Lavkarbokosthold for små barn

[Vibeke-67]

Jeg har en jente på snart 2 år, og jeg ønsker å vite mer om hvordan jeg kan legge til rette for et balansert kosthold for henne.

Jeg vet at det er og har vært mange tråder her hvor mange argumenterer for hvorvidt barn trenger karbohydrater eller ei. Det er forsåvidt ikke en slik debatt jeg ønsker i denne tråden også.
Som mor forholder jeg meg til Fedon Lindberg og Sofie Hexeberg sine anbefalinger vedrørende kosthold til små barn i vekst. Her antydes det å ligge på ca 50 - 70 gram karbohydrater om dagen, fortrinnsvis fra lav GI mat.

Vi var på lekeplassen nå, og vi pleier å ta med litt nistemat. I dag hadde vi med kokt egg, noen tomater, vann og en liten pakke med rosiner. På lekeplassen er andre foreldre og barn, og de har sjokoladekjeks og juice i sekken sin. Så jeg tenker det at siden jeg er bevisst lavkarbo og spiser Lindbergs selv er utgangspunktet bra.

Utfordringen er å finne balansen i en travel hverdag.
Hvor trekker man linjen mellom ok mat og ikke ok mat? Når er man for streng og når slakker man strikken for mye? Hvor går grensen mellom å være for streng eller å kose seg med maten?

Her hjemme har vi tatt noen valg, men jeg er slettes ikke sikker på om vi har funnet balansen.
Vi drikker f eks kun vann og H-melk. Men vi spiser frukt.
Vi spiser ikke fruktyoghurt, men yoghurt naturell med en skje syltetøy i.
Vi spiser ikke poteter, men vi spiser pølser med mos av brokkoli og blomkål med ketsjup på. Eller fullkornpasta, byggris eller fullkornris.
Vi spiser ikke risgrøt, men havregrøt m H-melk, cc, litt fruktose, smør og kanel.
Vi har ikke syltetøy eller annet søtt pålegg på skiven, men vi spiser fedonbrød eller annet grovt brød med smør og masse pålegg på.
Vi spiser ikke kake, vafler eller annet her, men kan kose oss med sjokolade f eks i påsken eller is 1. mai.

Jenta er forøvrig veldig matglad. Hun elsker måltider, og liker alle smaker; surt, søtt, salt, strekt, mildt. Grønne oliven er f eks en favoritt hos henne.
Hun er 21 måneder, 90 cm høy og veier 12 kg. Altså helt normal, dvs ganske høy for alderen, og litt lav vekt i forhold til høyden.

Håper dere blir med på denne tråden: hvordan legge til rette for et optimalt kosthold for barn i vekst? Optimalt både med tanke på ernæring, men også optimalt med tanke på tiden vi lever i (altså ikke steinalder-referanser siden det er veldig, veldig lite praktisk, eller inuitt-referanser siden det også er veldig, veldig lite praktisk i vår hverdag)

[knh]

Hei.
Nå har jeg ikke barn selv, men jeg er jo inne på disse tankene siden jeg sjøl har tenkt til å få barn en gang i framtiden.

Jeg har fulgt med på de tidligere trådene om emnet, og føler det blir veldig sånn enten eller i mange tilfeller.

Jeg synes det du skriver her ser veldig bra ut!! Som jeg har skrevet i endel andre tråder (som ikke handler om barn) så mener jeg at det å være bevisst å gjøre noen endringer uansett er bedre enn ingen endringer. Mange spør om det er bortkastet å leve lavkarbo hvis man skeier ut en gang i uka... og selvfølgelig er det jo ikke det Alle endringer er jo positivt! Det er bedre å leve lavkarbo 6 dager i uka og skeie ut 1 dag, hvis alternativet er høykarbo 7 dager i uka

Jeg synes ikke det er noe i veien for at et barn kan ha et generelt lavkarbokosthold, men jeg synes også det et viktig å ha en innstilling om at "ingenting er forbundt". Det som er forbudt blir ofte spennende! Jeg trur også det er viktig å ikke fokusere altfor mye på mat, men prøve å la de riktige valgene bli de naturlige valgene. Dette er selvfølgelig lettere sagt en gjort, men jeg vil tro man er godt på vei hvis man starter med å gi barnet naturlig næringsrik mat i såpass ung alder.

