[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Peaches, her.

Oki, jeg bare lurer. Dersom en ikke klarer og holde seg og plutselig går på en liten smell, med la oss si en crossaint... Hypotetisk altså Kan en like gjerne bare gå på en stor smell, og spise andre ting en ikke har lov til men veldig lyst på? Siden en allerede er oppe i endel karb.. For å så fortsette de neste dagene å være veldig flink...Hva tenker kroppen om dette?

Egentlig kan jeg tenke meg svare , men trenger kansje bare at noen andre sier det slik at eg ikke gjør det!!

Tror nok jeg ikke er helt kvitt søtsuget mitt nei..

Spis-deg-slank boka åpnet en del nye tanker i hodet mitt. Det er for meg ingen tvil om at sug etter noe i starten når man starter med lavkarbo er hjernen som prøver å fortelle meg at karbo er fint - karbo trenger jeg - jeg MÅ ha karbo!! (Hjernen altså - ikke kroppen hehe). Spiser man først EN croissant og tenker som du gjør - da kan jeg jo bare pakke i meg når jeg nå først har "sprukket". Det kan du nok fint gjøre - du faller vel utav ketose - og kroppen bruker noen dager på å forbrenne og bli kvitt karbohydratene i kroppen. I tillegg kan du bli veldig dårlig... Problemet er bare - klarer du da å la være å spise karbo dagen etterpå også? Eller blir da suget enda større? Nå kommer man i en situasjon - etter egen erfaring - at man må bruke viljestyrken for å la være å fortsette å spise karbohydrater. Viljestyrke er en oppskrytt ting og i kamp mot egen hjerne taper den like gjerne som den vinner. Hvor lenge må man bruke viljestyrken da - til suget har dempet seg?

Jeg har spist lavkarbo i over et år nå. På den tiden har jeg totalt spist 4 kakestykker og 1 vaffel - i tillegg til et par baileys. Jeg tror grunnen til at jeg ikke har "sprukket" oftere er at jeg har brukt enormt mye tid på å sette meg inn i konseptet lavkarbo - og ikke minst - jeg har brukt MYE tid på å analysere og forberede meg på og planlegge hva som kan trigge sug, hva jeg gjør når suget kommer. Oppsummert - jeg har trent på å være ved bevissthet når jeg har spist En vaffelplate ga meg sånn magasjau (sikkert chrons'n min) at det blir bra uaktuelt å gjøre igjen. Dessuten finnes det jo så mange fine alternativer - feks lavkarbo-vaffel som smaker omtrent helt likt - men som ikke gir meg dårlig mage.

Så kan man spørre - hvorfor har du lyst på croissant? Kan du gjøre noe for å unngå å falle for suget? Kan du på forhånd tenke gjennom alternativer for croissant - som er lavkarbo-vennlige? Jeg har jobbet mye med og lett lenge etter alternativer for de tingene jeg VET jeg er glad i og som jeg vet jeg har spist i bevisstløs tilstand tidligere. Søtt og sjokolade er jo favoritten da... så nå har jeg cappuchino-smoothie, atkins-bar, sjokoproteinpulverpisket krem med kaffesmak, bringebær med krem som alternativer når jeg fyser på noe. Jeg har hatt sjokolade i skapet som har ligget i et halvt år uten at jeg har spist den. Jeg sier ikke dette fordi jeg er så fryktelig flink - fordi i de siste 20 årene ville jeg spist den for lenge siden *ler*. Jeg tror man må huske på det mentale i denne prosessen også. Vaner man har hatt i mange mange år sitter godt - derfor kan det være greit å ha en tankegjennomgang og planlegge litt fordi man VET at slike situasjoner vil dukke opp.

Av og til går det jo ikke, man er borte, ting kommer litt brått på, man smaker et par biter høykarbo mat - og vet du hva - det er HELT greit! Gå bare videre og fortsett med lavkarbo-kostholdet ditt etterpå. Gå gjerne gjennom og se hva som gjorde at du valgte slik du gjorde.

Oj - dette ble litt lengre enn planlagt - men jeg er dypt engasjert i dette kostholdet, virkningen det har på meg mentalt og fysisk, og ikke minst i hvordan jeg kan få hjernen min med på MITT lag

Så spis en croissant - nyt den - men ikke tenk at du da bare kan binge i annen høykarbo også "fordi du har jo allerede sprukket". Det er nemlig hjernen din som snakker - og den VET hvor lett du trigges til å spise ENDA mer og ENDA mer...