Tror du det finnes engler?

[themonk]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Sikkert en fin teknikk. Og hadde den vært uten det spirituelle kunne den til og med kanskje vært noe for meg. Men det er den jo da ikke. Skal se om de har den som lydbok på biblioteket, i så tilfelle skal jeg lytte og lære - selv om jeg ikke kan love at jeg aksepterer alle eventuelle sannheter som fremsettes.

Det er ikke så mange "sannheter som fremsettes" i disse bøkene. Det er mere pointers som viser hvordan du kan "komme i kontakt med deg selv". Det er vanskelig å finne de rette begrepene her, men hva du velger å kalle det er egentlig mindre viktig. Det er uansett en veldig praktisk måte å oppleve "sjelelivet" på, som har nytte i hverdagen enten du velger å kalle deg religiøs eller ateist.

Nå har jeg allerede begitt med ut på gyngende grunn med håpløse begreper som ikke egentlig er dekkende for hva jeg prøver å beskrive. Derfor anbefaler jeg som sagt å lese eller høre bøkene og følge instruksene i en periode. Hvis du lykkes vil du med ett forstå hva jeg egentlig prøver å få fram.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av themonk, her.

Det er ikke så mange "sannheter som fremsettes" i disse bøkene. Det er mere pointers som viser hvordan du kan "komme i kontakt med deg selv". Det er vanskelig å finne de rette begrepene her, men hva du velger å kalle det er egentlig mindre viktig. Det er uansett en veldig praktisk måte å oppleve "sjelelivet" på, som har nytte i hverdagen enten du velger å kalle deg religiøs eller ateist.

Nå har jeg allerede begitt med ut på gyngende grunn med håpløse begreper som ikke egentlig er dekkende for hva jeg prøver å beskrive. Derfor anbefaler jeg som sagt å lese eller høre bøkene og følge instruksene i en periode. Hvis du lykkes vil du med ett forstå hva jeg egentlig prøver å få fram.

Jeg synes du forklarer deg bra jeg. Og jeg har ingen problemer med å forstå hva du mener. Men siden på wikipedia omtaler dette som spirituelt tilknyttet. Og da blir det kanskje litt som å suge på karamellen med papiret på. Det smaker godt det også, men er ikke helt optimalt.

Uansett så er jeg veldig for at folk bedriver selvutvikling. Og at man finner løsninger som passer for seg. Jeg oppfordrer ingen til å være mainstream. For kun døde fisk følger stømmen. Så alt dette er vel og bra. Men jeg har som sagt sett flere som har bikket over. Bla. meg selv. Og da har man ikke vært tilstrekkelig tilstede i sitt eget liv. Og det er vel egentlig det som er faren med å dyrke slike ting. Uansett hva det er egentlig. Men om man mediterer en time hver dag, ber til gud, eller gjør noe annet for å føle seg bra så er det altså helt greit for meg. Jeg for min del føler meg bra når jeg får være kritisk til andres meninger, noe du kanskje til og med har lagt merke til... ;-p

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Dette er sikkert et definisjonsspørsmål. For dersom du med det paranormale mener områder hvor det enda ikke finnes tilstrekkelig viten. Så kan jeg jo naturligvis langt på vei være enig. Men dersom du mener ånder/engler/overnaturlige/troll/nisser/hjelpere da er jeg virkelig ikke med. Grunnen er fordi dette for meg sorterer under allerede gitte rammer i den allerede definerte vitenskapen.

For meg kan ikke vitenskapen og den nissetolkede paranormalen koeksistere. Enten velger jeg å basere min vekst (og mitt liv) på verifiserbar sann viten, eller så gjør jeg det ikke. Verden er ikke absolutt, så det finnes nyanser selv om disse kommer dårlig frem i mitt utsagn. Men det er i allefall prinsippet i min tenkning. Og grunnen til at det må være sånn, er fordi eventuelle falske sannheter vil forurense mine videre beslutninger, og dermed mitt liv. Så det er min forklaring på hvorfor jeg må velge en av disse. Og det hadde vært intressant å høre din begrunnelse for å beholde begge. Og siden du velger mellom disse, når velger du evt. hva?

