Ulveul midt på dagen!

[Lillebille]

En god venninne/nabo var på skogstur i går sammen med fire barn og hunden. Det var lørdag, ungene koste seg ved tanken på å ha fri fra skole og barnehage og gledet seg til noen timer i skogen. Solen hadde endelig tittet frem etter dager med gråvær og regn og de skulle nyte medbrakt niste, leke gjemsel og hunden skulle få løpe fritt.

Men det var stille i skogen, uvanlig stille, og venninnen min fikk en litt krypende, ekkel følelse….

Helt ut av intet begynte fuglene plutselig å kvitre, og de kvitret mer og høyere enn normalt. Følelsen av at noe var galt forsterket seg, og hunden ble raskt koblet. Etter noen minutters høylytt kvitring ble det dørgende stille igjen…det var som om hele skogen holdt pusten, og ventet…

Så kom det….et ubeskrivelig, langstrukket ulveul som gikk gjennom marg og ben!! Og det var nært, veldig nært..

Godt at bilen ikke var parkert lenger unna enn et par hundre meter, men aldri har vel disse metrene føltes lenger enn i går...

[Anom]

Å grøss!!
Nesten så jeg kjente nakkehårene reise seg her nå.

[Charlott]

Må ha vært en både spennende og skummel opplevelse !
Har forøvrig bodd noen år på Finnskogen, en dag jeg var på vei hjem fra jobb så jeg ikke mindre enn 4 ulv på vei over isen på Vermundsjøen. Et nesten magisk syn !
Men, aldeles flott å sitte trygt i en bil og se på trygg avstand (

[Lillebille]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Må ha vært en både spennende og skummel opplevelse !
Har forøvrig bodd noen år på Finnskogen, en dag jeg var på vei hjem fra jobb så jeg ikke mindre enn 4 ulv på vei over isen på Vermundsjøen. Et nesten magisk syn !
Men, aldeles flott å sitte trygt i en bil og se på trygg avstand (

Det må ha vært et flott syn! Vi bor på Kongsvinger, og det er jo ikke så langt unna..

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Lillebille, her.

Det må ha vært et flott syn! Vi bor på Kongsvinger, og det er jo ikke så langt unna..

Var et mektig syn, for å si det litt Ari Behnsk

Bodde på et småbruk hvor vi blant annet hadde noen sauer. En sau, Ulla Houdini, kom seg ut og forsvant innover de dype skogene. Det var så vidt litt nysnø på bakken så vi fulgte spora laaangt innover. Da vi så ulvespor slå inn på samme spor var det ikke vanskelig å skjønne tegninga...

En med gevær fulgte spora for å vite med sikkerhet sauen var død og sauefjøset ble bedre sikret.

Hadde også hest der, en dag ble gampen helt tussete og løp ned gjerdet. Fikk høre dagen etter at det var en stor radiomerket hannbjørn 4-500 m unna huset....

[Lillebille]

Huff, stakkars sau. Det er ikke alltid bare bare å bo inne i de dype skoger..

Den samme venninnen hadde en lignende opplevelse i fjor sommer. Hun var på en av sine mange skogsturer, den gangen sammen med sin da 13 år gamle datter og hunden. Bilen ble parkert på en parkeringsplass ca. 3 km i luftlinje fra her vi bor.

De trasket av gårde på en skogssti langs en liten innsjø og nøt sommervarmen. Siden hunden er stor, rolig og snill og aldri går lenger unna enn noen få meter, tok hun sjansen på å la den gå løs.

Etter 2-3 kilometers vandring, mens de pratet om smått og stort, dreide stien litt vekk fra innsjøen og opp en liten helling i terrenget. En fin plass å slå seg ned for å spise og drikke litt. Det lille som var av vind var med dem. Det var kanskje derfor ikke engang hunden været det som snart skulle skje…

Idet de løftet blikket opp mot toppen av hellingen fikk de sitt livs syn, en sånn "once in a lifetime experience"! For der, ca 50-75 meter fra dem sto det en diger bjørn og stirret på dem!

