På gråten, gir opp!

[tkh]

Lavkarbo er det eneste som har fungert på kvisene mine, p-pillene jeg fikk fra legen kan ikke samenlignes, med hvordan huden blir på lavkarbo.

[Treningsfrik]

Opprinnelig lagt inn av Elisa86, her.

Trent i 3 uker, (trent før det også, men hadde et 2 mnd opphold)..

Uff, jeg vet det høres dumt ut det jeg skriver, men jeg så for meg at med trening og det og kutte ut brød,pasta,ris OG poteter, noe som er et helt utrolig drastisk steg for meg, ville gjøre at kiloene bare raste av! altså at jeg burde ha gått ned 2 kg til nå da, hvis man tenker 1 kg pr uke... Men jeg skjønner det må hardere innsats til! Og jeg skal ikke gi meg enda.. Og det er mye takket være dere! I stad var jeg så utrolig oppgitt,men har skumma gjennom noen før/etter-bilder også, og det er jo utrolig imponerende hvordan folk henger i, måned etter måned. Og med den støtten man får her, så kan jo dette kanskje bli gøy etterhvert

Treningsfrik: Går på p-piller, har gjort det i årevis.. Får ekstreme menssmerter og bylle-lignende kviser hvis jeg slutter så det er ikke noe alternativ dessverre... Men kan jo absolutt tenkes at jeg hadde gått ned i vekt ja.. Når begynte du å gå ned i vekt? Sto det stille noen uker før det gikk fremover? Du sier lite fett, ja,det kan jo tenkes, men jeg er også litt redd for å få i meg for mye generelt, at jeg som ikke veier såå mye, heller skal gå opp i vekt av for mye fett.. Virker som de virkelig suksesshistoriene kommer fra folk som skal ned 20-30 kg.. Huff kjenner jeg freaker litt ut i dag! hehe

Jeg tror at p-pillene dine har noe med vekta di å gjøre. Jeg har egentlig ikke så veldig lyst til å fortelle deg hvordan vektnedgangen min gikk, for jeg vil ikke ta motet fra deg. Men jeg skal gjøre det siden du spør. Men først må du huske på at jeg gjorde tre ting samtidig. Jeg fjernet hormonspiralen som var en sterkt medvirkende årsak til mange av kiloene, jeg økte treningsmengden fra 4 dager i uka til 6 dager i uka, og så kutta jeg ut ALT av karbohydrater de første tre ukene. Jeg trente slik: 3 dager med løping og to dager med rein styrke og en dag med aerobik/styrke. Jeg løp ei mil en dag, og fem kilometer de to andre dagene. Jeg kom fort i ketose og blei vettskremt fordi det virka som om hele kroppen min stoppa opp, på løpetreninga trodde jeg at jeg skulle dø de siste fem km. Så jeg pøsa på med karbo til jeg følte meg bra igjen. Så da sørget jeg for å få litt mer kunnskaper før jeg satte igang igjen. Og denne gangen visste jeg hvordan kroppen kom til å reagere og da gikk det greit.
Når det er sagt så skal jeg fortelle hvordan vekta mi gikk nedover. De første to ukene gikk jeg ned 3,5 kg. Deretter flata det ut og jeg veide meg ikke før det var gått mange uker, da var vekta 62 kilo. Jeg fortsatte å spise lavkarbo og jeg trente som før. Vekta ble stabil, men muskelmassen økte veldig, så fettprosenten gikk nok noe nedover enda.

Så jeg føler at jeg har min egen suksesshistorie selv om jeg ikke hadde så mange kiloene som skulle bort. Nå fortsetter jeg på LCHF fordi det gir meg store helsemessige fordeler og jeg kommer aldri til å gå over på noe høykarbokost igjen.
En anenn ting jeg har erfart er at selv etter lang tids inaktivitet så taper man ikke muskelmasse. Det skjedde ei forferdelig ulykke med noen som står meg veldig nær. Jeg klarte ikke røre meg ut av sofaen på fire mnd etter dette og jeg mista matlysta totalt. Jeg levde omtrent på egg/fettkakao i denne tia. Når jeg så begynte å trene igjen var jeg like sterk i muskulaturen, og jeg økte i styrke fra gang til gang. Det kommer av at når man lever på LCHF så øker andelen veksthormoner i kroppen. Jeg fikk heller ikke så mye melkesyreplager ved trening.

Men så, etter lang tid med stabil vekt så viste vekta plutselig 4 kg opp. Forundret fortsatte jeg som før, men vekta fortsatte å gå oppover, og jeg merket det godt på hele meg at jeg økte i fett. Det viste seg at jeg hadde fått en alvorlig, men ikke så sjelden, bivirkning av å fjerne hormonspiralen. Jeg var to mnd på vei :-) Så da fulgte en lang periode med hyperkvalme. Jeg måtte få medisin, den hadde den bivirkningen at jeg fikk ulvehunger og kastet meg over alt av usunne karber jeg kom over. Jeg la på meg 11 kilo de fire første mnd, men nå har jeg gått på lchf i 3-4 uker. Vekta raser ikke lenger oppover, jeg har gått opp en kilo de siste tre ukene. Jeg bekymrer meg ikke så veldig for etterpå for jeg vet at jeg klarer å ta det av uten problemer.