Må nesten smile litt her. Tror liksom jeg har gjort klart hva jeg tror på som beveger seg utenom "normalen". Jeg kan med en gang si at hverken engler, troll eller nisser utpeker seg som virkelighet i mine øyne. Jeg har aldri motsatt gamle mennesker som snakker om fjøsnissen og nekken i vante ordlag, men jeg tror altså ikke på det. Engler kan jeg vel heller ikke si jeg tror på. Jeg tror disse begrepene stammer fra gamle metaforer. Men å se f.eks engler i en overført betydning -i det man tenker på hjelpere så er jeg langt mer med. Men jeg har aldri hatt noen opplevelser av det selv.
Jeg har så langt jeg kan huske betraktet meg som agnostiker. Noen kan sikkert si det er feigt, men for meg gjør det at jeg stiller meg mer åpen, uten nødvendigvis ta alt over meg ukritisk. Likevel er jeg nokså skeptisk av natur.
Når jeg sier paranormalt, så er det direkte i ordets betydning, og din første antagelse, ja.
Jeg kan vel heller ikke påstå at det har noe større grep på livet mitt, for jeg har jo anelsen av at det er der, men dyrker ikke tanken rundt det. Å dyrke noe vil jeg påstå kan gi noe av det du snakker om, nettopp vrangforestillinger i egenskap av at vi ønsker så inderlig å tro på det. Jeg baserer mine tanker og viten om det paranormale ut fra helt konkrete hendelser, både direkte personlig, sammen med andre og hva andre troverdige mennesker har fortalt meg.
Jeg ser det som helt uproblematisk, fordi jeg ser rundt meg utslag og manifesteringer av vitenskap hele tiden. Man skal være bra blind for å kullkaste den. Da er det mye som ramler sammen. Til og med enkelte kristne har jo funnet den gylne (?) middelvei mellom bibeltro og darwinisme gjennom sin "intelligent design" (selv om jeg må si jeg synes det er noe sprøyt, så må de jo få lov til å tro på det -de nærmer seg kanskje en større sannhet i alle fall?)

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Lener du ikke her all tyngden på "singel point of failure"? Jeg mener, det er en kjent sak at vi mennesker av og til har redusert vurderingsevne. At vi bedrar oss selv. Det vet alle som kjenner en røyker. Er det ikke mulig å tenke seg forhold som gjør at vi ikke klarer å holde styr på hvilke meninger aspekter og troer som vi vil profittere på? Falsk profitt, som senere i løypa kan gi ris på rumpestumpen? Øker ikke oddsen for dette dramatisk når man åpner for å tro uten systematisk og kritisk gjennomgang av trosmaterialet?

Jeg er både voksen og mentalt frisk, og jeg sitter ikke i en ring av stearinlys og maner fram ånder. Jeg aksepterer at det finnes energier som ikke hører til i en konkret verden, fordi jeg har opplevd dem, og kjent dem på kroppen. Men jeg går da heller ikke inn i situasjoner bevisst for å gjøre det.
Her om dagen så jeg to synske som sammen med et kamerateam overnattet i Hitchocks hus for å prøve å snakke med ånden hans. Hallo! Det mener jeg blir usunt, farlig og da kan vi snakke om innleggelse og medisinering i ytterste konsekvens.
Dyrking er aldri sunt.
Jeg mener selv jeg forholder meg til det jeg kaller det paranormalt på en sånn måte at det ikke oppsluker livet mitt, akkurat som jeg forholder meg til det selvfølgelige vitenskapelige uten at jeg svelger alt jeg hører og leser av forskning. Det er svindlere overalt.

Dette ble kanskje litt rotete, jeg har hatt mye spring i bena de siste dagene, derfor svarer jeg litt sent.
Jeg har egentlig ikke noe særlig mer å si, for jeg respekterer deg og meningene dine veldig, Thorwald, og selv om mine på enkelte områder skiller seg fra dine, så tror jeg at jeg er såpass trygg i mine "uvanlige" tenkesett, og ellers så enig med deg at det ikke er så veldig mye mer for meg å si
Men det har vært interessant!

