Skravletråd for gravide

[Cherry]

Eneste positive jeg leser i dette her er at puppene mine kanskje kan presses i en stor B eller liten C

Hilsen A-cup.Eneste tjubby dama i verden med små bryst.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av KarMa40, her.

Det tar seks måneder før det er greit å kjøre flasker i maskinen.

Nå kjører jeg kombi, både flaske og pupp, det dårligste fra begge løsninger kan man si, men frøken brekker seg av smokk og jeg klarer visstnok å snorksove med puppen ute og baby i gang. Det hadde vært fint hvis puppene virket ordentlig liksom.

Kan ikke flasker vaskes i maskinen før de er seks mnd?? vi vasker i maskinen hele tida vi... (nå får han bare ca en gang hver halvannen uke, men kan magevondt komme av de flaskene?)

Jeg sover også med puppen ute... Og i det siste spiser han nesten ikke på natta, men sovner så fort han er bortpå litt. Så jeg og baby har sovet både to ogg tre timer i sofaen... man får definitivt ikke god nakke av det!

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Slutt å amme da vel?

Hadde han ikke vært prematur og hatt ekstra behov for næring og immunforsvar hadde jeg nok gitt litt mme innimellom. (nå har jeg i stedet fryseren full av pumpemelk som ikke brukes, så kanskje jeg kan benytte dét litt.)

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Sterilisering, sterilisering, sterilisering. Dag ut og dag inn.

Tar ikke det bare noen sekunder med sånn dings til microen?

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Tar ikke det bare noen sekunder med sånn dings til microen?

Jo, men det må skylles og vaskes og settes inn i den sterilisatoren og greier og greier. Flere ganger om dagen.. Hveeer dag..

Neida. Det er ikke så slitsomt å sterilisere ting hele tiden, men det er ikke noe easy peasy no stress å holde på med flaske.

[Vibeke-67]

Det er vel slitsomt både med flasking og amming? Samtidig som det er herlig og deilig og fantastisk både med flasking og med amming? I babyverden svinger det mye
Jeg jobbet mye de første månedene med ammingen med alle tre, men fikk det til. Jeg tror at om jeg ikke hadde job bet med ammingen men begynt med flaske, hadde jeg jobbet mye med det også Spesielt med siste som ikke tok flaske, vi prøvde jo det....
Uansett er jeg glad for at jeg fikk til ammingen, og etter de første månedene tror jeg det er mye mer lettvindt å amme enn å styre med flasker. Jeg skjønner ikke ammekvinner som tror det er så enkelt med flaske?

Det som er spesielt er at når man får et lite nurk, dreier alt seg om denne lille skapningen , enten det er amming, flasking eller annet. Du er hele tiden fokusert på dette lille underet, og det er fantastisk herlig, vakkert og nydelig samtidig som det er utrolig slitsomt og man må strekke seg lengre enn man trodde. SÅ det handler ikke om å amme eller ikke, det handler om noe helt annet, selv om man jo fokuserer mye på dette i starten. Dette er jo den viktigste oppgaven man har som mor i begynnelsen, å sørge for at barnet får i seg mat.
Jeg fikk et godt råd med første jenta mi, og det var at jeg måtte regne med at det ville ta ca 3 måneder før vi fant ut av ting, både med amming, rytme, bli kjent med den lille, bli kjent med seg selv som forelder. Og selv om det var veldig, veldig vanskelig å tenke forbi fødselen, var det et godt råd å få. Det gjorde noe med min innstilling.

[nellie]

Synes ikke det var så vidunderlig vakkert å hylgrine hver dag, hele dagen, i tre måneder før jeg endelig innså at jeg bare måtte slutte å prøve, jeg.. Var ikke noe god mor da akkurat. Faktisk rimelig rævva. Godt ble det først da kraniosakralterapauten tok en titt på snuppa og så med en gang at jeg ikke hadde hatt sjans til å få det til pga låsningene i tunga. Da kunne vi liksom kose oss og bli kjent uten den såre samvittigheten.

