Hvorfor sprekker man?

[Lillevoff]

Har lest flere tråder her inne om det samme: folk som går på en sprekk. Og jeg lurer på hvorfor? Nå er jeg riktignok ganske fersk i gamet, med mine tre uker på ketolyse, men hittil har jeg ikke følt for å spise noe som helst "sprekkeverdig".

Null søtsug, null "fysen på no godt".
Så når søtsuget ikke er der, så ville det vært en meget meget bevisst handling om jeg dyttet i meg noe jeg ikke skal! Jeg sitter her og vurderer om jeg skal ta en liten ketolysepause i jula for å kunne snuse på en halv pepperkake eller noe, men det kunne ikke falle meg inn å sette tenna i en sjokolade nå.

Så... hvorfor går man på en sprekk?

[Binna]

hmm...ja.. det kan du spørre om.. jeg har gått i 2 uker nå.. og e ikke sulten eller har noe søtbehov..
Håper det varer

det jeg har litt lyst på... e chips... så lurer på om det e en type jeg kan spise til litt kos en lørdags kveld..

Hvor lenge har du tenkt å gå på kuren... ? stoppet vekten din litt og? min stoppet etter 11 dager.. da hadde jeg tatt av en del! Så har beg å måle cm

[galbi]

hei jeg har heller ikke noe søtbehov,og håper også på at det fortsetter sånn;P
savnet melk veldig de første dagene,nå går det greit

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av Lillevoff, her.

Så... hvorfor går man på en sprekk?

Godt, og for meg snart høyaktuelt spørsmål, siden jeg begynner på ketolyse om noen dager

Jeg tror det kan være mange ting:
* Hvis det skjer noe som skaper psykisk stress så vil de som er vant til å håndtere problemer med (over)spising fra før av være mer tilbøyelige til å hive seg over sjokoladen.

* Man føler at "man går glipp av noe" når alle de andre velter seg i karbo-mat/godteri - og selv om all fornuft tilsier at man ikke gjør det så kan den følelsen sitte lenge i. Jeg tror også at mange har pleid å belønne seg selv med søtsaker (ref. kosepoengene på Grete Flode). Nå er denne muligheten for belønning borte - og følelsen av å ha mistet noe verdifullt er der og tynger en ned. Belønningen er selvsagt bedre helse, men det kan jo ikke puttes i munnen.

Og følelsen av savn blir gjerne godt fyrt opp under av de rundt deg som synes sååå skrekkelig synd på deg fordi du ikke kan spise kake/godis/brød/poteter etc. Interessant at om man sier man er allergisk mot ett eller annet så forstår alle det, men hvis du sier at brød ikke er bra - ja, da er du klar for innleggelse.

* Søtstoffer. Man opprettholder suget ved å spise ting med søtstoffer i - aspartam, xylitol, sucralose osv. Dette er sikkert individuelt, men jeg skal ligge unna alt av søtstoffer mens jeg er i ketose fordi jeg rett og slett ikke tar sjansen på å få i meg noe av det over. (Og aspartam har jeg ligget unna lenge uansett).

Sikkert like mange meninger som det er brukere på forumet om dette, blir gøy å følge denne tråden

[krod]

Opprinnelig lagt inn av Lillevoff, her.

Så... hvorfor går man på en sprekk?

Spør igjen om ett halvt år

Noen ganger er det vanskelig å spise såpass annerledes enn de andre gjør, feks i lunsjen på jobben, kanskje er man på fest og har fått i seg alkohol, og så står potetgullbollene der. Kanskje man er hos "bestemor" og hun serverer kun kake og blir fortørnet om man ikke vil smake engang.. Mange muligheter til å sprekke..

[Summer]

Det er mange grunner til at man er overvektig, og det er mange forskjellige personligheter og mennesker med veldig ulike sosiale relasjoner. Dersom man har til vane å spise bort følelser, så er det lett for å gå på en sprekk når man opplever noe som frembringer de følelsene en helst ville spist bort. Så helt idéelt sett, så skulle disse personene helst gått til terapi ved siden av diett for å lære å håndtere og bearbeide og forholde seg til følelsene sine.

