Hvordan overbevise overvektige om å gå ned i vekt?

[krod]

Kjøp Skaldeman-boka til han. Den er veldig lettlest og skrevet av en mann, for menn. Det er ikke noe sånn rundt-grøten-greier som det ofte er når det er kvinner involvert.

Ellers enn det syns jeg du skal la han være i fred og heller passe dine egne sysaker. Hadde noen kommet med noe sånt til meg hadde jeg bedt henne dra til hel...

Du har sikkert fine intensjoner, men som kjent er det en viss vei som er brolagt med disse..

[NinaOp]

Tusen takk igjen for gode innspill fra dere alle. Fantastisk gjeng her på forumet altså!
Dere har mange gode poenger jeg skal bringe videre. Kona har snakket høylydt om hvor flink hun syns jeg har vært etter å ha gått ned 15 på ketolyse. Tror det har vært bevisst for å inspirere ham. Skal uansett så noen frø hos han jeg, om hvor enkelt lavkarbo kost faktisk kan være( utrolig hvor mange som tror det er kjemepeinnviklet)og hvor frisk og rask jeg føler meg.
Takk for rådene og ha en super helg hele gjengen!

[Carisma]

En vinkling er jo å dra opp blodverdier og sånt da. At det er vanlig å få vitaminmangler og høyere blodsukker i 30-åra, og at man bør være føre var. Kanskje kona kan sprke ham på en fullsjekk hos legen, de fleste menn faller det jo ikke inn å gjøre sånt sjøl før de blir tauet inn på 50-års sjekken og allerede er for langt ute og kjøre.
Så kan man jo etterhvert begynne å snakke om hvor bra lavkarbo er for alt dette skumle som kommer med alderen...

Og om alt annet feiler er det få menn som ikke vil inngå et veddemål, da fortrinnsvis av typen "skal bli sunn og kunne løpe så og så langt/sykle birkebeineren innen"...

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av Areola, her.

Jeg lurer fælt på hva mannfolka her inne synes?

Det er riktig at en vanlig oppfatning av at menn skal klare ting selv, men jeg tror ikke dette har noe med kjønn å gjøre. Det er høyst individuelt hvordan man reagerer på en, la oss kalle det, intervensjon.

Når det er sagt så kan jeg jo nevne at de gangene samboeren min hintet til at jeg var helsemessig for feit så ble jeg forbannet og oppfarende. Jeg visste hun hadde rett, men det var mye lettere å kjefte og smelle og synes synd på meg selv enn å snu det til noe positivt.

Så hva som er rett for broren til trådstarter er ikke godt å si. Jeg ville personlig følt meg veldig presset inn i et hjørne om plutselig alle rottet seg sammen "mot" meg, uansett om motivet var aldri så bra.

Hvis du vil ha et konkret råd, så må det være å snakke om hvordan DU opplever det at du endelig har funnet en sunn, behagelig og effektiv måte å gå ned i vekt på - og håpe at han fatter interesse. (Det ble vel også nevnt av andre i tråden)

Lykke til

[Seba-stina]

Hvis min søster hadde kommet og snakket om lavkarbokost til meg, fordi jeg var helsemessig feit, hadde jeg antageligvis blitt dritsur. Ingen trenger å fortelle meg hvor feit jeg er,det er jeg veldig klar over selv.
Og hadde noen kommet med en Skaldeman-bok eller annen lavkarbo-bok, om det så var en lavkarbo-oppskriftsbok, så hadde jeg blitt veldig fornærma. Ikke veldig mange rundt meg vet hvor mye psykisk belastning det er for meg med min størrelse, men de fleste forstår vel at jeg er veldig klar over min enorme kropp sjøl.... OG at det ikke er bra for min helse å være så diger...

Jeg hadde heller vinklet det på den måten at jeg hadde "skrytt" av meg selv og hvor bra jeg følte meg osv.. uten å si noe om at han burde prøve det eller noe.

[Tilla]

Etter å ha sluttet å røyke la min mann og jeg på h.h.v. 30 og 26 kilo. Mange hintet til oss om overvekta med den følge at vi følte oss såret selv om vi visste de hadde rett, og dette førte til enda mer spising. Det som fikk oss på andre tanker var dette: Vi hadde vært i et koselig selskap med mange venner hvor min mann og jeg spilte gitar og sang. Vertskapet tok mange bilder av alle som deltok inkludert oss med løfte om at alle skulle få bilder av seg selv sendt på mail. Vi fikk sjokk når vi fikk våre bilder - sannhetens øyeblikk var kommet til oss. Det ble til en kostomlegging for oss ja. Kanskje dette var en ide å prøve det på denne måten, men FOR ALL DEL bildene må tas i en naturlig sammenheng som f.eks. bursdag eller jul e.l. Det er sikkert nok av folk som har kommentert vekta til din bror,
så da synes jeg ikke at du skal gjøre det.