Moralen er: går det dritt, ikke vent til tremånederskontrollen med å sjekke for låsninger.

[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Synes ikke det var så vidunderlig vakkert å hylgrine hver dag, hele dagen, i tre måneder før jeg endelig innså at jeg bare måtte slutte å prøve, jeg.. Var ikke noe god mor da akkurat. Faktisk rimelig rævva. Godt ble det først da kraniosakralterapauten tok en titt på snuppa og så med en gang at jeg ikke hadde hatt sjans til å få det til pga låsningene i tunga. Da kunne vi liksom kose oss og bli kjent uten den såre samvittigheten.

Moralen er: går det dritt, ikke vent til tremånederskontrollen med å sjekke for låsninger.

Huff, ja du hadde det virkelig ekstra tøft Nellie!
Jeg unner deg så veldig en annen opplevelse neste gang

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Jeg skjønner ikke ammekvinner som tror det er så enkelt med flaske?

Det har nok for min del med det at det er lettere å dele på det, at man ikke er så uunværlig. Jeg får helt klaus av at noen er så avhengig av meg... Og jeg kan virkelig ikke forstå de som ikke lar faren delta når de får barn! Jeg hadde knekt for lengst om jeg skulle tatt det her aleine.
Dessuten slipper jo de som bruker flaske å føle seg som verdens dårligste menneske hver gang babyen har mageknip, i tilfelle det er noe jeg har spist. Og mageknip har han hele jævla tida føles det som, ergo har jeg dårlig samvittighet twenty four seven! (og å la vøre å spise hjelper heller ikke, har prøvd det, da fikk han hvertfall knip!)
Forøvrig hadde jeg aldri kommet i gang med amminga om vi ikke hadde vært på sykehuset de første dagene. Jeg hadde jo langt fra nok melk til ett måltid i døgnet engang da han ble født, var ikke før etter en uke jeg kunne amme mer enn en gang om dagen. Resten fikk han fra melkebanken på riksen.
Vi snakket endel om det med amming og info på barselgruppa. av 6 stk ammet tre, mens 3 hadde flaksebarn. Men ingen hadde fått noe som helst info om at det var så vanlig å ikke amme i svangerskapet eller på sykehuset. Hun ene, som hadde så betenelse at brystvorta falt av og hang i en tynn råd, og besvimte hver gang dattera ble lagt til, fikk beskjed om å bite i en pinne for å holde ut smerten heller enn å gi flaskemelk av jordmødre på Ullevåll! Ei annen jeg kjenner fikk bedskjed av fastlegen om å slutte å amme, etter to sykehusinnleggelser, men han rådet hene til å la være å fortelle det på helsestasjonen fordi de var så opptatt av amminga. Joda, amming er sikkert fint, men det blir jo helt feil når det går så langt andre veien som det har gjort nå.

[Vibeke-67]

Hvis man får til en combi så er jo det bra både å amme men om barnet også tar flaske er jo det også bra.
Men jeg er helt enig at det er vanskelig om ammingen føles som et så stort press at det går utover helsen til både mor og barn! Husker enda jeg fikk sjokk over en mor som ikke gav barnet sitt tillegg enda det var lite og slapt. Traff de på et stellerom, og jeg så med en gang at det var noe galt med barnet som var nærmere to måneder og ikke klarte å løfte opp hodet litt og hang helt slapt i armene på moren. Så jeg spurte henne om hun ammet, jada, hun fullammet hun. 5 ganger om dagen, og jenta var så snill og sov hele tiden og sov 12 timer i strekk om natta....Jeg formante henne om å dra til legen med en gang for jenta var tydelig underernært!

[Cherry]

http://www.dagbladet.no/2011/10/25/n...ling/18759718/

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

http://www.dagbladet.no/2011/10/25/n...ling/18759718/

Men hun tar feil på et lite punkt... Etter ungen er ute er det ikke lenger noe "mitt liv, min kropp, mine pupper" det er babyens pupper, babyens kropp og babyens liv....

