Gratulerer med dagen!

[Fjonken]

Hjemmeværende husfedre? En utopi er jeg redd. Så lenge menn tjener mer enn kvinner i arbeidslivet vil det aldri bli en oppblomstring av hjemmeværende menn. Forøvrig vil det faktum at det er kvinner som besitter deltidsstillingene gjøre dette enda mer umulig å få til. En kvinne i deltidsstilling får mindre lønn enn en mann i fulltidsstilling. Når spørsmålet da kommer opp om hvem som skal gå hjemme med barna.. gjett hvem som trekker det korteste stået da?

[Eva]

Opprinnelig lagt inn av Fjonken

Hjemmeværende husfedre? En utopi er jeg redd. Så lenge menn tjener mer enn kvinner i arbeidslivet vil det aldri bli en oppblomstring av hjemmeværende menn.

Ja men kjære Fjonken, det er jo nettopp det jeg skriver i mitt innlegg, at hele grunnmuren må støpes om. Vi må få balanse i lønningene så det blir like attraktivt for menn å gå hjemme.

Opprinnelig lagt inn av Fjonken

Forøvrig vil det faktum at det er kvinner som besitter deltidsstillingene gjøre dette enda mer umulig å få til. En kvinne i deltidsstilling får mindre lønn enn en mann i fulltidsstilling. Når spørsmålet da kommer opp om hvem som skal gå hjemme med barna.. gjett hvem som trekker det korteste stået da?

Nettopp! Men hvorfor er det flest kvinner i deltidsstilling?? Igjen må grunnmuren støpes om. Som det er nå, da er vi helt eninge om at det er vanskelig.

[Summer]

Opprinnelig lagt inn av Eva

Nettopp! Men hvorfor er det flest kvinner i deltidsstilling?? Igjen må grunnmuren støpes om. Som det er nå, da er vi helt eninge om at det er vanskelig.

Jeg er ikke helt sikker på om det nødvendigvis er et mål å få flest mulig kvinner ut i fulltidsjobb heller... Klart de som vil det skal få mulighet.

Men samtidig, så tenker jeg litt på dette med at det finnes endel kjønnsmessige ulikheter som vi heller må verdsette enn å prøve å gjøre alt likt. Kan hende jeg er ute på dypt vann her nå. Men jeg tror det at vi ikke kan bli like vi to kjønnene, og at der alltid vil være flest menn i industrien og flest kvinner i omsorgsyrker.
Jeg hadde en psykologiprofessor som foreleser i biologisk psykologi, og han sa det at han hadde gitt opp å stå på barrikadene for at der ikke var kjønnsforskjeller etter han fikk barn selv. Blant annet, så fortalte han en ganske morsom historie om når sønnen fikk en barbidukke (både han og konen var psykologer og veldig opptatt av en pedagogisk riktig opprdragelse, og prøvde å være kjønnsnøytrale). Og det som skjedde når sønnen fikk barbiedukken, det var at han mønstret den opp ned, så bøyde han den, satte den ned på gulvet, og sa: vrom vrom. (datteren børstet håret på dukken og lekte rollespill).

Vi har nok en lang vei å gå når det gjelder kjønn, og jeg tror vi trenger å få løst litt opp i manges redsel for å la guttungen ha en rosa jakke om det er det han vil og til å få lov til å leke med dukker om det er det han vil. Akkurat på det området så er det guttene som er taperne. Det er ok å være gutte jente og leke med gutteting, men ikke fullt så ok andre veien, det er en slags femininitetsforakt som ligger i bunn der. Det bør være større rom for feminine egenskaper hos menn. På samme måte som det er rom for mer maskuling egenskaper hos kvinner.

Og når det er sagt, så kom jeg tilbake til det jeg begynte på med at det finnes naturlige froskjeller, og at kansje ikke likebehandling er den riktige løsningen. Da kommer vi inn på likhetsbegrepet. Skal man sitte inn like ressurser, eller satse på likt resultat. Dersom man setter inn like ressurser, så får alle like mye, og det er jo rettferdig, men den ujenvnheten som var i utgangspunktet vil jo fortsatt være der. Men hvis man gir mest til dem som trenger det mest, og minst til dem som ikke trenger det, så vil det jevnen seg ut og resultatet bli likt. Og kjønnsmessig sett, så vil jeg si at det er mest riktig. Som et utgangspunkt.

