Hvor setter dere vektgrensen?

[Borealis]

Opprinnelig lagt inn av Solan, her.

Jeg endrer ikke spisemønster for en kort tid, en «diett». Jeg søker etter et spisemønster som vil være optimalt dag ut og dag inn hele livet. Samme med aktivitetsmønster. Jeg regner med at om jeg tar vare på kroppen min, så tar den vare på meg. Jeg regner det som et godt mål på at jeg behandler kroppen min rett at den lar meg ha under 10% kroppsfett, og at jeg kjenner meg godt; en godt behandlet kropp ser ut som en godt behandlet kropp og ikke som en ventende sultekrise.

Sånn sett passer tydeligvis en diett med brukbart mye fett og protein meg. Jeg føler meg mett - og derfor også energisk - mye lenger etter et måltid hvor jeg har fått i meg en grei sammensetning av fett, protein og karbohydrater.

Hva vekt angår, vil jeg gjerne veie litt mindre fordi jeg driver med klatring. I klatring er en essensiell ting hvor mye vekt som henger etter hendene dine, og da hjelper det faktisk ikke om du kaller det «muskler» heller enn «fett». Men det har med treningsmodus å gjøre: Jeg trener for styrke nå, ikke for størrelse. Lave reps gjør underverker for å få mye styrke ut av moderat størrelse, da i motsetning til høyrepetisjons-treningen «Doc Ken combo» som jeg fortalte om i en annen post, som øker massen enormt samtidig som den øker styrken.

Vel ... jeg tror et sted rundt 85kg ville være ideelt for meg med mine 187cm. Nå er jeg 92. (Hvordan lager jeg meg sånn fin ticker mange har i signaturen sin?)

Prøvde søke på doc ken combo, men fikk ikke opp noe...Kan du gjenta?

[Solan]

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=10646

Kalte det visst «Dr. Ken combo» der.

[Borealis]

Opprinnelig lagt inn av Solan, her.

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=10646

Kalte det visst «Dr. Ken combo» der.

Hoi!!

[Titti]

Uff, jeg kjenner meg godt igjen der. Da jeg veide 70 ville jeg ned til 60, da jeg ble 60 ville jeg ned til 55. Det er disse magiske 5 kiloene.

[Titti]

Opprinnelig lagt inn av donjuanwannabe, her.

Jeg har vært overvektig hele livet og i mitt voksne liv har jeg vel veid som regel 100 - 110 kg og noen ganger over såklart. Men jeg har flere ganger vært ned på 90 kg og under det også. Men har liksom ikke kommet lenger ned enn 84,8 kg (som er min personlige rekord). Hvorfor kunne jeg ikke innse at jeg såg bra ut da? Da tenkte jeg det samme som da jeg veide 110 kg og over; "jeg er overvektig, jeg trives ikke med megselv og jeg synes alle ser på meg". Jeg var 84 kg!!!! Nesten på 7-tallet, jeg som har vært for det meste på 100-tallet! Men nei, jeg trivdes ikke med megselv da jeg var 84 kg heller. "Jeg MÅ ned til under 80 kg, da først trives jeg og da først er jeg slank". For en tullete tanke.

Men nå vet jeg bedre. Det har vel med livserfaring å gjøre. Man må like seg selv uansett vekt. Man må gjøre det man har lyst til å kle seg bra og trives med den man er. Ikke lett men det tror jeg er veldig viktig for å bli slank.

Som jeg kjenner meg igjen Og hver gang ender man til slutt med å veie 5 kg mer enn man var i utgangspunktet
Nå hadde jeg jo vært sjeleglad hvis jeg var 10 kg mindre.

Godt vi vet berdre nå!!!

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Solan, her.