[KarMa40]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Kan ikke flasker vaskes i maskinen før de er seks mnd?? vi vasker i maskinen hele tida vi... (nå får han bare ca en gang hver halvannen uke, men kan magevondt komme av de flaskene?)

Jeg sover også med puppen ute... Og i det siste spiser han nesten ikke på natta, men sovner så fort han er bortpå litt. Så jeg og baby har sovet både to ogg tre timer i sofaen... man får definitivt ikke god nakke av det!

Ta det med ro med vaskingen, er du snill. De bakteriene han eventuelt skulle fått i seg nå, er de samme han ville fått i seg etterhvert. Og å leve sterilt er jo ikke bra for immunforsvaret i noe tilfelle.

Og hver halvannen uke høres ikke ut som opphavet til noe magevondt, annet enn at alt kan gi magevondt ... Og husk at det er mye gråt som betyr 'dette var ikke det jeg hadde tenkt, og jeg vet ikke hva jeg hadde tenkt og dette er veldig fustrerende' mer enn 'jeg dør av smerte og det er din skyld, bare din' selv om det kjennes sånn ut. Din egen baby som gråter får i hvertfall mitt adrenalin til å flomme og hjernen til å floke seg.

Og suge seg på og så sovne, og så miste taket og lete etter puppen og om igjen og om igjen, joda, det høres kjent ut.

[Idamor]

Hellu jenter!
Jeg tenkte bare jeg skulle svippe innom en tur for å fortelle om min lille skjønne pjokk som ble født 5.oktober! 2660 gr og 45 cm målte han. 8 dager før termin. Pga at han var så liten, så fikk han heller ikke til å ta puppen, så her går det i flasker.

Pumpet de første 2 ukene, men ble så sinnsykt tappet for energi av det (pumpe, mate, vaske flasker, sterilisere, skifte bleier, sove litt etc.) at for at både han og mammaen skal ha det bra har vi gått over til MME. Og da ble alt så mye bedre.

Jeg vasker flasker og steriliserer en gang om dagen. Syns ikke det er så mye stress. Koker opp vann, og fyller opp alle flaskene vi har (10 flasker) og setter dem i kjøleskapet. Da er det bare for meg, eller gubben, å ta en ut av kjøleskapet, fylle på med MME-pulver og varme i flaskevarmeren (som er ufattelig kjekk), mens en evt. bleie skiftes. Setter gjerne frem en flaske på benken klar til neste måltid på natta også. Da tar det kortere tid å varme opp, og jeg får lagt meg igjen litt raskere. Så når jeg har stått opp og lillemann sover en blund, samler jeg flasker fra halve huset

Jeg har også investert i en dampsterilisator (har ikke micro, og denne går på strøm). Så er bare for meg å vaske flaskene, skylle dem i kaldt vann, og fylle opp sterilisatoren, trykke på en knapp, og that's it. Den skrur seg av selv når den er ferdig.

Jeg ville helst ha ammet dersom det hadde vært mulig, men jeg må bare tenke som så at mamming er bedre enn amming

[Carisma]

Nei, jeg stresser ikke med vaskinga. Og er definitivt tilhenger av velutvikla immunforsvar...

Kjenner godt til "dette var ikke det jeg hadde tenkt" hyling. Han gråter lite, men roper desto mer. "NEI" høres det helt ut som ham sier (noe som førte til en god latter i kirka på dåpen da presten spurte om han skulle døpes i faderens, sønnens osv... Neeheeei hylte lillegutt! )
Det med magen er mest knip, og noe grining. Har funnet ut at det skyldes jerntilskuddet han må ta siden han er prematur. Og det var visst ikke noe å bytte mot i følge legen. Har latt være å gi han det noen dager ogg begynt igjen i dag. Noe som så langt hat gitt fem(!!) bleiesskift med fult klesbytte fra topp til tå...

[KarMa40]

Mmm, nice, Carisma. Og minner, happy times...

Jeg minner om at det innimellom er like greit å klippe av klærne...

