Sv: Vi burde organisere oss!
Opprinnelig lagt inn av Inanna, her.
du kan sitte hele dagen på pubmed og finne det som støtter akkurat din sak, men det finnes alltid 2 sider til alt, flere av artiklene der blir motbevisst.
jeg har desverre ikke tid til å skulle sitte på nettet i jakt etter artikler som støtter det jeg sier, for meg er pensumssbøkene mine bra nok.
det er mye riktig i det du sier, men det virker som om du bare ser ting fra en side.
og den studien du viser til uten frukt og grønnsaker er en studie om virkningen av flavonoid (antioksidant), frukt og grønnsaker ble kuttet ut for å kontrollere dette stoffet.
vil du virkelig bruke det argumentet at spiser du frukt og grønt så får du kreft?
Igjen, presentèr noe bevis. Du sirkler rundt temaet. Pensumbøkene er kanskje holdbare for deg, men en debatt skal gjøre fakta holdbare for andre. Siden virkeligheten fungerer efter årsak og virkning, bør det være lett å gjenskape alt det du sier i studier. Dermed er det latskap (eller arroganse) å ikke oppsøke videre bevis når du går inn i en debatt.
Kreft og grønnsaker er en interessant sak. Forskere anbefaler mot antioksidanter under kjemoterapi. (Jeg antar at det er de frie radikalene som tar livet av tumoren.) Det synses (svakt) rundt det her.
Frukt og grønt er oppskrytt. De er f. eks. fulle av forsvarsmekanismer. Brokkoli, f. eks. (som vi forresten ikke begynte å spise før det første århundre e. Kr.), er rikt på oksalat. Korn har lektiner, agglutinin, gluten, fytatforbindelser og så videre. Bønner har fytatforbindelser, pseudoøstrogen (fytoøstrogen), goitrogener (tyroksinhemmere?), lektiner, oksalat og ensymhemmere.
Dessuten ser jeg ikke helt potensialet for store mengder frukt og grønt under vår evolusjon. Hvorfor skal fruktose reagere så voldsomt hvis det var en basisvare? Jeg tipper heller at vi spiste høyglykemiske rotgrønnsaker (tenk kassavarot), hvilket passer bra med spekulasjonene i denne artikkelen.
__________________
In the act of breathing there are two gifts of grace: taking in the air and being relieved of it. The former oppresses, the latter refreshes; life is so wonderfully mixed. Thank God when he burdens you, and thank him when he sets you free again.
|