(Hvordan lager jeg meg sånn fin ticker mange har i signaturen sin?)

her f.eks: http://www.tickerfactory.com/ezticke...r_designer.php

[Kristian]

Nå må en huske på at de fleste som slanker seg går opp igjen etter endt kur, og bare ett fåtall blir for tynne. Så lenge en fortsetter dietten og spiser godt så går en ivertfall ikke opp igjen i vekt.

Når det gjelder fett i ansiktet så er det de yngste som legger på seg først i ansiktet. Ser du unge overvektige så er de oftest rund i ansiktet mens godt voksne kan være tynne i ansiktet og trillrund ellers.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Kristian, her.

Nå må en huske på at de fleste som slanker seg går opp igjen etter endt kur, og bare ett fåtall blir for tynne. Så lenge en fortsetter dietten og spiser godt så går en ivertfall ikke opp igjen i vekt.

Når det gjelder fett i ansiktet så er det de yngste som legger på seg først i ansiktet. Ser du unge overvektige så er de oftest rund i ansiktet mens godt voksne kan være tynne i ansiktet og trillrund ellers.

vet ikke helt om jeg tror på det der... jeg har vært lubben fra jeg var liten, og la på meg tretti kilo da jeg var tolv år på grunn av hormonfeil. er ikke voldsomt feit nå, at det gjør noe, men jeg har alltid vært slank og markant i fjeset (heldigvis har alltid reddet skolebildene ). etter som jeg observerer så er det ganske tilfeldig og personlig hvor man legger på seg uansett alder. men barn er jo helt klart rundere og mykere i ansiktet generelt, men det er jo en mer universell ting, og har ikke så mye med fedme å gjøre, tror jeg da...

[donjuanwannabe]

Opprinnelig lagt inn av Titti32, her.

Som jeg kjenner meg igjen Og hver gang ender man til slutt med å veie 5 kg mer enn man var i utgangspunktet
Nå hadde jeg jo vært sjeleglad hvis jeg var 10 kg mindre.

Godt vi vet berdre nå!!!

Jeg skal også være glad hvis jeg blir 10 kg mindre. Ikke tenke, "jeg blir ikke fornøyd før jeg er slank". Det går bare ikke å tenke slik. Vi vet bedre nå ja.

[Photobscura]

Dette slo meg, og jeg vil gjerne statuere dette som et viktig eksempel, som jeg håper flere kan tygge litt på:
Jeg er egentlig veldig fornøyd alt nå, jeg. Vel har jeg et midjemål som i følge mediekåte forskere anses som livstruende, og jeg har absolutt noen gode måneder foran meg før noen kroppslig seier er vunnet. Men jeg er fornøyd med at det viktigste ligger bak meg.

For meg var det aller mest vanskelige å faktisk innse at jeg måtte snu, så å ta til meg nye vaner og kunnskaper og omprogrammere meg selv til å forstå en del etterhvert innlysende realiteter.
Vel kan jeg til tider bli dritt lei av å finne nye oppskrifter med lavest mulig mengde raske karber, og kan i prinsippet være frista til å gjøre det enkelt som før i verden. Men det er snakk om nanosekunder før en grunnlagt vanetenking som er så mye sunnere enn den jeg hadde før gjør protest.

Sånn som jeg lever nå føles alt mer godt og vanlig for meg, og jeg merker at ettersom kroppen min blir mer glad i meg ved å vise sunnhetstegn, jo mer glad blir jeg i kroppen min.
Jeg blir ikke lenger kvalm av å se meg selv i evas drakt i et helfigursspeil, men jeg ser heller hva som faktisk har skjedd med meg så langt, og at jeg er på vei et sted.

Hvorfor bare jage denne følelsen av tilfredshet, når man overfører denne tilfedsheten ene og alene til det oppnådde mål? Sett pris på det du har oppnådd så langt, og at du faktisk har gjort helsen og kroppen din en tjeneste. At du etterhvert vil se bra ut ut fra et allment syn på utseende vil da føles som den store bonusen!

