Handlekurven til fete mennesker

[Brimstone]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Man skal være forsitig med hvor mye man presser på folk. Vil vel ikke bli helt Tom Crusie heller?
Og hvor glade er vi i å høre på VG vektklubb, ernæringsrådet og dets likesinnede?
For min egen del vet jeg at jo mer noen prøver å overbevise meg om noe, jo mer skeptisk og motvillig blir jeg.

Hihi, Tom Cruise, han ville konvertert VG sin vektlubb om han hadde kjørt lavkarbo

[iadokka]

Sitat:

Kan vi ta initiativ til å snakke med andre om vekt og mat?

Nei! Folk er på forskjellige stadier i livet, noen bruker lenger tid enn andre på å innse alvoret, og det siste du vil høre mens du fortsatt fornekter alt er kritikk over matvanene dine. Kanskje de har en spiseforstyrrelse? Da gjør du en ubeskrivelig stor skade ved å kommentere maten.

Jeg synes det beste er suksesshistoriene som kommer frem i media. Det er motiverende, i motsetning til kritikk og innblanding. Samme hvor lei man er av å være overvektig, så må man bli klar for det før man klarer å gjennomføre en forandring.

[Photobscura]

Det finnes et par fine innfallsvinkler, dersom man skal misjonere for sin livsstil, og det faller seg jo gjerne naturlig for oss, som har opplevd at det ikke er snakk om en "lide-for-skjønnheten" prosess fram til en slank kropp og god helse, klart man føler man har "sett lyset" da!

Jeg snakker mindre om det til folk nå, men det kommer jo fram. Og når jeg snakker om innfallsvinkler, så har jeg et veldig godt eksempel. Ei venninne som har blitt veldig nær til tross for at vi knapt har kjent hverandre mer enn et par år, har hatt en jojo-vekt som strekker seg minst tjue kilo i differanse siden vi ble kjent, så kom det fram under en samtale at hun har en spiseforstyrrelse, som hun klarer å kontrollere til tider. Hun overspiser.
Så der hadde jeg jo sjansen, og det var en helt uegostisk og takknemlig predike.
Jeg lånte henne "slank uten å sulte"-boka mi, som beskriver en helt streit protein og fett-basert diett, og fortalte henne om mine opplevelser særlig med tanke på hvordan kroppen føles.
Og hun hadde jo sett med egne øyne hvordan jeg hadde forandret meg fysisk og energisk, det er jo motiverende for den du deler kunnskapen med!
Hun har nå vært på lavkarbo i fire måneder, er tilbake i normalvekt, og har det godt i kroppen sin. Hun er heller ikke frista så mye til å overspise som før, fordi kroppen hennes er tilfreds med det den får.

Dette var i hvert fall off topic.
Men det var et av flere eksempler på hvordan man kan hjelpe folk ut fra egne erfaringer til bedre og behagligere alternativer. Nøkkelen må vel være at vedkommende har erkjent et problem i en eller annen grad i utgangspunktet.

[Nille]

Jeg kommer kun med kommentar/innspill eller råd når det blir bedt om det, eller det faller naturlig i samtalen.

Å se etter eller kommentere hva folk har i handlekurven eller gi råd ubedt ser jeg på som ekstremt uhøflig og bevis på mangelfullt utviklede sosiale antenner. Det kunne ikke falle meg inn.


MEN - står jeg slik til (i kø f.eks.) at jeg ikke kan unngå å se hva folk laster opp på båndet har jeg har lov å tenke hva jeg vil inni hue mitt.
Jeg skal innrømme at jeg av og til har hevet et øyebryn eller to i mer eller mindre mild forbauselse over hva folk kaster bort pengene sine på. Dette gjelder uansett hvordan personen ser ut eller veier.

OG...

... jeg er såpass kjent i ferksvaredisken på min lokale Meny-butikk at det hender en skjelden gang de roper på meg og vil utveksle erfaringer/meninger eller ber meg hjelpe en kunde med innkjøp. De hjelper meg med mine sære ønsker, jeg hjelper av og til dem med totalt forvirra kunder. En del morsomme episoder der. Og guttene i kassa ser på meg med svære øyer når jeg kjøper Cola Zero (det var en lang kamp å få byttet ut Coca Cola original til Zero skal jeg si dere) og jule-/påskemarsipan til sambo. "Du spiser/drikker ikke sånt du vel ?? ".
Den beste kommentaren var da svigerinne hadde handla og jeg kom igjennom med vogna. "Nei, nåååå blei eg jammen skremde", sa gutten i kassa. "De' e'kje ditt alt dette vel ?".

[Tussa]

Alle ser jo at vi har gått ned i vekt. Om overvektige (og selvfølgelig andre) vi kjenner er interessert i hvordan, så spør de nok. Og er de ikke interessert, så er det opp til dem. Enkelt og greit, synes jeg

[mcfrogner]

Var på butikken i dag, og så på strimlet svinekjøtt. Det gjorde også en amerikansk fyr med sine to barn. Han skulle tydeligvis lage wok, og vurderte pakkene med strimlet svinekjøtt opp og ned. Han gikk for kylling, og presterte å fortelle meg at det var altfor mye fett på svinekjøttet i dag og at jeg ikke burde kjøpe det. Der stod jeg med kurven full av fløte, rømme og ja, en pakke med strimlet svinekjøtt. Han skulle liksom gi meg et hint, og hadde han ikke hatt to barn på 4-5 år med seg hadde han fått en verbal salve tilbake!

