Hvordan kan jeg få tilbake fornuften og tenke positivt?

[Melania]

Saken er at jeg den siste uken bare er blitt mer og mer desillusjonert…. Jeg blir så motivert av gode resultater, men når resultatene blir dårlige – ja da går alt galt, og tankene begynner å spinne, og jeg klarer å miste fokus på det som er bra.

Nå har jeg holdt på i snart 30 uker, siden begynnelsen av januar. Og så langt kan jeg vel ikke si meg annet enn fornøyd med vekttapet (selv om alltid ting alltid kunne ha vært bedre i mine tanker). Status før jeg reiste på ferie 19 juni var at jeg veide 76,4 kg – dvs hadde gått ned 19 kg på 25 uker. Status 2 uker etter da ferien var over, var opp 2 kg (78,4) hvilket var meget akseptabelt med tanke på at jeg spiste alt jeg ville i disse 2 ukene. Jeg var faktisk overrasket over at vekten ikke var høyere og hadde estimert at jeg skulle nå delmålet om å nå under 75 kg innen 9 august. Så overraskende nok går jeg ned 5,1kg i løpet av de 2 påfølgende ukene og veier 73,3 kg 19 juli!

Hipphurra motivasjonen er på topp, jeg føler meg ”rekord slank” og setter meg ett nytt delmål. Så begynner det å gå feil vei…forrige uke gikk jeg opp til 73,9kg – uten noen spesiell grunn, jeg verken spiser annerledes og trener faktisk litt mer. Denne helgen ser jeg at vekten bare går opp, og i dag ser jeg til min fortvilelse at vekten er 76,2kg – uten at jeg kan forklare hvorfor jeg skal ha gått så mye opp? Jo da jeg har spist maltitol og litt nøtter i helgene, men jeg trener mye og spiser jo lavkarbo hele veien, har ikke hatt noen sprekker hvor jeg har spist karbo el. Hvordan kan jeg i løpet av 2 uker med riktig kosthold legge på meg mer, enn i løpet av 2 uker i Syden hvor jeg har fråtset i karbohydrater?

Så fornuften min sier at dette bare er en reaksjon på mitt raske vekttap, og at dette vil rette seg ut bare jeg fortsetter som før. Men i tankene mine begynner jeg å få panikk. Jeg begynner med mental stressing, har jeg mistet taket? Og det er virkelig frustrerende å tenke på at man kan legge på seg så mye av så lite! Nå er jeg uansett i gang på dag 2 på ”nilleuka” så noe mer innstramming er ikke mulig (hvis jeg ikke skal gå på sultkur). Det går greit så lenge vekten går nedover, ja de kan gjerne gå kjempesakte ned bare den går nedover – det er oppover jeg absolutt ikke takler. Gleder meg ikke til veiedag i morgen, men realitet er realitet. Det er lite annet å gjøre en å bite tennene sammen og fortsette skritt for skritt.

Kanskje jeg rett og slett bare må finne meg i at det tar mye lenger tid å miste vekt nå som jeg nærmer meg optimal vekt?

Takk for at noen leste
Føler meg litt mer rolig (og fornuftig ) etter å ha skrevet dette.

[Fjonken]

Opprinnelig lagt inn av Melania

Hvordan kan jeg i løpet av 2 uker med riktig kosthold legge på meg mer, enn i løpet av 2 uker i Syden hvor jeg har fråtset i karbohydrater?

Det finnes en ulogisk forklaring på sånt. Jeg har opplevd det på kroppen selv nemlig. Etter heftig avsporing på diettveien blir kroppen litt forvirra. Hos noen gir det et umiddelbart rykk opp over, hos andre skjer ikke vektoppgangen før etter noen uker eller så. Ikke spør meg hvorfor det skjer, men at det skjer kan jeg skrive under på. Har opplevd det mange ganger. Det kan være en kombinasjon av feil kost og lite trening etter lange perioder med riktig kost og regelmessig trening.