Noen spiser fordi de kjeder seg og det er gammel vane, og om man da kjeder seg og "har det i systemet" så er det lett for å gjøre det uten å tenke, - som på autopilot. Noen mennesker har vansker for å stille opp for seg selv og sette grenser i forhold til andre mennesker og klarer ikke si nei når de er sammen med andre (det er mye pizza, chips, kaker, vafler osv. i sosiale settinger).

Noen har familie og venner som ikke er så forståelsesfulle og synes det er vanskelig å ikke spise det resten spiser pga press. Noen synes det "blir for fanatisk" å følge kuren/planen til punkt og prikke og tar litt lett på det å sprekke, men synes det er kjipt etterpå når de begynner å tenke over konsekvensene eller ser konsekvensene. Osv. Det finnes veldig mange grunner. Men det beste av alt er jo når man ikke har slik ballast med seg i bagasjen, og bare kjenner at det fungerer fint og trives med det!

[Photobscura]

Jeg synes også dette er et veldig godt spørsmål. Jeg har hatt to sprekker på tre år, den ene gangen i fylla hos foreldrene mine hvor det ikke fantes NOE lavkarbovennlig i kjøleskapet, og det eneste som var i nærheten var en smørgåstårta dynka i rømme og majones og reker. Jeg spiste et stykke i ren ulvehunger.
Andre gangen spiste jeg en hel liten bøtte med Haegen dasz, rett og slett fordi jeg var laaaaangt nede i en dårlig mentalsuppe. Men sprekk ... Jeg bestemte meg for at nå skal jeg f**n meg ha en bøtte god is. Det smakte sånn passe bra, men jeg tror jeg bare heller ville ha vondt i magen enn i sjela, eller noe sånt .
Det kunne aldri ha falt meg inn å sprekke sånn til hverdags, det er faktisk bare ikke verdt det.
Men jeg har trøstespist ost og nøtter, det må jeg innrømme. Nå trøstehekler jeg.

[matitt]

I dag har jeg spist vafler, boller og pizza. Hvorfor? Fordi jeg hadde så UTROLIG lyst på, at jeg rett og slett bare gjorde det. Fordi det var hyggelig å spise det samme som venninnen min da vi var på cafe. Fordi det rett og slett var DEILIG å slippe å pakke lunsj, og heller raske med seg en pose boller. Fordi jeg kom hjem fra jobb kl 21, kjempesliten, og bare hadde lyst at gubben skulle ha grandisen klar til meg. I tillegg er jeg nå så nærme målet mitt at jeg ikke er like sterkt motivert lenger. Dette var mine grunner i dag. Gode eller dårlige, men det var mine grunner (siden dere spurte)(Ja, og i tillegg: fordi jeg hadde lyst å gi litt faen )

[scartz]

Opprinnelig lagt inn av matitt, her.

I dag har jeg spist vafler, boller og pizza. Hvorfor? Fordi jeg hadde så UTROLIG lyst på, at jeg rett og slett bare gjorde det. Fordi det var hyggelig å spise det samme som venninnen min da vi var på cafe. Fordi det rett og slett var DEILIG å slippe å pakke lunsj, og heller raske med seg en pose boller. Fordi jeg kom hjem fra jobb kl 21, kjempesliten, og bare hadde lyst at gubben skulle ha grandisen klar til meg. I tillegg er jeg nå så nærme målet mitt at jeg ikke er like sterkt motivert lenger. Dette var mine grunner i dag. Gode eller dårlige, men det var mine grunner (siden dere spurte)(Ja, og i tillegg: fordi jeg hadde lyst å gi litt faen )

Ett veldig ærlig innlegg

[Kitt]

Jeg sprekker ikke på søte ting. Jeg vil ha loff med brunost, pommes frites, pizza fra Pizzastua, bakt potet med skagenrøre, revete gulerøtter til fisken........

Ting jeg spiste sjelden før, men likevel savner sårt!

Har egentlig hatt få sprekker, men heller hatt perioder der jeg ikke har vært i ketose, så da har det ikke vært så nøye, liksom.

Tror vanen er det verste. Sitte foran tven med noe digg, forsyne seg av det som blir satt frem i selskap......
Jobber med å endre på det, men det tar tid, vet jeg!

Det viktigste er å ikke la en sprekk psyke en ut, men bare fortsette som før og ta lærdom av det!

