Sosialt avgrensande ...

[svingstangdeluxe]

..elskar den litt heavy lavkarbomaten, så det er sagt, meeen: ser det er litt begrensande i settinger der eg ikkje har "kontroll" over inntaket. Altså når andre lager maten. Syns det er litt utrivelig (er godt oppdradd; ein skal gjere ære på verten). I går var det kaffislabberas og det vart spandert is, sjokolade, kransekake, suksessterte osv osv.) Isen var yoghurtis eg sa jatakk til ei kule (noko måtte eg jo gjere ) og åt vel ca 5-6 teskeier...
Følte meg nesten uhøflig..

Har sagt at eg forsøker meg på lavkarbo og at eg har det fortreffelig. Blir ikkje frista, for eg er jo god og mett der eg sit.
Er jo ikkje uhorveleg tjukk (med mine A-forma tunikaer ) og skal jo ned 5kg til første delmål. 9-10 til målvekt. Trur det er litt av grunnen til at eg møter litt "løfta augebryn".
Korleis løyser de dette på ein høflig måte?

[Gerd]

Jeg syns ikke det er sosialt avgrensende med dette kostholdet.
Takker pent nei takk til kaker som kroppen min ikke skal ha.
Spiser meg mett før jeg reiser bort, da blir heller ikke fristelsene for store.
Jeg spiser ikke for å "tekkes" andre.
Jeg spiser for å holde kroppen min frisk og bra
dessuten er det det sosiale og ikke kakene som er det koselige for meg

[svingstangdeluxe]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Jeg syns ikke det er sosialt avgrensende med dette kostholdet.
Takker pent nei takk til kaker som kroppen min ikke skal ha.
Spiser meg mett før jeg reiser bort, da blir heller ikke fristelsene for store.
Jeg spiser ikke for å "tekkes" andre.
Jeg spiser for å holde kroppen min frisk og bra
dessuten er det det sosiale og ikke kakene som er det koselige for meg

Ja, det er jo det som er sant. Og kanskje blir det lettare for folk å forstå når eg har resultat å vise til (folk les for mykje Dagbladet og VG).

[Imse]

Jeg har heldigvis venner som har tro på at jeg selv kan avgjøre hva jeg burde spise.

Jeg blir IKKE lei meg når mine gjester takker nei, og håper virkelig de kan forstå min sitruasjon så godt at de ikke blir lei seg når jeg må takke nei.

Jeg har invitert gjester på så god lavkarbo middag at de faktisk glemmer at jeg har ris eller poteter på bordet. Hva med å invitere på middag, feks type tapas?

[timich]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Jeg syns ikke det er sosialt avgrensende med dette kostholdet.
Takker pent nei takk til kaker som kroppen min ikke skal ha.
Spiser meg mett før jeg reiser bort, da blir heller ikke fristelsene for store.
Jeg spiser ikke for å "tekkes" andre.
Jeg spiser for å holde kroppen min frisk og bra
dessuten er det det sosiale og ikke kakene som er det koselige for meg

Jeg gjør det samme som Gerd. Spiser alltid litt før jeg drar bort. I noen settinger møter jeg hevede øyenbryn og folk syns sikkert jeg er uhøflig, men nå har jeg kommet til det punkt at det driter jeg i Tidligere turte jeg ikke å si nei, og jeg tok litt av ren høflighet, men nå sier jeg høflig nei takk og så kan de syns hva de vil Jeg tipper at de aller fleste rundt meg, også de som er "tynne", prøver på en eller annen måte selv innimellom å ta av vekt eller å spise mindre søtsaker av andre grunner.
Jeg har ved én anledning blitt møtt med en slags "opprørsstemning" av typen "jammen, det må jo være lov å kose seg innimellom? Vi har da alle noen ekstra kilo å stri med?" - men nå preller det av på meg. Hvis de vil gi seg selv bedre samvittighet for at de spiser søtsaker ved å henge ut meg, så får de bare gjøre det. Jeg bestemmer heldigvis over min egen kropp og hva som skal i min munn. Og venner som ikke kan respektere mine valg, er dessverre blitt enklere å velge bort i slike sammenhenger