Videre bør du ha i mente at du nå nærmer deg optimal vekt. Det innebærer at kroppen din ikke lettvillig vil gi slipp på fettet. Sånn er det alltid når man nærmer seg målvekta. Vekttapet går ned og stopper opp og alt går trått og man fortviler. Men det er cluet.. nemlig å bare fortsette i samme lei som man har gått i fram til da. Kanskje øke noe på treninga og gå ned litt på maten. For det er nå sånn at jo lettere man blir, jo mindre energi forbruker man, også under trening.

Du har hatt en formidabel vektreduksjon i den tiden du har holdt på. Har ikke hatt nevneverdige lange platåer og lite stillstand. Derfor er det ikke noe rart at du nå opplever nettopp dette. Stillstand i forbrenningen sammen med etterslep fra feriesjokket er nok årsaken til at du nå går opp og ikke ned. En nillekur kan avhjelpe, men du kan også oppleve at du går opp dessverre. Kanskje nillekur ikke er det riktige for deg akkurat nå. Kanskje du rett og slett får for lite karber for tida. Kanskje du heller burde gå over til Lindberg og Aktins vedvarende? Men det ser du når du er ferdig med Nilleukene.

En ting til.. Du trener.. Ganske heftig også til tider. Og sånt blir det muskler av. Muskler veier mer enn fett.. og du kan derfor gå opp i vekt pga det, men da burde du miste cm her og der på kroppen. Kanskje på tide å kaste vekta og bruke målbånd i steden?

[Fjonken]

Opprinnelig lagt inn av Melania

Og det er virkelig frustrerende å tenke på at man kan legge på seg så mye av så lite! Nå er jeg uansett i gang på dag 2 på ”nilleuka” så noe mer innstramming er ikke mulig (hvis jeg ikke skal gå på sultkur).

To uker i høykarboland kan gi konsekvenser ja og to uker er mye for en som vanligvis er restriktiv med karbene. Kroppen får sjokk av en så brå overgang. Derfor Aktins anbefaler gradvis tilvenning til karber igjen.

Innstramming og sultekur.. nei.. Du skal spise deg mett også på Nillekur. Du skal derfor har mye fett som gir en god og rask metthetsfølelse. Så når du niller skal du aldri være sulten. Blir du sulten får du rett og slett i deg for lite mat og har feil fordeling av karber, fett og proteiner.
Husk 5% karber, 20-25 % proteiner og hele 70-75 % fett.

Og dette maltitolsnopegreiene dine må du bare legge av deg først som sist. Jo nærmere målet du kommer jo større utslag får slikt snop på vekttapet. Derfor jeg kutter ned på meieriprodukter og søtning og sånt nå.

[Melania]

Fjonken tusen takk for masse fornuftige ord!
Hjelper litt å se det i slikt perspektiv ja.

Nå er det 2 nilleuker for å få renset og orden på kroppen, og så får jeg se om jeg går over på Lindberg eller vedvarende Atikins.

Tusen takk

[Georgine]

Min erfaring er at kroppen henger litt etter hva jeg putter i meg.. Hva jeg gjorde forrige uke får først utslag en eller to uker senere... Kroppen din fikk karbosjokk og lurer på hva som skjer.. Hold fortet, fortsett å nille og se hva som skjer

Du har fremdeles tid til å møtes i morgen?? Da skal vi motivere hverandre og du skal få en pep-talk Sender deg jobbmailen min på prikk så vi kan avtale hvor og når vi møtes

[Melania]

Opprinnelig lagt inn av Georgine

Min erfaring er at kroppen henger litt etter hva jeg putter i meg.. Hva jeg gjorde forrige uke får først utslag en eller to uker senere... Kroppen din fikk karbosjokk og lurer på hva som skjer.. Hold fortet, fortsett å nille og se hva som skjer

Du har fremdeles tid til å møtes i morgen?? Da skal vi motivere hverandre og du skal få en pep-talk Sender deg jobbmailen min på prikk så vi kan avtale hvor og når vi møtes

Møtes i morgen ja
Blir spennende å se deg for nå er det lenge siden.