Hunden ble raskt koblet, de snudde på hælen og løp det forteste de kunne tilbake til bilen med hjertet i halsen, uten så mye som å se seg tilbake en eneste gang. Siden har de ikke turt å gå tur i det området…

[Huldr]

Åh! Så spennende å lese!

[Charlott]

2 slike overveldende naturopplevelser er nesten grunn god nok til å bli en asfalt-tråkker

[Photobscura]

Heldigvis er ulver ingen stor trussel for mennesker, hunder derimot ...

For mange år siden var jeg på slektstreff i Elgå (ved Femund), jeg og fetteren min tok en all nighter, og i sekstiden ga han opp og gikk og la seg. Jeg ble sittende ute, noen hundre meter fra sjøen med en liten granskog mellom meg og vannet og så på soloppgangen mens jeg nyktra opp. Det var litt det samme som trådstarter beskrev, fullstendig stille, samt at det lå litt morgentåke langs bakken, og det føltes nesten som om jeg var fullstendig alene i verden. Så hører jeg fra nede ved sjøen, langtrukne ulvehyl. Det var flere ulver, umulig å si hvor mange, men det var helt utrolig magisk! Det ga seg etter kort tid, men jeg ble sittende igjen ganske lenge og bare følte meg klink edru og i ett med naturen

[trillian78]

Spennende lesing. Ulvehyl er magisk ja. Familien min har hytte i skogen, og der er det ganske mye ulv. Er aldri redd for ulven selv, den holder seg nok på god avstand fra meg, men bekymrer meg selvsagt av og til for hunden når den løper av gårde og blir lenge borte.

[Huldr]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

2 slike overveldende naturopplevelser er nesten grunn god nok til å bli en asfalt-tråkker

For meg er det motsatt, når jeg leser alt dette får jeg lyst til å flytte ut i skogen

Men, med alle disse ulvebeskrivelsene deres, så skulle man jo tro at det var langt mer ulv i landet enn det er ... Tror dere har vært heldige, altså (evt uheldige, som man ser det ). Men de streifer jo langt, da.

[Charlott]

Finnskogområdet er jo kjent for å ha både ulv, bjørn, nisser, troll og huldre.....
Å kjøre gjennom skogene der tidlig en sommermorgen er ikke mindre enn trolskt !
Vi bodde langt pokker i vold inne i skogen på et småbruk fra 1865. Skikkelig Finnskogidyll ! Helt til vinteren kommer....

[Lillebille]

Det er bare få uker siden noen golfere så ulv ved hull 15 på golfbanen ved Kongsvinger..og det var digre spor i sandbunkeren

[Lillebille]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Heldigvis er ulver ingen stor trussel for mennesker, hunder derimot ...

For mange år siden var jeg på slektstreff i Elgå (ved Femund), jeg og fetteren min tok en all nighter, og i sekstiden ga han opp og gikk og la seg. Jeg ble sittende ute, noen hundre meter fra sjøen med en liten granskog mellom meg og vannet og så på soloppgangen mens jeg nyktra opp. Det var litt det samme som trådstarter beskrev, fullstendig stille, samt at det lå litt morgentåke langs bakken, og det føltes nesten som om jeg var fullstendig alene i verden. Så hører jeg fra nede ved sjøen, langtrukne ulvehyl. Det var flere ulver, umulig å si hvor mange, men det var helt utrolig magisk! Det ga seg etter kort tid, men jeg ble sittende igjen ganske lenge og bare følte meg klink edru og i ett med naturen

Åhh, for en fantastisk opplevelse, noe en aldri glemmer..

Problemet med hunder, f.eks jakthunder som jager løse, er at spesielt ulven ser på dem som konkurrenter i matfatet og de kan tirre en bjørn ganske så ettertrykkelig med ilter gneldring. Bjørnen løper etter hunden, som igjen løper til eieren sin for å søke tilflukt…

Det hører med til bjørnehistorien at venninnen min og jeg ble bedt av rovvilttilsynet i området om å dra tilbake til stedet bjørnen ble sett for å se etter spor, og så rapportere tilbake til dem.

