Småspising og spiseforstyrrelse

[aslaug]

Hei!
Har hatt sf i mange år, diverse typer. Det som henger igjen at jeg går og småspiser, spesielt ettermiddag kveld. Jeg blir liksom ikke ferdig med måltidene, snafser litt her og der når jeg egentlig er ferdig.Det er en slags uro jeg sliter med, hviløst til og fra kjøkkenet.

Er det noen andre med sf eller som tidligere har hatt sf som kan gi meg litt råd? Hva skal jeg gjøre?
Trives veldig godt på lavkarbo forresten, men har dårlig metthetsfølelse.

[Sunfrid]

Du er kanskje som meg, ikke sulten heller. Tror nok sult- og metthets-følelsen blir ødelagt av forskjellige sf.
Jeg driver å tilpasser meg dette kostholdet, og det jeg tester mest nå er å spise (mat) når jeg begynner å vandre i skuffer og skap, har renset alle skap for sjokolade, potetgull osv. Jeg kjenner sjelden sult følelsen og tror derfor denne rastløsheten er en type sult... Og jeg blir faktisk litt roligere en stund etter å ha spist et fettrikt måltid, men det har tatt en stund (startet i slutten av april). Har faktisk sluttet å maule sukketter også, noe jeg har gjordt mye når søt hungeren og rastløsheten har tatt overhånd.....
Jeg klarer fint å holde meg unna alt søtt/snop sammen med andre, henger vel i etter å smugspise så ingen ser hva "ei feit dundre på over hundre" legger i seg.

Tror nok du må prøve deg frem litt og finne noe som funker for deg

[Carisma]

Jeg tror det er litt som med røyking. De samme tingene som trigger det. Kanskje prøve noen av rådene mot røykeslutt? Det går på å endre tankebaner og rutiner/vaner begge deler, og å fokusere rastløshet over på andre ting.

[erleperle]

har også hatt sf i mange år, svint innom alle de ulike typene og. Merker at selv om jeg er mett trenger jeg noe å gjøre på. Det er kanskje som med røyk, må ha noe å gjøre, for da er jeg opptatt med noe.

Jeg prøver å finne på noe jeg, data, spill, tur, bok, trene...bare noe der jeg må jobbe litt. Å se tv funker ikke... Men er jeg opptatt så klarer jeg å unngå.

Metthetsfølelsen og sultfølelsen kjenner jeg ikke på samme måte som før. Jeg svimler hvis jeg er sulten, og magen går ut hvis jeg er mett. Så mye mer enn det merker jeg ikke. Har forkludra hele systemet.

Men føler ofte sånn at hvis jeg har gitt etter på en liten ting, kan jeg vel bare la alt fyke og gå. Det er noe som henger igjen.

Chatte hjelper forresten og. msn eller facebook. Hjelper selvfølgelig mest å snakke med noen som har det likedan.

[aslaug]

Takk for svar fra dere!
Kjenner meg veeeeldig igjen i det erleperle og Sunfrid skriver!! Som jeg skulle skrevet det selv!!!!
Tenk å kunne spise en bit sjokolade, legge resten i skapet og glemme den til neste gang???? Akkurat nå så unngår jeg det ved å ikke ha det i huset, men jeg er storspiser av pastiller. Har jeg først åpnet en eske så er den slukt på kort tid.
Carisma :
"Jeg tror det er litt som med røyking. De samme tingene som trigger det. Kanskje prøve noen av rådene mot røykeslutt? Det går på å endre tankebaner og rutiner/vaner begge deler, og å fokusere rastløshet over på andre ting."

Hvor tror du jeg kan finne noe om dette?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av aslaug, her.

Hvor tror du jeg kan finne noe om dette?