Så jeg vil ønske deg lykke til videre. Ikke gi opp. Men jeg ville absolutt prøvd meg uten p-piller, var jeg deg. Jeg tror LCHF kan hjelpe deg med helseplagene dine. Sørg for godt med tilskudd av gode fettsyrer, og fiskeolje. Nok fett er bra for huden din også, og sørger for at du ikke sprekker så lett. Jeg skal innrømme at de to første ukene helt uten karbo var et sant helvete. Men jeg satte meg korte mål. Først fem dager, så fem dager til osv. Og plutselig en dag kunne jeg konstatere at jeg ikke lenger hadde sug etter karbo. Det var en stor dag for meg!

[Elisa86]

Takk for innspill folkens!

Treningsfrik: Først av alt må jeg bare si at det var trist å høre om den ulykken, jeg håper virkelig livet er bedre nå

Du har jo trent veldig hardt i tilegg skjønner jeg, og jeg tror nok det kan bli nøkkelen til min (eventuelle) suksess også.. Karbo savner jeg ikke, så den biten skal gå bra! Og, der ER fristende å slutte på p-piller, når så mange sier det kan være problemet, men greia er at jeg har perfekt hud i dag (har alltid hatt det, bortsett fra det ene året jeg ikke gikk på piller), så å slutte blir da et dilemma. Det kan jo stå mellom; Kviser og lettere veknedgang eller ikke kviser og mer jobb.. hehe. (+ at jeg liker å vite når jeg får mensen, og liker også og hoppe over mens noen måneder)..

Så ja, hard trening ser ut som veien å gå.. Jeg må jo bare klare det. Jeg har hvertfall bestemt meg nå for å fortsette kostholdet, og skjer det ikke noe innen 4 uker,så må jeg revurdere litt igjen.. Men du kuttet alt av karbo den første tiden? Det vet jeg ikke om jeg klarer, er jo bittelitt karbo i div grønnsaker osv, og jeg tror ikke hodet mitt har godt av et helt ekstremt kosthold akkurat nå (myye stress generelt!)..Dessuten de dagene hvor jeg var strengest med karbs så var jeg mye svimmel og hatt masse hjertebank, noe som kanskje ikke er farlig, men litt ekkelt Nei,får vel bare ta tiden til hjelp!

[Treningsfrik]

Opprinnelig lagt inn av Elisa86, her.

Takk for innspill folkens!

Treningsfrik: Først av alt må jeg bare si at det var trist å høre om den ulykken, jeg håper virkelig livet er bedre nå

Ja trafikkulykker, eller andre ulykker for den saks skyld rammer når man minst venter det, og de kan ramme hardt. Oss rammet den hardt, men vi var likevel heldige og jeg fikk beholde min kjære lillebror. Han blir aldri helt frisk, men det kunne gått så mye, mye verre. Jeg er utrolig takknemlig for at han overlevde. Så i dag smiler livet til oss :-) Må bare si at det var lavkarboen som berget meg gjennom den grusomme tia med psykisk og fysisk helse i behold. Det var et så utrolig enkelt kosthold som i tillegg holdt meg stabil i psyken og gjorde at jeg unngikk de helsemessige negative effektene når jeg ikke klarte å spise.

Jeg har alltid trent hardt, og jeg har drevet med kroppsbygging noen år. Grunnen til at jeg sluttet med det var at jeg blei lei av det strenge kostregimet jeg måtte holde for å få framgang. Pluss at jeg måtte gjennom knallharde dietter (kalles deffing) for å få fram muskulaturen etter at jeg hadde opparbeidet meg mye underhudsfett pga de mengder meg karbo jeg (trodde) jeg trengte for å klare å yte på trening. Nei, det var triste greier.

Da jeg begynte med lavkarbo hadde jeg hatt en moderat aktivitet i lang tid, med stort sett bare løpetrening eller aerobik tre-fire ganger i uka. Jeg la på meg sakte men sikkert og det kom spesielt rundt midjen. Når jeg beklaget meg til venner og andre (til og med legen min) var svaret at det måtte jeg regne med i min alder (var 39-40 år), men jeg nektet å akseptere at jeg resten av livet skulle gå rundt med ei sånn pølse rundt livet til tross for at jeg trente greit og spiste såkalt sunt.

