå enn den vekta jeg lå på mellom de to svangerskapene (ca 8 år). Så egentlig så har jeg vært normalvektig. Jeg skjønner at noe kan være misunnelse, fra enkelte hvertfall. Men når gammle menn begynner å drasse meg ned pga vekta, ja da skjønner jeg ikke bæra. Han ene (det som virkelig tok kaka) begynte å tuttre i hva jeg hadde lært på kokkeskolen, at jeg måtte forstå at det jeg holdt på med ikke var bra osv. Skal sies at han ikke var helt 100% edru. Han var skikkelig nedlatende mot meg. Først så ber han meg komme ut for å få se på meg fordi han hadde hørt at jeg hadde blitt så tynn, når jeg kommer ut så sier han: sjekk den babsen da!! Å later til at jeg ser flott ut, før han snur helt om å blir helt motbydelig.

Nei deggern om slike folk skal få meg til å kutte lavkarbo, aldri! Men jeg har fått opplevd en helt annen verden etter jeg startet på dette, hvor ekkle folk kan være mot andre. De har ingenting med hva jeg spiser eller ikke. Jeg tenker som så, at man ei heller går til angrep på en slik måte mot en person som feks er syklig slank eller har spiseproblemer. Har kjent folk jeg også som har hatt anoreksia men jeg har ikke gått å sagt at du ser ut som ditt eller datt, du ser gjennomsiktig ut osv. Det blir bare helt feil. Å nå kjenner jeg at jeg blir irritert igjen, hehe, får prøve å glemme de kommentarene å heller være godt fornøyd med innsatsen min

[Pøsh]

Herregud.
Hev deg over dem og vær stolt over deg selv