Mye av det "sosialt avgrensende" sitter mellom dine egne ører Det er ikke sikkert at de skuler så mye på deg som du føler, og hvis de gjør det så må du jobbe med å heve deg over det - du skal ikke tvinge i deg mat du ikke har lyst på fordi du føler at du "må". Jeg syns også ofte det hjelper å ta kontakt med vertinnen i forkant, og forklare henne at jeg ikke spiser sukker/desserter, og at hun derfor ikke må bli fornærmet om jeg ikke tar noe. Har aldri blitt møtt med annet enn positive reaksjoner på at jeg gir beskjed om dette

[FrkMarge]

I motsetning til de andre her, så "sliter" jeg med samme problem som deg.
Min omgangskrets består i stor grad av en eldre og ikke minst syk, svigermor.
Nå har jeg spist LCHF i snart 7 mnd og jeg har forsøkt å forklare både prinsippene med lavkarbo, hva som er KH og dermed hva jeg skal unngå og hvorfor jeg valgte å forandre kortholdet mitt (vi mistet et barn pga skjult svangerskapsdiabetes og jeg har i ettertid også funnet ut at jeg mest sannsynlig er gluteninntolerant).
Allikevel er det ikke godtatt at jeg ikke spiser "noe til kaffen". Hun prøver da... det skal hun ha, men hun skjønner ikke prinsippet overhode.
Til jul hadde hun kjøpt ostekake "spesiellt til meg" med masse sukker og kjeksbunn.... (Da MÅ jeg jo bare spise, om enn ikke så mye)
Også hadde hun laget hjemmelaget is... den er man jo også forpliktet til å spise litt av (den er nydelig da, og sikkert bedre for meg enn kaken var).
Hun hadde også kjøpt en hel boks med youghurtnøtter "bare til meg"
Jeg liker dem, men jeg liker like godt salte nøtter, noe jeg har sagt... det var det ikke på bordet

Etterpå sitter jeg med verdens dårligeste samvittighet og klippekort til toalettet... hva jeg skal gjøre? Prøve å forklare en gang til?

[Mear]

Jeg skiter stort sett i hva alle andre synes, men synes det er ubehagelig når jeg får følelsen av at andre mener jeg tror jeg er så mye bedre fordi jeg ikke spiser søtsaker. Hehe, komplisert det der. Men man kan jo ikke leve ut i fra hva andre kanskje mener - eller kanskje ikke mener.

Ellers har jeg mye samme opplevelse som FrkMarge. Har også ei svigermor som setter likhetstegn mellom det å fore folk, og det å vise omsorg. Hun er fryktelig søt og omtenksom, men konseptet lavkarbo synker liksom ikke inn. Nå treffer vi ikke dem så ofte, så jeg gjør et mentalt kost/nytte-regnskap: Hvor uggen blir jeg av det ene lille kakestykket VS hvor mye glede hun får ut av å servere det - med full lov til å være egoist! Ofte sier jeg nei takk, særlig når vi er på helgebesøk, og da prøver vi istede å stå for matlagingen. Det setter de jo også pris på.

[Livsnytersken]

Hvis du synes at dette blir et stort problem, så kan du også ta med deg en vert/vertinnegave.
Din egen hjemmelagede lavkarbokake samtidig som du forklarer ditt problem.
Å ha med en liten gave til vertskapet er vel greit som en nødløsning.
Da min eldste sønn var liten og vi hadde barneselskap, kom en kamerat med egen hjemmelaget kake fordi han hadde cøliaki.
Dette syntes jeg var så flott, guttungen fikk jo delta i det gode selskap.

[svingstangdeluxe]

Takker for tips og guts. Det er sikkert heilt sant at folk egentlig gir blaffen i kva eg et og at det sit mellom mine egne øyrer. For mett (faktisk stappmett) var eg når eg kom, så det var ikkje noko problem for meg å holde meg unna (bortsett fra følelsen av å vere uhøflig).
Så var det at vertinna trudde ho hadde sunne ting på lur (yoghurtisen med heile 29 karb pr 100g) Det var jo lite fett sa ho

Tenker eg av og til kan lage noko medbragt (t.eks ei lavkarbokake) og tilby det som et tilskudd og ikkje alternativ .
Så når vi gikk, så sat altså dama igjen med ei uspretta bløtkake og ei suksessterte... (Eg sa ho kunne ta det med på jobben..)

