Tror dere på reinkarnasjon?

[Iset]

http://vids.myspace.com/index.cfm?fu...=833038015&n=2

Denne videoen forsterket bare mitt syn på reinkarnasjon enda mer. Noe så spennende!! I mitt sinn finnes det ikke tvil!

[Fjonken]

Ja, helt klart. I mitt tilfelle har jeg en rar dragning mot Italia. Jeg var på dagstur i Italia i fjor og da hadde jeg en merkelig følelse rett før grensa. Følelsen forsterket seg når vi kom inn i Italia og hold seg helt til vi kom ut igjen. Jeg har også stadig vekk følelsen av å ha hendene bundet eller i håndjern. Og en del andre uforklarlige følelser som jeg verken kan sette ord på eller forklare logisk. Så ja, jeg tror på reinkarnasjon og skulle gjerne ha vært med på en sånn session med tilbakeføring via hypnose..

[Iset]

Ja, samme her! Jeg har alltid hatt en spesiell merkelig tilknytning til Egypt. Jeg vet mange bare er fascinerte av oldtidens Egypt, men dette begynte faktisk da jeg var rundt 2-3 år gammel. Jeg var svært opptatt av pyramider og tegnet dem hele tiden, snakket om sand og kameler, "konger" med masse gull og glitter osv. Ble helt vill når jeg kom over bøker eller filmer/dokumentarer om Gamle Egypt og kunne sitte klistret til skjermen rolig under hele programmet og snakket ikke om annet etterpå.

Har alltid hatt et slags "savn" der, og føler en tilhørighet til landet, selv om jeg aldri (i dette livet) har vært der.

Dessuten (og dette er litt creepy syns jeg) har jeg faktisk vært med på en sånn sessing med regresjonshypnose. Men jeg gjorde det selv ut fra noen kassetter mamma hadde kjøpt på Energica-klubben. Jeg trodde aldri det skulle funke, men prøvde allikevel. Prøvde en gang - ingenting. Prøvde igjen noen dager etterpå - ingenting. La bort kassetten og tenkte "drit i, jeg får det ikke til allikevel".
Men etter noen måneder prøvde jeg igjen og denne gangen klarte jeg det! Det som er så merkelig er at jeg ikke så det jeg trodde jeg skulle få se. Jeg, som alltid har elsket indianere og gamle Egypt burde jo ha sett dette, ikke sant?
Men neida! Jeg befant meg plutselig i en bil, og kunne liksom både se meg selv utenfra, bilen utenfra og meg selv inne i personen på en gang. Helt sprøtt. Jeg husker hvordan bilen så ut, hvordan veien vi kjørte på og området rundt så ut og alt!

Så hørte jeg en stemme som sa (kassetten): "ser du folk rundt deg? Se dem inn i øynene, kanskje du kjenner dem igjen"?

Jeg kikket ved siden av meg, og der satt en kvinne. Jeg var mann, og det må ha vært på 20-tallet kanskje, da jeg kjørte i sånn svart eldgammel bil, og jeg føler det må ha vært i England, det er liksom bare noe jeg "visste" på en måte. Rart...
Vel, som sagt så kikket jeg på denne kvinnen og da hun så på meg fikk jeg sjokk. Det var mamma! :dåne:
Jeg var gift med mamma, fy fader! Hehe. Det satt noen unger i baksetet, men hvor mange husker jeg ikke og jeg så ikke på dem.

Det siste jeg husker før jeg bråvåknet av "hypnosen" var at bilen kjærte utfor et stup. Jeg tror vi døde alle sammen, men det er også noe jeg bare "vet" uten å vite det, på en måte.

Dette høres muligens skrullete ut for noen, men jeg kan forsikre dere om at jeg ikke lyver. Dette skjedde! Om det var fantasien min som spilte meg et puss aner jeg ikke. Kanskje det. Men da burde jeg vel ha sett det jeg VILLE se, nemlig liv fra Egypt eller som indianer?

[mofe]

Verden er forunderlig.

[Dorothy]

Det er nok mer mellom himmel og jord enn det man tror. Har flere ganger opplevd deja-vu.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Iset

og kunne liksom både se meg selv utenfra, bilen utenfra og meg selv inne i personen på en gang.

Da jeg var fjortis eksperimenterte jeg masse med sånne ting. Var tilnærmet sykelig opptatt av isfolket blandt annet... Løp rundt med metallpinner og fant "hjelpere"...
Men en gang jeg konsentrerte meg skikkelig hardt om noen pustetekniker jeg hadde lest om fikk jeg en sånn opplevelse. Satt ved pulten og så meg selv ligge på senga og omvendt. Ganske creepy, selv om der og da følte jeg meg bare tom mens det stod på. Skvatt selvfølgelig så mye at jeg "datt ut av det", men husker det helt klart enda.
I ettertid har jeg eksperimentert med litt for mye rundt sånt og tør ikke lenger prøve å gå inn i sånn "transe". Har hatt noen skikkelig creepy opplevelser etter spiritimse forsøk som jeg helst ikke vil dra til meg igjen!

Forøvrig har jeg en overdreven aversjon mot åpne vidder, og får en intens følelse av å være forlatt hver gang jeg tenker på fjellvidder. Det kjennes som et minne man nesten har glemt, samtidig som jeg vet at det aldri har skjedd og følelsen ligger langt, langt tilbake i tid. Hmm, vet ikke om det hørtes fornuftig ut, men sånn føles det hvertfall.