[The Dude]

Hva er det med damer og det at de alltid vil "forbedre" menn?

Hvis han ikke ber om hjelp eller tar opp temaet selv så lar du han være i fred.

[Lillebille]

R.I.P? Er det det du mener?

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Lillebille, her.

R.I.P? Er det det du mener?

Sterke ord, men akk, så sant!
Var ca akkurat det jeg tenkte også!

[Veggpryd]

Opprinnelig lagt inn av vikkie, her.

Mange som har det samme problemet som deg.
Det du burde gjøre er å si at du skal på et helsekurs, og spørre om han har lyst til å være med? Når han sier ja til det, vil han bli scannet.
Når han ser de tallene som kommer opp på den scannern, vil han bli overbevist om at han må gjøre noe, på det helsekurset vil han få mye informasjon om akkurat dette.
Har gjort det før, og det funker!

Herbalife - helsekurs

Er du herbalife-kurs selger?

[Veggpryd]

Ser ut som om brukeren Vikkie er fjernet fra forumet, så innlegget mitt blir hengende litt sånn i løse luften...

Anyways, jeg ville sannsynligvis blitt sur hvis noen hadde sagt til meg at jeg burde slanke meg, men så er det noen som har prøvd si det ofte også, og jeg har ikke blitt sur - jeg har jo vært klar over min overvekt.

Før jeg begynte på Skaldeman i 2007 var det svigerinnen min som nevnte en svenske som hadde gått ned 60 kilo ved å spise fett. Hun hadde sett han på TV. Hun visste at jeg hadde prøvd Fedon, og at jeg har vært innom litt sære matretninger før, så det var ikke akkurat hinting til slanking heller. Jeg trodde først ikke på det, men etter noen dager måtte jeg bare inn på nettet for å sjekke. Da var det gjort - da forsto jeg endelig hvorfor jeg bare ble fetere og fetere og hvorfor jeg ikke klarte å slanke meg og jeg startet med én gang på Skaldemans diett. Hadde det ikke vært for svigerinnen min hadde jeg kanskje vært 150 kilo i dag, og en gjenganger hos Grete Roede. Jeg er evig takknemlig for at svigerinnen min hintet meg om Skaldeman!

[Iset]

Kjenner jeg blir litt sånn ufrivillig provosert bare av tittelen på tråden. Men jeg vet jo at det ikke er vondt ment.
Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er tynn nå, men har vært sykelig overvektig i mange år, og jeg visste jo både hvordan jeg så ut, hvor farlig mye jeg veide og hva jeg skulle gjøre for å bli slank. Jeg prøvde og prøvde, men jeg klarte aldri holde kiloene borte. Jeg kunne gå ned 30 kg og rett opp 35 igjen etterpå. Nå måtte det operasjon til hos meg da. Hadde noen kommet til meg og sagt at de syntes jeg hadde lagt på meg endel, om det ikke var på tide å gå ned i vekt?, hadde jeg først blitt målløs, så hadde jeg lurt på om de var hjernedøde, og så hadde jeg blitt eitrende forbanna.

Jeg skjønner at familie og venner synes det er grusomt å se på når et menneske spiser seg sakte ihjel, men i nesten alle tilfeller vet personen om det selv, og det et er helvete å komme utav. Man kan selvsagt hinte frempå litt, snakke om vekten osv, men det man ALDRI bør gjøre er å komme med velmendende råd om trening og mat, for de fleste sykelig overvektige vet utmerket godt hva de skal spise og hvordan de skal trene. De bare klarer ikke å gjennomføre det, og da trenger de ikke folk rundt seg som skal lære dem det de allerede vet, og dermed tilføre enda mer dårlig samvittighet og skam. Det er det siste de trenger.

[arkine]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Kjenner jeg blir litt sånn ufrivillig provosert bare av tittelen på tråden. Men jeg vet jo at det ikke er vondt ment.
Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er tynn nå, men har vært sykelig overvektig i mange år, og jeg visste jo både hvordan jeg så ut, hvor farlig mye jeg veide og hva jeg skulle gjøre for å bli slank. Jeg prøvde og prøvde, men jeg klarte aldri holde kiloene borte. Jeg kunne gå ned 30 kg og rett opp 35 igjen etterpå. Nå måtte det operasjon til hos meg da. Hadde noen kommet til meg og sagt at de syntes jeg hadde lagt på meg endel, om det ikke var på tide å gå ned i vekt?, hadde jeg først blitt målløs, så hadde jeg lurt på om de var hjernedøde, og så hadde jeg blitt eitrende forbanna.