[themonk]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Og da har man ikke vært tilstrekkelig tilstede i sitt eget liv.

Det var en god setning. Det er vel ofte det det handler om. Mange føler at de mister kontakten med livet på grunn av stress og mas. Da kan "troen" være et lite pusterom i hverdagen som kan få en ned på jorda igjen. Men hvis religion blir en ideologi, et tankemønster og en identitet, da virker det mot sin hensikt. Da kan det fort bli sykelig sånn som i mange fundamentalistiske miljøer og sekter. DET er ikke heldig. Sånn fungerer det heldigvis ikke for de aller fleste.

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Men om man mediterer en time hver dag, ber til gud, eller gjør noe annet for å føle seg bra så er det altså helt greit for meg.

Da kommer vi egentlig til spørsmålet: hva er definisjonen på en som er religiøs? Er man automatisk religiøs av å si til andre at "jeg tror på gud"? Er man automatisk "anti-religiøs" hvis man melder seg inn i humanetisk forbund? Jeg vil påstå at en person som praktiserer f.eks Tai Chi hjemme i stua hver dag lett kan være mer spirituell enn en person som er aktiv i en menighet. Medlemsskap i en klubb gir ikke automatisk tilgang på "spirituell oppvåkning". Sånn sett kan man godt være vitenskapelig orientert, motstander av organiserte trossamfunn og samtidig være religiøs.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

Jeg har egentlig ikke noe særlig mer å si, for jeg respekterer deg og meningene dine veldig, Thorwald, og selv om mine på enkelte områder skiller seg fra dine, så tror jeg at jeg er såpass trygg i mine "uvanlige" tenkesett, og ellers så enig med deg at det ikke er så veldig mye mer for meg å si

Vel, jeg respekterer naturligvis både deg og alle andre som har hatt andre meninger enn meg både i denne tråden, og ellers i livet. At vi ikke er så veldig forskjellige når alt kommer til alt er jeg også helt enig i. Men det er jo naturligvis noen småting som gjenstår før vi kan erklære oss som helt enige. Og av det du skriver, så virker det som at den eneste bøygen nå er denne troen på det overnaturlige. Hva nå enn det måtte være. Det paranormale. Som du tror på. Men som jeg ikke tror på.

Det er mulig det kun er definisjonsspørsmål. Men jeg er altså ÅPEN for masse som ikke kan bevises. Men jeg tror ikke at noe er sånn eller slik før det er TILSTREKKELIG grunn for det. Når denne hypotesen som ligger bak troen, har blitt bekreftet mange nok ganger og av uavhengige tredjeparter. Så kan jeg naturligvis konkludere med at sann viten er skapt. Og da tror jeg enda litt til. Men altså ikke så hardt at jeg låser min egen identitet og selvfølelse fast i det jeg tror på.

Men nå skal jeg fortelle dere noe rart. Jeg tror nemlig det er et faktum at fluortabletter virker sterkt søvndyssende!!! Det hadde dere ikke trodd!!! Hehe... Saken er den at når min gamle mor kommer på besøk, så får hun av og til ikke sove, for hun har glemt sovetablettene sine hjemme. Da får hun en av mine. Og siden jeg ikke har, så blir det jo det jeg har for hånden. Så lemper hun den inn og går og legger seg. Sovner som et barn hver gang. Så det er ingen grunn til å bruke sovetabletter, når en hvilken som helst annen tablett virker minst like bra!

Som dere sikkert skjønner, så er det altså den gode gamle placeboeffekten som er ute og går. Og at placeboeffekten virker er noe av det som er best dokumentert av vitenskapen til dd. Så om noen tror de blir friske for sin forkjølelse av å gå en tur barfota i snøen, så blir de sannsynligvis det. Eller om de går til en healer. Eller ber til englene. Eller roper på elgen. Nei, huff. Hva er det jeg sier. Men uansett. Dere forstår hvor jeg vil hen. Placebo får både nisser, troll, og hjelpere til å bli en viktig brikke i vår streben for å overleve (døden).