Da tok jeg selvfølgelig enda en pakke, og en pakke med koteletter (som det også var mye fett på) i tillegg

Han fikk mitt standarduttrykk med seg på veien mot kassen: "God jul!". Tror ikke han skjønte sarkasmen i det nei...

[iadokka]

Opprinnelig lagt inn av mcfrogner, her.

Da tok jeg selvfølgelig enda en pakke, og en pakke med koteletter (som det også var mye fett på) i tillegg

[Don Vito Corleone]

hehe sinnsykt bra mcfrogner

[Tuppen]

Opprinnelig lagt inn av Don Vito Corleone, her.

hehe sinnsykt bra mcfrogner

signerer!!!!!!!!

[lokkebiff]

Opprinnelig lagt inn av Don Vito Corleone, her.

hehe sinnsykt bra mcfrogner

tommel`n opp for den ja!!

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av mcfrogner, her.

Var på butikken i dag, og så på strimlet svinekjøtt. Det gjorde også en amerikansk fyr med sine to barn. Han skulle tydeligvis lage wok, og vurderte pakkene med strimlet svinekjøtt opp og ned. Han gikk for kylling, og presterte å fortelle meg at det var altfor mye fett på svinekjøttet i dag og at jeg ikke burde kjøpe det. Der stod jeg med kurven full av fløte, rømme og ja, en pakke med strimlet svinekjøtt. Han skulle liksom gi meg et hint, og hadde han ikke hatt to barn på 4-5 år med seg hadde han fått en verbal salve tilbake!

Da tok jeg selvfølgelig enda en pakke, og en pakke med koteletter (som det også var mye fett på) i tillegg

Han fikk mitt standarduttrykk med seg på veien mot kassen: "God jul!". Tror ikke han skjønte sarkasmen i det nei...

Makan til frekkehet!
Bra parering

[Begod]

For en rar, merkelig, interessant og morsom tråd.

Først så vil jeg si at jeg aldri har sett oppi handlekurven til andre mennesker og jeg har aldri tenkt over at andre kunne ha interesse av å se i min. Men så er jeg ikke "fet" eller har spiseforstyrrelser heller.

Jeg har etter hvert lært å gi minst mulig råd angående kosthold og nå svarer jeg kun på direkte spørsmål. Det jeg har opplevd er at andre føler seg angrep når jeg forteller hvordan jeg spiser og de går i forsvar med strofer som at det beste er et variert kosthold osv. Kunnskapen blant menigmann er så lav at det stort sett ikke er noen vits i å diskutere.

Statens råd for ernæring er på en forferdelig bærtur og bør få en skikkelig opprenskning i sine rekker eller legges ned. Hva skal vi med et råd som skal gi råd til alle når vi vet at folk reagerer helt forskjellig på samme type mat. Begrepet "sunn mat" er etter min mening verdiløst da det er helt individuelt hva som er sunn mat. Det som er sunt for en kan være usunt for andre. Ernæringsrådet må ta inn over seg at kostholdsråd må gis individuelt.

Jeg er ikke fet i ordets vanlige forstand, men jeg er fryktelig spinkel i bein og armer og med en stor mage som jeg skjuler så godt jeg kan. Da det som regel gikk greit å skjule magen så hørte jeg ofte at jeg ikke burde slanke meg, og at jeg var fanatisk osv. Når jeg var på mitt slankest sa en av mine beste kompiser at jeg så syk ut. Nå er jeg på langt nær så "fanatisk" i lavkarbokostholdet som jeg var før og får ikke lenger negative kommentarer. Jeg prøver å gjøre minst mulig ut av kostholdet og snakker så lite som mulig om det. Dessverre så får jeg får heller ikke de resultatene som jeg hadde før, men det får jeg leve med. Jeg håper å gå sakte men sikkert ned i midjemål uten at folk skal oppfatte det som om jeg slanker meg.

[Don Vito Corleone]

Opprinnelig lagt inn av Begod, her.

Jeg har etter hvert lært å gi minst mulig råd angående kosthold og nå svarer jeg kun på direkte spørsmål. Det jeg har opplevd er at andre føler seg angrep når jeg forteller hvordan jeg spiser og de går i forsvar med strofer som at det beste er et variert kosthold osv. Kunnskapen blant menigmann er så lav at det stort sett ikke er noen vits i å diskutere.

100% enig her, de gangene jeg selv har tatt initiativ til en diskusjon med folk så blir dem som regel bare sure eller går i forsvar. Dem har egentlig ingen argumenter å komme med som regel, men er likevel bastante på at det nok er du som tar feil.

[Snikende Saccosekk]

Opprinnelig lagt inn av Brimstone, her.

Åh hihihihihiiiiiiiiiihooohoooheheheeeee, ruslebiff. Jeg holder på å flire meg ihjæl. Takk for den beskrivelsen Jorun, fra nå av burde jeg bare kalles Brimstone aka Ruslebiff

Det er viktig å ha litt selvironi også, derav mitt nick :-D