To damer skulle gå inn i bjørneland uten noen som helst beskyttelse..hmm…vi trodde ikke våre egne ører..

Vi tenkte på det i noen timer. Siden vi kunne parkere bilen på oversiden like ved der bjørnen hadde blitt observert, bestemte vi oss for å gjøre et forsøk. Det var ca. 200 meter fra bilen og ned dit hvor venninnen min hadde sett bjørnen.

Så dro vi av gårde og parkerte bilen. Hundene lot vi være hjemme. Vi var livredde, selv om vi regnet med at bjørnen sikkert var over alle hauger for lengst. De kan vandre langt bare i løpet av ett døgn. Og OM den fortsatt var i området, ville den nok stikke av så fort den fikk ferten av oss…
Men vi kunne jo ikke være sikre, hva om den dukket opp bak en sten eller bak et tre og avskar oss fra retrettmuligheten til bilen?

Vi brukte over én time på å komme oss de 200 m ned dit, hver av oss hadde en lang kjepp som vi dunket litt i trestammer og stener med. Og spor, det fant vi. Rett ved bilen!

[Huldr]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Finnskogområdet er jo kjent for å ha både ulv, bjørn, nisser, troll og huldre.....
Å kjøre gjennom skogene der tidlig en sommermorgen er ikke mindre enn trolskt !

Ja, det er vel det at det er typiske ulveområder dere forteller fra

Takk for at dere deler spennende og stemningsfulle historier! Håper jeg er så heldig en gang å få oppleve ulv (kanskje ikke bjørn, for dem er jeg litt redd ). Har kommet veldig tett på elg en gang, da. Det kom en skogens konge luntende ut på veien (lite trafikkert vei heldigvis), rett foran motorsykkelen jeg var passasjer på ... Dette var i et veldig bynært område Ganske spennende det også!

[Photobscura]

Hehe, skjønner at dere var redde, men bjørnen er vel heller ingen stor trussel for mennesker, med mindre man kommer mellom ei binne og ungene hennes, eller møter på en slagbjørn, så like greit å være forsiktig.
Faren min var med på å radiomerke en bjørn en gang. Den ble skutt med bedøvelsespiler fra helikopter, men han syntes likevel det var veldig stort og ble fylt av æresfrykt da de landa for å sette på radiomerket. Det var en giantisk hannbjørn. Det han husker best var at forpotene var større enn føttene til pappa, og han bruker 46 i sko!

Elg og ren ser vi hele tiden der jeg kommer fra, på grensen til det plagsomme ... Særlig ren, for de kommer ut i veien, og løper forover, i stedet for til siden . Jeg tror faktisk majoriteten av bilulykker i hjemtraktene er på grunn av elg eller rein som kommer løpende ut i veien. Det skjedde meg og mamma en gang, men vi kjørte bare inn i ei bjørk, så vi kom fra det med skrekken.

[Nannah]

Tenk for et fantastisk land vi har der vi fremdeles har rovdyr i skogene våre!!
Jeg er så glad for at vi ikke har rukket å utrydde dem....enda
Må ha vært en fantastisk opplevelse å oppleve dyrene i sitt naturlige element.
Sjøl blir jeg lykkelig bare en skarve rev tasser over tomta her!
Skulle gjerne bodd nærmere bjørn og ulv jeg da

[NinaOp]

Hjemme hos foreldrene mine i Brumunddal hadde vi en ganske spennende opplevelse vinteren for noen år siden..
Vi har flere ganger sett gaupe på jordene hjemme og en morgen pappa sto opp og kikka ut på tunet sp det ut som ett blodbad der! Da hadde gaupa sitti i tun-treet vårt, ca 20 m fra hoveddøra, og hoppet ned og tatt ett rådyr på plenen vår! I og med det var vinter og nysnø, var det jo blod overalt og man kunne tydelig se hvor den hadde dratt byttet sitt ned i skogen. Det var en gaupemor med unge, opplæring i jakt, rett innpå huset vårt. Rådyret var slept ca 250 meter over gjerder, over jordet og ned i skogen, hvor gaupa hadde lagt det ifra seg. Hunden min var svært intressert hele veien, gikk spor så det grein etter, men når vi kom dit dyret lå trakk han seg unna. Gaupa hadde markert rundt hele området, og den lukta var nok for skummel!