[scartz]

Noen har vel lyst på det man ikke kan ha
Husker når jeg spiste lavkalori, drømte jeg alltid om mat med masse fett.. (rømme, fløte osv). Når jeg spiste lavkarbo drømte jeg om pasta, ris og brød..

[Margrethe]

For meg er det å vite at jeg ikke kan få en bestemt type mat, nok til å få lyst på det. Det er noe med at det utilgjengelige frister...

Nå har jeg chips i skapet, fordi vennene mine spiser det når de er på besøk. Jeg har noen fryktelig søte sjokoladebarer fra Russel Stover (som jeg har skjønt jeg ikke skal stole på) også. Å vite at de er der i tilfelle jeg får lyst på dem, gjør det for meg mye lettere å holde fokus. Jeg vet at om jeg skulle måtte ha noe, så kan jeg få det. Dermed er det ikke lenger like utilgjengelig og frister ikke like mye. Rart kanskje, men sånn fungerer jeg.

[SunnhetMedSirrup]

lavt blodsukker= naturlige innstinkter ?

[matitt]

Opprinnelig lagt inn av scartz, her.

Ett veldig ærlig innlegg

Ja, jeg kjente at jeg ble litt provosert av hovedinnlegger, som kun har holdt på i få uker, så da MÅTTE jeg bare snakke litt fra levra, høhø. Men i dag er jeg tilbake på lavkarbo, og det er jo ikke noe problem så lenge det ikke sklir helt ut!

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av matitt, her.

Ja, jeg kjente at jeg ble litt provosert av hovedinnlegger, som kun har holdt på i få uker, så da MÅTTE jeg bare snakke litt fra levra, høhø. Men i dag er jeg tilbake på lavkarbo, og det er jo ikke noe problem så lenge det ikke sklir helt ut!

Jeg antar at hovedinnlegger bare er nysgjerrig og føre var .

[Carisma]

Jeg har sluttet å røyke, men festrøyker. Det er fordi jeg veit at om jeg nekter meg sjøl det helt, så blir det det eneste jeg tenker på. Mens jeg sluttet tillatte jeg meg også å ta en (EN) røyk når jeg sleit som mest. Tanken på å aldri mer skulle røyke gjorde meg superstressa. Aldri mer er lang tid...
Sånn er det vel med lavkarbo også. At etter en stund, når humper i veien både matmessig og ellers i livet stresser oss, så er det ofte veldig langt fram til målet. Og en liten kake kan vel ikke gjøre så mye? Det jo bare å starte igjen i morra?

[Lillevoff]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg antar at hovedinnlegger bare er nysgjerrig og føre var .

Da jeg begynte med dette var jeg veldig engstelig for at jeg hele tiden skulle ha lyst på "forbudte" ting, sånn som det har vært på tidligere "dietter".
Enn så lenge syns jeg det går hoppenes bra, men jeg ville høre hva jeg egentlig kan forvente meg fremover.

At Matitt føler seg provosert beklager jeg. Jeg håper jeg kommer meg til et punkt hvor jeg føler at jeg kan unne meg en og annen vaffel, jeg og. Så lenge det er en bevisst handling, er jeg fornøyd. Jeg vil ikke være styrt av søtsuget lenger i hvert fall! Når det er en bevisst avgjørelse, som i at "Nå vil jeg unne meg dette her og nyte det" syns jeg igrunn ikke at det kan kalles en sprekk heller.

Takk for mange gode svar!

PS: er forresten veldig fornøyd, var på første overnatting hos slekt P. K. (på ketolyse), hvor det både var pottis og sjokkis på bordet, og det gikk veldig fint. Selv om de eneste sjokkisene som lå igjen i skålen var mine absolutt favorittsjokkiser.

[Tiki]

Opprinnelig lagt inn av Binna, her.

det jeg har litt lyst på... e chips... så lurer på om det e en type jeg kan spise til litt kos en lørdags kveld..

har ikke hoildt på så lenge selv, men synes jo det er helt utrolig at man tross alt kan spise så mye godt, når man skal slanke seg også.