På lommelegen.no står det endel om røykeslutt. har ikke lest alt, men en del ting kan oversettes til å gjelde andre avhengigheter.
Det er også viktig å huske på at sukker og raske karbohydrater er som et rusmiddel for kroppen. Det er derfor som en avrusning å kvitte seg med det, med de abstinenser det medfører. Det er hardt, men verdt det! Etter en tid på lavkarbo vil man ikke lenger ha det enorme suget. Tro meg, for noen år siden hadde jeg ALDRI trodd jeg skulle kunne si noe slikt og mene det

Og det beste tipset for å unngå å spise hele den sjokoladen i skapet er å ikke ha sjokolade i skapet....

[erleperle]

suget merker jeg at er indre etter bare 8 uker med lavkarbo. Klarer også å dekke søtbehovet med mat og pastiller *ja pastiller er fantastisk* Men behovet for å spise har jeg enda. Det er vel bundet opp mot følelser og spise seg vekk fra følelser. Så selv om mye av sf er vekke, så er det mye som henger igjen. Om ikke selve spisingen er det største problemet nå (lavkarbo er streng nok til at jeg mestrer å unngå sukkeret og det som øker vekten), så er jo mye av tankemønsteret der.

[aslaug]

Opprinnelig lagt inn av erleperle, her.

suget merker jeg at er indre etter bare 8 uker med lavkarbo. Klarer også å dekke søtbehovet med mat og pastiller *ja pastiller er fantastisk* Men behovet for å spise har jeg enda. Det er vel bundet opp mot følelser og spise seg vekk fra følelser.
Ja jeg merker at jeg får veldig behov for å spise noe hvis jeg er sliten, lei meg osv. altså i forhold til vanskelige følelser stort sett! Så selv om mye av sf er vekke, så er det mye som henger igjen. Om ikke selve spisingen er det største problemet nå (lavkarbo er streng nok til at jeg mestrer å unngå sukkeret og det som øker vekten), så er jo mye av tankemønsteret der.
Jeg syns det å kunne spise fett er fantastisk,er mer fornøyd!!! Har unngått fett i mange år! Er også mer fornøyd med dette kostholdet enn det kjipe lavkalorikostholdet jeg hadde før.

Skal lete etter metoder jeg kan øve meg på for å lære at jeg ikke trenger noe i munnen hele tiden å tygge på!!!

[The Dude]

Jeg har aldri hatt noen spiseforstyrrelser så jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det virker. Men jeg opplever noe jeg synes er litt rart selv. Hvis jeg er aktiv så kommer jeg ikke på å spise. Jobber jeg i hagen eller går en tur så bruker jeg jo mer energi og sånn sett burde vært mer sulten, men slik fungerer det ikke av en eller annen grunn. Men hvis jeg sitter stille foran tv-en så kan jeg bli sulten. Jeg mistenker at det enten er gamle vaner som kan være synderen, eller kanskje også at jeg drikker mer kaffe når jeg sitter i ro og at kaffen gjør meg sulten.

Forhåpentligvis er det et forbigående fenomen for deg

[erleperle]

Opprinnelig lagt inn av The Dude, her.

Jeg har aldri hatt noen spiseforstyrrelser så jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det virker. Men jeg opplever noe jeg synes er litt rart selv. Hvis jeg er aktiv så kommer jeg ikke på å spise. Jobber jeg i hagen eller går en tur så bruker jeg jo mer energi og sånn sett burde vært mer sulten, men slik fungerer det ikke av en eller annen grunn. Men hvis jeg sitter stille foran tv-en så kan jeg bli sulten. Jeg mistenker at det enten er gamle vaner som kan være synderen, eller kanskje også at jeg drikker mer kaffe når jeg sitter i ro og at kaffen gjør meg sulten.

Forhåpentligvis er det et forbigående fenomen for deg

Akkurat det samme her! Så lenge jeg gjør noe der hjernen eller kroppen må jobbe så glemmer jeg ut trangen til å ha noe i munnen.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av erleperle, her.

