Lavkarbo og Cipralex ...

[mariamaria]

Hei!
Noen som har kombinert Lavkarbo og Cipralex...?
Jeg har hatt god erfaring med å ikke være så "hårsår".. når jeg har gått på lave doser cipralex. Men det var før jeg begynte å gå ned i vekt med lavkarbo..
Nå er dagene så tøffe - og jeg merker jeg er såpass "hårsår" at jeg bruker for mye krefter på å være sånn..
griner ofte og tar ting innover meg - fordi jeg ikke vil være vanskelig og ikke vil krangle. Så da tar jeg ting innover meg selv isteden.. fordi jeg er livredd for å bli oppfattet som "vanskelig"... Og vurderer altså å starte opp med cipralex igjen for å slippe å være såå ekstremt hårsår..
Men så er jeg jo redd for at det vil gjøre at jeg ikke lenger går ned i vekt. hm.. Jeg VIL ned ti - tolv kilo til..
Noen som har erfaring med Cipralex?

[mofe]

Jeg merket ikke noe forskjell på vekten hverken opp eller ned da jeg gikk på Cipralex - og har heller ikke hørt fra andre at dette har vært problem med denne medisinen.

Tror du må veie for og imot her, det er en ørliten sjanse for at det kanskje har noe å si på vektnedgang hvis du går på dem - samtidig vet du at sjansen er stor for at du slipper "hårsårheten" som du kaller den - som jo ser ut til å plage deg. Samtidig snakker du om en lav dose - dvs. mindre sjanser for mulig vektpåvirkning.

Skjønner du hvor jeg vil?

[Carisma]

Jeg vet ikke hva Cipralex er, men når det gjelder å være "touchy" hadde folat en utrolig virkning på meg!
Ei veninne som gikk på antideprisiva tidligere kunne kutte ut de når hun begynte å ta b-vitaminer....

Forøvrig høres det ut som du har god oversikt over hva som gjør at du føler du trenger å støtte deg til tabletter, kanskje du kan finne andre løsninger på tingene før du trenger å ta piller?
Tenke litt nytt og kreativt, f.eks hvorfor du mener at andre vil oppfatte deg som vanskelig? Kanskje sjekke med familie eller en god venn om de reaksjonene du frykter faktisk blir oppfattet som "vrang og vanskelig"? Ofte oppfatter andre oss ganske anderledes enn vi oppfatter oss selv... Og hvorfor har andre rett til å kreve sin plass og du har det ikke?..
Bare noen tanker.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av mariamaria, her.

Hei!
Noen som har kombinert Lavkarbo og Cipralex...?
Jeg har hatt god erfaring med å ikke være så "hårsår".. når jeg har gått på lave doser cipralex. Men det var før jeg begynte å gå ned i vekt med lavkarbo..
Nå er dagene så tøffe - og jeg merker jeg er såpass "hårsår" at jeg bruker for mye krefter på å være sånn..
griner ofte og tar ting innover meg - fordi jeg ikke vil være vanskelig og ikke vil krangle. Så da tar jeg ting innover meg selv isteden.. fordi jeg er livredd for å bli oppfattet som "vanskelig"... Og vurderer altså å starte opp med cipralex igjen for å slippe å være såå ekstremt hårsår..
Men så er jeg jo redd for at det vil gjøre at jeg ikke lenger går ned i vekt. hm.. Jeg VIL ned ti - tolv kilo til..
Noen som har erfaring med Cipralex?

Jeg la på meg 20 kilo med Cipralex. Jeg likte ikke bivirkningene og stoppa. Med lavkarbo har jeg ikke behov for antidepressiva lengere.Oooog vekta går nedover.

[mofe]

mariamaria, tar du omega3? Så et fint innslag her om dagen, om at omega3 i mange sammenhenger kan gies i stedet for antidepressiva på milde depresjoner..

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=28765

Det blir gitt ut altfor mye antidepressiva her i landet - men hvis DU føler at DU trenger det for bedre livskvalitet, så syns jeg du skal dr**e i hva andre mener

[SunnhetMedSirrup]

men det er jo spørs hvordan cipralex gjør at du legger på deg!

om den alt fra senker forbrenningen - til og være en sukkerart.
noen som vet?

[mofe]

Jmf. felleskatalogen er både økt apetitt og redusert apetitt oppgitt som bivirkning.. Sunnhetmedsirup; en sukkerart er det ikke

[SunnhetMedSirrup]

Opprinnelig lagt inn av mofe, her.

Jmf. felleskatalogen er både økt apetitt og redusert apetitt oppgitt som bivirkning.. Sunnhetmedsirup; en sukkerart er det ikke

et forslag.

[mariamaria]

Åh.. så gode dere er! Takk for fine svar! Jeg har ikke hatt tid til å titte innom på flere dager..
Trur /håper ikke andre oppfatter meg som vanskelig.. Jeg tror jeg vanligvis blir oppfatta som veldig hyggelig, blid og medgjørlig. Og jeg er god på samarbeid.
Jeg er bare skrudd sammen så dumt.. for jeg har mange meninger, ser sammenhenger raskt og ja.. bidrar med mye.. men så fort jeg får litt motbør så gjør det så "ille" vondt. Og jeg griner da selvfølgelig. Enten jeg er glad, sur eller sinna, eller såra. Jeg er i mange situasjoner hvor folk flest antakelig gir "beng" og går videre.. og i stedenfor å "dr.." i ting og plassere dem på rette plassen, så bruker jeg sinnsvakt mange krefter på å tenke på hva "den mente med å si sånn, og kanskje han/hun mente det sånn..istedenfor.." Åh.. så mye bedre livet mitt hadde vært om jeg hadde klart å ikke være så vàr.
Det gode er jo at jeg også da oppfatter raskt andres sinnstemning. Og - så holder jeg på med musikk og kunst.. da er det jo en fordel. Faren min kaller meg for et følelsesmenneske.. Og det er greit det. MEN IKKE HELE TIA.. hehe. :-)
Men - kan tru jeg blir oppgitt over hvorfor livet og kanskje arbeidslivet skal være så tøfft at vi må gå på piller for å orke..
MEN igjen.. (har et problem med alle disse "men(n)" i mitt liv, var det ei som sa.. :-) Jeg skal jammen hive innpå mer B-vitaminer og folat! Hm..
Har vurdert å prøve eye-q også. (Omega 3, nattlysolje m.m.) Min sønn har prøvd det en stund og har blitt såå flink til å konsentrere seg. Han var en periode så ukonsentrert at lærerne ville melde ham til PPT.. men nå ser de ikke poenget med det lenger! :-))))
Jaja. Det var mange ting på en gang. Hehe. Jeg må avslutte nå. Skal på kjøkkenet og hive inn B-vitaminer før jeg legger unga! :-) Alt godt folkens!