Hva med når man er på besøk?

[amatøren]

Slekta er jo ikke helt enige i at dette er den rette måten å gjøre slanking på, men vi vil jo ikke droppe familien av den grunn
Så hva når vi er på besøk og tante magda nøøøøder deg til en vaffel? jeg kjenner det er her jeg har behov for viljestyrke, for ellers går det jo veldig greit foreløpig. Men vaflene hennes er syyykt gode, hehe.
Men hva gjør dere? Vi planlegger en bedre lunsj i forkant - og bare si det som det er. Og håpe på det beste...

[quebec]

JEG har lært meg å si nei takk, og har etter flere runder endelig fått aksept for det jeg spiser og det som jeg IKKE spiser. Jeg synes ikke at det er respektløst å si nei takk til en vaffel, synes det er mye mer respektløst å ikke respektere ditt og mitt valg

Nå skal det sies at min familie kjenner meg såpass godt at de ikke prøver med noe svada preik, for minus 20 kilo sier jo sitt!

Hvorfor ikke gi dem DIN oppskrift på lavkarbovafler??? Hvis det virkelig er så viktig å få proppet i deg mat??

LYKKE TIL

[amatøren]

Opprinnelig lagt inn av quebec, her.

JEG har lært meg å si nei takk, og har etter flere runder endelig fått aksept for det jeg spiser og det som jeg IKKE spiser. Jeg synes ikke at det er respektløst å si nei takk til en vaffel, synes det er mye mer respektløst å ikke respektere ditt og mitt valg

Nå skal det sies at min familie kjenner meg såpass godt at de ikke prøver med noe svada preik, for minus 20 kilo sier jo sitt!

Hvorfor ikke gi dem DIN oppskrift på lavkarbovafler??? Hvis det virkelig er så viktig å få proppet i deg mat??

LYKKE TIL

Takk
Må jo bare komme skikkelig igang, så får jeg prøvd ut en del oppskrifter... De skjønner det sikkert,håper jeg!
Også får vi se når 20 kg er borte en vakker dag... *håpe, håpe*

[Max]

Si at du får vondt i magen av å spise hvetemel, da vel!

[Elanessë]

Jeg kan ikke si annet for meg selv enn at det er TØFT ja. Jeg er utrolig svak der jeg også. Men man må bare si nei, og få "høre det man får høre" og så viser tiden sitt... Jeg proklamerer så ofte for familien som jeg kan om hvor mye sprekere jeg føler meg iht energi f.eks og vekta minker jo, og det ser de... samtidig som jeg propper i meg bacon o.l.

Men det som er enda vanskeligere er fremmede. Jeg er ung, har respekt - spesielt for høytstående personer. Utrolig vanskelig hvis sjefer på jobb eller andre f.eks tilbyr noe. Men som Max sier over her, så er det ingen skam å faktisk ikke tåle noe. Jeg har riktignok aldri sagt at jeg er allergisk mot f.eks hvetemel (klarer ikke lyve) men jeg sier at jeg ikke tåler det. At jeg får vondt i magen, føler meg oppblåst og ja, faktisk legger på meg av det hvis folk skal spørre masse.

[Løvetann]

Jeg prøver å gjøre vertskapet til mine allierte ved å fokusere på kuren som det overordnete målet:
- jeg kan jo bare ikke gå rundt og drasse på disse kiloene lenger, kan jeg vel?
- den dietten er så streng altså, det er ikke mulig å bryte den for det ødelegger for en uuuuuke!
- har du noe jeg kan spise, også? F.eks. noen mandler eller noen biter ost? Og så et stort glass vann?

Er du heldig, vil responsen være positiv. Poenget med de tre utsagnene er:
- De fleste vil faktisk se på oss at vi ikke bør fortsette å være overvektige.
- Når dietten blir så overordna, som en utenforstående dommer, slipper DU å forsvare den. Dermed blir du og vertskapet på en måte i samme båt.
- Vertskapet har helt sikkert både mandler, ost og vann i huset - og blir så lettet over å kunne tilby noe du kan spise at de ikke maser mer om vafler og sånt.

Det er i alle fall min måte å løse dette problemet på. Men det funker sikkert ikke i alle situasjoner.

Jeg har liten tro på å gi folk oppskrifter, for de forstår ikke og klarer ikke å praktisere det absolutte aspektet ved ketolyse. Og jeg vil ikke få vite etter måltidet at "Jeg tok litt mel og sukker i, likevel - men det gjør vel ikke noe?" Ikke tale om at min diettpraksis skal ligge i andres kunnskapsløse hender!