Jeg skjønner at familie og venner synes det er grusomt å se på når et menneske spiser seg sakte ihjel, men i nesten alle tilfeller vet personen om det selv, og det et er helvete å komme utav. Man kan selvsagt hinte frempå litt, snakke om vekten osv, men det man ALDRI bør gjøre er å komme med velmendende råd om trening og mat, for de fleste sykelig overvektige vet utmerket godt hva de skal spise og hvordan de skal trene. De bare klarer ikke å gjennomføre det, og da trenger de ikke folk rundt seg som skal lære dem det de allerede vet, og dermed tilføre enda mer dårlig samvittighet og skam. Det er det siste de trenger.

så enig så enig

[Øystein]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Kjenner jeg blir litt sånn ufrivillig provosert bare av tittelen på tråden. Men jeg vet jo at det ikke er vondt ment.
Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er tynn nå, men har vært sykelig overvektig i mange år, og jeg visste jo både hvordan jeg så ut, hvor farlig mye jeg veide og hva jeg skulle gjøre for å bli slank. Jeg prøvde og prøvde, men jeg klarte aldri holde kiloene borte. Jeg kunne gå ned 30 kg og rett opp 35 igjen etterpå. Nå måtte det operasjon til hos meg da. Hadde noen kommet til meg og sagt at de syntes jeg hadde lagt på meg endel, om det ikke var på tide å gå ned i vekt?, hadde jeg først blitt målløs, så hadde jeg lurt på om de var hjernedøde, og så hadde jeg blitt eitrende forbanna.

Jeg skjønner at familie og venner synes det er grusomt å se på når et menneske spiser seg sakte ihjel, men i nesten alle tilfeller vet personen om det selv, og det et er helvete å komme utav. Man kan selvsagt hinte frempå litt, snakke om vekten osv, men det man ALDRI bør gjøre er å komme med velmendende råd om trening og mat, for de fleste sykelig overvektige vet utmerket godt hva de skal spise og hvordan de skal trene. De bare klarer ikke å gjennomføre det, og da trenger de ikke folk rundt seg som skal lære dem det de allerede vet, og dermed tilføre enda mer dårlig samvittighet og skam. Det er det siste de trenger.

Jeg er veldig uneig i at man aldri bør komme med velmenende råd om trening og mat. Selfølgelig skal man tenke seg om og gå forsiktig frem.

Vet alle hva de skal spise for å gå ned i vekt og forbli normalvektige?

For meg var lavkarbo totalt ukjent for et drøyt år siden. Hadde det ikke vært for en tilfeldig tråd om slanking på et annet forum der lavkarbo ble omtalt, så hadde jeg spist etter statens anbefalinger i dag.

Å spise sunt og å gå ned i vekt betyr vel for de fleste at de må spise mindre og trene mer?

Jeg mener alle overvektige fortjener å få innsikt i hva som egentlig er riktig kosthold, men problemet er jo hvordan man skal legge det frem.

[heltny]

enig. denne tråden er virkelig trist og lei. Jeg har vært undervektig, fant dette forumet etter og ha levd rundt 4-5 månter med lchf. det virker supert.

Og alle de komentarene fra andre at jeg er tynn og "herregud, spiser du ikke?!"
.. det er så utrolig sårende. enkelte tenker ikke så langt at det eneste en kan være missfornøyd med er overvekt.

"uhm, hallo?" jeg blir komentert 100x mere en en overvektig! selv i den verden da 2/3 nordmenn er overvektige. (!!!!)

og igjenn, det sårer noe utrolig og bare bli komentert, fet ,dum, stygg , slem, lat, eller tynn.
jeg vil jo at du ikke skal dra det langt, men på en måte er jeg jo selv glad legen ba meg spise mere.. rett og slett.

Lille Store Tynne Meg

[Veggpryd]

Det som er mest tragisk ved alle velmenende råd jeg har fått, er at alle har også vært helt feilaktige. De aller fleste tror at vi overvektige mennesker spiser oss fete med vilje, at vi spiser for mye, at vi bare spiser junk og at vi sitter på rompa hele dagen og later oss. "Du må spise mindre og trene mer!" Hadde jeg fått ei krone for hver gang jeg hørte den, ville jeg vært rik i dag.

Ingen i hele verden er selv skyld i overvekt. Med dagens "normale" kosthold er det så godt som umulig å beholde normalvekt og samtidig ha et naturlig forhold til mat. Hvem vil vel gå sulten i flere uker - eller måneder? Den selvkontrollen som må til for å få til det er så på grensen, og at mange får alvorlige spiseforstyrrelser er fanken ikke rart.