Min roper faktisk 'mama! som en sånn skrikedukke, når tålmodigheten brister i et sånt jeg er så trøtt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, kom med puppen nå! anfall. Jeg har ikke turt å fortelle det til noen ennå

[Cherry]

Ehh....du kan jo bare bli der inne du *snakker til magen*

[KarMa40]

Beklager Cherry, Men de er virkelig veldig fine altså. Og så slipper man hikke inne i magen.

Vi har nok viklet oss inn i en liten klagegreie her

[nellie]

Cherry er typen som tåler det, hvis ikke hadde jeg nok holdt kjeft

Hver alder har jo sin sjarm, selvom den også har sine kamper

[Cherry]

Joda, jeg takler det =D

Begynner å bli ekstremlei vettu. Vont overalt. Sliten. Og vil ha kroppen min for meg seeeeelv.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Joda, jeg takler det =D

Begynner å bli ekstremlei vettu. Vont overalt. Sliten. Og vil ha kroppen min for meg seeeeelv.

Hehe, det får du ikke på 15 år!

Og jeg hadde gladelg tatt en graviditet til fremfor en natt til med baby som var supervåken og skravlete fra kl tre til seks i natt! Man han var i det minste suuuuuperblid da. (i motsetning til sin mor....)

[Cherry]

Etter fødselen vil jeg gjerne ha sånn mirakuløs kjendiskropp 7 uker etterfødsel, gjerne med superflat mage og nydelig fasong.

Siden jeg ikke er dum vet jeg at dette er ett utopi da, menneh, jeg vil veldig gjerne raskt ned i vekt/ evt. opp i toppform. Foreløpig ser det ut til at jeg ikke kommer til å produsere melk i nevnelig grad (jada jada, men jordmor har sagt atpuppene mine er ute av funksjon) så tviler på at amming kommer til å være ett særskilt stort aspekt.

Hvorfor jeg vil raskt i form? Fordi jeg føler meg råtten. Jeg er på galeien på kostholdsfronten og pga både svangerskapsproblemer og muskulære problemer så kan jeg heller ikke trene særskilt mye. Dettegjør meg sur. Irritabel. Oppblåst. Jeg føler meg 350 kg tung. Jeg er rastløs og mye grinete. Og nei, ikke spesielt mye av det skyldes mageværingen, for jeg har merket at sånn har jeg blittellers også når jeg har spist galt og trent lite.

Bør ned værtfall 10 pre-babyvekt, og kanskje 15 post babyvekt. Jeg kommer til å trene myeog hardt (ja, jeg blir å gjøre det, har babypass flere ganger om dagen) fordi jeg fortjener det. Hva bør jeg spise?

[Carisma]

Først og fremst må du ta høyde for at du er DØDSSLITEN de første ukene... sliten gjennom marg og bein på en måte du aldri har vært før. og det eneste du kommer til å tenke på når du har babypasss er å sove (men du kommer til å ende opp med å vaske klær og oppvask, og å forsøke å oppdatere deg på litt nyheter for å ikke bli helt gal av følelsen av å leve utenfor verden).
Jeg tenkte også at det kunne da ikke være så stort problem, siden jeg tross alt mistet nesten all babyvekten ved fødselen, og man skal jo på tur hver dag osv. Jeg glemte å ta høyde for at kroppen min ikke takler stress og lite søvn, så jeg har snart gått opp like mange stresskilo som jeg gikk opp svangerskapskilo!

Anyway, poenget mitt er at dette er noen få måneder av hele livet. Bruk det heller på å få en god rutine på tilværelsen som man definitivt ikke er forberedt på! Og bruk tid på å komme i vater mentalt, det er det viktigste både for deg og baby. Og de første ukene skal du være glad du får spist i det hele tatt, så ta det litt som det kommer. Hverken du eller pappa'n kommer til å ha tid eller overskudd til å prioritere matlaging.....

[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Etter fødselen vil jeg gjerne ha sånn mirakuløs kjendiskropp 7 uker etterfødsel, gjerne med superflat mage og nydelig fasong.