Dette er ikke enkelt! Men jeg mener man kommer langt med å bare være bevisst, og også sakte men sikkert gjøre barna bevisst på hva som er sunt og usunt.

Du er jo veldig heldig som har et barn som liker det meste Oliven er kanskje ikke den største favoritten hos de fleste som er så små Niesa til kjæresten min er på samme alder, og er også sånn at hun spiser alt. Da vi spiste frokost med dem engang fikk hun smake på blåmuggost, og hun spurte etter mere.. hehe.. Synes det var et morsomt syn at den lille jente på to år satt å maula i seg blåmuggost

Jeg vil bare ønske deg lykke til Jenta di er kjempe heldig!!!

[Vibeke-67]

Takk skal du ha knh!
Ja jeg er veldig heldig med en datter som liker alt. Det er utrolig vanskelig med kresne barn, men hvorfor blir noen barn kresne? Det hadde vært interessant å vite noe om! Alle mine 3 barn har likt all type mat (og de to eldste levde ikke på lavkarbo, siden jeg ikke ante noe om dette dengang), kan det ha noe med innstillingen til de voksne å gjøre? Vi spiser sammen til måltider og koser oss med maten. Vi snakker, diskuterer og ler, men har få regler på bordskikk når de er så små. Matglede er viktigste, og raper hun høyt ler vi heller høyt av dette enn noe annet.
Eller er det fysiske årsaker til at noen er kresne?

[Georgine]

Jeg tenker at jenta di er heldig, hun har et flott kosthold som ser veldig balansert ut og jeg synes det ser ut som du gjør det beste ut av kostholdet.

Jeg har en tenåring og han har egne lommepenger og jeg vet han kjøper seg mat ute noen ganger. Derfor er jeg opptatt av å servere det jeg mener er sunn og næringsrik mat her hjemme og tenker at det da ikke er så farlig om han innimellom spiser junk ute. Jeg har og tro på at selv om ungdommer skeier ut noen år så vil de fleste gå tilbake til det kostholdet de har hjemmefra og jeg håper i hvert fall at han som voksen vil se verdien av å gi kroppen riktig mat.

Jeg tror det aller viktigste er å lære barna om mat og lære hva som er bra for kroppen slik at de ikke vokser opp helt bevisstløse på hva man trenger for å holde seg frisk. Nøyaktig hvor grensen går i antall karbo har jeg egentlig ikke så mange meninger om, jeg er mer opptatt av at maten skal inneholde nok og god protein og fett og at karbohydratene får en underordnet plass. Og så tenker jeg at på 17. mai er det lov spise is og pølse med brød og det er hva man gjør i hverdagen som er viktig og at man må passe på at det ikke blir kosedag for ofte.

[Peppa Gris]

Jeg tviler på at det er noe med innstillingene, jeg har tre barn med forskjellige matvaner. Den ene liker ingenting, den andre spiser det meste og den tredje elsker mat. Men jeg skulle godt likt å vite hvorfor den ene ikke vil ha noe som helst annet en pølser, fiskekaker og annen type barnemat, selv etter mange års iherdig prøving.

Jeg synes det virker som du har et fornuftig syn på det med lavkarbo og barn. Jeg tror det er viktig å gi barnet litt forskjellig, selv om det er høykarbo innimellom, for å få de til å bli altspisende. Likevel tror jeg og det er vitkig at hverdagsmaten og den vi spiser mest av er renest mulig og med lav gi.

[knh]

Det er et interessant tema! Jeg aner ikke hvorfor det blir sånn at noen er kresne og andre ikke. Men det første jeg tenker er jo at det må ha noe med hva man får å spise når man er liten. Men samtidig er det jo veldig vanskelig dersom barnet er ett år å nekter å spise! Dette ble jo tatt opp i den tidligere tråden.. Men blir jo desperat, og alt man vil er jo at barnet skal få i seg næring! Nei det er et vanskelig tema det der altså :P