[Margrethe]

Opprinnelig lagt inn av Veggpryd, her.

Ingen i hele verden er selv skyld i overvekt. Med dagens "normale" kosthold er det så godt som umulig å beholde normalvekt og samtidig ha et naturlig forhold til mat. Hvem vil vel gå sulten i flere uker - eller måneder? Den selvkontrollen som må til for å få til det er så på grensen, og at mange får alvorlige spiseforstyrrelser er fanken ikke rart.

Her er jeg uenig med deg. Hva med alle dem som er normalvektige paa vanlig kosthold? Det finnes jo en god del av dem ogsaa... Det er veldig mange som er overvektige fordi de spiser alt for mye av alt - baade karbo og fett. Jeg sier ikke naa at alle gjor det, men jeg vet jo selv hvorfor jeg ble feit. Det var ikke fordi jeg spiste for mange poteter, men fordi jeg spiste for mange poteter sammen med for mye annen mat. Jeg tor paastaa at samtlige av de fete menneskene jeg ser her borte som spiser wienerbrod til frokost og burger til lunch (det er nok av dem paa universitet her), ville kunne gaatt ned mye ved aa sette sammen kosten sin paa en annen mate - vaere seg lavkarbo eller lavfett.

Jeg vet jeg er paa et lavkarboforum og at vi her er enige om at lavkarbo fungerer best, men aa si at det er det eneste som fungerer, det synes jeg blir vel bastant. For noen er det det eneste som fungerer, men det gjelder ikke for alle. Alle dietter handler om aa velge bort noe til fordel for noe annet for faa termodynamikkens forste lov til aa passe - enten i enkel form eller i manipulert lavkarbovariant. Jeg vet om folk som har gaatt ned masse baade paa Grete Roede og med lavkarbo - og jeg vet om folk som har gaatt opp igjen baade paa Grete Roede og med lavkarbo. Felles for dem er at naar man ikke klarer holde retningslinjene for dietten lengre, saa innhentes man av termodynamikken...

[Iset]

Jeg var absolutt skyld i min egen overvekt. Selv om jeg hadde spiseproblemer og jeg ikke tenker på det som "jeg gadd bare ikke ta meg sammen og spise sunt" slik mange tenker om overvektige. Men skyld i det, ja det hadde jeg jo? Jeg spiste tonnevis med drittmat hele tiden og brukte mat som trøst, belønning og det meste. Som rus. Og jeg visste utmerket godt hvordan jeg skulle bli slank. Men det er som med en alkoholiker eller en narkoman som vet at hun må kutte ut rusen for å bli frisk, men så var det det å klare det på egenhånd ...

Man kan godt komme med små hint, som sagt, men man bør være svært forsiktig når det gjelder å legge frem løsninger på overvekt, for det første personen risikerer å gjøre er å få i forsvar og det er helt forståelig. Dessuten er det STOR sjanse for at personen vet utmerket godt fra før av hvordan han/hun skal spise. Man bør kjenne en person bør man går til dette skrittet, og kjenner man personen vet man jo sannsynligvis hvilket kunnskapsnivå hun ligger på. Alle mine venner og familien visste hvor godt jeg kjente til lavkarbo, feks, så det hadde jo vært lite vits for dem å henvise til dét.

[Veggpryd]

Det er klart vi vet hvorfor vi har blitt overvektige - men er det vårt eget valg? Jeg tenker da på hvor vanskelig det er å ikke ta en brødskive til eller hvor vanskelig det er å ikke ta den ene sjokoladen. Vanlig mat som gjør oss fete, er rundt oss i alle sammenhenger. Det er vanskelig å la være, og karbohydratrik fettfattig mat gjør oss mer sultne enn mette og fornøyde. Jeg merker jo også selv etter noen dager med karbohydratrik mat hvor vanskelig det er å gå tilbake til skikkelig mat igjen. Kroppen skriker jo etter mer, og det er ikke lett å stå imot det. Når vi da har gitt etter for cravings, får vi dårlig samvittighet for ikke å ha klart å stå imot, dårlig selvfølelse for ikke å beherske mat, dårlig selvtillit fordi vekten bare øker også har vi hele rundansen igang. Mer cravings, mer mat, mer dårlig samvittighet. Trøste og bære for et liv *mimrer tilbake*.