Det med sukker er et argument som folk forstår. "Eg har slutta med sukker" bruker å få folk interessert.
Uff, får vondt av deg som får "spesialtilpassa" mat som ikkje er det..

[FrkMarge]

Opprinnelig lagt inn av Livsnytersken, her.

Hvis du synes at dette blir et stort problem, så kan du også ta med deg en vert/vertinnegave.
Din egen hjemmelagede lavkarbokake samtidig som du forklarer ditt problem.
Å ha med en liten gave til vertskapet er vel greit som en nødløsning.
Da min eldste sønn var liten og vi hadde barneselskap, kom en kamerat med egen hjemmelaget kake fordi han hadde cøliaki.
Dette syntes jeg var så flott, guttungen fikk jo delta i det gode selskap.

Det er en god ide, men for min del har det ikke vært så vellykket... Jeg har hatt med meg lollipopbrød, bollekake (formkake) og suksessterte. Lollipopbrødet og formkaken ville ingen smake på, så det måtte jeg ta med meg hjem igjen og suksessterten falt ikke i smak pga sukrinet tror jeg... iallefall var det ingen som skrøt av den og det er et veeeeldig dårlig tegn.
Må prøve noe annet neste gang...

Jeg hadde planer om å ha med meg noe i juleselskapet også, men jeg fikk influensa en uke før jul og var fortsatt ikke 100% frisk til julaften - kakebaking var mao uaktuellt...

[Livsnytersken]

Opprinnelig lagt inn av FrkMarge, her.

Det er en god ide, men for min del har det ikke vært så vellykket... Jeg har hatt med meg lollipopbrød, bollekake (formkake) og suksessterte. Lollipopbrødet og formkaken ville ingen smake på, så det måtte jeg ta med meg hjem igjen og suksessterten falt ikke i smak pga sukrinet tror jeg... iallefall var det ingen som skrøt av den og det er et veeeeldig dårlig tegn.
Må prøve noe annet neste gang...

Her i huset fikk jeg skryt fra "min høykarbomann"! Han synte at mine julekaker var spesielt gode og søte denne jula.
Først når kakeboksene var tomme, fortalte jeg om sukrin, det var greit.

[FrkMarge]

[quote=Livsnytersken;1279457]

Opprinnelig lagt inn av FrkMarge, her.

Det er en god ide, men for min del har det ikke vært så vellykket... Jeg har hatt med meg lollipopbrød, bollekake (formkake) og suksessterte. Lollipopbrødet og formkaken ville ingen smake på, så det måtte jeg ta med meg hjem igjen og suksessterten falt ikke i smak pga sukrinet tror jeg... iallefall var det ingen som skrøt av den og det er et veeeeldig dårlig tegn.
Må prøve noe annet neste gang...

Her i huset fikk jeg skryt fra "min høykarbomann"! Han synte at mine julekaker var spesielt gode og søte denne jula.
Først når kakeboksene var tomme, fortalte jeg om sukrin, det var greit.

Her hjemme gikk kakene ned på høykant... det var svigermor og svigerfar som ikke ville smake

[Livsnytersken]

[quote=FrkMarge;1279462]

Opprinnelig lagt inn av Livsnytersken, her.

Her hjemme gikk kakene ned på høykant... det var svigermor og svigerfar som ikke ville smake

Det beste er å ikke røpe ingrediensene på forhånd. Svigers er sikkert vanemennesker.

[VSB]

Jeg hadde med julebakst til svigers, og de ble heller ikke rørt stort av... Konfekten derimot forsvant!

Ellers har jeg hatt med både knekkebrød og blomkålris i selskap denne julen. Noen foredrag om fett har jeg vel fått underveis, men prøver å lukke ørene...

[FrkMarge]

[quote=Livsnytersken;1279484]

Opprinnelig lagt inn av FrkMarge, her.

Det beste er å ikke røpe ingrediensene på forhånd. Svigers er sikkert vanemennesker.