[Fjonken]

Opprinnelig lagt inn av Melania

Fjonken tusen takk for masse fornuftige ord!
Hjelper litt å se det i slikt perspektiv ja.

Nå er det 2 nilleuker for å få renset og orden på kroppen, og så får jeg se om jeg går over på Lindberg eller vedvarende Atikins.

Tusen takk

Du, skjer det noe positivt på slutten av Nilleperioden så fortsett å nille du.. Det skal jeg..

[Melania]

Bare lurer på en ting; hvis jeg reagerer så mye på maltitol er det da like ille å spise sukkergodter som maltitolgodter? Jeg har jo liksom unnskyldt meg med at jeg tross alt har spist sukkerfritt når jeg har snoopet.

Heldigvis skal jeg nå rense kroppen fra sukkersug, og da skal jeg holde meg på den rette vei

[Fjonken]

Som jeg sa tidligere. Når du nærmer deg optimal vekt vil kroppen ikke frivillig gi fra seg fettet. Ergo blir det vanskeligere og vanskeligere å gå ned i vekt. Enhver partystopper må derfor unngås. Det er jo sånn at jo fetere man er jo lettere er det å miste kilo. Men nå er du ikke fet lenger, bare litt overvektig og da må du stramme inn på alt som kan tenkes å forstyrre forbrenningen din. Prøve deg fram og finne ut hva du tåler og ikke tåler..

[Anne]

Det kan være flere årsaker til at du går litt opp og ned etter en omlegging av mat og hverdag.

Først; Jeg kan ikke spise Maltitol. Det oppfatter kroppen min som signal om at jeg skal legge på meg...om det nå er vann eller hva vet jeg ikke, men tåler det ikke. Vekta sier i fra. I mangel av normalsnop, så tolker hjernen det som det er normalsnop jeg får tror jeg

En annen ting er at det kan godt hende du har litt ekstra vann i kroppen etter ferien Og hvis du har begynt å trene igjen kan det også hende kroppen tar litt ekstra vare på vannet.

Så ikke fortvil, bare vær snill mot kroppen din og gi den masse vann til å skylle ut all "styggedommen" med, så er du nok snart på rett vei igjen, tror jeg.

Veldig flott resultat du har og lykke til videre

[Melania]

Anne, Fjonken og Georgine: Tusen takk, ordene deres hjelper

Maltitol har jeg nok nettopp selv forstått at jeg ikke tåler uten å gå opp i vekt (men urettferdig er det ) - så dette skal jeg holde meg unna. Godt å høre at det ikke bare er meg som reagerer med vektoppgang av maltitol.

Nå drikkes det vann, og "Nilles" i vei! Da kan det vel ikke gå annet en bedre .

Jeg har nok vært litt bortskjemt med at jeg har gått såpass raskt ned i vekt i snitt ca 0,72 kg i uka. Med vekt så nærme "mål", må jeg nok som dere sier bare innstille meg på at dette tar tid - og prøve å glede meg over resultatene så langt, og ikke bare stresse etter neste delmål.

[Fjonken]

Akkurat.. sånn skal det låte Melania..

[Nille]

Jeg har stor tro på at Maltotolen/kunstig søtstoff er synderen her.

MEN - Det er også mulig at akkurat DU trenger mer karber enn 20 pr dag. Og at kroppen din reagerer med å spare. Om du bare la på deg 2 kg eller deromkring på ferien når du spise hva du ville - og ellers har hatt et jevnt vekttap - ja, da kan det veldig mulig være årsaken.

Du gikk jevnt og fint nedover, så hvorfor du skulle gå ned på antall karber skjønner jeg ikke helt. Jeg er ikke tilhenger av at en skal prøve å fikse noe som ikke er i stykker - for å si det sånn.