Siden jeg ikke er dum vet jeg at dette er ett utopi da, menneh, jeg vil veldig gjerne raskt ned i vekt/ evt. opp i toppform. Foreløpig ser det ut til at jeg ikke kommer til å produsere melk i nevnelig grad (jada jada, men jordmor har sagt atpuppene mine er ute av funksjon) så tviler på at amming kommer til å være ett særskilt stort aspekt.

Hvorfor jeg vil raskt i form? Fordi jeg føler meg råtten. Jeg er på galeien på kostholdsfronten og pga både svangerskapsproblemer og muskulære problemer så kan jeg heller ikke trene særskilt mye. Dettegjør meg sur. Irritabel. Oppblåst. Jeg føler meg 350 kg tung. Jeg er rastløs og mye grinete. Og nei, ikke spesielt mye av det skyldes mageværingen, for jeg har merket at sånn har jeg blittellers også når jeg har spist galt og trent lite.

Bør ned værtfall 10 pre-babyvekt, og kanskje 15 post babyvekt. Jeg kommer til å trene myeog hardt (ja, jeg blir å gjøre det, har babypass flere ganger om dagen) fordi jeg fortjener det. Hva bør jeg spise?

Menh, hvorfor har jordmor sagt at brystene dine er ute av funskjson? Har du redusert eller forstørret brystene dine eller noe?
Det er fryktelig vanskelig å vite hvordan ting blir etter fødeselen. Noen kommer seg raskt i form, andre bruker lengre tid. Men man må lytte til kroppen, og barnet. Men det er jo greit å ha en plan!
I begynnelsen klarte jeg overhode ikke å ha fokus på kosthold, jeg maktet det bare ikke, men etter noen måneder gikk det bra, og jeg kom meg ut på tur med den lille og kom i god form relativt raskt til en så gammel skrott å være Dette er min nr tre, de to andre fikk jeg for mange år siden, men det var nå, med lavkarbo, at jeg etter 3 mnd hadde nådd vekten jeg hadde før jeg ble gravid, og etter ett år eller noe veide mindre enn før jeg ble gravid. Jeg har ikke fått til å trene så mye, men passer på å være aktiv, gå på tur, sykkel osv. Dessuten bar jeg den lille mye i forskjellige bæretøy, MeiTai og sånt, og det blir jo trening det, å bære med seg 10 kg på magen eller ryggen når man går på tur. Jeg tenkte på dette som en del av treningen, og i sommer bar jeg henne på ryggen uten problemer i flere timer, og da veide hun 14 kg!

Men det er foøvrig veldig mye sant i det Carisma skriver! Her sov hun ikke natta gjennom føpr hun var 1.5 år, og da skal det godt gjøres å få trent ved siden av jobb og familie.

[Carisma]

Jeg må tilføye at det smarteste jeg gjorde var å si at "jeg aner ikke hva jeg går til" og å si at de seks første ukene la jeg ingen planer. Nå ble jo de første ukene ekstra spesielle siden lillegutt ikke skulle ha alt for mye sosial omgang, men uansett hadde jeg helt rett: jeg ante ikke hva jeg gikk til!

[KarMa40]

Carisma har helt rett, Cherry.
Jeg hadde visst glemt dette siden sist, men etter fødselen er det bare å ta det som det kommer, ikke legg planer, ikke engang for å gå på do eller dusje, langt mindre for å komme seg ut. Og jeg hadde denne gangen rask og enkel fødsel og har fått et veldig friskt og medgjørlig barn.

Og tross brystreduksjon har jeg da pupper som virker? Bare ikke på full kapasitet. Hvis jordmor vil se melka dryppe en måned før fødsel på en førstegangsfødende så gjelder ikke det alle??? Størrelse på puppen er ikke avgjørende for om man kan amme. Begrensningen på en a-cup er eventuelt lagringsplass for melken, altså at man må amme oftere.

Så for all del, flotte og forståelige ambisjoner, men gi deg selv et år eller halvannet, istedet for måneder...

[Cherry]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Menh, hvorfor har jordmor sagt at brystene dine er ute av funskjson? Har du redusert eller forstørret brystene dine eller noe?

Har lavt prolaktinnivå. Ikke sånn som det skal være.