Så når jeg nå tror at verden skal bli et bedre sted å være, fordi vi i felleskap belyser sannheten, så blir den kanskje det. Om placeboeffekten virker på et kollektivt plan, og her og nå. Men det er jo kanskje tvilsomt!

Det må jo i allefall være lov å håpe!

[Photobscura]

Fantastisk sjarmerende historie, Thorwald.
Fram til jeg var godt inn i tenårene, trodde jeg at gudmora mi fora meg med sovepiller da jeg var liten og skulle overnatte i det store skumle huset hennes, og ikke fikk sove.
Jeg nevnte det i forbifarten, og dama fikk seg en god latter. Javisst; fluortabletter

Det er bare fint at vi ikke blir enige om alt. Hva i all verden skulle vi ha snakket om da?

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

Det er bare fint at vi ikke blir enige om alt. Hva i all verden skulle vi ha snakket om da?

Vel, jeg er jo ferdig med Markens Grøde av Knut Hamsun. Så vi kunne jo snakke om homsene. Men det blir vel i en annen tråd. ;-p

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Vel, jeg er jo ferdig med Markens Grøde av Knut Hamsun. Så vi kunne jo snakke om homsene. Men det blir vel i en annen tråd. ;-p

Haha! Ja, fett

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av themonk, her.

Det var en god setning. Det er vel ofte det det handler om. Mange føler at de mister kontakten med livet på grunn av stress og mas. Da kan "troen" være et lite pusterom i hverdagen som kan få en ned på jorda igjen. Men hvis religion blir en ideologi, et tankemønster og en identitet, da virker det mot sin hensikt. Da kan det fort bli sykelig sånn som i mange fundamentalistiske miljøer og sekter. DET er ikke heldig. Sånn fungerer det heldigvis ikke for de aller fleste.

Enig. Vi mennesker trenger pauser. Vi trenger tid til å jakte på oss selv, fortrinnsvis i vårt eget selskap. Det opplever jeg nærmest som en naturlov.

Opprinnelig lagt inn av themonk, her.

Da kommer vi egentlig til spørsmålet: hva er definisjonen på en som er religiøs? Er man automatisk religiøs av å si til andre at "jeg tror på gud"? Er man automatisk "anti-religiøs" hvis man melder seg inn i humanetisk forbund? Jeg vil påstå at en person som praktiserer f.eks Tai Chi hjemme i stua hver dag lett kan være mer spirituell enn en person som er aktiv i en menighet. Medlemsskap i en klubb gir ikke automatisk tilgang på "spirituell oppvåkning". Sånn sett kan man godt være vitenskapelig orientert, motstander av organiserte trossamfunn og samtidig være religiøs.

Ja, kanskje det. Begrepsforvirring og uklare definisjoner florerer. Jeg vet jo ikke engang hva du legger i begrepet spirituell i avsnittet over. Men jeg får jo ofte ånden over meg til å gjøre rent. Vel, kanskje ikke så ofte da. Men det hender i alle fall. For meg er dette en naturlig ting. Så denne ånden tror jeg på. Men da er det altså JEG som er ånden som jeg får over MEG. Hehe... Skikkelig schizofrent sagt kanskje. Men det er sånn jeg mener det henger i hop. Så om denne ånden som jeg får over meg, kan sortere under hva du anser for å være en spirituell opplevelse, så er jeg spirituell jeg også. Men jeg har mine tvil på om dette kvalifiserer. Men religiøs? Neppe. Se for øvrig definisjonene her:
http://www.wordreference.com/definition/spiritual
http://www.wordreference.com/definition/religious

[BiB]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

... Og at placeboeffekten virker er noe av det som er best dokumentert av vitenskapen til dd. Så om noen tror de blir friske for sin forkjølelse av å gå en tur barfota i snøen, så blir de sannsynligvis det. Eller om de går til en healer. Eller ber til englene. Eller roper på elgen. Nei, huff. Hva er det jeg sier. Men uansett. Dere forstår hvor jeg vil hen. Placebo får både nisser, troll, og hjelpere til å bli en viktig brikke i vår streben for å overleve (døden)....