Pass på at du ikke spiser for lite... Det er minst like ille som å spise for mye !!

[Georgine]

[ellenmaria]

Hold motet opp! Viktig å tenke på forhold mellom kilo og cm når man nærmer seg idealvekt! Muskler veier mer enn fett, men tar mindre plass! Og da er det jo "sunne" kiloer, som igjen hjelper deg til å forbrenne mere fett. Jo mere muskler, jo mere fett forbrenner du!

Keep up the good work!!

[Melania]

Nille: jeg skal vel egntlig ikke mer ned på karber, og jeg spiser nok mer karber enn de fleste som går på ketolyse og Aktins, og kommer til å fortsette med det. Hovedårsaken til at jeg ville ta en "Nille" (min versjon er tydligvis litt anderledes enn de andres) er å kvitte meg med søtsuget, og rense kroppen.

Planen var jo at jeg gradevis skulle gå over til Lindberg/Atkins vedvarende når jeg nådde under 75kg, men når jeg kom under 75kg og så 69tallet i sikte fikk jeg blod på tann og bestemte meg for å fortsette til jeg nådde dette målet....(ris til egen bak ) og så gå over til ett kosthold med mer karbohydrater. Jeg vet jo ikke egentlig om jeg tåler flere karbohydrater, men insulinresitensen er gått kraftig ned (hadde kommet ned på 645 i juni).

Tidligere har jeg jo tålt maltitol uten at det har påvirket vekten, men det er jo klart at slike ting kan endre seg. Det ser forresten ut til at jeg fint tåler splenda, kesam, creme fraiche og slikt- men jeg må nok åpenbart teste meg litt frem når jeg skal tørre å spise slikt igjen.

Nå får jeg bare få kroppen tilbake i vektnedgangsmodus, og så legge opp en ny taktikk, og ikke være så fordømt utålmodig. Nå har jeg vært overvektig i 7 år, og da er det nok ikke gjort på litt over 7 mnd å komme tilbake i matchvekt...

[sirimor]

Skjønner at du er både frustrert og forvirret over den rare vekten din fortiden.

Men hold hodet kaldt og behold roen. Fortsett slik du levde før ferien, da du gikk jevnt og trutt nedover i vekt. Kanskje kalle det for en stabilisertingsperiode det du er i nå (Nilleuke-r) så går vekten nedover igjen ganske snart, garantert. Du vet det egentlig selv ikkesant, men bekreftelser er godt å få

[Melania]

Opprinnelig lagt inn av sirimor

Men hold hodet kaldt og behold roen. Fortsett slik du levde før ferien, da du gikk jevnt og trutt nedover i vekt. Kanskje kalle det for en stabilisertingsperiode det du er i nå (Nilleuke-r) så går vekten nedover igjen ganske snart, garantert. Du vet det egentlig selv ikkesant, men bekreftelser er godt å få

He-he helt riktig, men veldig godt å få det bekreftet ja . Jeg vet jo at det kan gå litt opp og ned, men allikevel blir jeg helt tussete.

Tusen takk for oppmuntringen

[Fjonken]

Du har ingen grunn til å bli tussete Melania. Dersom du leser litt om andres kamp mot flesket vil du se at du faktisk er utrolig heldig som har gått ned så mye, så relativt enkelt og ubesværlig. Jeg har for eksempel slanket meg siden jeg var 18 år. Det har vært en vedvarende innbitt kamp hvor vekta til tider har vist 100 g ned og så 2 kg opp. Jeg har vært i utallige dalbunner og på mange tindetopper. Jeg vet at slanking er tøft og at det tar tid.. 7 års overvekt er lite i forhold til hva mange andre har gjennomlevd. Jeg veide over 125 kilo da jeg som 18-åring la ut på min strabasiøse ferd mot smalere midje, og jeg begynte å legge på meg som 8 åring.. Ta 41 år og trekk fra 8 så får du de åra jeg har vært overvektig og misfornøyd og utilpass med min egen kropp. Så lenge har jeg kjempa.. så lenge har jeg prøvd og feilet. Men gir jeg opp? ALDRI!!!

