Om kalorier

[Carisma]

Jeg var på et foredrag i går i regi av Verkstedet, om hva maten vi spiser gjør med helsa, og foredragsholderen hadde en veldig god setning ang hvorvidt kalorier teller:

Det viktige er ikke hvor mange kalorier du spiser, men hvor mye næring det er i hver kalori!

Så om man alltid har i bakhodet at man skal få mest mulig ut av hver ting man putter i munnen regulerer det seg selv. Mer næring = større metthetsfølelse.

[Lillemy71]

Omtrent det samme jeg pleier og si til folk det, en kalori er ikke bare en kalori, spørs hvor den kalorien kommer fra

[Carisma]

Ja, jeg syns det var litt mer beskrivende, det inviterer mer til å se på det man putter inn.

[Lillemy71]

Og heldigvis begynner en del såkalte eksperter også og se det på den måten

[Cyan]

Dette er jo strengt tatt ikke noe nytt? Alle er vel enige om at det viktigste er hva slags næring kaloriene gir deg, uansett diett. Selv ikke kaloritelledietter sier ikke at det er et fett om kaloriene kommer fra potetgull eller grønnsaker.

[Carisma]

Vel, det er forsåvidt sant ift akkurat potetgull, men kaloritellediettene sier f.eks at du heller skal spise riskaker med magerost på enn en kotelett og litt brokkoli. Så jo, det er ganske revolusjonerende ift det.

[nellie]

Hvilken diett er "kaloritelledietten"? Til og med Grete Roede har da et visst fokus på at det man inntar skal være verdt noe.

[Cyan]

Med kaloritelledietter mener jeg dietter basert på å telle kalorier som f.eks. Grete Roede, vektklubben osv. Da jeg gikk på Grete Roede kurs for 8 år siden ble vi frarådet riskaker, mens det gikk inflasjon i knekkebrød med magerost. På de 8 årene har det jo blitt mer fokus på lavglykemisk mat også hos GR. I en ideal verden hadde det vært veldig fint om kalorier ikke hadde noe å si, og det aller beste er jo selvsagt at man lærer seg å spise iht kroppens sult- og metthetsignaler og at energiinntaket og balansen regulerer seg selv deretter. Men så er det jo dessverre slik at enkelte av oss, f.eks. jeg, er pent nødt til å ha en stikkontroll på det med jevne mellomrom, for jeg kan fint klare å trykke innpå 3-4000 kalorier i form av bra lavkarbomat og da vil jeg legge på meg, og jeg kan også finne på å gå i lange perioder med bare 1000-1200 kcalorier som igjen blir for lite. Jeg er kjempemisunnelig på dere som klarer å regulere inntaket bare ved å spise når man er sulten og til man er passe mett, og jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne sluppet å tenke noe på kalorier. Men så lenge jeg skal ned i vekt må jeg dessverre holde kontrollen også der.

[Cyan]

Uansett hvordan man vrir og vender på det så må man ha energiunderskudd for å gå ned i vekt, og energi=kalorier. Så vil det jo være individuelt hvor denne balansen er hos hver enkelt avhengig av forbrenning, hormoner, kroppssammensetning, malabsorpsjoner etc. etc. Det sies vel også at et ketogent kosthold gir en fordel rent forbrenningsmessig. Så kalorier har jo noe å si, men man trenger jo ikke nødvendigvis å telle dem hvis man har en fornuftig sultregulering, og hvordan man setter sammen disse kaloriene spiller jo en svært stor rolle. Fett og proteiner vil for de aller fleste gi større metthetsfølelse enn karbohydrater, grønnsaker har lav energitetthet og derved bedre fyllegenskaper. Men dette er jo nærmest allmennkunnskap.

