Gastric bypass

[sand]

Jeg fikk en Gastric bypass operasjon før jul i 2006. Den var vellykket og jeg har hatt veldig få bivirkninger. -.......bare en dumping i ny og ne.
Tilsammen har jeg gått ned 50 kg. Egentlig veldig bra, men jeg veier fremdeles over 100 kg! Må gjøre et eller annet nå så jeg kommer under den sykiske grensen.

Har tenkt på Lavkarbo, men de gangene jeg får dumping, så er det i forbindelse med fett.

Er det noen som har erfaring med Lavkarbo, GBP og mye fett?

[Kitt]

Iset har tatt GBP og gått ned 71 kg. Hun har skrevet en del om det her inne, så noe burde du finne. Du kan jo se på disse postene!
Alle er ikke relevante så du får bruke litt tid å lete opp det du finner interessant!
Hun lever i dag ganske så lavkarbo!

[Iset]

Jeg har merket meg at de gangene (som regel) vektopererte sier de har fått dumping/ubehag av fett, så har de som regel spist det sammen med raske karber (pizza, hamburger, pommes frites etc) og da er det noe helt annet enn lavkarbo. Jeg tåler selv ikke så mye sånt, men rent fett som i lavkarbo reagerer jeg ikke på, med mindre jeg spiser en hel boks seterrømme. Og det gjør jeg jo ikke, hehe.

GBP og lavkarbo går heeelt fint.

[sand]

Tusen takk Iset! Det var et beroligende svar. Da er det bare å sette seg litt mer inn i Lavkarbo - systemet............og å motivere seg for en ny livsstil!

[Iset]

Lykke til, og ikke nøl med å spørre om du lurer på noe. Ser du er operert en måned før meg, Aleris du også?

[sand]

Nei, jeg er operert på SIV, Tønsberg. Jeg ser jo at du er en ung jente. Jeg er 59 år, har vært gift i 40 år til sommeren, har to gifte barn og sju barnebarn, - fra 16 til 3 år. Likevel, problemet vårt er et felles, Gud hvor godt det er å bli kvitt det meste av dette fettet! Så nå har jeg tenkt å stable neste prosjekt på beina: kampen mot de siste kiloene. Ikke synes det er dumt, for jeg tror de har helsegevinst. Har allerede etter fire måneder etter operasjonen, sluttet med insulin (tok 60 enh. langsiktig i døgnet) og også andre daglige medisiner, men altså nå: Vi går videre!

[Iset]

Ja det er ufattelig deilig å bli kvitt det, det er grusomt å drasse på en så stor overvekt, og jeg har vel egentlig ikke VIRKELIG kjent hvor ille det var før jeg ble slank og kjente hvor fantastisk det er å føle seg lett og frisk. Aldri, aldri skal jeg tilbake.
Så flott at du kunne slutte med insulin!! Denne operasjonen kurerer jo diabetes 2 hos de fleste. Jeg hadde selv utviklet diabetes da jeg kom til operasjonen, fikk beskjed om det etter vurdering av blodprøvene. En måneds tid etterpå var det ikke antydning til diabetes lenger. Det er jo knallbra.

[Kitt]

*Sukk!* Jeg vil også! Jeg vil også bli slank, slippe vonde knær og hofter pga av overvekt og ikke minst bli kvitt en eskalerende dia2! *dobbeltsukk*

Må nok få opp farten og skifte lege!

Er så godt å høre at det har vært så bra for dere! Så deilig at det finnes løsninger for de av oss som har prøvd alt annet!

[Iset]

Ja det er jo hårreisende, Kitt. Jeg skal ikke si at operasjon er løsningen for alle, selvsagt, men du er jo på en måte allerede i "systemet" i og med at du har bestemt deg, men at legen din nekter er bare på trynet. Ingen leger kan nekte deg dette, jeg hadde ikke orket å ha en så fjern lege! Håper det ordner seg. :klemme:

Jeg betalte jo selv og kom gjennom på en måned totalt, men skjønner jo at prisen er altfor saftig for mange. Det var den for oss også, jeg jobbet bare 40 % og vi slet veldig økonomisk etterpå, men jeg hadde vært død om jeg måtte stå i kø i årevis, jeg var for nedkjørt rett og slett (dessuten var det andre faktorer som spilte inn på den tiden, bla. at GBP ikke ble tilbudt i Helse Vest, kun DS-operasjon og den ville jeg helst unngå), så heldigvis fikk vi lån med nød og neppe. Måtte låne i TO banker for å få det til, men det gikk på ØRET. *dåne* Men noen får jo ikke lån uansett og da er det jammen ikke enkelt nei.

[Elvi]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

*Sukk!* Jeg vil også! Jeg vil også bli slank, slippe vonde knær og hofter pga av overvekt og ikke minst bli kvitt en eskalerende dia2! *dobbeltsukk*

Må nok få opp farten og skifte lege!

Er så godt å høre at det har vært så bra for dere! Så deilig at det finnes løsninger for de av oss som har prøvd alt annet!