Ja, placebo gjør susen mange ganger, men ikke alltid og slett ikke når det virkelig er alvor på ferde. Hvor mange har ikke dødd i full visshet om at den og den urten, kraften fra ditt eller datt skulle helbrede dem osv uten at det hjalp det grann?

Og på den andre siden de som, på mirakuløst vis, blir friske, tross at de er gitt opp av "alt og alle". Jeg forstår det ikke, synes i bunn og grunn det er litt urettferdig, men sånn er det.

mvh

BiB

[themonk]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Så om denne ånden som jeg får over meg, kan sortere under hva du anser for å være en spirituell opplevelse, så er jeg spirituell jeg også.

Dette er jo et uttrykk for en slags mani som man får over seg. Omtrent så langt ifra en spirituell opplevelse man kan komme.

Det er dette jeg mener med begreper som bare forvirrer. Når noen sier åndelighet så tenker du på den gangen du "fikk ånden over deg" og vasket hele huset. Når noen sier Gud så tenker du "stor mann med helskjegg som sitter på en sky". Engel er "et lite barn med krøllete hår, glorie og vinger som ser tankefull ut". Det er veldig vanskelig å diskutere spiritualitet med dette utgangspunktet.

Da er det bedre å lese boka jeg anbefalte, praktisere litt på egen hånd og se hva det gjør for deg, uten å nødvendigvis måtte definere det med ord. Å prøve å lære noe igjennom denne diskusjonen er som å stange hodet i veggen.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av themonk, her.

Da er det bedre å lese boka jeg anbefalte, praktisere litt på egen hånd og se hva det gjør for deg, uten å nødvendigvis måtte definere det med ord. Å prøve å lære noe igjennom denne diskusjonen er som å stange hodet i veggen.

Jeg beklager at du opplever denne diskusjonen som frustrerende. Men siden du ikke klarer å formidle hva du legger i dette med å være spirituell, så synes jeg at du delvis må skylde deg selv. :/

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av BiB, her.

Ja, placebo gjør susen mange ganger, men ikke alltid og slett ikke når det virkelig er alvor på ferde. Hvor mange har ikke dødd i full visshet om at den og den urten, kraften fra ditt eller datt skulle helbrede dem osv uten at det hjalp det grann?

Og på den andre siden de som, på mirakuløst vis, blir friske, tross at de er gitt opp av "alt og alle". Jeg forstår det ikke, synes i bunn og grunn det er litt urettferdig, men sånn er det.

Ja, sånn er det.

[Zoë]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Jeg beklager at du opplever denne diskusjonen som frustrerende. Men siden du ikke klarer å formidle hva du legger i dette med å være spirituell, så synes jeg at du delvis må skylde deg selv. :/

Jeg tror vel themonk er den siste som kan beskyldes for å være opphav til frustrasjoner i denne debatten...

[BiB]

Av mange grunner - som ikk ehar med tråden i seg selv å gjøre - har jeg ikke prioritert å holde meg kontinuerlig oppdatert her så det som nå komme rkan godt være på siden av eller feil i fht andre mener me dspirituell. Men, så skal jeg jo ikke svare for andre, men si noe om hva jeg legger i begrepet.

Begrepet spirituell/åndelig forstår jeg slik at det handler om en søken etter en forståelse som går utenfor oss selv samtidig som den for mange oppleves som en dypere indre forståelse. Mange opplever dette inspirerende, og det tror jeg er grunnen til at man kan falle for fristelsen til å bruke vendinga "få ånden over seg" i fht å bli inspierert til å få tting gjort. Men, det er etter mitt syn ingen sammenheng mellom spirituell/åndelig søken og det å få "finger'n ut" i fht oppgaver.