[Carisma]

Det er tydelig at endel har et nærmest manisk forhold til å måtte telle kalorier, og føler seg personlig krenket over at noen (og da særlig jeg) pirker på "religionen" deres. Det må bare kveruleres for kveruleringens skyld... At man kan spise store mengder av næringstett mat er kanskje fordi kroppen har behov for den næringen? Veldig, veldig få klarer å holde et stort inntak over tid (ref manglende matlyst, kvalme osv diskusjonene her inne etter en viss tid i ketose). Men spm er heller om man klarer å gi kroppen den "friperioden" hvor den faktisk får overskudd av næring, eller om panikken slår inn for tidlig.

Uansett er dette med næringstett het så langt fra allmennskunskap man kommer ved de lunsjbordene jeg har sittet hvertfall! Der råder et motsatte. Mine to nærmeste kollegaer er for tiden på diett kun bestående av knekkebrød uten pålegg nettopp fordi det holder kalorinivået nede. (Dessverre holder det ikke klagingen over hvor sultne de er nede... Kanskje derfor jeg har dette veldig langt fremme i hodet om dagen og mener at det ikke kan nevnes for ofte)
Forøvrig er jo bruken av lettprodukter hos nevnte GR og vektklubben et godt bevis for at de ikke er så oppdatert på dette som de burde være de heller.

[Cyan]

Og noen har et manisk forhold til å ikke telle kalorier. Vi er vel enige i grunnprinsippene, at det ikke er nødvendig å telle kalorier for å gå ned i vekt så lenge man har en kropp/hjerne/fysikk/psyke (stryk det som ikke passer) som greier å regulere dette selv. Enkelte har behov for å pgså holde et øye med kalorier som alt annet. Det er forskjell på å holde en viss kontroll vha stikkprøver for å passe på at man faktisk får i seg det man trenger, både med tanke på sammensetningen og energien, og på å nitelle hvert et lite gram og kalori av det ene og det andre. Kan man ikke bare respektere begge syn da? Med det sagt så er det jo mange som kommer inn her med et usunt forhold til både mat og kaloritelling og kontrollbehov, og som nok vil ha godt av å slippe opp på den kontrollen og forsøke å lære seg å lytte til signalene som kroppen gir. Det vil jo selvsagt være det beste. Men så er det ikke alle som klarer det da, og det må også få være lov.

[BenteR]

Opprinnelig lagt inn av Cyan, her.

Uansett hvordan man vrir og vender på det så må man ha energiunderskudd for å gå ned i vekt, og energi=kalorier. Så vil det jo være individuelt hvor denne balansen er hos hver enkelt avhengig av forbrenning, hormoner, kroppssammensetning, malabsorpsjoner etc. etc. Det sies vel også at et ketogent kosthold gir en fordel rent forbrenningsmessig. Så kalorier har jo noe å si, men man trenger jo ikke nødvendigvis å telle dem hvis man har en fornuftig sultregulering, og hvordan man setter sammen disse kaloriene spiller jo en svært stor rolle. Fett og proteiner vil for de aller fleste gi større metthetsfølelse enn karbohydrater, grønnsaker har lav energitetthet og derved bedre fyllegenskaper. Men dette er jo nærmest allmennkunnskap.

Tja, da lurer jeg på hvor mange kalorier jeg må spise for å gå opp igjen i vekt. Nå er jeg syk, men ingen leger har klart å forklare meg hvorfor jeg ikke klarer å gå opp i vekt igjen etter å ha blitt alvorlig undervektig selv ved 4000 kcal pr dag på ketogent kosthold.
I mitt tilfelle klarte jeg å gå opp fra 36,9 kilo til 41,5 kilo da det ble oppdaget at jeg er multiallergiker og jeg fjernet all maten jeg reagerte på, men jeg har stått på denne vekten i snart et halvt år, selv om jeg spiser mellom 3000 og 4000 kcal pr dag.

Poenget mitt er at om mine allergier kan forårsake at kaloriene plutselig ikke er nok til å få vektøkning, så kan andre ting forårsake overvekt selv ved et svært strikt kalori-inntak. Ifølge ernæringsfysiologen jeg går til på sykehuset, så er det vanlig ved matvare allergi og miste vekt, mens matvare intoleranse fører til økt vekt, og ingen av disse tilstandene har noe som helst med "normalt" kalori-inntak å gjøre.