Jeg tror ikke egentlig jeg hadde trengt å øke treningen så mye som jeg gjorde. Jeg tror at det gjorde susen at jeg fjernet det elementet som forstyrret hormonbalansen min i kroppen (spiralen) og innførte et kosthold som er kjent for å balansere hormonene. Så jeg har ikke vært helt nazi når det gjelder treningen, det eneste jeg har vært nøye på er løpinga, for jeg elsker å løpe. Det hender innimellom at jeg kutter i styrketreninga (jeg er ganske muskuløs som jeg er). Men muskler er viktig for å opprettholde god forbrenning. På strikt lavkarbo (LCHF) holder man insulinnivået nede og det gir rom for andre mer muskelbyggende veksthormoner så jeg bygger muskler
uten at jeg trenger å trene så hardt. Det er i allefall min erfaring så langt :-)

Når jeg skriver at jeg fjernet all karbo, mener jeg at jeg fjernet det som lar seg fjerne. Blant annet var jeg veldig glad i øl så det ble noen flasker hver helg. Når jeg kuttet i karboen så økte jeg noe på protein og masse på fettinntaket. Jeg spiste masse egg, minst seks hver dag, masse fløte, smør, majones, rømme. Og jeg elsker biff. Eneste grønnsaker jeg spiste var blomkål og brokkoli, heldigvis har jeg alltid vært glad i disse to. Og jeg tok tilskudd av proteinpulver. Skulle jeg i selskap, bøtta jeg nedpå egg og fett først slik at jeg ikke skulle ha noen problemer med å si neitakk til kaker og sånt. Min store svakhet er nemlig søtsaker, og det er bare inntak av nok proteiner og fett som hjelper meg der. Så noe karbohydrater fikk jeg i meg. Det du beskriver med svimmelhet og hjertebank fikk jeg også. Det er symptomer på at du er i ketose, en uvant situasjon for kroppen som reagerer nesten som om du er blitt syk. Det tok meg ei uke så var det over og fomen ble normal igjen. Men det tok lenger tid før yteevnen på treninga gikk oppover.

Jeg forstår godt at du er skeptisk til å fjerne p-pillene. Men kan det være en ide at du først lever på lavkarbo ei stund slik at kroppen din får stabilisert seg litt, og så kan du prøve å fjerne pillen? Går det ikke, kan du jo alltids gå tilbake på den igjen.

Insulin er kroppens fettlagringshormon nr.1. Men du nevner en annen faktor som også bidrar til fettlagring og som sperrer for uttak av fett fra lagrene: Stress. Når du stresser, sover dårlig eller for lite søvn o.s.v. så produserer kroppen et stresshormon som kalles kortisol. Det står i direkte ledetog med fettcellene rundt magen/hoftene/rumpa og sørger for at det lagres fett over en lav sko rundt disse områdene. Og som kjent er fettceller slik at når de er opptatt med å lagre fett, er døren lukket for uttak. Så kan det være at stresset har vært med å hindre deg i å gå ned i vekt? Det kan være verdt å se litt på det også.

Insulin og kortisol er to av veldig mange hormoner som styrer prosesser i kroppen vår. Hormoner har en finger med i spillet uansett hva som skjer i kroppen, og derfor er det at så mange får plager av å bruke hormonforstyrrende preparater som p-pillen eller hormonspiralen. Hormonbalansen blir forstyrret og kroppens naturlige reguleringsprosesser blir satt ut av spill. Jeg har aldri tålt p-pillen, jeg fikk store humørsvinginger og ble depressiv av det, noe av det samme som jeg fikk med hormonspiralen. så det blir aldri mer hormonpreparater for meg.

[Treningsfrik]

Opprinnelig lagt inn av Treningsfrik, her.

Blant annet var jeg veldig glad i øl så det ble noen flasker hver helg.

Det var selvsagt før jeg begynte på LCHF :-) Ølet kutta jeg helt ut når jeg skulle ned i vekt, og drikker bare lavkarboøl etter det. Nå når jeg er gravid rører jeg selvsagt ikke alkohol :-)

[senorita]

Jeg fikk kviser av ppillene mine, så sluttet jeg med dem... fikk ENDA mer kviser, men nå har det gått over og har INGEN kviser omtrent.. kjempefin hud

[Carisma]

Å kunne gi slipp på kilo er en luksus for kroppen. Så lenge den har andre ting den prisoriterer som viktigere vil den ikke slippe kiloene før det er fikset. Siden du har lavt stoffskifte vil kroppen først og fremst prioritere at du blir friskere, så kan den begynne å slippe kilo. Kiloene er jo tross alt dens "forsikring" til dårlige tider

[Dååris]

Jeg har gått ned 6 kg på 8 mnd, så det er ikke alle som bare raser ned. Jeg har bannet og grått og klaget og skreket, men det hjelper dog lite.
Jeg HAR derimot gått ned i cm, jeg har gått opp en MASSE muskler, jeg har strammere rompe, penere armer, penere mage. Jeg gikk på medisiner pga kviser, men har ikke tatt en pille etter jeg begynte på lavkarbo. Jeg har ikke halsbrann, mye bedre fordøyelse, mye bedre humør. Jeg spiser 2-3 ganger om dagen istedet for 7-8.
Vær tålmodig! Jeg var ikke stabilisert før etter 2 mnd, men jeg vil ALDRI tilbake, fordi jeg er sååå mye mer glad i kroppen min nå.
Så keep up, vær tålmodig, og tenk at saktere ned, saktere opp