Denne spiritualiteten/åndeligheten kan oppleves, søkes og dyrkes på mange måter, derfor er det ikke mulig for meg (eller andre tror jeg) å gi ett fyldesgjørende og endelig svar på hva det er. Det er det det er for hver og en av oss som gir mening og en opplevelse av en dypere og mer inderlig forståelse og undring av og over tilværelsen.

beste hilsen BiB

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av BiB, her.

Av mange grunner - som ikk ehar med tråden i seg selv å gjøre - har jeg ikke prioritert å holde meg kontinuerlig oppdatert her så det som nå komme rkan godt være på siden av eller feil i fht andre mener me dspirituell. Men, så skal jeg jo ikke svare for andre, men si noe om hva jeg legger i begrepet.

Begrepet spirituell/åndelig forstår jeg slik at det handler om en søken etter en forståelse som går utenfor oss selv samtidig som den for mange oppleves som en dypere indre forståelse. Mange opplever dette inspirerende, og det tror jeg er grunnen til at man kan falle for fristelsen til å bruke vendinga "få ånden over seg" i fht å bli inspierert til å få tting gjort. Men, det er etter mitt syn ingen sammenheng mellom spirituell/åndelig søken og det å få "finger'n ut" i fht oppgaver.

Denne spiritualiteten/åndeligheten kan oppleves, søkes og dyrkes på mange måter, derfor er det ikke mulig for meg (eller andre tror jeg) å gi ett fyldesgjørende og endelig svar på hva det er. Det er det det er for hver og en av oss som gir mening og en opplevelse av en dypere og mer inderlig forståelse og undring av og over tilværelsen.

Hei igjen BiB og takk for at du i allefall forsøker å definere hva du legger i de forskjellige begreper. Det er jo nemlig umulig å føre en diskusjon med noen som ikke engang vil/kan fortelle hva de prater om.

Slik du beskriver din definisjon så oppleves det for meg som om du beskriver noe som er overnaturlig/unaturlig. Er dette riktig? Eller tar jeg feil? Du sier bla. noe slikt som: Noe utenfor oss selv som gir en dypere og inderlig forståelse over tilværelsen.

Kan du bekrefte/avkrefte at dette er essensen, slik at vi kan diskutere videre ut i fra dette?

[BiB]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Hei igjen BiB og takk for at du i allefall forsøker å definere hva du legger i de forskjellige begreper. Det er jo nemlig umulig å føre en diskusjon med noen som ikke engang vil/kan fortelle hva de prater om.

Slik du beskriver din definisjon så oppleves det for meg som om du beskriver noe som er overnaturlig/unaturlig. Er dette riktig? Eller tar jeg feil? Du sier bla. noe slikt som: Noe utenfor oss selv som gir en dypere og inderlig forståelse over tilværelsen.

Kan du bekrefte/avkrefte at dette er essensen, slik at vi kan diskutere videre ut i fra dette?

Utenfor meg selv ja. Overnaturlig/unaturlig... nei, for meg er dette i og av natur(en), altså en dels panteistisk tilnærming.

[Huldr]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Hei igjen BiB og takk for at du i allefall forsøker å definere hva du legger i de forskjellige begreper. Det er jo nemlig umulig å føre en diskusjon med noen som ikke engang vil/kan fortelle hva de prater om.

BiB er en særdeles tålmodig dame, og det skal hun ha full honnør for.

Har du prøvd å se litt på dine egne diskusjonsteknikker? På meg virker det som om du nesten gjør deg "dum" med vilje, og da får man ikke så lyst til å diskutere videre. Iallefall ikke jeg.

Slik jeg ser det er dette dessverre en diskusjon som ikke ble særlig fruktbar og spennende, til tross for gode forsøk fra flere.

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av BiB, her.

Utenfor meg selv ja. Overnaturlig/unaturlig... nei, for meg er dette i og av natur(en), altså en dels panteistisk tilnærming.

Hva med den delen som ikke er panteistisk? Hvilken tilnærming har den?