Jeg og broren min er ganske ulike der. Jeg har stort sett spist det meste opp igjennom årene... det har vært ting jeg har vært mindre glad i (pasta og ris bl.a ), men har spist det jeg har fått servert, og ikke vært redd for å smake på ting! (litt i overkant innimellom.. smakte på maur og fiskeøyne da jeg var mindre av ren nysgjerrighet). Broren min derimot er veldig kresen, og der er det pasta som alltid har vært favoritten! Han var også av den typen som bestemte seg for at han ikke likte maten før han hadde smakt på den men det skal sies at han har blitt noe bedre med årene (han er 4 år yngre enn meg). Noe av det jeg var litt mindre glad i var løk, paprika og tomat, spiste det når jeg fikk det, men var ingen favoritt! Da jeg begynte å studere bestemte jeg meg for at dette SKULLE jeg like, og begynte å innføre det i litt kamuflerte former, og det tok ikke lang tid før jeg synes det var snadder Nå er disse matvarene alltid i hus!! Samme med oliven, det er en ting jeg faktisk syntes var helt forferdelig da jeg var yngre... men smakte om igjen og om igjen, selvom jeg nesten brakk meg så bestemte jeg meg igjen for at dette SKAL jeg like... begynte å hakke de opp smått og ha i pizza og salater.. og nå synes jeg det er kjempe godt

Jeg tror det meste er en tilvenningssak, og jeg tror jo tidligere man blir introdusert for nye matvarer, jo mindre kresen blir man men som nevnt over er det jo ikke alltid så lett!
Men jeg tror også det er andre faktorer. Jeg og broren min har jo fått den samme maten, men allikevel er han mye mer kresen enn meg.

Kjæresten har alltid spist alt, bortsett fra ananas (av alle ting!), og han sier selv at han alltid måtte spise det han fikk servert da han var liten, selvom han ikke alltid var like begeistra for det... men han er glad for det den dag i dag han har til og med begynt å like ananas... hehe...

Detta blei mye babling! Tastaturet mitt har visst fått skravlesjuka i dag :P hehe... Men veldig interessant tema da

[Georgine]

Et av de viktister rådene man får her inne er å finne det som fungerer best for sin kropp, enten det er helse eller at man skal ned i vekt. Dette gjelder jo også for barn, ikke at de skal ned i vekt, men at man må se barnet som en helhet og behandle det deretter.

Gud forby at jeg behandler gutta mine helt likt, de er to forskjellige individer i utseende, kropp og temperament. Noen barn har særskilte behov, andre igjen sliter med maten og her tror jeg det er viktig å understreke at det er like mange løsninger som det er barn.

[nellie]

Før jeg fikk barn var det veeeldig viktig for meg at deres kosthold skulle være riktig etter det jeg tror på. Åh, så flott det skulle bli liksom! Helt perfekt, ingenting utenom planen.

Men når man får barn så finner man jo fort ut at dette ikke er realistisk. Barn har egne meninger, egen smak, egne preferanser, og er man heldig passer disse til det man mener er optimalt. Man kan ikke trøkke i ungen sin biff og blomkål til hvert måltid, hvis den ikke vil ha det. Man kan gjøre sitt beste, lage ren, god mat, sørge for at barnet får i seg godt med fett, at den ikke får i seg raske karbohydrater støtt og stadig, osv osv.. Men til syvende og sist så er det vel ingen som vil sulte ungen sin om det kun er flatbrød den liker?



Jeg synes selv jeg gjør en jækla god jobb! Selvfølgelig ikke perfekt, men vettu hva? Jeg har bedre ting å gjøre enn å kaste bort livet mitt på noe som er såpass lite viktig. Perfeksjon er ikke et mål på hverken hennes kostholdt eller mitt. Hvorfor? Fordi at det ikke har noe som helst å si om hun spiser 50 karbohydrater om dagen eller om hun spiser 20. Hun er frisk, rask, aktiv og smart, så nei, det har ingen betydning. 50 karbs inn om dagen er ikke ødeleggende, forferdelig eller noe enkelte måtte mene, for en sunn, frisk unge. Det er jeg 100% overbevist om.

Jeg er som sagt heldig og slipper å bruke så mye energi på å få henne til å spise det jeg mener er sunt. Hun elsker makrell i tomat, tran, ost, skinke, smør, mandler, chili con carne, andre kjøttdeigretter og spesielt middager med sterk/mye smak, fullkornspasta, egg, grov leverpostei, avocado, majonessalater, fisk, hjemmelaget tomatsuppe, havregrøt med masse cottage cheese.. Egentlig så elsker hun det aller meste.