Ja det hadde jo vært greitt, men nå er jo eneste grunn til at jeg tar med meg medbrakt at jeg helst ikke kan spise det svigers lager selv...
Svigermor vil jo helst servere meg mat hun selv har kjøpt/laget, så når jeg tar med "medbrakt" er det jo fordi det er noe spesiellt.... dvs uten sukker og hvete (i hovedsak)

[Hamster59]

Synes besøkene hos svigers er verst, når det gjelder mat. Ellers er det bare hyggelig. Spiser vanlig frokost før vi drar, den bruker vanligvis å holde noen timer. Når vi kommer, byr hun vanligvis på litt risgrøt og jeg spiser en liten klatt. Ei stund etter er det kaffe, og da smører hun rundstykker (det er kanskje det verste) med egg, sylte eller lammerull. Var der i går, og da var jeg kjempesulten. Spiste 2-3 rundstykker. Kom heim tidlig på kvelden, da var jeg fortsatt skrubbsulten og vi laga da pasta carbonara med litt fullkornpasta og squashpasta. Jeg spiste litt pasta, men mest squash, bacon og ostesaus. Magen har heldigvis vært snill mot meg..

Burde trolig gjort noe med dette, tatt med litt knekkebrød eller lavkarbobrød, i hvert fall litt nøtter. Men det har ikke blitt til at jeg har gjort det.

[Peppa Gris]

Men så lenge man fortsetter å trø i seg det svigers baker så kommer hun til å fortsette å servere. Det er en ond sirkel og man er selv den eneste som kan stoppe den. Slutt å spise for å tekkes andre, de kommer over det. Til slutt

[teleslynga]

Man er høflig og spiser litt. Enkelt og greit

[teleslynga]

Eller så kan man selvsagt lyve på seg diabetes eller noe.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av teleslynga, her.

Eller så kan man selvsagt lyve på seg diabetes eller noe.

Uff , ja det har faktisk hendt Håper ikke det går troll i ord

[FrkMarge]

Opprinnelig lagt inn av teleslynga, her.

Eller så kan man selvsagt lyve på seg diabetes eller noe.

Behøver jo ikke å lyve på meg hverken diabetes eller glutenallergi jeg da... er bare at de ikke skjønner hvorfor jeg kunne spise hvete og sukker før og ikke kan det nå lenger...

Det er ikke alle mennesker som "kommer over" at man sier nei heller...

Men om mulig er jeg enig i strategien her:
Sps deg mett før du drar på besøk og forsyn deg av litt av det som er minst ille for syns skyld (det er stort sett det jeg gjør også)

[macadamia79]

Ulempen med å lyve på seg diabetes er at verten kan finne på å sjekke diabetesforbundets sider og finne ut at fruktose og fullkorn er perfekt for deg, og bruker masse tid og penger på å tilpasse... DA blir det vrient å si nei... sann historie Nå har jeg sagt at jeg ikke rører mel, melk og sukker og ingen blir snurte lengre. Eller, jo, litt - men det hever jeg meg over

[ketoseprinsen]

Jeg informerer på forhånd at jeg overhodet ikke spiser noe med sukker og/eller stivelse. Gidder ikke å gå mer spesifikt innpå det med mindre de spør.

Pleier som regel å si "jeg spiser bare rent kjøtt og rene grønnsaker".
Når man har sagt i fra på forhånd er det ikke frekt å si nei når man er der på noen som helst måte mener nå jeg

[Echo]

Opprinnelig lagt inn av ketoseprinsen, her.

Når man har sagt i fra på forhånd er det ikke frekt å si nei når man er der på noen som helst måte mener nå jeg

Det er jeg igrunn helt enig med deg i

[smgj]

Jeg sier at jeg blir dårlig av mel - og det er sant. Det at jeg ikke blir dårlig i dag, men får det etter gjentatt eksponering behøver jeg ikke å si. Jeg poengterer heller de plagene som forsvinner når jeg avstår. Og om de synes jeg "må ha noe" så spør jeg etter frukt og te. Det har de fleste og jeg kan gjerne spise den kamelen (eller de druene) i stedet...