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

BiB er en særdeles tålmodig dame, og det skal hun ha full honnør for.

Helt enig.

[BiB]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Hva med den delen som ikke er panteistisk? Hvilken tilnærming har den?

Ved nærmere ettertanke er det ikke noe ut over det som er natur og naturlig. Det er bare det at mange synes det jeg og andre forteller om er unaturlig og/eller overnaturlig. Jeg liker nok best å kalle det ting jeg er undrende til, ikke i betydninga avvisende men nysjerrig fordi jeg også har problemer med å fatte og sette ord på det med det språket og den forestillingsverden som er tilgjengelig og "akseptert" av de som er mest kritiske.

mvh BiB

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av BiB, her.

Ved nærmere ettertanke er det ikke noe ut over det som er natur og naturlig. Det er bare det at mange synes det jeg og andre forteller om er unaturlig og/eller overnaturlig. Jeg liker nok best å kalle det ting jeg er undrende til, ikke i betydninga avvisende men nysjerrig fordi jeg også har problemer med å fatte og sette ord på det med det språket og den forestillingsverden som er tilgjengelig og "akseptert" av de som er mest kritiske.

Da kommer jeg med en rekke påstander. Dersom du er uenig i dem vil jeg svært gjerne vite hvorfor. Påstanden er som følger: Spinozas gud, og panteismen forøvrig, fanges allerede inn av det som dekkes av vitenskapen. Den panteistiske tilnærmingen til det spirituelle dekkes også av den vitenskapelige tilnærmingen. Det spirituelle dekkes også/og må forstås ut fra et vitenskapelige aspekt. Og når man benytter vitenskapelige modeller for å teste hypoteser omkring det spirituelles eksistens, så styrkes hypotesen om at slikt ikke er virkelig.

Eller er jeg helt på jordet nå?

[Soul]

Mange ting kan ikke bevises bare fordi man ikke har gode nok måter å bevise det på...

Når de som er skeptiske og vitenskapelige til alt forlanger at alt skal bevises burde de kanskje finne en måte man kan bevise det på?
Og hvis de mener at det allerede finnes bra nok måter , så er de vel ikke så opplyste som de egentlig tror...
Man kan jo ikke bevise hva folk ser eller tenker, selv om alle andre rundt ser det samme.

Dessuten så er det mange ting som "vanlige" mennesker ser på som overnaturlige, som slettes ikke er det, og som faktisk er "bevist" (kanskje ikke bra nok for de, men sånn er det når man er skeptisk )...
Så som telepati, og poltergeist for eksempel.

Før og fremdelse tror de fleste folk at dette er noe helt annet en det det er, og kanskje kan det tenkes at mange ting vi finner overnaturlige nå faktisk blir funnet helt naturlig og logisk en gang i fremtiden?


En annen ting er at noen her burde holde seg for gode til tankegangen om at primitiv tro=primitiv tankegang. Hadde dere fulgt med litt i timen hadde dere kanskje fått med dere at det har absolutt ingen sammenheng whatsoever .

Ha en fin dag.

[BiB]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Da kommer jeg med en rekke påstander. Dersom du er uenig i dem vil jeg svært gjerne vite hvorfor. Påstanden er som følger: Spinozas gud, og panteismen forøvrig, fanges allerede inn av det som dekkes av vitenskapen. Den panteistiske tilnærmingen til det spirituelle dekkes også av den vitenskapelige tilnærmingen. Det spirituelle dekkes også/og må forstås ut fra et vitenskapelige aspekt. Og når man benytter vitenskapelige modeller for å teste hypoteser omkring det spirituelles eksistens, så styrkes hypotesen om at slikt ikke er virkelig.

Eller er jeg helt på jordet nå?

Jeg falt av lasset lenge før spørsmålet du stiller til slutt Spinoza sier meg ingen ting, men skjønner at jeg burde se en kobling her. Maaaange år siden jeg har hatt en slik tilnærming til det jeg tenker og tror på (litterær/faglitterær), og det har rent mye vann i havet siden den gang så jeg klarer ikke en gang å hoste opp noen rester av teori ut over det jeg har gjort.