"Mmmm, namnam"

Men SELVFØLGELIG hadde hun spist sjokolade til frokost, lunch, middag, mellommåltider, kveldsmat og nattmat hvis hun fikk lov til det. Det hadde jammen jeg også..


Det er tydeligvis veldig viktig blandt LCHF-tilhengere å få frem at barn ikke TRENGER karbohydrater. Neivel. Hva så? Det blir som eventyrfortelling for min del. Totalt uinteressant informasjon. Jeg har troa på lavkarbo og til og med ketogent kosthold for de som trenger det, så jeg trenger virkelig ikke overbevises om at karbohydrater i mengder ikke er bra for oss.

Jeg lever i den virkelige verden og her er det jenta mi som bestemmer om hun vil ha middagen hun får servert eller ei. Ikke Gary Taubes, Lutz, Atkins, Fedon eller noen som helst. Hun spiser det hun får, men hadde hun ikke gjort det, så skulle hun nok fått noe annet.

Da hun ble født var jeg ille opptatt av å gjøre det "ekspertene" mener er viktigst; den livsviktige ammingen. Det funka overhodet ikke pga KISS og endte med en tre måneders gammel snuppe på 4 kilo (hun veide 3.6 når hun ble født), som så ut som et lite spøkelse. Jeg holdt meg unna helsestasjonen for det var så fælt, flaut og forferdelig at jeg ikke var noe god mor for jenta mi, pga dette. Jeg ble en mor som var totalt nede i kjelleren, deprimert, gråt hver dag. HELE dagen min, hver dag handlet om håndmelking og pumping ogogogogogog. Alt for at jeg skulle ha mitt på det rene og for at jeg skulle få nære henne sånn som alle messer om at er viktigst i hele verden, i starten på livet. Aldri igjen om jeg skal la andre få bestemme hva som er best for mitt barn. Jeg bruker mitt skjønn og min kunnskap og det fungerer helt flott.

Noen dager er helt uten "feil". Ikke noe stivelse, ikke noe sukker, bare ren mat og nesten ikke noe utenom "planen". Andre dager: Not so much. I dag f.eks har hun drukket 2 glass med smoothie. Noe jeg ikke synes er helt topp, men hun elsker det, så derfor får hun det, INNIMELLOM.






Beste hun vet hvertfall


Det høres kanskje ut som at jeg er skikkelig slapp og uten tæl når det gjelder å kjempe for at hun skal ha et optimalt kosthold, men visse steder går grensa. Hun får IKKE kunstig søtning på noe slags nivå. Brun/svart brus er strengt forbudt. Samme med juice og selvfølgelig saft med kunstig søtning. Hun har enda ikke fått smake brus av meg, men jeg VET at foreldrene mine og faren hennes er tilbøyelige til å gi henne sånt innimellom. Det er helt greit for meg, så lenge ikke det er noe av det overnevnte som blir servert. Det vet jeg at de respekterer.

I barnehagen har jeg kun gitt et par beskjeder og det er at hun ikke skal ha melk hver dag og at hun helst ikke skal ha søtt pålegg på brødet. Hun er i barnehagen åtte-ni timer om dagen (desverre) og det er sikkert fint å leve i troen på at de skal følge alle regler, alle foreldre måtte ha, men nei.. Det tviler jeg på at de gjør altså. Heldigvis så har de et nogenlunde greit kosthold der, med mye egg, grønnsaker, leverpostei og annet sunt pålegg, og ikke minst; veldig mye aktivitet.