Sitat:

Å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er et sentralt politisk mål både for sentrale myndigheter, fagforeninger og institusjoner. Arbeid for likelønn har vært et av fagbevegelsens og kvinnebevegelsens sentrale krav i svært lang tid. Dette er et rettferdighetskrav som de fleste kan slutte opp om. Likelønn innebærer imidlertid ikke bare målet om lik lønn for likt arbeid, men et prinsipp om lik lønn for arbeid av lik verdi. Det dreier seg om å fjerne kjønnsdiskriminerende mekanismer i lønnsdannelsen.


Som et ledd i arbeidet med å oppnå likelønn mellom kjønnene oppnevnte Regjeringen Arbeidsvurderingsutvalget i 1995, som skulle utrede mulige kjønnsnøytrale modeller for å sammenligne ulike typer arbeid. De la fram innstillingen sin i NOU: 1997:10, Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn. Der heter det at «arbeidet for likestilling ikke er fullført før kvinner får likeverdig økonomisk uttelling for sitt bidrag til verdiskapingen i arbeidslivet».


NTNU er en statlig organisasjon, og er forpliktet til å arbeide for likelønn. Dette er da også poengtert i Handlingsplan for likestilling for NTNU 1997 - 2001 som Kollegiet vedtok i juni -97. Som et periodemål skal likelønnsprinsippet gis ekstra oppmerksomhet i lønnspolitikken. I planperioden som er på fem år, skal likelønnsprinsippet, lik lønn for arbeid av lik verdi, vies spesiell oppmerksomhet i teknisk/administrative stillingskategorier.


For at et lønnsoppgjør skal ha en kvinneprofil, må kvinner få mer enn det en pro rata tildeling skulle tilsi. I Hovedtariffavtalen for staten for perioden 01.05.96 -30.04.98 heter det i punkt 2.3.3 c om de lokale lønnsforhandlingene: «partene lokalt gjennomgår lønnsrelasjonene for å rette opp kjønnsbetingete lønnsforskjeller på alle nivå. Kvinner bør få en større andel av potten enn en pro rata fordeling tilsier».

Dvs at kvinner bør få høyere lønn enn menn for å jevne ut forskjeller fordi vi stiller svakere enn menn pga at vi er hjemme med barn og mister ansinitet og tar flere sykedager og har lavere stillingsprosent og færre muligheter til å ta sjefsstillinger. (Alle disse argumentene som kommer frem for å forsvare at menn har høyere lønn.)
Da er lik lønn for likt arbeid egentlig ikke et tema, da er det utjevning det går på.
SÅ tilslutt når man har oppnådd en likhet gjennom verdsetting av beggen kjønns bidrag på sin måte, så tror jeg det vil bli større rom for kjønnsløse valg av hvem som skal være hjemme, og hvem som skal jobbe.

Er litt engasjert jeg..


Kilde:Her.

[Fedonisten]

Opprinnelig lagt inn av Fjonken

Når spørsmålet da kommer opp om hvem som skal gå hjemme med barna.. gjett hvem som trekker det korteste stået da?

...i den grad det er 'å trekke det korteste strået' å være hjemme med egne barn da....

Skjønner hva du mener altså, men...

[Fedonisten]

Jeg skjønner nok ikke alt i denne saken jeg og det gjør meg nok litt usikker.... Sitter litt med et inntrykk av at mange mener at alle skal tjene like mye uansett jobb - eller kanskje til og med at kvinnene skal tjene litt mer siden de har den tøffe jobben med å føde barn og passe dem etterpå.... (JADA - litt svart/hvitt uttrykt, men dog...)

*tusler videre jeg - for her har jeg nok ikke så mye å bidra med*

[Fjonken]

Å trekke det korteste strået er å måtte sette egen utdanning og egen karriere på vent. Det er forventet at kvinnene skal gjøre dette og når de så gjør det blir de da belønnet med kortere opptjeningstid for pensjon. Forbigåelser fordi de har permisjon. Og dersom de ikke gjør det men prioriterer karriere og jobb framfor barn blir de da uglesett da også. Mens en mann som blir hjemmeværende blir rost opp i skyene for sin velvilje til å delta i barnas liv.

[Summer]

SIgnerer Fjonken over her.

Opprinnelig lagt inn av Fedonisten

Sitter litt med et inntrykk av at mange mener at alle skal tjene like mye uansett jobb - eller kanskje til og med at kvinnene skal tjene litt mer siden de har den tøffe jobben med å føde barn og passe dem etterpå.... (JADA - litt svart/hvitt uttrykt, men dog...)