Jeg har i alle fall forsøkt å forklare hva jeg tenker og tror. Mye kommer sikkert inn under det vitenskapen kan forklare, men heller ikke her er jeg oppdatert og kan hente belegg elle reksmpler. Siden livet mitt er her og nå gjør jeg det jeg kan for å forstå og handtere det i det daglige. Da blir det ikke mye rom for hverken vitenskaplig, filosofisk eller religionsvitenskaplige tilnærminger til det livet jeg lever. Og det gjelder både i fht ting jeg forstår, undrer meg over og ting jeg slett ikke forstår eller ser mål og mening med.

Jeg føler ikke behov for å forstå alt, hverken i en vitenskapelig eller religiøse rammer, er ganske fornøyd med undring. Jeg tror dessverre ikke jeg klarer å følge deg i din tilnærming, det kan jo ha sammenheng med at vi - i alle fall tilsynelatende - har nokså ilik tilnærming til temaet.

mvh BiB

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Soul, her.

Mange ting kan ikke bevises bare fordi man ikke har gode nok måter å bevise det på...

Og samtidig kan ALT bevises dersom man har dårlige nok metoder for å bevise det på.

Opprinnelig lagt inn av Soul, her.

Når de som er skeptiske og vitenskapelige til alt forlanger at alt skal bevises burde de kanskje finne en måte man kan bevise det på?

Hva da? Om det ikke allerede er gjort? Rent bortsett fra at man ikke opererer med "bevis" som sådan da. Man benytter hypoteser som styrkes eller svekkes. Nettopp fordi man ikke skal forelske seg i sine hypoteser. Dessuten så fremsettes de enkelte hypoteser ofte innenfor gitte rammer, og de gir ingen svar utover de eventuelle rammene.

Opprinnelig lagt inn av Soul, her.

Og hvis de mener at det allerede finnes bra nok måter , så er de vel ikke så opplyste som de egentlig tror...

Nei, nettopp. Men metoden(e) må altså være BEDRE og ikke dårligere.

Opprinnelig lagt inn av Soul, her.

Man kan jo ikke bevise hva folk ser eller tenker, selv om alle andre rundt ser det samme.

Tja. Hvorfor skal man det?

Opprinnelig lagt inn av Soul, her.

Dessuten så er det mange ting som "vanlige" mennesker ser på som overnaturlige, som slettes ikke er det, og som faktisk er "bevist" (kanskje ikke bra nok for de, men sånn er det når man er skeptisk )...
Så som telepati, og poltergeist for eksempel.

Hvilke "beviser" er det som finnes, og som er anerkjent blandt fagfolk, som styrker troen på telepati og poltergeist?

Opprinnelig lagt inn av Soul, her.

Før og fremdelse tror de fleste folk at dette er noe helt annet en det det er, og kanskje kan det tenkes at mange ting vi finner overnaturlige nå faktisk blir funnet helt naturlig og logisk en gang i fremtiden?

Dette skjer gang på gang. Men ikke på alle områder. Så det er klart muligheten er tilstede for at du kan ha rett.

Opprinnelig lagt inn av Soul, her.

En annen ting er at noen her burde holde seg for gode til tankegangen om at primitiv tro=primitiv tankegang. Hadde dere fulgt med litt i timen hadde dere kanskje fått med dere at det har absolutt ingen sammenheng whatsoever .

Hvilken time er det du snakker om, for her har jeg sovet tydeligvis. Så eventuelle "beviser" mottas med takk??? Ikke det at jeg er opptatt av å rangere hva som er primitivt mot hva som ikke er det (i allefall ikke ved å måle den ene meningen/troen opp mot den andre. Men på meg virker det rimelig opplagt at en frosk som tror på solguden Bjarne er primitiv. Uansett om den ikkeprimitive (sammenlignet med frosken) Bjørnar også tror på den samme solguden, altså Bjarne.

Men det var kanskje ikke helt det du mente?