Er glad jeg ikke er såpass fanatisk på kostholdet hennes at dette berører meg noe særlig, for da måtte jeg i tilfelle slutte å studere, slutte å jobbe og være hjemme med henne 24/7 for å sørge for seg at kosten er perfekt. Måtte også ha gått i fra samboeren min og hvertfall ikke sendt henne til besteforeldrene sine, for de handler IKKE bestandig slik jeg mener er riktig, på dette området.. For å si det mildt

Jajja. I dag skal vi lage pølsegryte med grove pølser, blomkål, sellerirot, fløte, bacon og ost, noe jeg er helt sikker på at hun kommer til å like

[Vibeke-67]

Høres ut som at den lille har en helt optimal oppvekst hos deg Nellie! Kjempesøt
Og tenk å få to smoothie

Jeg skjønner litt hvot du vil hen Nellie, og det er dette stresset man kan oppleve pga messingen til enkelte her inne om hvorvidt barn trenger karbohydrater eller ei. Det er derfor jeg stretet denne tråden.
Du opplevde dette meget sterkt i forhold til amming. Den beste ernæring, og huff a meg hvor galt det vil gå om man ikke ammer! Kun den som har prøvd å få til å amme men ikke fått det til vet noe om denne nederlagsfølelsen (jeg har ikke opplevd dette). Men så ser du at småen har det jo helt ypperlig! Hun vokser bra og utvikler seg helt flott.
Det er nettopp dette jeg ønsker å formidle her.
En optimal ernæring er mer enn det man ernæringsmessig bør få inn i løpet av dagen.
Å se jenta spise fløteis på pinne, lukke øynene når sola treffer øynene, slurpe i seg isen og si - mmmmmm - det er en god opplevelse for henne. Og meg.

[nellie]

Takk Vibeke

Noe jeg har lært etterhvert er at barn faktisk ikke er dumme. Var jo i en periode veldig bekymret for Emma fordi at hun ikke gikk opp i vekt. Hun spiste veldig lite og ble veldig tynn.. Etter noen måneder begynte hun å spise som en hest og er nå oppe på et helt normalnivå med vekta. Som jeg har sagt et annet sted her: noen ganger spiser hun bare brødskiva, noen ganger vil hun bare ha pålegget. Nå om dagen spiser hun det jeg anser som "fornuftige" mengder, bortsett fra hvis hun får lindbergskive med makrell i tomat Da er det ingen bunn.

Jeg fikk ikke barn for å ha noen å kontrollere og for å få styre noen sitt liv. Man må gi barna sjanse til å ordne opp litt selv også.. La naturen gå sin gang.

Til en viss grad da, selvfølgelig.

[Cyan]

Jeg var også en av de som måtte slenge en del av forestilingene og idealene mine om hvordan ting skulle bli da jeg fikk barn. Alt skulle bli så flott vettu, her skulle det ammes og det skulle innføres ren og naturlig lavglykemisk mat fra 6 måneders alder og poden skulle selvsagt spise all den deilige hjemmelagede babymaten med stor apetitt. Det ble ikke sånn, gitt

For det første gikk det en måned før jeg fikk til å amme. Da jeg først fikk til ammingen ble jeg en melkeku av dimensjoner, men jeg var veldig plaget med tilbakevendene brystbetennelser (med over 40 i feber og antibiotikakur og alt som følger med), og selv om jeg fulgte alle råd for å unngå brystbetennelse og satt nesten hver dag og masserte klumpete bryst kom de stadig vekk tilbake. Så da guttungen rundet 4 måneder bestemt jeg meg for å begynne nedtrappingen, men det var jo ikke han enig i, han elsket puppen. Så tilvenningen til mat har gått veldig tregt med ham, han har vært veldig kresen, og han har vært svært sensitiv for klumper og biter i maten.

Som nevnt, sønnen min er kresen, og det er han på tross av at han har fått smake på mye forskjellig mat. Han elsker tran (kunne sikkert tatt hele flaska om han fikk lov), avokado, smoothie og Spaghetti med kjøttsaus (på glass, noe jeg i hvert fall ikke skulle gi ham ) og grøt spiser han. Alle mine forsøk på å lage gode og næringsrike lavglykemiske middager har falt til jorden og fryseboksen er full av deilig, hjemmelaget barnemat som han ikke vil ha ... Vi er opptatte av at det ikke skal være tvang, men at hyggen ved måltidet skal være det viktigste. Vi tilbyr ham mye forskjellig mat å smake på, og han smaker på alt. Liker han det ikke så viser han det ganske tydelig og nekter å spise noe mer av det. Vi prøver aldri å tvinge i ham det igjen. Apetitten hans er også veldig varierende. Noen ganger spiser han nesten ingenting, andre ganger er han et skikkelig marvrak. Han får stortsett det han liker (men blir tilbydt alt mulig som han smaker på)

