Impulsiw
02-04-09, 11:13
Jeg går rundt og bekymrer meg for at jeg skal dø av overvekt. Men vil jeg leve lenger om jeg slanker meg?
Ut i fra denne artikkelen her kan jeg ha nytte av å slanke meg siden jeg har dia2. Men for friske folk ser det ikke lovende ut.
SAMMENFATNING
Gaesser (1999) konkluderer i sin oversikt over studier
av vekttap og dødelighet at det ikke finnes noe bevis
for at vektreduksjon blant friske overvektige personer
reduserer dødeligheten. Han mener også det er unødvendig
med spesifikke vektråd til personer med en
eller flere vektrelaterte sykdommer – fordi: 1) reduksjonen
i dødelighet assosiert med frivillig vekttap er
uavhengig av hvor mye man går ned i vekt, 2) reduksjonen
i dødelighet assosiert med økt fysisk aktivitet
(23-24%), uavhengig av vektendring, er større enn
reduksjonen ved vektreduksjon (20%), og 3) mange
vektrelaterte risikofaktorer og sykdommer kan forbedres
uavhengig av vekttap. I lys av den potensielle
risiko man løper ved slanking og vektfluktuasjon, bør
helsetjenesten, etter Gaessers mening, fokusere mer på
endringer i livsstil – spesielt på sunnere kost og fysisk
aktivitet, enn på slanking per se.
Gaessers konklusjoner er langt på vei sammenfallende
med rådene fra the Canadian Task Force on
Preventive Health Care (Douketis et al., 1999). Etter
en meget grundig gjennomgang av litteraturen når det
gjelder forebygging og behandling av overvekt, bl.a.
med eksklusjon av studier som metodemessig ikke
holdt mål, konkluderer de med følgende: 1) Det finnes
ikke tilstrekkelig kunnskap til å gi råd – hverken for
eller mot – befolkningsbasert forebygging av fedme.
2) Pga. helsekonsekvensene av fedme og den begrensede
langtidseffekt man har funnet når det gjelder
ulike slankemetoder, bør helsepersonell imidlertid
satse på å forebygge fedme overfor enkeltpersoner. 3)
For voksne personer med fedme uten vektrelaterte sykdommer,
er det ikke tilstrekkelig kunnskap til å anbefale/
ikke anbefale slanking pga. manglende langtidseffekt
av ulike slankemetoder. 4) For voksne personer
med fedme med vektrelaterte sykdommer (f.eks.
diabetes type II og hypertensjon) er slanking anbefalt
fordi det kan lindre symptomer og redusere behovet
for medikamenter for de sykdommene de har, i det
minste på kort sikt.
Fordi det har vist seg vanskelig for personer med
fedme å redusere vekten permanent, og fordi resultatene
mht. helseeffektene av vektreduksjon er usikre, bør
hovedinnsatsen settes inn i forhold til å forebygge
overvekt/fedme i den norske befolkning – samt oppmuntre
til økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold.
Blant personer med vektproblemer kan det være et
106 A.J. SØGAARD
viktig mål å forebygge ytterligere vektøkning gjennom
endrede kost- og mosjonsvaner. Inntil videre synes det
som konklusjonen i lederartikkelen i New England
Journal of Medicine i 1998 fortsatt er gyldig: “Unfortunately,
the data linking overweight and death, as
well as showing the beneficial effects of weight loss,
are limited, fragmentary, and often ambiguous. Until
we have better data about the risks of being overweight
and the benefits and risks of trying to lose
weight, we should remember that the cure for obesity
may be worse than the condition” (Kassirer og Angell,
1998).
Arbeidet med litteraturgjennomgangen er støttet av
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
http://www.ub.ntnu.no/journals/norepid/2000-1/2000(1)Sogaard.pdf
Det var en stor artikkel..jeg skumleste meg gjennom den og legger ut sammendraget her.
Ut i fra denne artikkelen her kan jeg ha nytte av å slanke meg siden jeg har dia2. Men for friske folk ser det ikke lovende ut.
SAMMENFATNING
Gaesser (1999) konkluderer i sin oversikt over studier
av vekttap og dødelighet at det ikke finnes noe bevis
for at vektreduksjon blant friske overvektige personer
reduserer dødeligheten. Han mener også det er unødvendig
med spesifikke vektråd til personer med en
eller flere vektrelaterte sykdommer – fordi: 1) reduksjonen
i dødelighet assosiert med frivillig vekttap er
uavhengig av hvor mye man går ned i vekt, 2) reduksjonen
i dødelighet assosiert med økt fysisk aktivitet
(23-24%), uavhengig av vektendring, er større enn
reduksjonen ved vektreduksjon (20%), og 3) mange
vektrelaterte risikofaktorer og sykdommer kan forbedres
uavhengig av vekttap. I lys av den potensielle
risiko man løper ved slanking og vektfluktuasjon, bør
helsetjenesten, etter Gaessers mening, fokusere mer på
endringer i livsstil – spesielt på sunnere kost og fysisk
aktivitet, enn på slanking per se.
Gaessers konklusjoner er langt på vei sammenfallende
med rådene fra the Canadian Task Force on
Preventive Health Care (Douketis et al., 1999). Etter
en meget grundig gjennomgang av litteraturen når det
gjelder forebygging og behandling av overvekt, bl.a.
med eksklusjon av studier som metodemessig ikke
holdt mål, konkluderer de med følgende: 1) Det finnes
ikke tilstrekkelig kunnskap til å gi råd – hverken for
eller mot – befolkningsbasert forebygging av fedme.
2) Pga. helsekonsekvensene av fedme og den begrensede
langtidseffekt man har funnet når det gjelder
ulike slankemetoder, bør helsepersonell imidlertid
satse på å forebygge fedme overfor enkeltpersoner. 3)
For voksne personer med fedme uten vektrelaterte sykdommer,
er det ikke tilstrekkelig kunnskap til å anbefale/
ikke anbefale slanking pga. manglende langtidseffekt
av ulike slankemetoder. 4) For voksne personer
med fedme med vektrelaterte sykdommer (f.eks.
diabetes type II og hypertensjon) er slanking anbefalt
fordi det kan lindre symptomer og redusere behovet
for medikamenter for de sykdommene de har, i det
minste på kort sikt.
Fordi det har vist seg vanskelig for personer med
fedme å redusere vekten permanent, og fordi resultatene
mht. helseeffektene av vektreduksjon er usikre, bør
hovedinnsatsen settes inn i forhold til å forebygge
overvekt/fedme i den norske befolkning – samt oppmuntre
til økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold.
Blant personer med vektproblemer kan det være et
106 A.J. SØGAARD
viktig mål å forebygge ytterligere vektøkning gjennom
endrede kost- og mosjonsvaner. Inntil videre synes det
som konklusjonen i lederartikkelen i New England
Journal of Medicine i 1998 fortsatt er gyldig: “Unfortunately,
the data linking overweight and death, as
well as showing the beneficial effects of weight loss,
are limited, fragmentary, and often ambiguous. Until
we have better data about the risks of being overweight
and the benefits and risks of trying to lose
weight, we should remember that the cure for obesity
may be worse than the condition” (Kassirer og Angell,
1998).
Arbeidet med litteraturgjennomgangen er støttet av
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
http://www.ub.ntnu.no/journals/norepid/2000-1/2000(1)Sogaard.pdf
Det var en stor artikkel..jeg skumleste meg gjennom den og legger ut sammendraget her.