Ha en lovely morgen alle sammen<3

[jamaica]

Kjempebra erkjennelse du har kommet til! Jeg er ny her,å har MYE å ta av, men håper jeg kommer dit snart jeg og!!!

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av jamaica, her.

Kjempebra erkjennelse du har kommet til! Jeg er ny her,å har MYE å ta av, men håper jeg kommer dit snart jeg og!!!

at du er her sier jo en del alt nå da! wilkommen

[stinasol]

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

dette slo meg, og jeg vil gjerne statuere dette som et viktig eksempel, som jeg håper flere kan tygge litt på.
:jeg er egentlig veldig fornøyd alt nå, jeg. vel har jeg et midjemål som i følge mediekåte forskere anses som livstruende, og jeg har absolutt noen gode måneder foran meg før noen kroppslig seier er vunnet. men jeg er fornøyd med at det viktigste ligger bak meg. for meg var det aller mest vanskelige å faktisk innse at jeg måtte snu, så å ta til meg nye vaner og kunnskaper og omprogrammere meg selv til å forstå en del etterhvert innlysende realiteter. vel kan jeg til tider bli dritt lei av å finne nye oppskrifter med lavest mulig mengde raske karber, og kan i prinsippet være frista til å gjøre det enkelt som før i verden. men det er snakk om nanosekunder før en grunnlagt vanetenking som er så mye sunnere enn den jeg hadde før gjør protest. sånn som jeg lever nå føles alt mer godt og vanlig for meg, og jeg merker at ettersom kroppen min blir mer glad i meg ved å vise sunnhetstegn, jo mer glad blir jeg i kroppen min. jeg blir ikke lenger kvalm av å se meg selv i evas drakt i et helfigursspeil. men jeg ser heller hva som faktisk har skjedd med meg så langt, og at jeg er på vei et sted.
hvorfor bare jage denne følelsen av tilfredshet, når man overfører denne tilfedsheten ene og alene til det oppnådde mål? sett pris på det du har oppnådd så langt, og at du faktisk har gjort helsen og kroppen din en tjeneste. at du etterhvert vil se bra ut ut fra et allment syn på utseende vil da føles som den store bonusen!

ha en lovely morgen alle sammen<3

veldig bra

[Photobscura]

På borealis anbefaling så har jeg nå redigert innlegget mitt med store bokstaver, linjeskift og avsnitt. Jeg burde forsåvidt vite bedre, som retter på andres tekst- og skrivefeil, og får betalt for det
Og jeg er så klart enig i at det blir bedre og mer lettlest. Har bare som unnskyldning at det meste jeg skriver går på automat, jeg tapper liksom tankene mine mens jeg knoter i vei på tastaturet, og da glemmer jeg å tenke på sådant.

Tusen takk alle som har roset innlegget mitt.

[Borealis]

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

På borealis anbefaling så har jeg nå redigert innlegget mitt med store bokstaver, linjeskift og avsnitt. Jeg burde forsåvidt vite bedre, som retter på andres tekst- og skrivefeil, og får betalt for det
Og jeg er så klart enig i at det blir bedre og mer lettlest. Har bare som unnskyldning at det meste jeg skriver går på automat, jeg tapper liksom tankene mine mens jeg knoter i vei på tastaturet, og da glemmer jeg å tenke på sådant.

Tusen takk alle som har roset innlegget mitt.

Det du sier er så bra, at jeg leser det uansett, jeg! Frykter bare at noe går glipp av kloke ord, fordi de ikke våger seg på en "innviklet" tekst...

PS! Elsker folk som kan ta tilbakemeldinger på en så flott måte!

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Borealis, her.

Det du sier er så bra, at jeg leser det uansett, jeg! Frykter bare at noe går glipp av kloke ord, fordi de ikke våger seg på en "innviklet" tekst...

PS! Elsker folk som kan ta tilbakemeldinger på en så flott måte!

Hihi, tipper det er den nye livstilen som gjør meg så grom og medgjørlig