[Iset]

Jeg tenker at for en overspiser (noe fryktelig mange sykelig overvektige mennesker er) er det vel like lett å holde seg til et sunt kosthold som det er for en alkoholiker å holde seg borte fra alkohol, for å sammenligne litt. Jeg synes ikke en overvektig fortjener stempelet lat og dumt og sånt, det er ingen tvil om at det er slik samfunnet ofte ser på dem. Men man har jo et ansvar for å få hjelp på en eller annen måte. For meg var det operasjon, for andre er det noe annet. Det å ta tak i problemet. Men veien til å virkelig ta tak i et slikt problem kan være lang, man orker liksom ikke tanken på å røske opp i det, det er ofte lettere å bare ha skylapper på. Helt til "boblen" sprekker og man verken kan eller orker å leve slik lenger.

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av Veggpryd, her.

Det er klart vi vet hvorfor vi har blitt overvektige - men er det vårt eget valg?

Vel,
Jeg legger merke til at folk himler med øynene i køen på butikken når jeg lasser opp feite matvarer på båndet, mens de står der med en handlevogn full av lettprodukter.

Kunnskap er makt, og sålenge man ikke vet at det man spiser er feil så er det umulig å gjøre noe med det. NÅ derimot er jeg 100% ansvarlig for hva jeg spiser.

[Kula]

Jeg tror jeg er uenig med Nina Karin Monsen i det meste, unntatt ett godt utsagn hun hadde; Vi lever i de sårede følelsers tyranni.

Når man er feit, hvorfor i all veren blir man såret hvis noen gir uttrykk for at de syns du er feit og anbefaler at du gjør noe med det? Det er vel ganske enkelt å sortere ut kommentarer som er ment ondskapsfullt og de som er vennlig ment? Barn er ærlige; jeg husker for noen få år siden da jeg hadde barn i barnehage, og en flokk stilte seg rundt meg og lurte på "hvorfor har du så tjukk mage?". Skulle jeg bli såret?

Som tidligere røyker ble jeg vant med at gud-og-hvermann kom med sine anbefalinger om røykeslutt. Jeg ble irritert, ja. Såret? Nei.

Du kjenner antakelig broren din godt, så kjør på. Gi ham Skaldeman-boken "Spis deg ned i vekt" samt en forsikring om at det er godt ment. Fortell ham at du kan være kostholdskonsulent hvis han ønsker. Hvis han fatter interesse for budskapet er det bra, hvis ikke har du gjort det du kan gjøre. Videre mas er da helt bortkastet - han er jo mann!



-

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Veggpryd, her.

Ingen i hele verden er selv skyld i overvekt.

Hvis du fratar voksne mennesker ansvaret for egen overvekt, fratar du dem samtidig æren for å klare å gjøre noe med den!

Hvis man som voksen ikke selv har ansvaret, hvem skal man da legge ansvaret på? Skjebnen? Arbeiderpartiet?

Vi har da som voksne mennesker et valg? Ingen har sagt at det er enkelt, men alle tonnene med overvekt dette forumets medlemmer har kvittet seg med beviser at det er mulig.


-

[Veggpryd]

Så hvorfor er det da så vanskelig å slanke seg? Jeg ville jo IKKE være feit, og uansett hva jeg prøvde gikk det galt. Selv om man er klar over at man er overvektig, ser det ut som om det er svært vanskelig å gjøre noe med det.

At man har et valg er riktig - men problemet mitt var at jeg ikke visste hva slags valg jeg hadde.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Når man er feit, hvorfor i all veren blir man såret hvis noen gir uttrykk for at de syns du er feit og anbefaler at du gjør noe med det? Det er vel ganske enkelt å sortere ut kommentarer som er ment ondskapsfullt og de som er vennlig ment? Barn er ærlige; jeg husker for noen få år siden da jeg hadde barn i barnehage, og en flokk stilte seg rundt meg og lurte på "hvorfor har du så tjukk mage?". Skulle jeg bli såret?

Jeg synes det blir noe annet med barn. De ER ærlige og har ikke utviklet sosiale antenner enda, klart man ikke kan bli sint. Såret har man lov til å bli, selvfølgelig, men det holder man jo inne.
Det går mer på folkeskikk, synes jeg. Voksne folk bør rett og slett ikke tillate seg å si det barn sier, feks. kommentere vekt (på en negativ måte) eller virke bedrevitende overfor andre på den måten. Spesielt sur blir jeg når folk som har vært slanke hele livet prøver å lære overvektige om ernæring og trening uten at den overvektige har spurt om det.

Men jeg kan til dels skjønne behovet, for jeg er jo sikkert Norges største røykemotstander og har akkurat de samme fordommene mot røykere som enkelte har mot overvektige, så jeg sitter egentlig i glasshus her.