I det daglige starter han dagen med velling laget av MME, holle havregrøt og en god dæsj rapsolje. Den går ned på høykant. Til frokost får han brød (grovt pågenbrød, for det er ikke så mye frø i det, og frø takler han ikke) med leverpostei eller makrell i tomat som han bruker å spise ca halve av, og så får han most avokado til, evt en hjemmelaget bærsmoothie med rapsolje eller grøt. Så får han middag som stort sett er dette spagetthiglasset da (etter at han har spytta ut den hjemmelagede maten ) og til kveld er det havregrøt med smør, frukt- eller bærmos (hjemmelaget) og kanel (han elsker kanel). Ikke optimal kost, men likevel ikke så verst for en kresen unge syns jeg ... Vi jobber i hvert fall med å få et balansert kosthold etterhvert, og til middagen i dag spiste han 4 fullkornsmakaroni med smør og 1/2 bukett kokt brokkoli, og det så vi på som en liten seier (alt som ikke er dette spagettiglasset er en seier for oss ).

I morgen begynner han i barnehagen, og da kommer vi til å gi beskjed om at han bare skal ha vann som tørstedrikke og at han ikke skal ha søtt pålegg som brunost/prim. Grøten han får servert er sikkert Nestle tenker jeg, men det får bare være. Han begynner å bli såpass gammel nå at det sikkert blir mer og mer brød i stedet for grøt likevel (Han er 10 måneder).

Idealet vårt er omtrent som det Nellie og Vibeke har. Et godt og lavglykemisk kosthold i bunn med rene råvarer og med minst mulig ferdigmat. Litt poteter kommer det nok til å bli fordi faren spiser poteter, men det er maks 1 gang i uka det er snakk om. Ellers spiser faren fullkornpasta og fullkornris, så det blir nok litt av det også. Men jeg vil prøve å begrense dette og heller fokusere på gode protein- og fettkilder og grønnsaker. I barnehagen (den han starter i til høsten) kommer jeg til å be om at det ikke gis fruktyoghurt, juice og søtt pålegg og regner med at de kommer til å stort sett holde seg til det. Besteforeldrene hans kommer sikkert ikke til å gi ham så veldig optimal mat, men det er ikke så ofte han treffer dem likevel, så det får gå syns jeg. Og så blir det vel en is i ny og ne i sommervarmen, litt kakestyr ved bursdager og etterhvert lørdagsgodter.

Det er sikkert mange her som mener at dette er et helt horribelt kosthold å gi sine barn, men det er fortsatt uendelig mye bedre enn å fostre opp ungen på Toro-poser. Jeg kan jo nevne at det er ingenting som tilsier at overvekten og insulinresistensen min er genetisk betinget. Pappa'n er høy med normal kroppsbygning og jeg er den eneste overvektige i familien min.

[Cyan]

Haha, skrivekløe.com !
Beklager den lange kommentaren, men jeg gidder ikke å gå inn for å redigere og korte den ned

[nellie]

Ser ut som at middagen i dag kanskje, muligens falt i smak

[Georgine]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Ser ut som at middagen i dag kanskje, muligens falt i smak

Fantastisk!!!

[nellie]

Lurer på hvem hun har lært det av

[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Ser ut som at middagen i dag kanskje, muligens falt i smak

Utrolig herlig
Jeg elsker å se Stella løfte opp suppeskålen og slurpe i seg suppen

Cyan, jeg er overbevist om at kresenheten til Trym snart går over. Stella begynte jo ikke å spise skikkelig før hun var over året, jeg nærmest fullammet henne i 11 mnd. Det viste seg at hun var plaget av hovne mandler, så når det gikk over ordnet det meste seg.

[Vibeke-67]

Jeg tenker at noe av det viktigste er å hjelpe ungene å få et normalt forhold til mat. Slik Georgine sier noe om, hun håper tenåringen har noe grunnleggende med seg i sin ferd mot voksenverden.
I går hørte jeg at noen foreldre hadde gått inn på helios og spurt om de hadde slankepulver til spebarn, babyen hadde blitt så tykk av morsmelk...
Jeg har jobbet i barnehage og opplevd foreldre som var syklig opptatt av at barna skulle være syltynne, dvs de hadde med seg minimalt med mat i barnehagen, og var veldig tynne.