Jeg skal slankeopereres nå om 2 uker og har tatt opp 100 000 kr på boliglånet. Det koster 98 000 på Gjøvik. Jeg får da 1000 kr mer i lån i mnd.

[Kitt]

Jeg er på attføring, vi sliter allerede bigtime økonomisk og ingen bank i verden vil låne oss så mye som en krone!

Flott at du får det til!

Masse lykke til! Fortell hvordan det går, da!

[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Jeg er på attføring, vi sliter allerede bigtime økonomisk og ingen bank i verden vil låne oss så mye som en krone!

Flott at du får det til!

Masse lykke til! Fortell hvordan det går, da!

:klemme: Skjønner deg veldig godt Kitt!

Aldri i verden om vi får lån heller, vi sliter hardt for å betale lånene vår..

Akkurat nå har jeg flere ganger lurt på om det burde være lurt å få sendt i vei søknad, men samtidig er jeg vettskremt ved tanken og tenker at kroppen burde få et år til på seg og står jeg bom still på vekta da og til tross for riktig mat, da kan det være fornuftig å søke. Men nå er jo jeg bare 29år( om noen uker ) og føler ikke at jeg har så himla dårlig tid. Kroppen får den maten den trenger og jeg er fornøyd selv om jeg ikke hadde hatt noe imot at vekta faktisk gikk ned 2kg hver måned og ikke står stille i 3mndr som nå.

[Kitt]

på Imse!

Jeg tenker litt motsatt av deg, jeg! Jeg tenker som så at du er så ung og har små barn og burde være lett på foten og kose deg med barna og kanskje du blir mindre sliten og utmattet og orker mer og........
Altså at du skal få det gjort så fort som mulig for å slippe å slite mer enn du behøver!
Du vil jo få det innvilgt med det samme, men må nok vente på operasjon uansett. Om det skulle skje et mirakel og du klarer å gå ned masse og holde det, kan du jo bare si nei til operasjon når det nærmer seg om en 2-3 år!

Jeg er jo en del eldre enn deg, men har ikke dårlig tid sånn sett. Vet bare ikke om jeg orker være tung og slite med vekt og mat resten av livet når jeg kan slippe!
Med en eskalerende dia2 og knær som lenge har sagt i fra at jeg er for tung, tror jeg jeg skal slutte å tro på julenissen og heller søke en GBP!

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

på Imse!

Jeg tenker litt motsatt av deg, jeg! Jeg tenker som så at du er så ung og har små barn og burde være lett på foten og kose deg med barna og kanskje du blir mindre sliten og utmattet og orker mer og........
Altså at du skal få det gjort så fort som mulig for å slippe å slite mer enn du behøver!
Du vil jo få det innvilgt med det samme, men må nok vente på operasjon uansett. Om det skulle skje et mirakel og du klarer å gå ned masse og holde det, kan du jo bare si nei til operasjon når det nærmer seg om en 2-3 år!

Akkurat her er vi på linje. Jeg tok operasjonen dagen før 27-årsdagen min, og jeg er sjeleglad jeg gjorde det såpass tidlig, så jeg slapp å være sykelig overvektig hele "ungdomstiden" min. Men Imse og jeg er nok forskjellige, hun virker ikke deprimert og ødelagt pga. overvekten slik jeg var. Jeg fungerte ikke! Jeg hadde et lite barn som skulle ha ei fungerende mor, det var helt håpløst. Jeg hadde smerter, jeg sov dårlig pga. vekten, jeg var deprimert og til tider til og med suicidal og alt var et helvete pga. vekten, så jeg hadde i grunnen ikke noe særlig til valg om jeg ville ha livet mitt tilbake. Ikke ble jeg gravid heller, etter lang prøving (jeg ble gravid 6 mndr etter operasjonen, etter å ha gått ned rundt 40 kg, ble gravid på FØRSTE forsøk!). Er man ikke langt nede og sånt og klarer å fungere bra som forelder og lignende, så er det jo ikke vits å gjøre noe overilt (selv om jeg tviler på at noen gjør dette overilt, det skal mye til), men kan kan jo som Kitt sier sette seg på venteliste og si nei takk.

[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Akkurat her er vi på linje. Jeg tok operasjonen dagen før 27-årsdagen min, og jeg er sjeleglad jeg gjorde det såpass tidlig, så jeg slapp å være sykelig overvektig hele "ungdomstiden" min. Men Imse og jeg er nok forskjellige, hun virker ikke deprimert og ødelagt pga. overvekten slik jeg var. Jeg fungerte ikke! Jeg hadde et lite barn som skulle ha ei fungerende mor, det var helt håpløst. Jeg hadde smerter, jeg sov dårlig pga. vekten, jeg var deprimert og til tider til og med suicidal og alt var et helvete pga. vekten, så jeg hadde i grunnen ikke noe særlig til valg om jeg ville ha livet mitt tilbake. Ikke ble jeg gravid heller, etter lang prøving (jeg ble gravid 6 mndr etter operasjonen, etter å ha gått ned rundt 40 kg, ble gravid på FØRSTE forsøk!). Er man ikke langt nede og sånt og klarer å fungere bra som forelder og lignende, så er det jo ikke vits å gjøre noe overilt (selv om jeg tviler på at noen gjør dette overilt, det skal mye til), men kan kan jo som Kitt sier sette seg på venteliste og si nei takk.