Akkurat det samme her! Så lenge jeg gjør noe der hjernen eller kroppen må jobbe så glemmer jeg ut trangen til å ha noe i munnen.

Som gammel røyker og med et spesielt forhold til mat, kan jeg si at ikke alle funker sånn. F.eks ved mye tankearbeid gikk det ofte MYE røyk, og når jeg småspiste var det som regel ved eksamenslesing o.l. hvor hjernen egentlig var opptatt med andre ting. Nå tygger jeg på blyanter i stedet....

[tulla]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Som gammel røyker og med et spesielt forhold til mat, kan jeg si at ikke alle funker sånn. F.eks ved mye tankearbeid gikk det ofte MYE røyk, og når jeg småspiste var det som regel ved eksamenslesing o.l. hvor hjernen egentlig var opptatt med andre ting. Nå tygger jeg på blyanter i stedet....

Hvor mange karbo er det i blyanter tro?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av tulla, her.

Hvor mange karbo er det i blyanter tro?

Lurte jeg også på, mye fiber hvertfall

[Carisma]

Jeg kom forresten på et genialt tips for å ikke småspise. Ha en flaske med vann stående lett tilgjengelig. Ta en slurk hver gang man har lyst til å putte noe i munnen.

[LenaBeatrice]

Aslaug:
Kunne du tenke deg å lære noe nytt?
Noe du har lyst til å prøve?
Noe som du kan hengi deg til når rastløsheten kommer.

Jeg startet en blogg i april, ikke for å få bukt med spiseforstyrrelser, men jeg har oppdaget at denne bloggen holder meg veldig opptatt.
Jeg setter meg gjerne og jobber med bloggen når jeg kjenner at jeg blir rastløs og vandrer rundt.
eller, jeg går rundt og tar bilder til bloggen, planlegger bloggens fremtid, tenker ut hva jeg vil skrive om, svarer på mailer og kommentarer...osv osv.

Jeg mener ikke at du skal starte en blogg, men min tanke er at det kanskje finnes noe du også kunne bruke rastløsheten på, så du får tankene over på noe annet?
Men det må være noe du virkelig har lyst til å gjøre!
Noe som intresserer deg og som er lett å gå i gang med, noe som er lett tilgjengelig.

Og så drikker jeg masse te! gjerne grønn te.
Jeg har det med å vandre litt rundt på kjøkkenet til tider, og vil gjerne styre med noe jeg kan putte i munnen, samtidg som jeg vet med meg selv at jeg er ikke sulten, jeg skal ikke ha sjokoladen i skapet, eller noe annet for den saks skyld.
Da finner jeg en slags erstatning i å lage en liten prosedyre av dette med å lage te.
Setter over vannet, plukker frem en kopp, finner den teen jeg vil ha, har i noen suketter (ikke for mange for min del) og så står jeg der og venter til vannet koker.
Te dufter godt, , smaker deilig, og gir litt varme til kroppen.
Da blir ikke suget så stort etter noe å putte i munnen.

Selv om jeg nå har levd med atkins i langt over 3 år, så er ikke de gamle tankene og følelsene rundt alt som er spiselig helt borte, men jeg kontrollerer det mye lettere med det kostholdet, jeg klarer meg.

men, innimellom, da vandrer jeg, og da føles det greit å lage seg en kopp te og sette seg ned med bloggen :-)

[nomma]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg kom forresten på et genialt tips for å ikke småspise. Ha en flaske med vann stående lett tilgjengelig. Ta en slurk hver gang man har lyst til å putte noe i munnen.

Signerer denne
har i slitt mange år med å ha "lyst på noe, men vet ikke hva". Har nå funnet ut at det faktisk er vann jeg har har lyst på.

Lag isbiter av bringebær eller annen frukt. De setter smak på vannet. Eller ha vanlige isbiter og ha i strimler av agurk eller sitronmelisse i vannet. Det ser så delikat ut og smaker også veldig godt