Man må være våken som foreldre når barna vokser til. Det handler om andre ting enn karbohydrater eller ikke ved snakk om ulike spiseforstyrrelser f eks. Og dette er ikke enkelt. Min eldste datter begynte å legge endel på seg i tenårene. Det var vel da jeg besøkte lavkarbo for første gang, kjøpte Fedonbøkene og begynte å lage lavkarbomat. Hun var 13 år og vi satte en grense ved å spise en porsjon til middag. En frukt om dagen osv. Også begynte hun å trene og bevege seg. Dette gikk kjempebra i en periode, så ble hun ganske opphengt i dette, og som 16 åring var hun veldig tynn.
Hun er nå 21 år, har PCOS som meg, og var overvektig. I høst gikk hun til Lindberglegen, la om kostholdet -igjen - og er nå kjempeflink. Hun har gått ned 20 kg, og har vel 10 kg igjen til normal bmi, og veier vel 20 kg mer enn da hun var 16 år. Jeg synes kommentaren hennes er veldig beskrivende: Jeg trives mye bedre nå med min egen kropp, enn da jeg var 16 år og veldig tynn.
Min sønn på 19 år er veldig tynn (60 kg på 83 cm) og spiser mye junk. Jeg undres hvordan det vil gå når han flytter hjemmefra til en annen by til høsten, selv om jeg nå ikke styrer kostholdet hans nevneverdig. Men et par ganger i uka får han jo næringsrik middag her, samt at vi har annet en sjokopålegg. Men vi får bare håpe han har lært noe her hjemmefra.

[Cyan]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Jeg tenker at noe av det viktigste er å hjelpe ungene å få et normalt forhold til mat.

Det der er for meg den aller viktigste biten, for jeg har aldri hatt et normalt forhold til mat. Jeg ble satt på slanking av min mor veldig tidlig (rundt 4-5 år), da hun så at jeg hadde lett for å legge på meg (selvsagt med mager mat, i tillegg var vi vegeterianere), og hun var over meg som en voktende hauk ved hvert måltid. Hun er og har alltid vært opptatt av at man skal være slank, og det virker nesten som hennes største skrekk nå er at barnebarnet hennes skal bli like tjukk som dattera Trym er forøvrig så gjennomsnittlig som mulig på både høyde og vekt.

Etter å ha vokst opp under slike forhold som etterhvert utviklet seg uheldig for min del med bulemi og binging er jeg fryktelig opptatt av at sønnen min skal få et naturlig og bra forhold til mat

[Maylinn26]

Så nydelig datter du har Nellie skikkelig skjønn!

Min sønn er prematur født (24+6), så for meg er det utrolig viktig at han får den ernæringen han trenger. Som så enormt mange andre barn har han en stor personlighet, å det er enkelte ting jeg bare kan glemme å få i han, slikt som tran

Men, jeg har klart etter mye prøving og feiling, å finne et kosthold som han liker, å som han trives med. Han spiser masse makrell i tomat, kjøtt av alle slag, melk, masse frukt og bær, egg og bacon er en stor favoritt, å han elsker alt med mye smak!

Han må alltid ha med seg vellings flaska i senga når han legger seg, å i den er det masse næring! Han får d vitamin dråper i vellingen, pluss at han får sana sol, å det er topp! Jeg tenker at så lenge vekten går fint oppover, å han trives, så er det det som teller



Min store stolthet

[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av Maylinn26, her.

Så nydelig datter du har Nellie skikkelig skjønn!

Min sønn er prematur født (24+6), så for meg er det utrolig viktig at han får den ernæringen han trenger. Som så enormt mange andre barn har han en stor personlighet, å det er enkelte ting jeg bare kan glemme å få i han, slikt som tran

Men, jeg har klart etter mye prøving og feiling, å finne et kosthold som han liker, å som han trives med. Han spiser masse makrell i tomat, kjøtt av alle slag, melk, masse frukt og bær, egg og bacon er en stor favoritt, å han elsker alt med mye smak!

