Flaut å si man lever etter lavkarbo?

[Giulia]

Opprinnelig lagt inn av Lilleslem, her.

Forstår egentlig ikke hele opplegget. Dersom de som kritiseres oss på lavkarbo som tåler absolutt alt og kroppen og tennene reagerer positivt på sukker og stivelse, må de spise slik mat og ti stille! Jeg skulle gjerne ha spist rugbrød, pasta og melkesjokolade, men da blir jeg både syk og tykk.

Helt enig.. Får ofte den kommentaren om at alt som skal til er sunt kosthold og mosjon, uten at man legger noe mer i hva som egentlig er et sunt kosthold. Eller den gode, det er Baaare å kutte ut brusen og sjokkisen..
Pleier som regel si at ''Vennen, du lever ikke i min kropp!''

[lizliz]

Jeg blir egentlig bare tykk jeg .. ikke syk, men tykk..

Og da har jeg prøvd utrolig mye uten resultat. Jeg har opp til flere ganger ikke spist noen som helst form for godteri eller brus over 1 års perioder. Trent høy intensitet 2-4 ganger i uken og spist "normal" mengde med mat.. Men likevel 20 kg overvektig ( + 10 kg trivsel "overvekt".. så 30 tilsammen)

Så dette sunne kostholdet med masse trening er ikke det som fungerer for alle.

De kan si at denne livstilen er for alle sofagrisene som ikke gjør noe annet enn å proppe i seg så mye de vil.. Men der tar de feil, kroppen er forskjellig.. Kanskje urettferdig, men sånn er det!

[FrkMarge]

Nei jeg synes ikke det er flaut..., men jeg synes det til tider er vanskelig å takle det når svigermor synes jeg har "holdt på med dette ganske lenge nå" (4 mnd), og lurer på når jeg skal "begynne å spise vanlig mat igjen", fordi hun "ikke vet hva hun kan servere til kaffen...!"

*Hvordan skal jeg forklare at jeg IKKE kommer til å begynne å "spise vanlig" igjen, når det ikke hjelper at hun vet jeg mistet barnebarnet hennes i magen min pga svangerskapsdiabetes???

*At jeg sliter med ukontrollerbare blodsukkersvingninger som gir meg et sukkersug jeg lett kan sammenligne med røyksug (JA jeg HAR røkt), og som jeg mister kontroll på om jeg spiser 1-2 vanlige brødskiver, pasta eller unner meg litt snop eller kake i løpet av en dag? (Jeg var endelig etter 2 uker på LCHF helt kvitt blodsukkersvingningene og dermed all form for sug og har ikke hatt det etterpå )

*Og at jeg har fått til dels svært kraftige reaksjoner på gluten/hvete nå etter at jeg gikk over på lavkarbo, og at det bare overbeviser i allefall meg, at oppblåstheten og mageproblemene jeg har hatt i hele mitt liv så langt tilbake jeg kan huske (svært "nervøs mage bl.a) har vært symptomer på det samme? Altså at jeg sannsynligvis er intolerant for gluten/hvete eller har en eller annen form for cøliaki?
"...Men jeg har jo tålt det før..., så da kan jeg jo ikke ha glutenallergi/intoleranse nå. Det blir sikkert bedre igjen om jeg bare begynner å spise KH gjevnlig igjen..." (?)

"Det er jo så vanskelig å servere noe til kaffen....!"

Jeg blir bare så lei meg!
For dette er en veldig snill og grei dame vanligvis, men nå synes jeg hun gir meg unødvendige problemer
Kan ikke de andre spise og kose seg med kake da? Jeg trenger det faktisk ikke, for jeg sjesser ikke lenger

Jeg har levd på LCHF nå i disse mnd, og har netopp begynnt å øke bittelitt på KH fordi jeg er gravid igjen.
Men jeg vil ikke, noensinne innføre hvete, brød, eller pasta i kosten min igjen. Bittesmå mengder poteter og ris vet jeg at magen min tåler greitt, men det må være unntak om jeg skal spise det. Mulig jeg kommer til å bruke bittelitt bygg-gryn en gang i fremtiden også, men ingenting av dette blir innført i min kost før jeg er på machvekt.

Middag/lunch går vanligvis greitt, men det var denne kaffekosen da... som jo MÅ være kake Og det er jo det de vil servere, ikke middag.

[Nephilia]

Jeg er veldig åpen om at jeg går på lavkarbo. Tror ikke det er noen på jobben som ikke har fått det med seg.. synes ikke det er noen big deal at folk vet det liksom. De fleste er veldig nysgjerrig og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ramset opp alt jeg kan og ikke kan spise, og forklart hvorfor man kan spise fett og likevel gå ned i vekt:P Alle ser jo at det har virket siden jeg har gått ned 20 kg, så de er jo glad på mine vegne.
Vi har av og til felleslunsjer hvor det blir handlet inn mat til alle, og da føler jeg meg av og til litt sær når jeg tar opp matboksen med egen mat.. men det får heller være, alt det positive med lavkarbo gjør at det er verdt det

[TigerTove]

Ta med egen i veska det gjør jeg og folk blir så letta..

[krokodillen]

Jeg synes ikke det er flaut, men det hender jeg må presisere at jeg spiser moderat lavkarbo (for å skille kostholdet mitt fra "VG-karbo", alias fløteberget).

Jeg har også merket helt klart at glutenholdig mat er dårlig for meg etter at jeg byttet til lavkarbo, og det er bare ikke noen vei tilbake til såkalt normalt kosthold.

Dessuten har jeg hatt svangerskapsdiabetes, og det har vært diabetes type 2 hos noen av besteforeldrene mine, som spiste ganske så sunt ift statens kostholdsråd.

[gurooo]

I forhold til familie og venner er jeg helt åpen om det. Greit å ha sagt det, så vet de hva som foregår

På jobben har jeg ikke sagt det. Det er så mange friskiser der (spiser sunt, sykler birken osv...) Jeg har en følelse av at de er veldig negative til alt som ikke er "tradisjonelt sunt". Heldigvis har vi salatbuffé med masse god mat i kantinen. Så det er ingen som merker om jeg tar brød/pasta eller ikke

[Marina]

Før jeg skriver noe, må jeg bare innrømme at jeg ikke har hatt tid til å lese hele tråden, så om dette virker malplasssert er det altså derfor (skal lese den etterpå)

Jeg har vært åpen om kostholdet mitt fordi jeg gjerne går ut og spiser med venninner og syntes det er greit at de vet hvorfor jeg plutselig har blitt litt pirkete. Jeg har også en blogg der jeg gjerne legger ut litt oppskrifter (som jeg merker med "LCHF"). Jeg synes absolutt ikke at det er flaut! Men jeg har flere venninner som sender meg linker til forskning, avisartikler, kronikker mm som sier at lavkarbo er farlig/usunt/ekstremt. Det har jeg liten forståelse for, og gjør at jeg sender svar tilbake med hvorfor jeg er uenig med det de har sendt. Flere mener da at jeg "preker", men jeg mener at man må kunne forsvare seg når man blir "angrepet".

Bortsett fra slike "velmenende" linker er det sjeldent jeg får negative kommentarer. Hele familien støtter og skryter. Når jeg sier nei takk til kaker og brus hos besteforeldrene mine sier de at jeg er flink, og at de heier på meg Det er sånne småting som gjør meg glad.