Nevner dette her sånn at du skal se litt i perspektiv. Jeg har i allefall lært meg at jeg må gå den langsomme veien. Være tålmodig og utholdene og aldri gi opp. Og det virker.. sakte med sikkert har jeg hivd gram etter gram over skulderen og sakte men sikkert smyger jeg meg stadig litt nærmere målet. Så når jeg kan holde ut så lenge, burde du kunne holde ut til du når målet ditt.

[Melania]

Fjonken

Det er viktig at jeg ser ting i perspektiv...
I dag på treningssenteret bel jeg stående å snakke med noen som jobber der, de la ut om at de var såååå imponert over at jeg hadde klart å gått ned så mye. Og det har jo gått nedover de siste årene.

- Da jeg giftet meg sommeren 2000 veide jeg rett under 100 kg
- første legekontroll da jeg ble gravid høsten 2000 veide 102
- Da jeg ble lagt inn på sykehuset med svangerskapsforgiftning våren 2001 vet jeg ikke hva jeg veide (var for deprimert til å ville vite), men siste veiing før dette viste 125kg
- Januar 2002 veide jeg 112 kg
- Juli 2002 hadde jeg klart å gå ned til 85kg ved hjelp av Lindberg og trening
- Ved første legekontoll med ny graviditet desember 2002 veide jeg 87kg
- siste kontroll før jeg fødte august 2003 viste vekten 110kg
- Fra september 2003 til 1 januar 2006 hadde vekten min variert mellom 97 og 89 kg avhengig av ulike slankekurer
- 2 januar 2006 veide jeg 95,4 kg
- Juli 2006 har jeg endelig kommet meg under 75 tallet igjen!

Nå skal jeg ta det siste steget ned, og jeg skal ALDRI, ALDRI opp igjen

[Siljevanilje]

veldig bra =) =)

[Fjonken]

Opprinnelig lagt inn av Melania

Fjonken

Det er viktig at jeg ser ting i perspektiv...
I dag på treningssenteret bel jeg stående å snakke med noen som jobber der, de la ut om at de var såååå imponert over at jeg hadde klart å gått ned så mye. Og det har jo gått nedover de siste årene.

- Da jeg giftet meg sommeren 2000 veide jeg rett under 100 kg
- første legekontroll da jeg ble gravid høsten 2000 veide 102
- Da jeg ble lagt inn på sykehuset med svangerskapsforgiftning våren 2001 vet jeg ikke hva jeg veide (var for deprimert til å ville vite), men siste veiing før dette viste 125kg
- Januar 2002 veide jeg 112 kg
- Juli 2002 hadde jeg klart å gå ned til 85kg ved hjelp av Lindberg og trening
- Ved første legekontoll med ny graviditet desember 2002 veide jeg 87kg
- siste kontroll før jeg fødte august 2003 viste vekten 110kg
- Fra september 2003 til 1 januar 2006 hadde vekten min variert mellom 97 og 89 kg avhengig av ulike slankekurer
- 2 januar 2006 veide jeg 95,4 kg
- Juli 2006 har jeg endelig kommet meg under 75 tallet igjen!

Nå skal jeg ta det siste steget ned, og jeg skal ALDRI, ALDRI opp igjen

Det er lett gjenkjennelig den lista di. Sånn har livet mitt også vært siden jeg tok opp kampen mot kiloene. Bortsett fra at jeg har brukt adskillig lengre tid og har fyki opp og ned i årevis alt etter hva livet har gitt meg av utfordninger og gleder og alt etter metode og grad av motivasjon.

Men vi gir ikke opp gjør vi vel?

[sirimor]

Bare innom og ser til deg med en klem