Han må alltid ha med seg vellings flaska i senga når han legger seg, å i den er det masse næring! Han får d vitamin dråper i vellingen, pluss at han får sana sol, å det er topp! Jeg tenker at så lenge vekten går fint oppover, å han trives, så er det det som teller



Min store stolthet

Veldig skjønn gutt! Men det er en utfordring med premature!
Jeg har en venninne som var født prematur. Hun var veldig liten da hun ble født, så moren foret henne og var redd hun ikke skulle legge på seg. Men det ser jo ut til at dere har et flott og balansert kosthold
Ville kansje ha passet litt på denne vellingen på kvelden? Jeg tenker på tenner og slikt. I alle fall passe på at det ikke varer til han er mange år?

[Vibeke-67]

Et lite skrytebilde herfra også:
Frokost 02.05.2011 005.jpg
Frokost 02.05.2011 003.jpg

Frokosten i dag for noen timer siden. Hun har fått en ny hatt, den skal hun ha på seg hele tiden

[Maylinn26]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Veldig skjønn gutt! Men det er en utfordring med premature!
Jeg har en venninne som var født prematur. Hun var veldig liten da hun ble født, så moren foret henne og var redd hun ikke skulle legge på seg. Men det ser jo ut til at dere har et flott og balansert kosthold
Ville kansje ha passet litt på denne vellingen på kvelden? Jeg tenker på tenner og slikt. I alle fall passe på at det ikke varer til han er mange år?

Vi er veeeldig nøye med tannpussen Både morgen og kveld.

Ja Lars-Emil var bare 670 gram når han ble født, å de første 3 månedene var kritiske, men han har kommet seg over all forventning! Men vi har jobber knallhardt både med opptrening, kosthold og stimuli Å det har heldigvis gitt resultater

[Maylinn26]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Et lite skrytebilde herfra også:
Vedlegg 8351
Vedlegg 8352

Frokosten i dag for noen timer siden. Hun har fått en ny hatt, den skal hun ha på seg hele tiden

Å så søt! Skryte bilder er veldig lov!

[Cyan]

Så søte små da

Min spiser ikke selv enda, så her går det på mating fortsatt. Vi bruker å legge små brødbiter på bordet foran ham for at han skal lære seg å plukke det opp selv og spise, men han skjønner ikke helt konseptet. Enten feier ahn det på gulvet, plukker opp en bit og skviser den mellom fingrene eller han legger hele hodet ned på bordet og spiser på den måten Merkelige greier altså, for han skal jo putte alt mulig annet han finner i munnen, bortsett fra mat da tydeligvis Å drikke selv klarer han heller ikke enda. Han holder i koppen/flaska og suger for harde livet på tutten, men han forstår ikke at han må løfte opp flaska også, og når jeg prøver å hjelpe til blir han skikkelig sinna. For han vil veldig gjerne klare det selv

Han bruker å få pære og eplebiter i en sånn babysafe-feeder, og den har han endelig skjønt konseptet med. Den har jo et fint håndtak å holde i, så han sitter der og spiser frukten sin selv som om det skulle være en is

[Maylinn26]

Opprinnelig lagt inn av Cyan, her.

Så søte små da

Min spiser ikke selv enda, så her går det på mating fortsatt. Vi bruker å legge små brødbiter på bordet foran ham for at han skal lære seg å plukke det opp selv og spise, men han skjønner ikke helt konseptet. Enten feier ahn det på gulvet, plukker opp en bit og skviser den mellom fingrene eller han legger hele hodet ned på bordet og spiser på den måten Merkelige greier altså, for han skal jo putte alt mulig annet han finner i munnen, bortsett fra mat da tydeligvis Å drikke selv klarer han heller ikke enda. Han holder i koppen/flaska og suger for harde livet på tutten, men han forstår ikke at han må løfte opp flaska også, og når jeg prøver å hjelpe til blir han skikkelig sinna. For han vil veldig gjerne klare det selv

Han bruker å få pære og eplebiter i en sånn babysafe-feeder, og den har han endelig skjønt konseptet med. Den har jo et fint håndtak å holde i, så han sitter der og spiser frukten sin selv som om det skulle være en is

Ja de er herlige! Sånn startet Lars-Emil også, har tatt et tonn av artige og søte bilder Også blir de jo så stolte når de får det til!