Fordøyelsesystemet vårt er svært, svært viktig, og min personlige mening er at om man spiser normal mengde sunn mat og mosjonerer normalt og likevel går enten opp i vekt eller blir radmager, så er det noe i fordøyelsesystemet som ikke fungerer akkurat slik det skal.
Helt klart, spiser man alt for lite i forhold til vekt og aktivitetsnivå, så mister en person med et normalt fordøyelsesystem vekt, og motsatt;
spiser en person med et normalt fordøyelsesystem mer enn normalt i følge vekt og aktivitetsnivå, så legger vedkommende på seg.
Men både ut ifra hva jeg har erfart selv og hva jeg leser her inne, så er det langt, langt fra alle som overspiser eller underspiser, og likevel får de vektproblem.

Kaloritelle-dietter forutsetter at man
1) har et normalt fordøyelsesystem
2) holder seg på akkurat den kalorimengden man skal etter "kuren"

[Cyan]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

Tja, da lurer jeg på hvor mange kalorier jeg må spise for å gå opp igjen i vekt. Nå er jeg syk, men ingen leger har klart å forklare meg hvorfor jeg ikke klarer å gå opp i vekt igjen etter å ha blitt alvorlig undervektig selv ved 4000 kcal pr dag på ketogent kosthold.
I mitt tilfelle klarte jeg å gå opp fra 36,9 kilo til 41,5 kilo da det ble oppdaget at jeg er multiallergiker og jeg fjernet all maten jeg reagerte på, men jeg har stått på denne vekten i snart et halvt år, selv om jeg spiser mellom 3000 og 4000 kcal pr dag.

Poenget mitt er at om mine allergier kan forårsake at kaloriene plutselig ikke er nok til å få vektøkning, så kan andre ting forårsake overvekt selv ved et svært strikt kalori-inntak. Ifølge ernæringsfysiologen jeg går til på sykehuset, så er det vanlig ved matvare allergi og miste vekt, mens matvare intoleranse fører til økt vekt, og ingen av disse tilstandene har noe som helst med "normalt" kalori-inntak å gjøre.

Fordøyelsesystemet vårt er svært, svært viktig, og min personlige mening er at om man spiser normal mengde sunn mat og mosjonerer normalt og likevel går enten opp i vekt eller blir radmager, så er det noe i fordøyelsesystemet som ikke fungerer akkurat slik det skal.
Helt klart, spiser man alt for lite i forhold til vekt og aktivitetsnivå, så mister en person med et normalt fordøyelsesystem vekt, og motsatt;
spiser en person med et normalt fordøyelsesystem mer enn normalt i følge vekt og aktivitetsnivå, så legger vedkommende på seg.
Men både ut ifra hva jeg har erfart selv og hva jeg leser her inne, så er det langt, langt fra alle som overspiser eller underspiser, og likevel får de vektproblem.

Kaloritelle-dietter forutsetter at man
1) har et normalt fordøyelsesystem
2) holder seg på akkurat den kalorimengden man skal etter "kuren"

Jamen det er jo akkurat det jeg også mener og tror, derfor sier jeg jo at den balansen der er individuell og at formelen man bruker for å finne sitt nivå ikke ukritisk kan brukes på alle. Poenget mitt er også at ikke alle klarer å regulere inntaket vha sine sult- og metthetssignaler, og da klarer ikke jeg å skjønne hvorfor det er så fryktelig farlig om man teller kalorier og følger med på næringssammensetningen. Det finnes jo drøss av eksempler her inne på folk som mister såpass mye matlyst på lavkarbo at de får i seg for lite mat.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg var på et foredrag i går i regi av Verkstedet, om hva maten vi spiser gjør med helsa, og foredragsholderen hadde en veldig god setning ang hvorvidt kalorier teller:

Det viktige er ikke hvor mange kalorier du spiser, men hvor mye næring det er i hver kalori!