Så ostechips (mange oppskrifter på det her inne) er en veldig god erstatning for chips / potetgull for meg, og deilig kos på en fredagskveld.
I går hadde vi en liten feiring hjemme, og da lagde jeg oppsirools av mandarinost, med pisket krem med litt bringebær i og strødde litt valnøtter på. Fantastisk godt . Det hadde liksom vært noe annet hvis jeg ikke kunne spise noe av godsakene, og da trenger jeg heller ikke sjokeladen......så langt i alle fall.

Minstemann ville foresten spise oppsirollsene enn marsipankakestykket han fikk servert

Ellers så er min største prøvelse så langt og ikke spise frukt. Og det kan nok bli noen utfordringer når jeg f.eks. skal være bortreist hos slekt i flere dager o.l. Men til daglig går det greit. Det er mere mannen som spise normalkost som sikler på "min" rømme og fløte

[Mewo]

Opprinnelig lagt inn av Binna, her.

det jeg har litt lyst på... e chips... så lurer på om det e en type jeg kan spise til litt kos en lørdags kveld..

Baconsvor kan du også spise!

[Rangelet]

Jeg savner spesiellt pasta. Ellers er det ikke mye jeg savner. Rent kjøtt av alle typer kjennes godt for kroppen. Ellers knaske på nøtter mellom måltider eller når man ikke vil lage til noe måltid. Lavkarbo er lik fysisk og psykisk stabilitet i mitt liv. Følelser er fint, men ikke om de overstyrer kroppens signaler

[trollmamma]

Mine små sprekker har vel for det meste vært av sosiale grunner.

Altså i selskap, på kafe med venninner etc. Jeg skal leve med dette i det lange løp, og da ønsker jeg ikke å være fanatiker. Det vet jeg at jeg aldri klarer å gjennomføre uansett.

[trillian78]

Jepp, alltid alltid sosiale grunner.

Men det er helt greit synes jeg. Jeg hadde ikke klart å se på dette som en livsstil som skal vare for resten av livet, istedenfor en tidsbegrenset diett, dersom det ikke var rom for en liten sprekk en sjelden gang i blant. Dessuten blir jeg flinkere og flinkere til å være smart under sprekkene. Ta to vaffelhjerter i stedenfor to vaffelplater, forsyne meg med melonen istedenfor kakene på kakebordet, skyve poteten rundt på tallerknen og bare ta et tygg eller to av den istedenfor å spise hele. Osv.

Det handler om å føle seg normal tror jeg. For mat er så utrolig viktig i sosiale sammenhenger.

[Tictac]

Jeg er på generell lavkarbo, ikke i ketose, og kaller det utskeielser . Det er jo helst i sosiale lag det er mye enklere å velge noe de andre har satt frem enn jeg har hatt med meg. Potetsalat til koldtbord og spekemat må jeg liksom spise. Spiser mindre sånt enn tidligere og har kuttet ut loff og brød helt.

Har blitt en del feiringer de siste par ukene her, men jeg har ikke gått opp mer enn kanskje 0,4 kilo fra laveste vekt i løpet av de 6 ukene jeg har holdt på.

Tror jeg er litt avslappet siden jeg har satt påske som mål, og allerede hadde gått ned 4 av 9 kilo etter 4 uker. Regner med litt strengere regime igjen noen uker nå så jeg holder fokus på at jeg fremdeles skal ned og ikke vedlikeholde. Hadde jeg skullet ned 30-40 kilo ser jeg for meg at jeg ikke ville tillatt meg noen sånn utskeielser på en god stund ennå.

[Paris]

En ting som jeg stadig lurer på, er hvor store disse sprekkene er/kan være... Jeg har ikke holdt på med dette lenge jeg heller - og lærer stadig.

Skulle gjerne visst hvordan blodsukkeret mitt reagerte på ulike mengder av karbohydrater - og såklart avhengig av hvor raske de er... Kroppen skulle gjerne vist meg en graf og dessuten hvor mye fett den finner på å lagre da

[Jannicke]

Men hva er deres definisjon på en sprekk da?

Egentlig?

Er den ene svela jeg syndet og spiste i en gitt situasjon for to uker siden klassifisert som en sprekk?

Er det hvis jeg hadde takket ja og tatt en twist hos svigermor på søndag?

Er det dersom jeg tok 3 blå druer hos mamma?

Eller er det når man i en periode på flere dager, over tid går bort fra ketolysemat?

Jeg blir litt usikker på hva en mener med en sprekk...