*tusler videre jeg - for her har jeg nok ikke så mye å bidra med*

Ja. Det er det jeg formidler (og artikkelen jeg la ved). Jeg synes det er blodig urettferdig at man skal kjøre så hardt på arbeidslinja her i landet. Jeg mener det blir like feil å kjøre strengt på den som på trygdelinja som var før den kom. Å bare satse alt på et strå kan aldri gå bra i et mangfoldig samfunn mener jeg. Det bør være reell valgfrihet. Det finnes mange veier å gå for å oppnå dette. Kontantstøtten har vært et forsøk på å gi dem som vil være hjemme med barna frihet til å kunne velge det. Den har i mine øyne vært en flopp, og det har ført til verre kår for de barna som virkelig hadde trengt å gå i barnehage. Mitt forslag er å heller kjøpe ut litt tid til en av foreldrene. Den det passer best for skal kunne velge å kunne jobbe 5-6 timers dag istedet for 8 timer, og likevel få betalt for 8 timers dag (eller kansje 7 fordi man slipper utgifter til SFO). På den måten kan barna få tid med foreldrene sine, noe som absolutt er til det gode for samfunnet forøvrig.

Jeg sliter på en måte litt, for i politikken, så stiller jeg meg på venstresiden når det gjelder velferdsordninger og på høyresiden når det gjelder økonomi. Jeg mener man burde slå sammen disse to og danne et parti (stor var da min glede da jeg oppdaget Venstre). Jeg har en liten kapitalist i magen, og jeg skjønner at det er dumt for arbeidsgivere å ansette en kvinne i fruktbar alder, og få en som går ut i permisjon opptil flere ganger, og måtte ta inn vikarer og oppdatere den som kommer tilbake igjen osv. Men så lenge staten legger så stor vekt på arbeidslinjen og vil ha alle ut i arbeid, så får de jammen verdsette begge kjønn også. Og så lenge staten er i mot privatisering, og vil sitte med styringen, så er dt de som må gjøre noen grep. Og de har også ansvar for å tenke helhetlig. De må tenke på hva som er det beste på flere områder.

Typiske kvinneyrker er dårligere lønnet enn typiske manne yrker.
Typiske manneyrker (med samme utdanningsnivå) ligger ca 100 000 i året høyere enn kvinneyrker. Man kan argumentere med at det er mer rissiko ved å være industriarbeider, enn å være omsorgsarbeider, men selv om det ikke er samme skader, så jobber 90% av dem som har muskel og skjelettlidelser i omsorgsyrker -noe som også er den hyppigste årsaken til uføretrygd her i landet.
Menn har typisk fått fagbrev, så dem som får fagbrev, de får høyere lønn enn dem som har offentlig godkjenning. Dette fører til at feks omsorgsarbeidere som får fagbrev får høyere lønn på et sykehjem enn en hjelpepleier, selv om hjelpepleieren har mer kompetanse.

På sykehjemmet der jeg jobbet før, der skiftet vi bæsjebleier, vi la dem i søppelpose, knyttet den igjen, la dem oppi tyke søpplesekker, og knyttet dem igjen med en stålstreng. Så kom vaktmesteren og hentet dem på en tralle. HAN fikk skitttillegg, og ikke vi.

[Fjonken]

Vi kvinnfolk er litt dumme også da. Vi velger fortsatt tradisjonelt. Vil vi ha god lønn bør vi boikotte typiske kvinneyrker og skaffe oss utdanning og arbeid i den mannfolkdomminerte delen av yrkeslivet. Men om vi hadde gjort det, hva ville skjedd? Jo da hadde det blitt underskudd på arbeidskraft i kvinneyrkene. I steden for å øke lønna for å friste kvinnene tilbake, hadde Staten importert billig utenlandsk arbeidskraft. For jobben med å få menn over i kvinneyrker er alt for slitsom og vil koste staten alt for mange kroner. Menn jobber ikke for knapper og glansbilder. De ville ha forlangt høyere lønn. Så med kvinner i mannsyrkene og menn i kvinneyrkene ville lønnsskjevheten bli like stor uansett. Lønna følger kjønnet, ikke arbeidet. Med overvekt av kvinner i mannsyrker vil lønnsutviklingen stoppe helt, mens med overvekt av menn i kvinneyrker vil lønna skyte i været.