[NinaOp]

Forresten, har flere rovdyrhistorier jeg, villmarkensdatter som jeg er
Vi hadde tidligere sau i Ringsakerfjellet og ett år var bøndene plaget veldig av en slagsbjørn som tok ekstremt mye dyr. For å få erstatning for rovdyr-drepte dyr, må noen fra viltnemda "godkjenne" kadaveret. Mamma fikk melding om at noen hadde funnet en sau med våre merker og reiste opp med en fra viltnemda for å dokumentere det hele. De parkerte bilen og gikk for å lete etter sauen, uten å ta med seg kamera osv, tenkte de kunne ta det etter de hadde funnet sauen. Etter mye om og men fant de sauen, delvis nedgravd( typisk bjørn). De markerte funnstedet og gikk de 5-6 min ned til bilen og hentet tingene sine. Når de kom tilbake 10-15 min senere var sauen gravd opp og borte!! Bamsefar satt tydeligvis i buskene og var redd de skulle ta lunsjen hans
Det var forøvrig siste året vi hadde sauer..

[Photobscura]

Jeg husker at katta vår sloss med en rev på trappa utenfor inngangsdøra vår da jeg var liten. Reven var ikke stor, men det var katta vår. Jeg syntes det var helt forferdelig å se fra stuevinduet, men faren min var overbevist om at katten kom til å vinne, og syntes dessuten man skulle la naturen gå sin gang, og dessuten er det lite som er verre enn å bli klort av en katte.
Pusen vant, men levde resten av sitt liv med et hakk i øret og en blodflekk i øyet etter at han ble klort av reven .

[Nannah]

Selv i de mer urbane strøk finnes det ville dyr. Bodde I Lillestrøm i mange år...og en sommer hadde vi en haremor med unger som spiste kløver ute på plenen mellom blokkene om kvelden Ja det var faktisk en hare og ikke en kanin!

En av mine "bikkjelufterbekjente" fortalte meg en dag at han og bikkja hadde gått kvelden før en liten veistubb over jordet opp bak Romerikes blad og til Sørumstoppen for de som er kjent. Der går veien et par hundre meter gjenom åkern.
Plutselig hadde hunden hans nektet å gå lenger. Den pep og stritta i mot og var nesten hysterisk så han måtte dra den etter seg. da de hadde gått et stykke snudde han seg tilfeldigvis og ut av åkern der de nettop kom fra kom det ei svær gaupe!!
Den satte seg ned midt i veien og stirret på dem!!
Da var det en hund som fikk det enda travlere med å komme seg hjem

[Lillebille]

Akkurat det der har mannen min opplevd flere ganger med nuffen (newfoundlandshunden) vår. Hans oppgave er å lufte hunden én gang pr dag (i tillegg til mine to), og det foregår på den måten at han tar bilen og drar innover i ”de store skoger”, som regel i Finnskogtraktene. De er som regel borte rundt 1 til 1 ½ time hver ettermiddag. Vår hund er av den litt sedate, men samtidig ”egenrådige” typen (les: ikke den mest lydige) og kan ta seg noen avstikkere innimellom…hun kommer på innkalling når hun selv finner det for godt…

Men..noen ganger kommer hun plutselig spurtende som en rakett ut fra et lite skogholt eller buskas og ser seg skrekkslagen tilbake. Bilen er redningplanken, et trygt sted å søke tilflukt. Vi har ofte lurt på HVA hun har sett/hørt eller luktet..NOE er det!!