Min første "slanke" opplevelse

[hmmm]

Jeg har veid nærmere 90 kg for noen år siden. Var egentlgi normalvektig og veltrent frem til jeg fikk barn. Etter barna ble født, ble det mindre tid til trening (ikek noe, for å være nøyaktig ), men jeg spiste fortsatt som om jeg trente 5 dager i uka. Ikke samrt. Kiloene kom snikende. En etter en. Etter barn nr tre, (snart et år siden), bestemte jeg meg for at nok er nok. Nå har jeg mista mange kilo (synes jeg), og nærmer meg saaakte målet mitt.

Forleden var jeg i dyreparken med ungene mine. Der er det sånn kanoutleie. Og det måtte vi selvfølgelig. I køen går det opp for meg at vi blir utstyrt meg redningsvester med store kg-tall på ryggen. 70-90 kg, 50-70 kg, 30-50 kg.
Stoooore bokstaver/tall på ryggene til alle vestene..... Jeg blei skikkelig svatt. "Alle" damer veier under 70 kg, liksom.......


Vår tur: Dama (snarere jenta) gir meg flytevest med 50-70 kg!!!!!!!!


For å si det sånn: De 5 kg jeg bikka over 70 kg, lot jeg være å fortelle om, og jeg bar min redningsvest som det skulle vært den lekreste topp jeg kunne tenke meg!!!

JIPPIIII!!!!

[Gerd]

Herlig

[Luna*]

Stilig!

[Jabba]

Herlig historie!
Jeg skulle kjøpe bikinibukse her om dagen og spurte betjeningen om de hadde bukse i str. 46.....regna ikke med at jeg i det hele tatt trengte å se på noe mindre....damen i butikken kikka på meg og spurte om jeg var sikker på at jeg trengte så stor....
Og det gjorde jeg ikke heller......juhu!
Det var gøy det!

[Bellabo]

Så deilig med sånne historier
Det er i sånne øyeblikk man blir stolt av seg selv ja

[achillea]

Den følelsen en får når en endelig kommer inn i en mindre størrelse enn det en tror en trenger er deilig

[ingers]

åååh gleder meg til å komme så langt!

[Reiseglad]

Opprinnelig lagt inn av hmmm, her.

vår tur: Dama (snarere jenta) gir meg flytevest med 50-70 kg!!!!!!!!
:d:d:d

for å si det sånn: De 5 kg jeg bikka over 70 kg, lot jeg være å fortelle om, og jeg bar min redningsvest som det skulle vært den lekreste topp jeg kunne tenke meg!!!

jippiiii!!!!

go girl....:d

[Mona S]

Åh, jeg hadde en sånn opplevelse da jeg skulle prøve et ola-skjørt på Oasis. Den veldig serviceinnstilte damen så på meg å sa 36-38 (størrelsene på Oasis er ganske store!), kanskje? Hvorpå jeg sa EEHHHHH, vi prøver 42.

Men, og til min overraskelse, jeg gikk rett inn i 38! Fantastisk!

Vet at man ikke skal være opptatt av størrelser og slikt, men HALLO, det gir en god følelse uansett hvor størrelsesblind man prøver å være

[hmmm]

Ja, er det ikke fantastisk!!!

[Photobscura]

Husker for et drøyt års tid siden, jeg veide vel det samme som nå, omtrent (altså nesten tjue kg mindre enn før lavkarbo), så var jeg innom HM og så et reklameskilt med noen fanastiske blomstermønstra nettingstrømpebukser, fant en ekspeditrise, og spurte om de hadde dem inne. Jada, det hadde, de, hun skulle finne et par til meg. Jeg var kledd i en litt romslig corfløyelsfrakk til midt på låret, kort skjørt og strømpebukser. Hun målte meg litt opp og ned, gikk, og kom tilbake med en i str 38
Jeg så på henne, og bare "38, er ikke det litt lite?" "Ja, prøv dem, jeg kan ikke se at du skulle ha noen større størrelse enn det" sa hun. Og jaggu satt de ikke som støpt!
Jeg bruker vanligvis 40/42 i det meste.
En annen gang skulle jeg kjøpe korsett på Lindex, og ba om hjelp, ekspeditøren fant fram et som matchet mine kriterier, og ga meg et i medium, jeg insisterte på å få prøve large også. Nå var det large som passa best, men bare det at hun helt sånn naturlig tok fra medium først, var en rimelig fin ting!