Der er forskjellen på Iset og meg i tillegg til at jeg er redd for to ting: huggorm OG operasjoner.. Det sitter hardt i at mamma har holdt på å dødd under 4 narkoser Tenk om jeg ikke tåler narkosen eller hva om de gjør noe feil? Tenk om jeg ikke tåler vanlig mat etterpå?

Jeg sliter ikke pga overvekten, annet enn at jeg sliter med å finne klær( nei, det er masse klær, men økonomien tilsier salg på H&M og der har der ofte bare fæle klær i stormote).

Smerter osv har jeg hatt siden jeg var 13 år og 60kg og utmattelsen har blitt bedre enn verre, så vekta påvirker ikke noe annet enn som alle vet er det lettereå drasse rundt på 60kg enn 120. Men jeg er lett på foten til vanlig, folk tror gjerne ikke på meg en gang når jeg sier vekta mi.

Men jeg fikk en påminnelse på fredag, tivoli i sentrum og jeg turte ikke å jøre karusell med ungene, tenk om jeg ikke fikk plass likosm.. Og mannen han takler ikke karuseller, han blir helt svimmel med tanken på små tekopper og hester som svirrer rundt på en plate.. Jeg derimot elsker sånt Neste år, neste år skal jeg sitte på med ungene.

Og gravid, hjelpe meg, jeg tør ikke å se på gubben omtrent, for jeg blir gravid på første forsøk.. Andre med min BMI har kanskje forlengst fått kluss med mensen og kanskje opphør, her kommer den som den skal etter klokka til og med.

[Kitt]

Det er stor forskjell på folk, ja!
Jeg hater karuseller, men takler narkose og operasjoner uten noe som helst ubehag! Våkner opp veldig fort og blir aldri kvalm eller uvel etterpå!

Angående maten, vil jeg ikke tenke på at det på noen måte kan bli et større problem enn det er i dag! Hører på Iset og satser på at de bare blir flinkere og flinkere til å operere og at bivirkningene blir færre og færre!

[Iset]

Det med karuseller kjenner jeg godt igjen ja, jeg ELSKER karuseller og stod og gråt inni meg i Tusenfryd i 2006 da jeg var der med datteren min som da var rett under 3 år gammel. Jeg turte nesten ikke å ta noen karuseller, fikk til slutt klemt meg oppi en karusell og var på nippet til å måtte gå av da han som jobbet der nesten ikke fikk igjen den låsedingsen over brystet og han slet og slet og sa at han MÅTTE ta den ett hakk lenger ned, ellers måtte jeg gå av siden det kunne være farlig å ha den for løst. Heldigvis var det nesten ikke folk da, det var på slutten av dagen, jeg grein nesten av skam, det var jævlig. Glemmer det aldri! Stakkars mannen, han var sikkert like flau han.

Nå er det aldri noe problem, men jeg var i Tusenfryd et halvt år etter operasjonen og hadde da gått ned ca. 40 kg, allikevel var jeg redd da jeg satte meg i karusellene og helt måpende lettet da jeg fikk god plass og vel så det. Så hodet fulgte ikke helt med i begynnelsen hehe. Nå er jeg vant med det og tenker ikke på det lenger, det er herlig. Skal i Tusenfryd, Kongeparken og Liseberg i sommer og skal ta ALT!

[Filakia]

Imse, om du i det hele tatt vurderer å noen gang ta gastric bypass, så anbefaler jeg virkelig å gå i gang med prosessen. Når du tar den i det offentlige helsevesenet, så er det en treeeg prosess å gå gjennom. For min del er det nå over 2 år siden legen min hjalp meg i gang med første steg på veien. Og først nå nylig har jeg fått vite operasjonsdato, om en drøy måned.

Du har full "returrett" når som helst, dersom du ikke vil ta operasjonen allikevel, når tiden nærmer seg. Eller du kan få tilbud om annen type oppfølging. I alle fall er det sånn her i Helse Sør-Øst. Vet ikke om du tilhører samme region eller om det er en region for midt-Norge? I Sør-Øst er alternativet oppfølging via Evje-klinikken. Om man velger operasjon, og man så nærmer seg operasjon, men nøler, er usikker, så kan man f.eks. utsette operasjonen et halvt år mens man forbereder seg mer, og tenker grundigere gjennom hva man vil.

Så det å søke deg inn, er bare for å komme i gang, for å slippe å vente i 2-3 år den dagen du evt. skulle bestemme deg for at du ønsker operasjon.

Vet ikke om dette passer for deg, men ville bare dele litt av mine tanker rundt dette.