Jeg tror en mentalt skal utelukke muligheten for brudd på dietten, både ift seg selv og overfor vertskapet. Jeg farter såpass mye rundt om at hvis jeg skulle åpne opp for diettbrudd hver gang jeg er på besøk til noen, ville jeg gå ut og inn av ketose flere ganger i uka. Og det er vel en sikker vei til vektoppgang?

Det høres kjempelurt ut å spise lunsj rett før besøket!

[quebec]

Opprinnelig lagt inn av Løvetann, her.

"Jeg tok litt mel og sukker i, likevel - men det gjør vel ikke noe?" Ikke tale om at min diettpraksis skal ligge i andres kunnskapsløse hender!

Seriøst! Har dette skjedd?? I så fall skjønner jeg godt at du ikke gir dem noen oppskrifter , fysj altså.

[Løvetann]

Opprinnelig lagt inn av quebec, her.

Seriøst! Har dette skjedd?? I så fall skjønner jeg godt at du ikke gir dem noen oppskrifter , fysj altså.

Ikke denne gangen, men tidligere har jeg opplevd slike situasjoner med slekta. Og det er utrolig vanskelig å takle, synes jeg. Derfor passer jeg på å forebygge, så jeg beholder makten over mitt eget liv.

[marquise]

I sånne situasjoner har jeg rett og slett fortalt at jeg kan kun spise 15 karber pr døgn, og da er det ikke plass til utskeielser.... Det geniale med ketolyse-kuren er jo at man faktisk har det "hengende over seg" at blir det mer, vil denne måten å spise på faktisk gjøre at man legger på seg, - i forhold til fett-inntaket. Men så var det denne høfligheten, da Lykke til, - og tenk på deg selv, og hva du ønsker!!!!!

[amatøren]

Opprinnelig lagt inn av amatøren, her.

Slekta er jo ikke helt enige i at dette er den rette måten å gjøre slanking på, men vi vil jo ikke droppe familien av den grunn
Så hva når vi er på besøk og tante magda nøøøøder deg til en vaffel? jeg kjenner det er her jeg har behov for viljestyrke, for ellers går det jo veldig greit foreløpig. Men vaflene hennes er syyykt gode, hehe.
Men hva gjør dere? Vi planlegger en bedre lunsj i forkant - og bare si det som det er. Og håpe på det beste...

Det gikk heldigvis greit denne gangen
Vi sa det som det var, og tante visste om en som hadde gått på samme kuren, og den funka jo!! Dermed var det ikke så viktig at vi proppa oss med vafler (eller kake som det var denne gangen). Viljestyrken er at vi er to som gjør dette sammen, og da er det enklere å ikke sprekke på noe sånt. Vi skal ha en planlagt liten sprekk på fødselsdagen til datteren vår, men det er om en mnd.

[Viggien]

Vi var i besøk og ble servert masse kaker som vanlig, deilige var de og (å se på ) Men heldigvis så fristet de ikke så veldig, for jeg var så innstilt på å ikke røre godsakene til jeg var ferdigslanket. Det jeg gjorde da var å ta 4-åringen min på fanget, tok kake på fatet mitt og matet henne, så da så det ut som at det var jeg som hadde spist. Funket helt fint. Men selvfølgelig ikke så lett hvis du ikke har barn Men et tips til de som har ihvertfall...

[MorStine]

Siden du er i starten på kuren er det i allefall viktig å være beinhard og stå i mot slike fristelser, da vil du lettere og hurtigere oppnå ett godt resultat og du var jo kjempeflink og sto i mot. Møtte mye "motstand" i starten jeg også. Men etter -28 kg og å ha holdt vekten siden november så ser de at dette funker og beundrer meg heller. pappa (verdens mest negative og misunnelige) skryter til stadighet over at jeg har sånn karakter, siden jeg takker nei til is, kake osv... Det varmer og smaker mye bedre enn isen, kaken eller vaflen de dytter i trynet

Stå på, vær sterk og målrettet, du har så uendelig mye igjen for det!!!


Når jeg er hos folk som ikke kjenner meg og ikke vet om at jeg har gått ned 28 kg tar jeg en hvit løgn om at jeg ikke tåler mel. Som feks på jobben, de har jo bare sett meg slank og jeg vet de vil himle med øynene om jeg sier at jeg lever slik (bare hamburger og pizza-mannfolk), derfor har jeg valgt det sånn. For jeg trenger jo ikke tenke på linjene, jeg er jo så slank... sånn sier de, og jeg gidder ikke å forklare at det ikke var spnn for 14 mnd siden....