Så om man alltid har i bakhodet at man skal få mest mulig ut av hver ting man putter i munnen regulerer det seg selv. Mer næring = større metthetsfølelse.

Uttrykket tomme kalorier er ikke noe nytt. Før lavkarbo ble populært tenkte jeg kun på raffinert sukker når jeg hørte uttrykket - selv om jeg hadde hørt at man blir fet av loff - men nå som vi vet hvorfor man "blir fet av loff" utvider vi det til alle sukkertarter: sukker (Sukrose (vanlig sukker), laktose (melkesukker), fruktose, glukose (druesukker) og galaktose.)

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det er tydelig at endel har et nærmest manisk forhold til å måtte telle kalorier

Og noen tror de har ødelagt alt om de får i seg 23 gram karbohydrater en dag istedet for max. 18 som var deres mål... Fanatikere finnes i alle kostholdsretninger.

[Cyan]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Og noen tror de har ødelagt alt om de får i seg 23 gram karbohydrater en dag istedet for max. 18 som var deres mål... Fanatikere finnes i alle kostholdsretninger.

Ja, nettopp.

[nellie]

Morsomt når det her inne prates om "religion". Et karbohydrat over budsjettet er en sprekk, men teller man kalorier, ja først da er man fanatisk.

Lavkarbo kurerer krig, vold, sykdom og elendighet, men holder man oversikt over næringsinntaket, da bør man skjerpe seg.

Jaja, vil man ha rett eller vil man lykkes?

[Lillemy71]

Nå var vel egentlig ikke denne tråden om hvorvidt man skal telle kalorier eller ei, men heller fokusere på hvor de kaloriene kommer fra, slik jeg oppfatter det. Er dette noe nytt? Nei, men det er da heller ingen som har påstått her? Ser ikke helt hvorfor noen hisser seg opp over det budskapet det er jo bare å telle i vei for de som vil det.

Jeg synes det er bra at såkalte kostholdseksperter skifter fokus vekk i fra den maniske kalloritellingen til er bevisstgjøring hva ulike typer matvarer kan gjøre med kroppen. Fremdeles det mange "slankekurer" som er mest fokusert på kalorier og ikke matvarene i seg selv. Man må gjerne spise grandis, så lenge man ikke overskrider dagbehovet av kcal og trener nok.

Ser bare på jobben min hvor et titalls damer er på slankeren etter sommeren, hvor er fokuset? Jo, minst mulig kcal og ikke hvor de kommer fra, for det er det man alltid har blitt fortalt. Det går stortsett i grønnsaker uten dressing og litt cottage cheese for det er magert, og knekkebrød, masse knekkebrød. De er konstant sultne og mauler gulrøtter og frukt som mellommåltid. Jeg har foreslått at de bør ta et egg eller to sammen med grønnsakene for det metter og er sunt, men da får jeg beskjed om at det er alt for mye kcal og ikke er bra for kolesterolet. Dette er "barnelærdom" og henger igjen hos veldig mange, og slik forblir det inntil f.eks staten endrer sine kostholdsråd.

Joda de fleste av oss her inne vet alt dette for dette vi har lest oss opp og erfart at hvilken type kcal er mer viktig enn hvor mange, så dere får da bare unnskylde Carisma og meg selv "for stating the obvious"

[Carisma]

Og hele poenget var at i stedet for å repetere til det kjedsommelige hver gang noen klager over stillstand på vekta at "husk at du uansett ikke kan ta inn mer en du forbruker" (om noen kan bevise formelen for det...) bør man kanskje heller si "men hvilken næring er det egentlig i det du tar inn?" Man ser da nok av eksempler på lavkarbo også hvor folk lever mer eller mindre på barer og erstatninger. Bra på kaloriregnskapet ja, men kanskje ikke for kroppen.

[Yrla]

Problemet er jo nettop at det IKKE er bra for kaloriregnskapet å spise tomme kalorier fordi man da trenger mer for å tilfredstille næringsbehovet kroppen har, som man merker ved økt sult.